Tid fra AMK varsles til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er

Like dokumenter
Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Vellykket gjenopplivning etter hjertestans 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus,

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Definisjoner for nye kvalitetsindikatorer som publiseres i forbindelse med publiseringen av nasjonale kvalitetsindikatorer

Årsrapport 2013 Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK

Status for kvalitet i Helse Nord

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Status og krav til indikatorer

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna?

Helseradio og varsling

Akuttutvalgets mandat

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren oppsummering.

IS Registreringsveileder Opplysninger fra AMK-sentralene Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Mars 2013

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Svar på forespørsel om innspel om prehospitale tenester i Helse Bergen

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Høring - nasjonal veileder for legevakt og nasjonale kvalitetsindikatorer for legevakt

Kvalitet og samhandling

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Sammen redder vi liv. - den profesjonelle akutthjelperen. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Sammen redder vi liv - en nasjonal strategi for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

ROS-ANALYSE for Hattfjelldal.

Kvalitetsindikatorer. Oslo,

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Legevaktbil Tønsbergregionen LV. Tønsberg LVB

Bruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Samarbeid mellom helseforetak og kommuner

Kvalitetsindikatorer Workshop

Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE?

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

IKT i den akuttmedisinske kjede

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons

Samarbeidsrutine ved

Sektor helse og velferd

Innføring av felles legevaktsnummer nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

VEILEDER. Samleplass skadde

Responstid i tettbebygde strøk øker. Liten Middels

Nasjonalt traumeregister Prehospitale data

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten /Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562

Britt Blaunfeldt Petersen Kommuneoverlege Hattfjelldal kommune Oslo

Kvalitetsindikatorer Workshop

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

IKT i de prehospitale tjenester

RAKKESTAD PROSJEKTET BRUKERERFARINGER

Ambulansen fra transportmiddel til behandlingsinstitusjon

Indikatorer for kodingskvalitet

Styresak Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

SAK NR STATUS FOR KVALITETSREGISTRE OG KVALITETSINDIKATORER FOR 2017/2018

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

Nasjonal standard for triagering

Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Kjernejournal. Ehelse Bent A. Larsen

Høringssvar - Forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal

Akuttutvalgets rapport - høring

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt.

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Mario Gaarder, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

Kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester et bidrag for å øke kvaliteten i de kommunale tjenestene Kvalitetskonferansen

Ambulansejournalen livsviktig!

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Høringssvar fra Den norske jordmorforening- forslag til

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Visjon legevakt Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010

Velkommen til kurs om kjernejournal. Side 1

Delrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/28

Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer

Nytt fra Helsedirektoratet Sola strand 7. mars 2019

Det beste er det godes verste fiende

Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING August 2015

Tjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester.

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten)

Innledning (v/ Marte Walstad) Jeg heter Marte Walstad og er sentralstyremedlem i Legeforeningen.

Indikator nr: Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt N-044. Godkjent dato: Versjon nr: 1.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Erik Zakariassen, spl, forsker, p.hd.

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte

Transkript:

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Tid fra AMK varsles til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme innen 12 minutter og andel akutte hendelser i grisgrendt strøk hvor ambulansen er fremme innen 25 minutter. Tiden måles fra det begynner å ringe hos AMK-sentralen til første ambulanse er på hendelsesstedet. 2. Sektor Spesialisthelsetjenesten 3. Fagområde Somatisk helse 4. Type Prosess Trygge og sikre 5. Primær dimensjon av kvalitet 6. Evt. sekundær dimensjon av kvalitet 7. Fokusområde Tilgjengelig og rettferdig fordelt Godkjenning 8. Godkjent dato først gang Saksnr i 360 13/10392 9. Godkjent av Helsedirektoratet 10. Revisjonshistorikk 1.0 februar 2016 etablert som ny kvalitetsindikator 2.0 oktober 2018 revidert Faglig begrunnelse/målsetning 11. Begrunnelse for valg Tiden det tar fra en alvorlig hendelse inntreffer til en pasient har fått nødvendig helsehjelp er ofte av avgjørende betydning for å unngå unødvendig død, tap av leveår og funksjonsnivå eller lidelse. For flere akutte tilstander som hjertestans, hjerneslag og alvorlige traumer er rask responstid med på å redde liv og bedre pasientens sjanser til å bevare funksjonsnivå. Et eksempel er plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus, hvor sannsynligheten for overlevelse reduseres med 10 prosent per minutts forsinkelse til defibrillering (1). Kunnskap om responstid kan benyttes i ressurs- og kapasitetsplanlegging i regionene og til logisitikkanalyser og er ment å være veiledende for de regionale helseforetakene i planleggingen av tjenestetilbudet med det formål å redusere responstid innenfor deres ansvarsområde. Indikatoren er ikke tenkt brukt på lavere nivå enn fylke/helseforetaksområde. Denne indikatoren måler tiden det tar fra AMK-sentralen mottar en oppringning til første ambulanse er fremme på hendelsesstedet. Side 1 av 7

12. Målsetning Det er ikke etablert nasjonale krav til responstid for ambulansetjenesten, men Stortinget vedtok følgende veiledende responstider i 2000 (2) for akuttoppdrag (hastegrad rød): 13. Målgruppe for denne indikatoren I byer og tettsteder skal ambulansen være fremme på hendelsesstedet innen 12 minutter i 90 prosent hendelsene I grisgrendte strøk skal ambulansen være fremme på hendelsesstedet innen 25 minutter i 90 prosent av hendelsene 8.1. Politiske aktører Politiske ledelse skal varsles ved uakseptable variasjon på helsetjenestene i Norge. Stortinget har vedtatt veiledende krav til responstid, og understreket behovet for å følge med på utviklingen i responstid over tid for å kunne vurdere tiltak hvis responstiden avviker vesentlig fra veiledende responstider. 8.3. Ledelse i sektor Ledere i helsesektoren har ansvar for at det ytes forsvarlig helsehjelp og bør ha de veiledende responstidene som mål. Kunnskap om responstid kan benyttes til ressursog kapasitetsplanlegging og logistikkanalyser med formål å redusere responstiden. 8.4. Helsepersonell Helsepersonell som jobber innen den akuttmedisinske kjeden vil ha interesse av å vite hvordan egen tjeneste utvikler seg over tid og sammenliknet med andre, for å drive lokalt forbedringsarbeid. 8.2. Innbygger/ pasient/bruker/ pårørende/media Pasienter, pårørende eller publikum som befinner seg i en situasjon med akutt behov for medisinsk hjelp er opptatt av at ambulansen kommer raskest mulig frem. For offentligheten er det viktig å ha tilgang til informasjon om tjenestens resultater. 14. Begrepsavklaringer AMK-sentralen: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Tar blant annet imot og registrerer hendelser med behov for akutt medisinsk hjelp. Henvendelsene kommer fra publikum, pårørende, pasienten selv eller andre, til medisinsk nødtelefon 113. Hastegrad: Hastegraden forteller hvor mye det haster med en respons. Alle henvendelser graderes i tråd med Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Tre hastegrader benyttes: Rød (akutt): Hastegrad for antatt kritisk tilstand der de vitale funksjoner kan være truet eller manifest forstyrret og der ambulanse skal rykke ut og lege varsles. Gul (haster): Hastegrad for antatt alvorlig tilstand der de vitale funksjonene kan bli truet og der det er behov for umiddelbar situasjonsvurdering av lege eller transport til sykehus. Side 2 av 7

Grønn (vanlig): Hastegrad for tilstander der det antas at tidsmomentet medisinsk sett ikke er avgjørende, og som kan forelegges lege til vurdering ved første passende anledning. AMIS: Akuttmedisinsk informasjonssystem. Et IT-støtteverktøy som benyttes ved alle AMK-sentraler i landet. AMIS har følgende funksjonalitet: Mottak og registrering av nødmeldinger (inkl. opprinnelsesmarkering), bestilling av ambulansetransport, henvendelser til legevakt (rådgivning eller ønske om lege hjem), gruppering, sortering og prioritering av oppdrag, koordinering og tildeling av ressurser (f.eks. ambulanser og leger) til ventende oppdrag, tilbakemelding fra ressurs om status, tidspunkter, aksjonslogg, pasientoversikt ved større ulykker, ambulansejournal, søking på tidligere hendelser, oppdrag, pasienter og statistikk. Beregning 15. Utvalg i fokus (teller) Antall hendelser hvor det sendes ambulansebil: Som finner sted i en kommune som er definert som tettbygd (eller grisgrendt, måltall 2) (se punkt 21. Teknisk beregning av indikator). Der ambulansen er fremme hos pasienten innen 12 minutter (25 minutter) fra det begynte å ringe hos AMKsentralen 16. Sammenligningsgrunnlag (nevner) Som oppfyller inklusjons- og eksklusjonskriteriene beskrevet i punkt 19 «Presiseringer rundt utvalg». Antall hendelser hvor det sendes ambulansebil: Som finner sted i en kommune, som er definert som tettbygd (eller grisgrendt, måltall 2) Som oppfyller inklusjons- og eksklusjonskriteriene beskrevet i punkt 19 «Presiseringer rundt utvalg». 17. Hovedmåltall Måltall 1/2: Andel akutte hendelser i kommuner som er definert som tettbygd strøk (eller grisgrendt, måltall 2) hvor første ambulansebil er på hendelsesstedet innen 12 minutter (25 minutter). 18. Andre måltall Måltall 3/4: 90-percentilet fra 113-oppringning til ambulansen er på hendelsesstedet i byer og tettbygde strøk (grisgrendt strøk). I 90 Side 3 av 7

prosent av hendelsene er ambulansen fremme innen denne tiden. Tiden angis i minutter med ett desimal. Måltall 5: Antall hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er på hendelsesstedet innen 12 minutter (teller måltall 1) Måltall 6: Alle hendelser i tettbygd strøk (nevner måltall 1) Måltall 7: Antall hendelser i grisgrendt strøk hvor ambulansen er på hendelsesstedet innen 25 minutter (teller måltall 2) 19. Presiseringer rundt utvalg Måltall 8: Alle hendelser i grisgrendt strøk (nevner måltall 2) Måltallene er beregnet med følgende inklusjonskriterier: Hendelser som er: Varslet AMK-sentralen (OID=7336 Sambandsvei, (alle kodeverdiene)) kategorisert av AMK som rød (akutt) (OID = 7340 Hastegrad AMK, Kodeverdi A) Ambulansebil er sendt (OID=7347 Tiltak kategori, Kodeverdi A, Ambulanseoppdrag Følgende hendelser er ekskludert fra beregningen: 20. Manglende rapportering 21. Teknisk beregning av indikator Hendelser som er kategorisert av AMK som gul eller grønn (OID = 7340 Hastegrad AMK, Kodeverdi H, V, V1, V2, V3 eller U) Bestilte oppdrag Hendelser der ambulansen har brukt under 0 minutter og mer enn 90 minutter frem til hendelsesstedet. Dette gjelder svært få oppdrag, og mange av disse vil være feilregistreringer. Oppdrag hvor ambulansebil ikke er sendt Manglende rapportering vil som regel skyldes tekniske utfordringer i rapporteringsløsningene. Manglende rapportering vil markeres med en fotnote i publiserte data. Presisering av «ankommet hendelsesstedet»: Tidspunktet for når ambulansebilen ankommer hendelsesstedet vil ikke alltid samsvare med når personellet er fremme ved pasienten. Side 4 av 7

Ambulansepersonalet skal rapportere når ambulansen parkerer på hendelsesstedet, og det er dette tidspunktet som brukes i beregning av indikatoren. Det kan forekomme ulik registreringspraksis, noe som kan påvirke resultatene i denne indikatoren. Definisjon av tettbygde og grisgrendte strøk I St. Meld 43 (1999-2000) hvor de veiledende responstidene i denne kvalitetsindikatoren ble vedtatt, skriver Helse- og omsorgsdepartementet: «Et rimelig og realistisk krav for å utgjøre by/tettsted er etter departementets oppfatning mellom 10 000 og 15 000 innbyggere.» Innrapporterte data fra AMK inneholder ikke geoinformasjon, dvs. informasjon om hvorvidt hendelsen har inntruffet i by og tettsted eller i grisgrendte strøk. Responstidene er derfor beregnet på kommunenivå, der kommuner med 10 000 innbyggere eller fler er definert som urbane strøk, dvs. byer og tettbygde strøk, disse kommunenes responstider er deretter aggregert opp på fylkesnivå slik at man får responstid både for tettbygd og grisgrendt strøk for hvert fylke. Unntaket er Oslo som kun har tettbygd strøk og Sogn og Fjordane som kun har grisgrendte strøk. 22. Nivå for publisering eksternt Ved å definere kommuner med færre enn 10 000 innbyggere som grisgrendt strøk, vil om lag 22 prosent av befolkningen i Norge defineres som bosatt i grisgrendt strøk. 73 prosent av kommunene blir klassifisert som grisgrendte. Dette samsvarer godt med SSBs anslag på at 20 prosent av den norske befolkningen bor i grisgrendte strøk (3). Indikatoren publiseres på følgende nivåer: Landet, fylke. 23. Standard klassifikasjoner Merk at kommune i denne indikatoren vil være definert som enten tettbygd eller grisgrendt og resultatene på fylkesnivå vises derfor for alle måltall, men unntak av Oslo og Sogn og Fjordane (se punkt 21 teknisk beregning av utvalg). Datainnsamling/kilder 24. Datakilder Datakilden er AMIS-data (akuttmedisinsk informasjonssystem), det vil si data registrert i hendelseshåndteringssystemet i AMKsentralene. Dette rapporteres til Helsedirektoratet, Norsk pasientregister (NPR) som er dataleverandør for indikatoren. 25. Bearbeiding/revisjon av data Tertialvis elektronisk innrapportering som del av NPR-meldingen. Data mottas og kvalitetssikres i Norsk pasientregister i henhold til etablerte rutiner. Dette innebærer blant annet kontroll av logiske sammenhenger og duplikater i datasettet. Side 5 av 7

26. Type datakilde og lovhjemmel Datakilden er hendelseshåndteringssystemet i AMK-sentralene, AMIS. 27. Hyppighet for innsamling av data hos datakilde 28. Aktualitet og hyppighet ved publisering som nasjonal kvalitetsindikator 29. Sammenlignbarhet over tid og sted Data meldes inn til Norsk pasientregister i tråd med forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften (4) Tertialvis Tertial, Årlig Tolkning av tallene Resultatene kan benyttes til sammenlikning over tid for hvert enkelt fylke. Resultatene kan sammenliknes på tvers av ulike fylker, men geografiske forskjeller har betydning for resultatene. 30. Feilkilder og usikkerhet Hendelser som mangler en eller flere tidsregistreringer er ekskludert fra datagrunnlaget. Ulik praksis for korrigering og kvalitetssikring av tidsregistreringer kan gi noe usikkerhet i datagrunnlaget. Det kan være noe avvik mellom når en henvendelse er registrert mottatt i AMIS og når det faktisk begynner å ringe hos 113. Dette tidsintervallet utgjør likevel kun en liten del av den totale tiden som denne indikatoren måler 31. Særskilt informasjon for tolkning av denne indikatoren Ruting av samtaler til 113 medfører at det ikke alltid er den AMKsentralen som primært har en kommune som ansvarsområde som besvarer et anrop. I denne indikatoren måles tiden fra oppringning til første ambulanse er fremme på hendelsesstedet, uavhengig av hvilken AMK-sentral som har sendt ambulanse til hendelsen. 32. Relaterte indikatorer Denne kvalitetsindikatoren må sees i sammenheng med indikatoren: Svartid på medisinsk nødnummer 113 Videreutvikling 33. Videre utvikling av datakilder/indikator Indikatoren må revideres i når: Nasjonal rapportering fra ambulansetjenesten blir innført som følge av implementering av elektronisk pasientjournal i ambulansen Norsk indeks for medisinsk nødhjelp blir revidert og implementert Publisering 34. Publiseringsarena www.helsenorge.no 35. Andre publiseringsarena Geodata blir tilgjengelig med informasjon som tettbygde/grisgrendte strøk fra ambulansetjenesten. Side 6 av 7

Referanser 36. Referanser (1) Nolan, JP et al., European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2010 Section 1. Executive summary; Resuscitation 81 (2010) 1219 1276 (2) St. Meld 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap (3) Folkehelserapporten 2014, Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=content_724 2&Main_6157=7239:0:25,8904&MainContent_7239=7242:0:25,89 29&Content_7242=7244:110609::0:7243:1:::0:0 (4) Norsk pasientregisterforskriften https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2007-12-07-1389 Side 7 av 7