Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen

Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering

Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006 avtagende temperatur ISKART Til tross for en økende trend: mot en kaldere periode? Sept 1980 Sept 2001

LODDEKOLLAPS Stor variasjon i mengde pelagisk fisk i Barentshavet Loddekollaps 80-tallet, 90-tallet og sist i 2003 Nå: mye lodde, mye polartorsk, lite ungsild og kolmule

Stor variasjon i mengde bunnfisk Nå: mye torsk og hyse, lite blåkveite og uer

1. Effekter av loddekollapser på økosystemet 2. De store bunnfiskbestandene og stor loddebestand: nærmer vi oss systemets bæreevne?

Sentral i energioverføring fra zooplankton til topp-predatorer; torsk, sjøfugl og sjøpattedyr Loddekollaps på 80-tallet: store effekter på Torsk: økt kannibalisme, redusert vekst, forsinket modning Sjøfugl: redusert overlevelse og rekruttering Sjøpattedyr: grønlandssel - redusert kondisjon, invasjon, høy dødelighet Senere loddekollaps: Mindre effekter i systemet hvorfor?

Million tonnes 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Biomasse av pelagisk fisk i Barentshavet LODDEKOLLAPS 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 Year Blue whiting 1+ Polar cod 1+ Herring 1+2 Capelin 1+ Stor reduksjon i biomasse pelagisk fisk på 80-tallet Liten reduksjon i biomasse pelagisk fisk på 2000-tallet => Liten endring i trofisk struktur på 2000-tallet

Fordelinger av arter, august-september 2003-2007 Bardehval Finnhval Vågehval Knølhval ØKOSYSTEMTOKT Torsk Modnende torsk Moden torsk Viktige loddepredatorer: Lodde Polartorsk - Beiter nord for lodda - Beiter i områder med mye Zooplankton Polartorsk Pelagisk fisk Zooplankton Amfipoder Krill - Generalister: kompenserer for lite lodde med alternative byttedyr - Fleksible: utnytter et utvida habitat I et varmt klima

1. Effekter av loddekollapser på økosystemet - avhenger av mengde alternative byttedyr fordi lodde-predatorene er fleksible generalister 2. De store bunnfiskbestandene og stor loddebestand: nærmer vi oss systemets bæreevne? - Er det nok mat til alle? - Begrenses veksten når bestandene er store? => forventer at vekst og biomasse er i motfase

Vekst 3-4 år (gram) Betsand 3+ (millionar tonn) 800 2.4 700 2.1 600 1.8 500 1.5 400 1.2 300 0.9 200 100 0 Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 År 0.6 0.3 0.0 B. Bogstad og H. Gjøsæter

VEKST Vekst 3-4 år (gram) Betsand 3+ (millionar tonn) BIOMASSE 800 2.4 700 2.1 600 1.8 500 1.5 400 1.2 300 0.9 200 100 0 Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 År 0.6 0.3 0.0 - Ingen økning i kannibalisme de siste årene B. Bogstad og H. Gjøsæter

VEKST Vekst 3-4 år (gram) BIOMASSE 600 500 Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) 1.000 0.900 0.800 400 0.700 0.600 300 0.500 0.400 200 0.300 100 0.200 0.100 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 År 0.000 B. Bogstad og H. Gjøsæter

VEKST Vekst 3-4 år (gram) BIOMASSE 600 500 Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) 1.000 0.900 0.800 400 0.700 0.600 300 0.500 0.400 200 0.300 100 0.200 0.100 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 År 0.000 B. Bogstad og H. Gjøsæter

B. Bogstad og H. Gjøsæter

B. Bogstad og H. Gjøsæter

Torsk: ingen synlige tegn Hyse og lodde: ja kanskje, men fremdeles mat nok Varmt klima => Økt produksjon => Lite is og stort beiteareal Høyere bæreevne Kaldere klima? => Redusert bæreevne? Kanskje => Forvaltningstiltak - øke beskatning? Sannsynligvis ikke gir dårligere avkastning på sikt

Konsekvenser av varmt klima og mindre is?

Grønlandssel i østisen: > 50% reduksjon i ungeproduksjon 350 000 ant. grønlandsselunger 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1998 2000 2002 2003 2004 2005 2008 2009

Grønlandssel i østisen: > 50% reduksjon i ungeproduksjon Endret fordeling i beiteperiode siden 90-tallet Aug - Sept Fordeling aug - sept: 90-tallet: I loddeområdet og nordover Nå: vet ikke! - Ikke i loddeområdet - Ikke i Barentshavet? Satelittmerket sel 1996 & 1999 (Folkov & Nordøy)

Grønlandssel i østisen: > 50% reduksjon i ungeproduksjon Endret fordeling i beiteperiode Klappmyss i vestisen: bestand 90% redusert siden 1950 Ringsel: dårlig ungeproduksjon i Svalbardfjordene Isbjørn: lite is => ingen hi på Hopen, dårlig kondisjon HOPEN

Konsekvenser av varmt klima med mindre is? - Negativ utvikling i arktiske bestander

Klimaendringer: oppvarming særlig kritisk for de arktiske artene Forsuring Fiske: Kommersielle bestander: status bra blåkveite og uer Utkast bedre Bifangst Redskapsutvikling Effekter av bunntråling på bunndyr Norsk-russiske forsøk med flytetrål: - tidvis gode fangster av torskefisk ikke fullgodt alternativ - mindre bifangst - samme seleksjon Utvikling av ny bunntrål - EU-prosjekt Degree - med plategear og tråldører over bunn => mindre effekter på bunn

Klimaendringer: oppvarming særlig kritisk for de arktiske artene Forsuring Fiske: Kommersielle bestander: status bra blåkveite og uer Utkast bedre Bifangst Effekter av bunntråling på bunndyr Petroleumsaktivitet Seismiske undersøkelser Forurensing: rent hav Økt menneskelig aktivitet mer forurensing?

Økt aktivitet => økt krav til kunnskap om effekter Menneskelig aktivitet har en viktig romlig komponent Rødt = Trålintensitet Seismiske transekter fra 70-tallet til i dag Vurdering av konsekvenser: område-basert kunnskap

Mange ulike samfunn Geografisk strukturert av fysiske forhold Kaldt arktisk vann BENTHOSSAMFUNN BUNNFISKSAMFUNN Varmt atlantisk vann Viktig grunnlag for å - vurdere effekter (på arter, samfunn, sårbare områder) - i rådgivning

Rent hav Varmt og produktivt hav Store fiskebestander - nok mat - høstet innefor sikre biologiske grenser MEN: Negativ utvikling for arktiske arter

www.imr.no

Takk for oppmerksomheten