Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk



Like dokumenter
Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Status og utfordringer rognkjeks

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Deformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad

Teknologi og teknologibruk angår deg

Dag Hansen daglig leder

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Bærekraftige fôrressurser

Lerøy Midnor AS. Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Havbruksforskning

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur

PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG MATVAREPRODUKSJON

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Håndbok i kveiteoppdrett

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

Triploid steril laks

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN

Kveite - fokus på tidlige stadier

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

FHF Handlingsplan 2011

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås

Frisk villfisk og syk oppdrettsfisk dobbel myte, gordisk knute

Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Sats på Torsk Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sterilisering av oppdrettslaks

Forord. Foreløpig statistikk

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Ny bekjempelsesplan mot ILA. Oppstartsmøte 20. mars 2019

Resirkulering i marin akvakultur

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Yngel- og matfi skproduksjon av torsk. Ørjan Karlsen Anders Mangor-Jensen

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK

LeppeProd- aktiviteter i 2012

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Hindringer for innovasjon i fiskeri- og havbruksnæringen. Heidi Wiig Aslesen, NIFU STEP.

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007

233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã '1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ

Transkript:

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Deformitetsprosjektet Forsinket pga ulike forhold Redusert forekomst i forhold til tidligere Ernæring, gassmetning (vakumluftere), annet Deformitetsårsaker er komplekse!!! Muligheter åpnes? FINEfish (EU) FHF/NFR deformitetsprosjekter

Noen årsaker til deformiteter Temperatur i rogn og yngelfasen Laks og regnbueørret Hjerte- og skjelettdeformiteter For høy temperatur i yngelfasen også kritisk Vet lite om torsk Deformiteter er et naturlig fenomen, men survival of the fittest gjør at vi sjelden ser dem i naturen

Deformitetsårsaker vanskelig (1) Det er vist ved hjelp av RT-PCR og røntgen (for laks) at både varme- og kuldesjokk kan føre til oppregulering av et såkalt heat shock protein (HSP)70 og utløse skjelettdeformiteter, og endret uttykk av gener som blant annet koder for atrial natriuretic peptide (ANP), et gen som sannsynligvis også er involvert i utvikling av hjertedeformiteter (Takle et al.)

Deformitetsårsaker vanskelig (2) Kritiske faktorer for skjelettutvikling: Homeobox transcription factors (Hox) Paired box proteins (Pax) Basic helix-loop-helix proteins (bhlh) Deltalike proteins (dll) Hedgehog proteins Bone morphogenic proteins (BMP) Ved å studere hva som påvirker disse faktorene, kan reelle årsaker til og spesielt mekanismene som fører til feilutvikling påvises

Fra seabass Økt forekomst av ryggradsdeformitet (lordose) ved høy temperatur (20 o C) Verre ved høy svømmehastighet Verre ved økt mengde vit C

Ernæring Rask vekst økende utfordring ernæringsmessig Karpe og seabass phosphatidylinositol (en fettsyre) forebyggende mot skjelettdeformiteter Flerumettet fett (HUFA) i levende fôr kan gi mindre gjellelokkdeformiteter hos milkfish, men økt forekomst av skjelettdeformiteter hos seabass Kan ha sammenheng med harskning av fettet? Vit A kan beskytte (stør) Mangel på vit A, C eller E kan utløse deformiteter (regnbueørret og tilapia) For mye vit A kan også gi deformiteter (japansk flyndre) Vit D og K også viktige for beindannelse Fosformangel vist å gi deformiteter hos hyse og laks

Karmiljø Oksygenering -> økt CO 2 -> acidose -> kalsium og fosfor skilles ut for å opprettholde blod-ph Vannhastighet Gassovermetning (unødvendig i dag)

Beindannelse Beindannelsen skjer i embryo fra tre ulike kilder: 1. En som grunnlag for selve ryggradstrukturene 2. En som grunnlag for finnestrukturene 3. En som grunnlag for gjellebuer og hodestrukturene Fisk henter antagelig kalsium til beindannelse fra vannet, hormonelt styrt -> ubalanse kritisk

FINEfish prosjektet vil se på Temperatur Ernæring/beinmineralisering Karmiljø Laks Regnbueørret Torsk Sea bass Sea bream Koordineres av Akvaforsk (faglig) og FEAP (organisering) Profunda (torsk) og Bolaks (laks) norske bedrifter som deltar

Økonomisk betydning Misdannelser koster næringen i Europa: Laks 31.2 mill/år Regnbueørret 4 mill/år Seabass/seabream 3 mill/år Totalt ca 400 mill kroner per år Torsk??? mill/år Vi må lage et estimat på dette i løpet av dette møtet

Deformitetsprosjektet Det er midler til noen prosjekter (små) NIFES/FHL havbruk skal arrangere en beinlidelseworkshop i mai Aktuelle prosjekter identifiseres/beskrives og søkes til IN basert på deltagelse på denne workshopen Rask vurdering basert på faglig relevans og supplering av FINEfish og andre prosjekter som pågår

Veileder kvalitetsproduksjon av oppdrettstorsk Basert på kritiske kontrollpunkter Når og hvilke valg gjør en oppdretter som påvirker sluttresultatet Kvalitetsmessig Økonomisk Sendt ut til forskere og oppdrettere for innspill og kommentarer flere vil få den etter revisjon på grunnlag av dette møtet

Hovedelementer Stamfiskhold Gonadeutvikling / gyting Klekkeri / rogninkubering / rognkvalitet Yngelproduksjon inkl poll Settefiskproduksjon Fôr og fôring Vannkvalitet og vannbehandling Sykdom / helsearbeid / vaksinering Transport Lokalitetsvurdering matfisk / miljøkrav Utstyr / rømmingsforebygging Kjønnsmodning Slaktefisk / slakting Kvalitetskriterier / markedskrav / sporbarhet Pakking / transport Relevante regelverk

Veileder Mal etter tilsvarende for laks Samarbeid med HASUT-prosjektet i Trøndelag Innspill fra NTNU (rognkvalitet) og Norsk Sjømatsenter Samkjøring med bok om oppdrett av torsk Ferdigstilles før påske(?)