SLIK VIL JEG HA DET! Selvhevdelse og selvbestemmelse for mennesker med utviklingshemming Et prosjekt der personer med utviklingshemming er

Like dokumenter
SLIK VIL JEG HA DET! Selvhevdelse og selvbestemmelse for mennesker med utviklingshemming Et prosjekt der personer med utviklingshemming er medforskere

Slik vil jeg ha det. Selvhevdelse og selvbestemmelse hos personer med utviklingshemming

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

"Slik vil jeg ha det!"

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Hva er medforskning/inkluderende forskning? Hvorfor inkluderende forskning?

MITT HJEM MIN ARBEIDSPLASS

NNFF-konferanse 4-5 juni 2018 Metodologiske utfordringar ved intervju av personar med utviklingshemming og begrensa eller manglande talespråk

Erfaringer med brukermedvirkning i en undersøkelse av levekårssituasjonen til mennesker med utviklingshemming i samiske områder

May Østby (prosjektleder), Aud Elisabeth Witsø, Guro Fiskergård Werner og Marit Haugenes. Virksomhetsområde: Forebygging

ALLE BARN HAR RETT TIL ET TRYGT HJEM. Foto: Senad Gubelić

ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke

Kjenn dine rettigheter

innhold Kapittel 1 Innledning Jan Tøssebro Noen overordnete refleksjoner Gangen i boka... 20

Når forsker og forskingsdeltakere har ulike perspektiver

Medforskning. 'Ingenting om oss uten oss»

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Sluttrapport. Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2007/1/0063 Den blinde familie Norges Blindeforbund Rogaland

SEKSUALITET OG SAMLIV

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Årets nysgjerrigper 2008

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

NFU en organisasjon. deltaker. En studiering Utgitt av. Norsk Forbund for Utviklingshemmede Postboks 8954 Youngstorget, 0028 Oslo

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

Nr.257 Nr.346. Faste punkter: Informasjon fra andre møter og konferanser Ingen andre møter siden sist.

E-post: Vedlegg: 1/165 E-post fra Kafè-gruppa i Ålesund. Godkjenning av referat nummer 164. Referatet ble godkjent.

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Verdifull brukerinvolvering erfaringer så langt. Reykjavik, 28.september 2017 av seniorrådgiver Hege Kylland, Statens helsetilsyn 1

TILTAKSPLAN. Skole: Bergmo Trinn: 9.trinn Antall timer totalt: 51 Antall timer per elev: 14. Prosjekt UNGkompasset

Rapport og evaluering

Høgskolen i Molde Vernepleier utdanningens fokus på utfordrende atferd, aggresjon og vold

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

UTVIKLINGSPROSJEKT UNGE MED KOGNITIV SVIKT TRENING I HANDLINGSBEREDSKAP. Habiliteringstjenestene ved St.Olavs hospital Trondheim

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK FEBRUAR 2017

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid

SAR-Møtereferat SAR = Samarbeids-rådet for bruker-råd innen bolig, arbeid og fritid

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene?

PROSJEKT SELVBESTEMMELSE OG BRUKERMEDVIRKNING I GJØVIK KOMMUNE JUNI 2017 VED PROSJEKTLEDER OG BRUKERREPRESENTANT.

Aktivitetsvenn i Oppdal kommune. Demensforum 2017 Trondheim Jarbjørg Gunnes Sykepleier i Demensteam/Hjemmetjenesten

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

Intervjuskjema for brukerundersøkelsen «Utviklingshemmede Brukere»

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:


Informasjon fra andre møter og konferanser Ingen møter siden sist.


LFB DRØMMEBARNEVERNET

Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Styrket involvering av pasienter, brukere og pårørende i tilsyn

Demokratisk deltakelse fremmes av samisk bakgrunn og hemmes av funksjonsnedsettelsen

Kroppen min og følelsene mine

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Opphavet til Barnesporene BiRus Barn som pårørende i familier med rus og/eller psykiske vansker

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

Å lære av hverandre -

Kvalitetssikring av dokumentasjon

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Nr.152. Faste punkter: Godkjenning av referat nummer 151. Referatet ble godkjent. Referat fra andre møter Ingen møter siden sist.

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Møteprotokoll. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Brukermedvirkning og selvbestemmelse i Tiltak funksjonshemmede

Referat fra medlemsmøte ROR juni 2018

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

Aktivt voksenliv i bofellesskap for personer med utviklingshemming? Beboeres perspektiver

Brukermedvirkning og selvbestemmelse i Tiltak funksjonshemmede Tone Borge Løkhaug

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

Prosjekttittel: Hvordan er humøret/oppførselen vår etter at vi har sett en film av ulike


TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

mot voksne, barn og unge

Beboerundersøkelsen resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Se meg, hør på meg og snakk med meg! Når barn og ungdom blir pårørende og etterlatte

Transkript:

SLIK VIL JEG HA DET! Selvhevdelse og selvbestemmelse for mennesker med utviklingshemming Et prosjekt der personer med utviklingshemming er medforskere

Prosjektgruppen Aud Elisabeth Guro Marit Camilla Ole Magnus May Magnus

«Slik vil jeg ha det!» 2014-2017 Dette har vært et NFU - prosjekt finansiert av Extra-stiftelsen Det er Høgskolen i Molde, NTNU og Nord universitet som har drevet prosjektet i samarbeid med medforskere med utviklingshemming Det er en videreføring av prosjektet «Mitt hjem Min arbeidsplass Vi har forsket sammen

Rett til å bestemme over eget liv omfatter også retten til å prøve å feile, og til selv å ta følgene og ansvaret for dette. Dette fritar ikke andre fra ansvaret for å hjelpe vedkommende til ikke å treffe beslutninger som er til åpenbar skade for seg selv og andre. (NFU 2006 Prinsipp 3)

Styringsgruppe: Leder Snorre Ness, NFU Prosjektleder May Østby, Høgskolen i Molde Ove Hellzen, Senter for Omsorgsforskning Prosjektgruppe: May Østby, HIM prosjektleder Ole Magnus Oterhals, Molde Guro F. Werner, HiM Camilla Therese Høgstøyl, Trondheim Aud Elisabeth Witsøe, NTNU Magnus Sten, Namsos Marit Haugenes, Nord Referansegruppe: Kommunalt ansatte tjenesteytere fra deltakerkommunene Representanter fra NFUs fylkeslag i Midt-Norge

Dette har vi arbeidet med Gruppesamtaler med personer med utviklingshemming. Vi ville finne ut om filmer og gruppesamtaler førte til mer selvbestemmelse og selvhevdelse Vi forsket sammen. Vi ville finne ut hvordan det må legges til rette for at personer med utviklingshemming kan være med i forskningen på en ordentlig måte

Hvorfor er prosjektet viktig? Det kan være vanskelig å få hjelp Det kan være vanskelig å gi hjelp Det kan være nyttig å si fra om hvordan hjelpa skal være Det er viktig å få akkurat passe med hjelp, ikke for mye og ikke for lite

Slik gjorde vi det 6 samtalegrupper med til sammen 22 personer med utviklingshemming To grupper i Nord-Trøndelag, to i Sør-Trøndelag og to i Møre og Romsdal Hvert team har jobbet sammen med to grupper i 10 måneder Filmene og arbeidsheftet ble brukt i samtalegruppene Vi vil finne ut om dette kan være en god måte å lære seg å si sine egne meninger

Samtalegruppene Gruppene besto av fra 2 til 5 deltakere Vi møttes der de var kjent Alle var voksne Alle brukte talespråk

«Før selskapet»

Samtalegruppene Vi brukte forskjellige hjelpemidler for å få deltakerne til å være aktive Smilefjes Tommel opp eller ned Rollespill Påstander

Hvordan var det i gruppene Vi hadde det veldig artig! Noen ganger var det vanskelig å snakke om temaet Noen ganger gikk praten lett

Hvordan finne ut om gruppesamtalene gjør at det blir en forandring? Før gruppene begynte å jobbe, og etter at alle 10 møtene var ferdige, har vi intervjuet de 22 som var med i gruppene Vi brukte et skjema til disse intervjuene Vi har også intervjuet primærkontaktene deres og pårørende til de som ville det Vi ville finne ut om folk oftere sier fra om hvordan de vil ha det og om de er mer bestemte

Intervjuskjema, ett eksempel

Intervjuskjema, ett eksempel

Analyse Vi har jobbet i hele prosjektgruppa og i teamene med å analysere data fra intervjuene Vi gikk igjennom alle svarene før og etter samtalegruppene Vi brukte tallkoder for alle svarmulighetene

Analyse Vi analyserte også det de sa når vi spurte om de hadde mer å fortelle på hvert spørsmål Vi har snakket om hva det vi fant ut kan bety

Kakediagram En måte i vise fram hva vi fant ut

Grad av selvbestemmelse før samtalegruppene 3 % 2 % 0 % 2 % 1 % 1 % 0 % 1 % 1 % 0 % 3 % 4 % 5 % 12 % 31 % 7 % 28 % 6 % 1 2 4 % 13 % 3 4 5 51 % 15 % 18 % 35 % 6 7 8 10 % 20 % 27 % 9 Deltaker Familie Personale

Har noe blitt annerledes etter samtalegruppene? 15 % 11 % 9 % 27 % 31 % 25 % 58 % 58 % 66 % Deltakere Primærkontakter JA NEI VET IKKE

Har noe blitt annerledes? Personalet spør oftere hva jeg trenger hjelp til. Det synes jeg er bra. Istedenfor å ta seg til rette Etter at jeg har sett på filmene har jeg fått innblikk i nye ting. Hvordan det kan være å få hjelp Jeg har blitt litt tøffere til å si fra. Det har jeg lært av dere «Mer knallhard enn før» Svar fra primærkontakt: Han har blitt flinkere til å sette ord på følelsene sine kan hende vi også har blitt flinkere til å hjelpe han med dette Svar fra familie: «Kanskje han får bestemme litt mer selv nå. Kan ikke huske akkurat hvilke situasjoner, men han sier ifra oftere at han er voksen og at han ikke må behandles som et barn».

Tørre å si ifra Deltaker: «Ikke hvis de er høy på pæra, skarpe» Deltaker: «Jeg tør, men noen er det umulig å si ifra til» Primærkontakt: «Det er personalavhengig» Deltaker: «Noen personale er umulig å diskutere med, noen er greie å diskutere med» Primærkontakt: «Noen er ikke lett å si ifra til. Vi er forskjellig som personale»

Hva er viktigst å bestemme? Illustrasjon: Mari Østby Kjøll

Noen erfaringer fra samtalegruppene Personalet bestemmer for mye Personalet blir styrt av foreldrene Leiligheten blir ikke respektert som et privat hjem, personalet bruker den når den som bor der ikke er hjemme, for eksempel til å se på TV Personalet mener at brukere blir for selvbestemte Ikke alltid at personalet har en god tone Personalet kan være fleksible Deltakerne liker ikke alt personale

Dialogkonferansen på Stjørdal

Har prosjektet hatt noen innvirkning på individ- og samfunnsnivå? Inclusive Society, Warzawa, 2014 Spirit Launch, Southampton, 2016 Inspirasjonsseminar for Helsetilsynet x 2

Å fortelle videre - publisering

Oppsummering Personalet rapporterer høyere grad av selvbestemmelse enn deltakere og familie Alle vi spurte svarte at de opplevde lite forandring i selvbestemmelse Samtidig ser vi at de synes det mer forandring på noen av områdene vi spør om Vi ser også at noen sier de har mindre selvbestemmelse etter Vi ser at det er stor forandring når det gjelder opplevelse av muligheten til å si fra når man er uenig Det kommer fram mange og tydelige meninger om hva som er viktigst å bestemme selv

Prosjektet viser at selvbestemmelsen til personer med utviklingshemming er utfordret

TAKK FOR OSS!

Kontaktopplysninger: May Østby: may.ostby@himolde.no eller may.ostby@hiof.no Marit Haugenes: marit.haugenes@nord.no Aud Elisabeth Witsø: Aud.e.Witso@ntnu.no Guro Fiskergård Werner: guro.f.werner@himolde.no