Årsrapport 2013 Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK

Transkript

1 Rapport IS Årsrapport 2013 Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK

2 Publikasjonens tittel: Årsrapport Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2198 ISBN-nr Helsedirektoratet Avdeling Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2198 Håkon Haaheim, Lars Myrmel, Håvard Wahl Kongsgaard, Janne Kristin Kjøllesdal, Even Klinkenberg Utgitt i samarbeid med: Helse Vest RHF

3 FORORD Rapporter som gjør rede for aktiviteten i akuttmedisinske kommunikasjonssentraler i 2010, 2011 og 2012 er tidligere publisert av Helsedirektoratet i samarbeid med fagfolk fra helseregionene og fagmiljøet. Fra 2013 har Helsedirektoratets avdeling Norsk pasientregister overtatt ansvaret for å rapportere om aktivitet i akuttmedisinske kommunikasjonssentraler. Årsrapporten for 2013 følger hovedstrukturen som er benyttet ved tidligere årsrapporter, men inkluderer også aksess- og responstider med prosentilberegninger. I tillegg er det lagt vekt på å belyse bestillinger (bestilte oppdrag) fra helsepersonell og hvilke sambandsveier de ulike bestillingene formidles. Helsedirektoratet ved Norsk pasientregister har arbeidet med å øke tilgjengelighet til akuttmedisinske data i Nye prototype websider er utviklet med visualiserte ikke- personidentifiserbare data i dashboard og kartverk. Løsningene er under utprøving og vi inviterer til og imøteser innspill og ønsker fra alle som har interesse i utvikling av fagfeltet. Besøk gjerne og send oss en tilbakemelding på npr@helsedir.no. Helsedirektoratets ledelse har også fremmet forslag om nasjonal strategisk satsning på akuttmedisinske data fra 2015 for å styrke kvalitet og bredde i data fra den akuttmedisinske kjede. Vi retter en stor takk til alle fagmiljø som har involvert seg i arbeidet med å rapportere data fra den akuttmedisinske kjede. Det er inspirerende og motiverende å arbeide med dyktige representanter fra de fire helseregionene, flere kompetansesentre og nøkkelpersonell fra den akuttmedisinske kjede. 2

4 INNHOLD FORORD INNHOLD INNLEDNING Sammendrag 6 2 Organisering og struktur Ansvarsområde og befolkningsgrunnlag AMK- sentralenes tjenestespekter 8 3 Hendelser Hendelsesfrekvens Hendelsestype Hendelser kategorisert etter norsk indeks for medisinsk nødhjelp Hendelser kategorisert etter hastegrad 15 4 Henvendelser Henvendelsesfrekvens Tidspunkt for henvendelse Hvem ringer AMK - alle sambandsveier Hvem ringer AMK på nødnummer Aksesstid Bestilte oppdrag Hastegrad fordelt på henvendelser 23 5 Tiltak Tiltakstyper Ambulanseoppdrag 26 6 Responstid AMK- reaksjonstid Prehospital responstid 29 3

5 INNLEDNING AMK- sentralene er det sentrale kommunikasjonsknutepunktet mellom publikum og den akuttmedisinske kjeden. Samspillet mellom AMK- sentralen, befolkningen, ambulansetjenesten, legevakt og legevaktsentraler, allmennleger og annet helsepersonell samt helseinstitusjonene vil påvirkes av flere faktorer. Dette gjelder for eksempel publikums informasjon/kunnskap om medisinsk nødnummer , kunnskap om aktuell organisering, kompetanse hos samarbeidspartnere, kvaliteten av samhandling og kvalitet på teknisk utstyr. Helsedirektoratets årsrapport evaluerer en del av disse områdene med bakgrunn i innrapportert data fra alle landets AMK sentraler. I henhold til forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus skal AMK- sentralene håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand på medisinsk nødnummer og andre dedikerte kommunikasjonslinjer. Med bakgrunn i henvendelsene skal AMK- sentralene foreta nødvendige prioriteringer, iverksette nødvendige tiltak for å kunne løse oppdragene på en forsvarlig måte og gi medisinsk faglige råd og veiledning. Rapporten omfatter også data om andre tjenester fra AMK, som koordinering av ambulanseoppdrag (bestilte oppdrag) inkludert formidling av øyeblikkelig hjelp innleggelser. Forskjeller i kodeverk, lokale tilpasninger og ulik registreringspraksis medfører at rapportens datagrunnlag kan inneholde feilkilder, som kan medføre redusert kvalitet på data som presenteres. Vi anser likevel rapporten som et viktig virkemiddel i arbeidet med å videreutvikle et system for innhenting og presentasjon av valide, nasjonale data fra AMK- sentralene. Kvaliteten på data vil bedres etter hvert som standardisering av kodeverk og bruk av kodeverk bedres. Til dette formål ble Helsedirektoratets nasjonale registreringsveileder distribuert landets AMK- sentraler i april 2013 og nasjonal strategisk satsning på prehospitale data foreslått i mai Mye oppmerksomhet har blitt rettet mot AMK- aksesstid og prehospital responstid siste år. I tidligere rapporter er responstid rapportert med median og 90 percentil. I denne rapporten rapporteres aksess- og responstid med percentiler i henhold til Stortingets anbefalinger på urbane og rurale områder (St. meld. nr. 43 ( )), men aggregert til kommunenivå på grunn av manglende geodata. 4

6 AKUTTMEDISINSKE KOMMUNIKASJONSSENTRALER - AMK 5

7 1 SAMMENDRAG Rapporten inneholder oversikt over sentrale styringsparametere innen prehospital virksomhet i Norge. Hovedområdene omfatter hendelser, henvendelser, sambandsvei og tiltak i forbindelse akutt behov medisinsk hjelp og ved bestilte oppdrag til og fra primær- og/eller spesialisthelsetjenesten. Norges 19 AMK- sentraler registrerte i hendelser, en økning fra i 2012 (2 %). Av disse hendelsene, ble (48 %) formidlet via nødnummer Totalt ble det formidlet bestilte oppdrag til AMK i 2013, dette utgjør 51 % av alle registrerte hendelser og er en økning fra i 2012 (7%). Høyeste hastegrad (rød respons) ble satt på (22 %) av alle registrerte hendelser. Høyeste hastegrad ble satt på 36 % ( ) av de hendelser meldt på nødnummer Rød respons ble også satt på 11 % (41.847) av de bestilte oppdragene. I 2013 utløste hendelsene som ble meldt AMK totalt ambulanseoppdrag med bil eller båt. Dette er en økning på 2,7% fra ambulanseoppdrag i I samme periode har innbyggertallet økt med 1,4 % i Norge. Statens Helsetilsyn har satt krav til svartider for henvendelser til nødnummer prosent av henvendelsene skal besvares innen 10 sekunder. Ingen anrop skal være ubesvart etter 20 sekunder. Tallene for april- desember 2013, viser at ingen av helseregionene nådde denne målsetningen dette året. Innsamling av data fra Telenor startet i april Stortinget har kommet med anbefalinger for responstid ved akutte hendelser. Våre analyser indikerer at disse responstidene ikke oppnås i Norge, verken på HF eller RHF nivå. Helsedirektorates analyse av sambandsvei indikerer store regionale og lokale forskjeller i hvordan bestilte oppdrag meldes. Vi finner at 7 % av alle bestilte oppdrag ringes inn på nødnummer og at enkelte AMK sentraler mottar opp mot 20 % av sine bestilte oppdrag på Henvendelser til AMK- sentralene har i perioden 2010 til 2013 fulgt samme døgnvariasjon. Rapporten viser noe døgnvariasjon for enkeltsentraler, men de fleste sentraler rapporterer et identisk mønster, hvor aktiviteten er høyest mellom klokken 09:00 til 15:00 på hverdager, samt på kveld og natt frem til klokken 04:00 i helgene. Årsrapport

8 2 ORGANISERING OG STRUKTUR Norge har 19 AMK- sentraler som yter spesialisthelsetjenester til hele befolkningen. Geografisk utbredelse omfavner urbane byområder og rurale, store og lett befolkede områder. AMK- sentralene disponerer store ressurser, som yter akutt hjelp der behov oppstår, uavhengig av beliggenhet. AMK- sentralene tilbyr råd og veiledning til publikum i fasen før profesjonell helsehjelp er kommet til stedet. 2.1 Ansvarsområde og befolkningsgrunnlag Landets 19 AMK- sentraler er ulike mht areal og befolkningsgrunnlag. Figur 1 viser areal og befolkning for sentralenes ansvarsområde. Sentralenes primære ansvarsområde er lagt til grunn. Sentraler som har ansvar for formidling av oppdrag til luftambulansetjenesten har et utvidet ansvarsområde når det gjelder denne tjenesten. Samtlige av landets sentraler har hatt en befolkningsvekst i perioden data er samlet inn. Fra 2010 til nå er befolkningsveksten i Norge på 5,2 prosent. Befolkningsveksten i AMK- sentralens ansvarsområde varierer fra 1,7 (Harstad og Innlandet) til nærmere 8 prosent (Stavanger og Oslo/Akershus). Oslo og Stavanger hadde siste år alene en befolkningsvekst på mer enn 2 prosent. Figur 1 Oversikt over innbyggertall og areal for hver AMK- sentral 7

9 2.2 AMK- sentralenes tjenestespekter Alle AMK- sentralene tar i mot og registrerer hendelser med behov for akutt medisinsk hjelp. Dette er hendelser som utløser henvendelser fra publikum, pårørende, pasienten selv eller andre på nødtelefon I tillegg er AMK- sentralene koordinerende enhet for ambulanseoppdrag knyttet til henvendelser om pasientforflytning på tvers av spesialist- og primærhelsetjeneste, samt innleggelser til sykehus fra en rekke helseinstitusjoner. Dette er hendelser som utløser bestilte oppdrag. Hendelser meldes AMK- operatører over ulike telefonlinjer (1-1- 3, linje for ambulansebestilling, administrativ linje, politilinje, legevaktlinje, med flere) og ved hjelp av web bestilling (kun bestilte oppdrag). Disse utgjør AMK- sentralenes sambandsveger. Når hendelser meldes over ulike sambandsveger, tar AMK- operatør stilling til hvilken type problemstilling som skal løses, ofte ved hjelp av verktøyet Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Dette gir beslutningstøtte til å angi hastegrad (Akutt, Haster, Vanlig) og treffe tiltak. Tiltakene spenner over et bredt spekter og inkluderer ressurser som AMK- sentralene koordinerer. Dersom tiltaket utløser ambulanseressurser (bil, båt, helikopter, fly) eller lege, omtales dette som oppdrag. I tillegg varierer tjenestespekter ved ulike AMK- sentraler. En del sentraler fungerer blant annet som legevaktsentral for en eller flere kommuner i nærområdet. Hendelser som håndteres i egenskap av å være legevaktsentral er ekskludert fra rapporten, i den grad det har latt seg gjøre å identifisere disse i tallmaterialet. Det totale volum av arbeidsoppgaver og henvendelser varierer også fordi sentralene ivaretar ulike oppgaver for spesialisthelsetjenesten. Formidling av øyeblikkelig hjelp - innleggelse til sykehus, sykehusintern nødmelding, interne varslingsrutiner, mottak av henvendelser knyttet til spesialfunksjoner etc. utføres i varierende grad. Dette er utfordrende i forhold til å generere sammenlignbare data og må legges til grunn år en tolker statistikken. Figur 2 AMK- sentralenes plass i den akuttmedisinske kjede. Det er stor grad av samhandling mellom de forskjellige aktørene og institusjonene, både i primær- og spesialisthelsetjeneste. Årsrapport

10 3 HENDELSER En hendelse er en situasjon hvor det oppstår behov for medisinsk hjelp. Det kan være registrert flere henvendelser på samme hendelse, enten fra samme innringer, eller fra ulike personer som ringer om samme hendelse, for eksempel ved ulykker på offentlig sted. I tillegg er det noen hendelser uten identifisert behov for medisinsk hjelpe, så som oppdrag knyttet til søk og redning, flytting av ambulanseberedskap, beredskapssituasjoner ved brann, skarpe oppdrag, med mer. Tabell 1 viser utvikling av antall hendelser i Norge og de fire helseregioner fra Tabell 1 Antall hendelser registret ved AMK sentraler i Norge og fordelt på de fire helseregioner fra 2010 til 2013 med % endring fra foregående år Antall Antall %*endring Antall %*endring Antall %*endring Norge 773( (729 2,45% 835(530 5,40% 851(870 1,96% Helse(Nord 97(004 98(277 1,31% 99(375 1,12% 99(456 0,08% Helse(Midt 117( (772 2,50% 124(496 3,08% 128(580 3,28% Helse(Vest 170( (589 3,06% 186(672 6,31% 193(687 3,76% Helse(Sør(Øst 388( (091 2,45% 424(987 6,76% 430(147 1,21% 9

11 3.1 Hendelsesfrekvens De fleste sentraler registrerer et økende antall hendelser år for år. Det kan variere noe fra ett år til neste, men fra 2010 til 2013 har antallet økt for alle landet AMK- setraler, bortsett fra AMK Harstad (figur 3). Endringen er ikke alltid sammenfallende med befolkningsvekst. For eksempel var det siste år en liten nedgang i hendelser registrert ved AMK- Oslo og Akershus. Men som man ser var økningen foregående år desto større. Totalt ble det i 2013 registrert hendelser ved landets AMK- sentraler. Det er en økning på (1,96 %) fra Fra 2010 er antallet økt med 10 %. det betydelig variasjon i antallet, noe som skyldes ulik registreringspraksis og at AMK- sentralene utfører ulike andre oppgaver for foretakene. Enkelte sentraler hadde en relativt stor økning fra 2011 til Økningen kan være relatert til justering av registreringspraksis. Dette var en periode med mye debatt rundt kodeverk og registreringspraksis, og arbeidet med en nasjonal registreringsveileder ble påbegynt. Figur 4 viser antall registrerte hendelser justert for innbyggertall innenfor sentralenes primære ansvarsområde. Som tidligere vist er & & & & & & 90176& 80000& 60000& 40000& 20000& 53961& 23658& 24680& 27164& 24073& 25528& 21927& 20250& 12586& 14459& 34339& 48922& 67786& 54145& 55142& 42540& 44334& 2010& 2011& 2012& 2013& 0& AMK&Finnmark& AMK&Tromsø& AMK&Harstad& AMK&Bodø& AMK&Helgeland& AMK&NordBTrøndelag& AMK&SørBTrøndelag& AMK&Nordmøre&og&Romsdal& AMK&Sunnmøre& AMK&Førde& AMK&Bergen& Figur 3 Antall hendelser per AMK- sentral per år siste fire år. AMK&Haugesund& AMK&Stavanger& AMK&Innlandet& AMK&Oslo&og&Akershus& AMK&Buskerud& AMK&VesKoldBTelemark& AMK&Sørlandet& AMK&ØsKold& Årsrapport

12 350$ 315$ 300$ 250$ 200$ 150$ 196$ 135$ 227$ 188$ 158$ 175$ 241$ 174$ 186$ 208$ 193$ 139$ 180$ 137$ 174$ 148$ 144$ 156$ 167$ 2010$ 100$ 2011$ 2012$ 50$ 2013$ 0$ AMK$Finnmark$ AMK$Tromsø$ AMK$Harstad$ AMK$Bodø$ AMK$Helgeland$ AMK$NordBTrøndelag$ AMK$SørBTrøndelag$ AMK$Nordmøre$og$Romsdal$ AMK$Sunnmøre$ AMK$Førde$ AMK$Bergen$ AMK$Haugesund$ AMK$Stavanger$ AMK$Innlandet$ AMK$Oslo$og$Akershus$ AMK$Buskerud$ AMK$VesKoldBTelemark$ AMK$Sørlandet$ AMK$ØsKold$ Figur 4 Antall hendelser per 1000 innbyggere per AMK- sentral Norge$ 3.2 Hendelsestype Hendelser skal registreres med kategorisering av type hendelse. Registrering av hendelsestype er et etablert statistikkformål. Antall koder og bruken av disse reflekterer den enkelte sentrals behov for statistiske data. Figur 5 viser fordeling mellom hovedgrupper av hendelsestyper med logaritmisk skala for å vise både hendelsestyper av lite og meget stort omfang. En del hendelser mangler kode for hendelsestype. Her har det historisk vært en meget lav frekvens, i 2010 ble det rapportert totalt 49 hendelser uten kode for hendelsestype. Dette har utviklet seg til å omfatte hendelser i 2013 og er meget uheldig. Helsedirektoratet undersøker hvorvidt dette er reelt eller skyldes feil ved uttrekk av data eller ved innrapportering. Endringstallene er redegjort for i Figur 5. Lokale koder kan variere noe for denne oversikten. Alle relevante lokale koder er definert inn i en av gruppene vist i figuren. Data er aggregert fra AMK- sentralene for alle hendelser definert som oppgaver knyttet til funksjoner i spesialisthelsetjenesten. 11

13 ( ( 10000( 1000( 100( 10( 1( Sykdom,( soma+sk( Skade/ulykke( Rus(og( psykiatri( Overføring( Fødsel/ Fødselshjelp( Formidling( sykehusinnl.( Feilringing( Beredskap( Annet( Mangler(kode( SUM( 2010( ( 71432( 39268( ( 4539( 49878( 59305( 14662( 42298( 49( ( 2011( ( 71573( 43148( ( 4101( 51375( 58907( 15676( 45975( 463( ( 2012( ( 72568( 44999( ( 3950( 53656( 61494( 16742( 49851( 1308( ( 2013( ( 76198( 47826( ( 3978( 57504( 57963( 18027( 51413( 5349( ( Figur 5 Hendelser fordelt på hovedgrupper fra 2010 til 2013 Figur 6 viser årlig endring i antall henvendelser. De fleste hendelsestyper øker, noe som er naturlig på bakgrunn av en generell vekst i antall hendelser. Oppdrag knyttet til fødsler har stabilisert seg etter at endrede rutiner de senere år har medført redusert behov for ambulansetransport av fødende. Etter at det de senere år har vært lite endring i antall ulykker, økte antallet i Årsaken er ikke kjent. Øvrige typer hendelse viser alle økende omfang, men somatiske hendelsestyper har en lavere økning enn tidligere år og det observeres en positiv utvikling med færre feilringinger. Figur 6 Prosentvis endring i antall hendelser fordelt på gruppering etter type Årsrapport

14 Tabell 2 omhandler de samme hendelsestyper som Figur 5. Tabellen viser antall hendelser per 1000 innbyggere per AMK- sentral, fordelt på hendelsestype. Data i tabellen skal i utgangspunktet ikke påvirkes vesentlig av at sentralene tilbyr ulike tjenester. Men tjenesten «formidling av innleggelser til sykehus» kan normalt påvirkes noe. Disse er skilt ut som egen hendelsestype. Tabell 2 har understreket høyeste verdi for hver hendelsestype. AMK Finnmark har, justert for befolkning, høy aktivitet på flere hendelsestyper. Det er samtidig verdt å merke seg at enkelte AMK- sentraler har høy andel mangler kode og hendelsestype annet. Det kan være flere årsaker, men det indikerer rom for økt innsats på kodekvalitet. Tabell 2 Hendelsestype per 1000 innbyggere per sentral i 2013 Sykdom,( somatisk Skade(og( ulykke Rus(og( psykiatri Overføring Fødsel Formidling( innleggelse Feilringing Beredskap Annet Mangler( kode AMK$Finnmark 138,9 22,6 22,6 64,2 5,4 0,0 30,4 8,4 18,3 3,7 AMK$Tromsø 105,9 14,7 10,2 46,2 1,6 1,1 10,2 2,3 4,0 0,0 AMK$Harstad 66,9 15,4 6,1 22,3 1,0 0,0 12,0 4,7 6,8 0,1 AMK$Bodø 89,0 18,9 17,7 40,1 1,1 22,7 20,8 4,8 12,0 0,0 AMK$Helgeland 88,2 19,3 10,0 29,2 1,3 3,6 13,6 5,2 17,9 0,0 AMK$NordCTrøndelag 68,7 12,9 7,3 29,9 1,2 0,0 14,3 2,0 5,2 16,7 AMK$SørCTrøndelag 69,3 13,6 8,2 27,8 0,8 38,5 5,0 2,0 9,6 0,2 AMK$Nordmøre$og$Romsdal 118,7 23,9 15,9 26,9 2,9 0,0 18,8 1,6 29,1 3,5 AMK$Sunnmøre 57,4 17,6 11,0 30,7 1,2 24,7 12,6 1,3 10,6 6,8 AMK$Førde 101,7 17,0 6,1 24,9 2,1 7,5 10,4 6,6 9,2 0,1 AMK$Bergen 74,7 10,9 18,4 26,7 0,5 67,1 2,8 1,0 5,5 0,1 AMK$Haugesund 128,4 7,3 0,0 26,6 0,5 0,0 20,6 1,1 8,2 0,1 AMK$Stavanger 45,1 11,0 7,6 9,5 0,4 0,0 16,0 2,3 47,0 0,0 AMK$Innlandet 92,5 19,3 7,9 26,8 1,0 0,0 17,1 10,0 5,0 0,0 AMK$Oslo$og$Akershus 68,7 14,7 9,4 24,9 0,4 3,8 9,1 2,2 4,1 0,0 AMK$Buskerud 81,9 19,6 7,2 36,2 0,7 0,0 14,4 7,3 6,7 0,0 AMK$VestfoldCTelemark 61,8 15,9 8,8 24,5 0,3 12,5 6,7 5,3 11,7 0,0 AMK$Sørlandet 95,6 14,8 11,9 0,0 0,5 0,0 16,9 1,0 3,4 0,0 AMK$Østfold 90,8 11,6 0,0 32,3 0,5 0,0 4,8 4,8 7,1 4,1 Norge 78,7 14,9 9,4 25,8 0,8 11,3 11,3 3,5 10,1 1,0 13

15 3.3 Hendelser kategorisert etter norsk indeks for medisinsk nødhjelp AMK- sentraler skal knytte et kriterium fra «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp» til alle hendelser som registreres. Dette er obligatorisk i sentralenes datasystem ved hastegrad Akutt (rød) og Haster (gul). Sentralene kan selv bestemme hvorvidt kriterium fra indeks også skal registreres obligatorisk ved hastegrad Vanlig (grønn). Figur 7 viser hvor ofte de ulike hovedgrupper i indeks er benyttet i Norske AMK- sentraler i 2013 med logaritmisk skala for å vise hovedgrupper av lite og meget stort omfang. Kun hendelser ringt inn via er tatt med i figur 7. Indeks er et viktig operativt verktøy, men som i rapporteringsøyemed gir noen utfordringer. Hovedgruppene Uavklart problem og Bestilte oppdrag gir lite medisinsk informasjon og forteller heller ikke noe spesielt om aktuell situasjon. Det er grunn til å stille spørsmål ved om av landets hendelser faktisk er «Uavklart problem» De bestilt oppdrag som bestilles via kan det også stilles spørsmål ved. Dersom det ikke er rød respons burde det finnes en alternativ sambandsvei. Bruken av «Uavklart problem» og «Bestilt oppdrag» bør undersøkes nærmere, og praksis kanskje endres. Det er også et betydelig antall hendelser hvor indekskriterium ikke er registrert (mangler kode). Dette er hendelser med grønn respons, da gul og rød har obligatorisk registrering av kriterium fra indeks. Figur 7 Bruk av hovedgrupper fra Norsk indeks for medisinsk nødhjelp ved AMK sentralene i 2013 Årsrapport

16 3.4 Hendelser kategorisert etter hastegrad Hastegrad er en gradering som forteller i hvilken grad det haster med respons på en hendelse vurdert etter Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Tre hastegrader benyttes: 1. Rød (akutt); Hastegrad for antatt kritisk tilstand der de vitale funksjoner kan være truet eller manifest forstyrret og der ambulanse skal rykke ut og lege alarmeres. 2. Gul (haster); Hastegrad for antatt alvorlig tilstand der de vitale funksjonene kan bli truet og der det er behov for umiddelbar situasjonsvurdering av lege eller transport til sykehus. 3. Grønn (vanlig); Hastegrad for tilstander der det antas at tidsmomentet medisinsk sett ikke er avgjørende og som kan forelegges lege til vurdering ved første passende anledning. Figur 8 viser antall hendelser meldt fra hovedkategoriene publikum, helsepersonell, andre nødetater og andre, samt alle. Hendelsene er fordelt på hastegrad i henhold til «Indeks» og angitt i antall og prosentfordeling per hastegrad. Hastegrad grønn er satt på over 50 % ( ) av hendelsene meldt fra helsepersonell. Om en summerer tallene får en totalt hendelser med tildelt hastegrad. Totalt var det registrert hendelser i 2013 og det betyr at det er like over hendelser, som ikke er gitt hastegrad i Hendelser uten hastegrad skyldes først og fremst hendelsestypene falsk melding, feilringing, teknisk feilringing og sjikane. Disse utgjorde hendelser i 2013 (6,9 % av alle hendelser) Hastegrad på hendelser meldt til nødnummer 113 omtales nærmere i kapittel 3.6. Alle' 180,110' 269,734' 341,878' Andre' 2,359' 2,754' 3,201' AkuA' Andre'nødetater' 16,018' 10,110' 6,662' Haster' Vanlig' Helsepersonell' 64,652' 146,548' 246,984' Publikum' 97,081' 110,322' 85,031' 0%' 10%' 20%' 30%' 40%' 50%' 60%' 70%' 80%' 90%' 100%' Figur 8 Hendelser med hastegrad i Hendelsene er gruppert på hvem som har meldt hendelsen og viser med antall i søyler og prosentfordeling i x- akse. Tusenskille satt med komma i figuren. 15

17 4 HENVENDELSER En henvendelse er definert som melding til AMK- /legevaktsentral utløst av en hendelse. En hendelse kan generere flere henvendelser. Den første henvendelsen kalles gjerne primærhenvendelse. Supplerende henvendelser eller nye henvendelser om en allerede registrert hendelse, er sekundære henvendelser. Sentralenes praksis for å registrere flere henvendelser om samme sak (hendelse) varierer og sentralene registrerer i ulik grad henvendelser som ikke er av medisinsk art (feilringing etc.). Dette kapittel inneholder informasjon som sier mer om ulike aspekter ved henvendelsene ut over volumet av disse. 4.1 Henvendelsesfrekvens I 2013 registrerte AMK- sentralene totalt henvendelser. Det gir en økning på (2,4 %) fra Fra 2010 er økningen 10,8 prosent. Økningen er rimelig sammenfallende med økningen i antall hendelser. Figur 9 viser antallet henvendelser de ulike sentralene registrerer hvert år. Tallene i figuren er antall registrerte henvendelser i I figur 10 vises antall registrerte henvendelser per innbyggere. Sett samlet er det en årlig vekst i antall henvendelser som ikke alene kan tilskrives befolkningsvekst. Årsrapport

18 180000& & & & & & 93305& 80000& 60000& 40000& 20000& 57705& 25170& 25568& 24600& 27426& 26392& 22543& 21455& 13246& 15474& 36405& 52733& 73689& 56279& 59049& 42814& 45769& 2010& 2011& 2012& 2013& 0& AMK&Finnmark& AMK&Tromsø& AMK&Harstad& AMK&Bodø& AMK&Helgeland& AMK&NordBTrøndelag& AMK&SørBTrøndelag& AMK&Nordmøre&og&Romsdal& AMK&Sunnmøre& AMK&Førde& AMK&Bergen& AMK&Haugesund& Figur 9 Antall henvendelser til AMK sentralene fra 2010 til 2013 AMK&Stavanger& AMK&Innlandet& AMK&Oslo&og&Akershus& AMK&Buskerud& AMK&VesKoldBTelemark& AMK&Sørlandet& AMK&ØsKold& 400# 350# 335# 300# 250# 200# 150# 203# 143# 232# 202# 163# 187# 244# 180# 197# 215# 204# 150# 195# 140# 181# 158# 145# 161# 174# 2010# 2011# 100# 2012# 50# 2013# 0# AMK#Finnmark# AMK#Tromsø# AMK#Harstad# AMK#Bodø# AMK#Helgeland# AMK#NordBTrøndelag# AMK#SørBTrøndelag# AMK#Nordmøre#og#Romsdal# AMK#Sunnmøre# AMK#Førde# AMK#Bergen# AMK#Haugesund# AMK#Stavanger# AMK#Innlandet# AMK#Oslo#og#Akershus# AMK#Buskerud# AMK#VesKoldBTelemark# AMK#Sørlandet# AMK#ØsKold# Norge# Figur 10 Antall henvendelser til AMK sentralene fra 2010 til 2013 per 1000 innbygger 17

19 4.2 Tidspunkt for henvendelse Henvendelser til AMK- sentraler fordeler seg ulikt i forhold til tid på døgnet og ukedager. Mønsteret er imidlertid det samme, og har vært det så lenge data har blitt samlet. Figur 11 viser hvordan antall henvendelser fordeler seg utover uken. Tidslinjen starter ved midnatt mandag og går uken ut. Henvendelser via andre sambandsveier enn (ambulansebestilling, melding om innleggelse i sykehus etc) er tilnærmet identisk mandag til fredag, med flest henvendelser mellom 13 og 14. Henvendelser til øker markant mandag til fredag mellom 09 og 10. Mandag til torsdag avtar aktiviteten en gang rundt kl Helgene er annerledes. Fredag avtar aktiviteten ikke før mellom 02 og 03 natt til lørdag. Størst aktivitet er det natt til søndag mellom 02 og 03. Figur 11 Antall henvendelser til AMK per time gjennom uken. Årsrapport

20 4.3 Hvem ringer AMK - alle sambandsveier Innringer er definert som «person som ringer en instans i den akuttmedisinske kjeden». Innringer kan nå AMK over en rekke ulike sambandsveier. Sambandsvei beskriver hvordan man oppnår kontakt med AMK- sentral. Sambandsvei vil typisk være (en gruppe) telefonlinjer, men kan også være andre kommunikasjonsveier som elektronisk ambulansebestilling, videokonferanse, SMS/MMS osv. AMK- sentralene prioriterer å besvare ulike sambandsveier etter antatt alvorlighetsgrad. Nødnummer vil alltid prioriteres høyest, hvoretter linjer besvares i den rekkefølge som er fastsatt i lokale prosedyrer. Figur 12 viser totalt antall henvendelser (N= ) til AMK justert på befolkning i hvert område. Den største gruppen innringere utgjøres av helsepersonell i alle regioner. På landsbasis utgjør samtaler til AMK fra helsepersonell 51,5 %. Publikum står for 33,1 % av alle samtaler til AMK, mens Brann/Politi/HRS stod for anrop (3,7 %). Figur 12 indikerer også forholdsvis stor andel anrop, som mangler kode for hvem som ringer. Innrapporterte data mangler kode for like over henvendelser (10,7 %). Norge" Helse"Sør"Øst" Helse"Vest" Helse"Midt" Helse"Nord" 00" 50" 100" 150" 200" 250" Publikum" Helsepersonell" Brann/Poli@/HRS" Andre" Mangler"kode" Figur 12 Antall henvendelser til AMK på alle sambandsveier per 1000 innbyggere fordelt på type innringer og regionalt helseforetak i

21 4.4 Hvem ringer AMK på nødnummer I år analyseres innringerfrekvens på det samtlige sentraler kan relateres til, nemlig bruk av AMK registrerte i 2013 totalt henvendelser over en rekke forskjellige sambandsveger. På nødnummer ble det registrert primære henvendelser (43 % av alle henvendelser). Primære henvendelser til betyr i denne sammenheng første samtale som melder fra om en hendelse. helsepersonell. Hele 14 % av henvendelsene mangler kode for hvem som ringte og det kan indikere et forbedringspotensial i rutiner for registrering. De siste 2,8 % er henvendelser fra andre nødetater og øvrige, ikke spesifiserte innringere. Figur 13 viser regionsvis hvordan antall henvendelser fordeler seg på ulike kategorier innringere per innbyggere. Det er noe regionale forskjeller som trolig dels henger sammen ulike rutiner. Dels skyldes helsepersonells bruk av nødnummer også et kapasitetsproblem på alternative, lavere prioriterte sambandsveier. Pasient, pårørende eller publikum for øvrig står for 70,7 %, mens 12,5 % kommer fra Norge! Helse!Sør!Øst! Helse!Vest! Helse!Midt! Helse!Nord!!"!!!!!10.00!!!20.00!!!30.00!!!40.00!!!50.00!!!60.00!!!70.00!!!80.00!!!90.00!! Publikum! Helsepersonell! Brann/PoliH/HRS! Andre! Mangler!kode! Figur 13 Antall henvendelser til per 1000 innbyggere fordelt på type innringer og regionalt helseforetak i Årsrapport

22 4.5 Aksesstid I tilsynsrapport av 2013 definerte Statens Helsetilsyn krav til svartider for henvendelser til nødnummer prosent av henvendelsene skal besvares innen 10 sekunder. Ingen anrop skal være ubesvart etter 20 sekunder. Figur 14 viser måloppnåelse fordelt på helseregioner. Helse Midt var samlet nær måloppnåelse, men ingen av helseregionene nådde målsetningen. Det er ikke publisert analyse på enkeltsentraler i denne årsrapporten, da AMK sentraler med nødnett får kunstig lave svartider. Disse er ikke inkludert i tallgrunnlaget for figur 14. Datagrunnlaget er samlet inn fra Telenor. Dette var nyetablert rapportering til Helsedirektoratet i 2013, med oppstart fra april måned. Våre analyser dekker derfor ikke hele året. Analysene dekker heller ikke tre AMK sentraler med Nødnett i Helse Sør Øst i 2013 (AMK Buskerud, AMK Oslo og Akershus og AMK Innlandet), da alle anrop registreres med svartid 0 sek fra disse sentralene hos Telenor. Figur 14 Aksesstid for nødnummer i perioden april- desember Inneholder ikke datagrunnlag for AMK Oslo og Akershus, AMK Buskerud og AMK Innlandet. 21

23 4.6 Bestilte oppdrag AMK sentraler og ambulansetjeneste benyttes i stor grad til den medisinsk indekstypen bestilte oppdrag. Dette omfatter i all hovedsak transport av pasienter til og/eller fra primær- og spesialisthelsetjeneste. I 2013 utgjorde bestilte oppdrag like over 50% ( ) av alle indekstypede oppdrag fra AMK ( ). De fleste oppdragene har hastegrad grønn (56 %) og gul (32%), mens en lavere andel har rød hastegrad (12%). Dette er oppdrag som i all hovedsak bestilles av helsepersonell (92%), men en del bestilles også av politi, brann eller HRS. Figur 15 viser sambandsvei for disse bestillingene med betydelig variasjon mellom hver AMK sentral. Høy bruk av nødnummer ved bestilte oppdrag kan medføre lengre aksesstid pga. høyt samtalevolum. Det bemerkes at AMKene i Helse Midt og Helse Vest har lavest andel bestilte oppdrag over og samtidig høy andel bestilling over web. Disse regionene har også best profil på aksesstid (se figur 14). Det kan være flere grunner til denne observasjonene, men det er nærliggende å anta at det kan være en sammenheng mellom sambandsvei for bestilte oppdrag og sentralenes aksesstid. Det er samtidig usikkerheter forbundet ved disse observasjoner, da hele 13 % av bestilte oppdrag mangler kode for sambandsvei. Dette utgjør nær bestilte oppdrag. På nasjonal basis kommuniseres de fleste bestilte oppdrag med dedikert linje for ambulansebestilling (54 %), en forholdsvis stor andel er ikke kodet (13 %) og web bestilling (13 %) er etablert ved en rekke AMK sentraler. Nødnummer benyttes til 7% av alle bestilte oppdrag. Bruk av web bestilling variere stort, fra Østfold med 29 % til flere AMK sentraler i svært liten grad tok i mot web bestilling i 2013 (Finnmark, Bodø, Helgeland, Nordmøre og Romsdal, samt Oslo og Akershus). Det er også stor variasjon hvorvidt bestilte oppdrag ringes inn på nødnummer Høyest er Sørlandet, Innlandet og Vestfold- Telemark med hhv. 26%, 18% og 10%, mens Bodø, Nord- Trøndelag, Nordmøre og Romsdal, samt Østfold som kun mottar 2 % av bestilte oppdrag over Årsrapport

24 0%# 10%# 20%# 30%# 40%# 50%# 60%# 70%# 80%# 90%# 100%# AMK#Finnmark# AMK#Tromsø# AMK#Harstad# AMK#Bodø# AMK#Helgeland# AMK#NordCTrøndelag# AMK#SørCTrøndelag# AMK#Nordmøre#og#Romsdal# AMK#Sunnmøre# AMK#Førde# AMK#Bergen# AMK#Haugesund# AMK#Stavanger# AMK#Innlandet# AMK#Oslo#og#Akershus# AMK#Buskerud# AMK#VesLoldCTelemark# AMK#Sørlandet# AMK#ØsLold# Adm.linje# AmbulansebesQlling# Nødlinje#113# PoliQ# Rød#linje# WebCbesQlling# Andre# Mangler#kode# Figur 15 Sambandsvei ved bestilte oppdrag i 2013 per justert per 1000 innbygger i hvert område. 4.7 Hastegrad fordelt på henvendelser Definisjonen av hastegrad er en gradering som forteller i hvilken grad det haster med respons på en hendelse. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp er lagt til grunn for AMK- sentralenes vurdering av hastegrad. «Indeks» benytter tre hastegrader, som beskrevet over (se kapittel 3.4 Hendelser kategorisert etter hastegrad) Figur 16 viser fordeling av hastegrad ved henvendelser til Figuren er basert på samtaler som har medført respons, og viser ulikhetene sentralen imellom. I Figur 17 ser en utviklingen i andel med rød respons de siste fire år. Flere sentraler har rapportert at opplæring i, og oppfølging av, bruk av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp har medført en økning i røde responser. AMK Buskerud har blant annet gjennomført prosjekt med opplæring i indeksbruk med påfølgende oppfølging og evaluering av hendelser med gul respons. Økningen i andel rød respons sett i Buskerud antyder at med økt og mer korrekt bruk av indeks, øker andel rød respons. 23

25 Figur 16 Utvikling av andel hendelser med sambandsvei hvor hastegrad er satt til rød (akutt) fordelt på AMK- sentral Figur 17 Prosentvis fordeling av hastegrad ved henvendelser til i 2013 fordelt på AMK- sentral Årsrapport

26 5 TILTAK Tiltak er definert som iverksettelse av konkret handling som del av responsen på henvendelse. Med få unntak iverksetter AMK- sentralen ett eller flere tiltak som respons på en hendelse. Noen tiltak er oppdrag, for eksempel ambulanseoppdrag. Andre tiltak omfatter varsling av instanser og ressurser, for eksempel brannvesen, politi og akuttmottak. Summen av tiltak utgjør respons på en hendelse. 5.1 Tiltakstyper Det finnes en rekke typer tiltak AMK kan treffe etter at en hendelse er varslet. Figur 18 viser utviklingen av tiltak fra 2010 til Ambulanseoppdrag er klart størst med over tiltak i perioden. Sykehusintern varsling og pasientreiser synker noe fra 2012 til 2013, men andre tiltak er stabil eller svakt økende. BilK/båtambulanse$ $ LVK/Kommunal$helsetjeneste$varslet$ $ Sykehusintern$varsling$ Annet$ LuHambulanse$ Andre$nødetater$ Syketransport/pasientreiser/annen$transport$ Rådgiving$ Konferanse$mellom$helsepersonell$ Førsteresponder$ $ 78575$ 68681$ 42233$ 19723$ 18417$ 11922$ 586$ Figur 18 Antall tiltak fra AMK i Norge fra 2010 til $ $ $ $ $ $ $ $ 2013$ 2012$ 2011$ 2010$ 25

27 5.2 Ambulanseoppdrag I 2013 utførte ambulansetjenesten oppdrag med bil- eller båtambulanse. Dette er en økning på 2,9% fra Figur 19 viser utvikling i ambulanseoppdrag etter henvendelse til landet 19 AMK sentraler. Det er ingen store utslag, AMK sentralene har en jevn vekst i ambulanseoppdrag over hele landet. Dersom en justerer for befolkning i hver AMK sentral sitt nedslagsområde (figur 20), kan en observere at det er noe større utslag for AMK Nordmøre og Romsdal med befolkningsjustert vekst på 9,5 % i ambulanseoppdrag. For AMK Haugesund, Sunnmøre, Oslo og Akershus, Vestfold- Telemark og Harstad er det en befolkningsjustert nedgang i ambulanseoppdrag. AMK Harstad har størst nedgang med en reduksjon på 4,4 % fra Figur 19 Antall ambulanseoppdrag per AMK sentral for 2012 og 2013 Figur 20 Befolkningsjustert antall ambulanseoppdrag per AMK sentral for 2012 og 2013 (per 1000 innbygger) Årsrapport

28 RESPONSTID Responstid er definert som tidsintervall fra en instans blir oppringt/anropt om en hendelse til den første pasienten som er involvert i hendelsen får helsehjelp. I praksis omtales gjerne responstid som fellesbetegnelse på alle tidsintervall i den akuttmedisinske kjede, fra henvendelse til responderende enhet er ledig og operativ (eventuelt også i eget distrikt). Figur 21 illustrerer hvordan ulike responstider er definert. I kapittel 5 er kun hendelser hvor henvendelsen ringes inn via nødnummer inkludert i analyse av reaksjons- og responstid. Figur 21 De viktigste tidsbegrepene ved akutte oppdrag og hasteoppdrag. Begreper merket med rødt omtales i mer detalj under. 27

29 6.1 AMK- reaksjonstid AMK- reaksjonstid er summen av AMK aksesstid og AMK aktiveringstid. Helsedirektoratets definisjonskatalog deler AMK- reaksjonstid i: AMK- aksesstid som er tidsintervall fra det ringer på linje i AMK- sentralen til en AMK- operatør svarer telefonen, og AMK- aktiveringstid som er tidsintervall fra en AMK- operatør svarer telefonen til AMK- operatøren iverksetter første tiltak. Det er ikke etablert myndighetskrav til AMK- reaksjonstid, men anbefalt reaksjonstid ved akuttoppdrag er i gjennomsnitt ett minutt og maksimalt tre minutter (i NOU 1998:9 Hvis det haster ). Figur 22 viser gjennomsnitt AMK- reaksjonstid ved rød respons etter telefon. Reaksjonstiden varierer fra like over 1,5 minutt til like under 3,5 minutt. Sammenlignet med tall for 2012 (se årsrapport ), er dette en forbedring med ca 1 minutt per sentral. Dette skyldes i stor grad at vi i årets analyse også har utelatt bestilte oppdrag over nødnummer i analysen. Figur 22 Gjennomsnitt AMK reaksjonstid i minutter Høyeste hastegrad og sambandsvei Se short URL på Årsrapport

30 6.2 Prehospital responstid Prehospital responstid er tidsintervall fra det begynner å ringe i AMK til første ambulanse er fremme hos pasienten. Prehospital responstid beregnes for første tiltak (primærtiltak) med tidspunkt angitt for første ambulanse fremme på hendelsessted, men ikke hos pasienten. Det er ikke etablert krav til responstid, men anbefalinger gitt i NOU 1998:9 Hvis det haster. er lagt til grunn for Helse- og omsorgsdepartementets anbefaling i St.meld 43 ( ): «Departementet vil derfor gjøre de foreslåtte krav til responstider veiledende for fylkeskommunene i planleggingen av tjenestetilbudet.» Ved rød respons ble det anbefalt at: 90 prosent av befolkningen i byer og tettsteder skal nås av ambulanse innen 12 minutter 90 prosent av befolkningen i grisgrendte strøk skal nås av ambulanse innen 25 minutter Definisjon på urbane områder følger SSBs tettsteddefinisjon, men er begrenset til områder som har mellom og innbyggere i henhold til note 27 i St.meld 43 ( ). Men, innrapporterte data fra AMK inneholder ikke geoinformasjon og responstider vist i figur er aggregert på kommunenivå med cutoff på innbyggere for urbane strøk. Dette gjør rapportens analyse noe strengere enn de anbefalingene som er satt i St.meld 43. For eksempel defineres hele Tromsø kommune som urban kommune, på tross av store rurale områder utenfor de urbane kjerneområder på og rundt Tromsøya. Med disse forbehold, indikerer figur at responstidene i urbane og rurale områder ligger over anbefalingene. Responstidene er en indikator som belyser en del av den akuttmedisinske kjede og bør ikke tolkes alene, men sees i en større sammenheng. Responstidsmålingene kan danne grunnlag for å gjøre logistikkanalyser og videre tiltak for å redusere tiden. 90#percen)l#respons)d#i#urbane#og#rurale#områder#2013# 40" 35" 30" 25" 20" 15" 10" 05" 00" AMK"Finnmark" AMK"Tromsø" AMK"Harstad" AMK"Bodø" AMK"Helgeland" AMK"Nord>Trøndelag" AMK"Sør>Trøndelag" AMK"Nordmøre"og"Romsdal" AMK"Sunnmøre" AMK"Førde" AMK"Bergen" AMK"Haugesund" AMK"Stavanger" AMK"Innlandet" AMK"Oslo"og"Akershus" AMK"Buskerud" AMK"VesGold>Telemark" AMK"Sørlandet" AMK"ØsGold" Helse"Nord" Helse"Midt" Helse"Vest" Helse"Sør"Øst" Norge" Urban" Rural" Urban"anbefaling" Rural"anbefaling" Figur 23 Responstid og responstidsanbefaling med 90 percentil for urbane og rurale områder i Norge i Figurene viser responstider fordelt per AMK, regional helseregion og landet under ett. 29

31 Figur prosentil responstid for akutte (røde) oppdrag i 2013 for kommuner som inneholder enkelttettsteder med mer enn innbyggere. Aggregert per RHF- område og hele Norge Figur prosentil responstid for akutte (røde) oppdrag i 2013 for kommuner som ikke inneholder enkelttettsteder med mer enn innbyggere. Aggregert per RHF- område og hele Norge Årsrapport

32 Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: 31