MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Aurskog-Høland kommune TID: 24.09.2012 kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 27 17. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 16:30.Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kl. 19:30 Kaffe og kake. KL. 18.00. Orientering om «Rikets tilstand» ved lensmann Einar Svensen. Orientering om samhandlingsprosjekt Aurskog-Høland og Rømskog kommuner v/ Siw Heggevik Lund. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 62/12 REFERATER 63/12 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN 1.1.2013-31.12.2016 64/12 FRITAK AV POLITISKE VERV - LASSE AARDAHL 65/12 FRITAK AV POLITISKE VERV - MARIE VOLLSET

66/12 FRITAK AV POLITISKE VERV - MORTEN VOLLSET 67/12 ALTERNATIV TIL VOLD (ATV) - ETABLERING AV BEHANLINGSTILBUD PÅ NEDRE ROMERIKE 68/12 VURDERING AV KOMMUNALE PRISUTDELINGER 69/12 MILJØGATE BJØRKELANGEN - FINANSIERING 70/12 FREMTIDIG AVFALLSBEHANDLING - AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 71/12 SLUTTBEHANDLING - HOVEDPLAN VANN, AVLØP OG VANNMILJØ - 2012-2023 72/12 TILLEGGSBEVILGNING SAK FRA KONTROLLUTVALGET OM EKSTERN GJENNOMGANG. Unntatt offentlighet Ofl 24 Bjørkelangen 13. SEPTEMBER 2012. Jan A. Mærli ordfører

SAK NR.: 62/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 11383/12 Møtedato: 24.09.2012 Arkivsaksnr.: 12/2077 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret 24.09.2012 62/12 REFERATER Vedlegg: 1..Retningslinjer for bruk av ordførerkjede i Aurskog-Høland kommune f.sak 129/12 2..Endring av garanti til ASVO Bjørkelangen A/S F. sak 152/12. Behandlet etter kommunelovens 13. Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning

SAK NR.: 63/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 754/12 Møtedato: 24.09.2012 Arkivsaksnr.: 12/185 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.08.2012 125/12 Kommunestyret 24.09.2012 63/12 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN 1.1.2013-31.12.2016 Vedlegg: 1. Rundskriv fra justis og politidepartementet av 15.12.2011. 2. Valg av forliksråd for perioden 2008-2013. Saksopplysninger: I hver kommune skal det være et forliksråd. Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølgen oppnevnelsen viser. Kommunestyret velger ett av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste i dennes sted. Vilkår for å kunne velges til forliksrådsmedlem: Vedkommende må ha fylt 25 år. Vedkommende må være under 70 år ved valgperiodens start. jfr. 70.1. Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som ansees særskilt egnet til oppgaven og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt. Den som ikke bor i kommunen kan nekte å ta i mot valg Lensmannen er sekretariat for forliksrådet.

Rådmannens innstilling:. Som forliksrådsmedlemmer for perioden 1.1.2013 31.12.2016 velges: Medlemmer: Varamedlemmer: Som leder velges;: Behandling i FORMANNSKAPET: Forslag fra representanten Sletner (AP): Som forliksråd velges: Medlemmer: Liv Eva Di Micco (AP) Rikard Pettersen (FRP) Varamedlemmer: Aina Sletner (AP) Som leder velges: Liv Eva Di Micco Enstemmig Representanten Sundby (SP) foreslo at de resterende representantene velges i kommunestyret. Enstemmig Innstilling fra FORMANNSKAPET: Som forliksrådsmedlemmer for perioden 1.1.2013 31.12.2016 velges: Medlemmer: Liv Eva Di Micco (AP) Rikard Pettersen (FRP) Varamedlemmer: Aina Sletner (AP) 5

Som leder velges;: Liv Eva Di Micco (AP) De resterende representantene velges i kommunestyret. 6

SAK NR.: 64/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 13257/12 Møtedato: 24.09.2012 Arkivsaksnr.: 12/2191 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.08.2012 126/12 Kommunestyret 24.09.2012 64/12 FRITAK AV POLITISKE VERV - LASSE AARDAHL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Lasse Aardahl om fritak fra sine politiske verv. Saksopplysninger: Lasse Aardahl søker i brev av 29.6 om fritak fra sine politiske verv for perioden 1.9.12 30.6.13. Han opplyser i sin søknad at han har fått et jobbtilbud som innebærer en del reisevirksomhet og minimum et 6 mnd. opphold i USA og at dette engasjementet vil være uforenlig med politiske verv. Søknaden om fritak gjelder for følgende verv: Kommunestyre Medlem Komite for oppvekst og utdanning varamedlem.. Samarbeidsutvalget ved Epletunet barnehage Medlem. Relevante bestemmelser: Kommunelovens 15. Kommunestyret kan etter søknad frita for et kortere tidsrom eller for resten av valgperioden den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Konklusjon: Søknaden fra Lasse Aardahl innvilges på grunn av sin jobbsituasjon.

Rådmannens innstilling:. Lasse Aardahl fritas fra sine politiske verv på grunn av fra sin jobbsituasjon for perioden 1.9 12-30.6.13. Som nytt medlem i kommunestyret for samme tidsrom rykker Erik Gangnes opp. Som nytt varamedlem for komite for oppvekst og utdanning for perioden 1.9 12 30.6.13 velges:. Som nytt medlem ved Epletunet barnehage for perioden 1.9.12 30.6.13 velges:. Behandling i FORMANNSKAPET: Representanten Sauge (H)) fremmet forslag om at nytt varamedlem til komite for oppvekst og utdanning og nytt medlem ved Epletunet barnehage velges i kommunestyret. Enstemmig Innstilling fra FORMANNSKAPET: Lasse Aardahl fritas fra sine politiske verv på grunn av fra sin jobbsituasjon for perioden 1.9 12-30.6.13. Som nytt medlem i kommunestyret for samme tidsrom rykker Erik Gangnes opp. Som nytt varamedlem for komite for oppvekst og utdanning for perioden 1.9 12 30.6.13 velges: i kommunestyret Som nytt medlem ved Epletunet barnehage for perioden 1.9.12 30.6.13 velges: i kommunestyret 8

SAK NR.: 65/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 12009/12 Møtedato: 24.09.2012 Arkivsaksnr.: 12/2188 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.08.2012 128/12 Kommunestyret 24.09.2012 65/12 FRITAK AV POLITISKE VERV - MARIE VOLLSET Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Marie Vollset om fritak fra sine politiske verv. Saksopplysninger: Marie Vollset søker i brev av 2.7.2012 om fritak fra sine politiske verv på grunn av fraflytting fra Aurskog-Høland kommune til Ås kommune. Søknaden om fritak gjelder for følgende verv: Kommunestyret vararepresentant Komite for oppvekst og utdanning vararepresentant. Relevante bestemmelser: Kommunelovens 15. Konklusjon: Søknaden om fritak fra Marie Vollset innvilges på grunn av fraflytting fra kommunen. Rådmannens innstilling:.

Marie Vollset fritas fra sine politiske verv som vararepresentant til kommunestyret og som vararepresentant til komite for oppvekst og utdanning for resten av valgperioden. Som ny vararepresentant for komite for oppvekst og utdanning velges:.. Behandling i FORMANNSKAPET: Nytt varamedlem velges i kommunestyret. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Marie Vollset fritas fra sine politiske verv som vararepresentant til kommunestyret og som vararepresentant til komite for oppvekst og utdanning for resten av valgperioden. Som ny vararepresentant til komite for oppvekst og utdanning velges: i kommunestyret 10

SAK NR.: 66/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 12033/12 Møtedato: 24.09.2012 Arkivsaksnr.: 12/2189 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.08.2012 127/12 Kommunestyret 24.09.2012 66/12 FRITAK AV POLITISKE VERV - MORTEN VOLLSET Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Morten Vollset om fritak fra sine politiske verv. Saksopplysninger: Morten Vollset søker i brev av 2.7.2012 om fritak fra sine politiske verv på grunn av fraflytting fra Aurskog-Høland kommune til Ås kommune. Søknaden om fritak gjelder for følgende verv: Samarbeidsutvalget ved Kjelle gårdsbarnehage. - medlem Relevante bestemmelser: Kommunelovens 15. Konklusjon: Søknaden om fritak fra Morten Vollset innvilges på grunn av fraflytting fra kommunen. Rådmannens innstilling:. Morten Vollset fritas fra vervet som medlem til samarbeidsutvalget ved Kjelle gårdsbarnehage.

Som nytt medlem til samarbeidsutvalget ved Kjelle gårdsbarnehage velges:.. Behandling i FORMANNSKAPET: Nytt medlem velges i kommunestyret. Enstemmig. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Morten Vollset fritas fra vervet som medlem til samarbeidsutvalget ved Kjelle gårdsbarnehage. Som nytt medlem til samarbeidsutvalget ved Kjelle gårdsbarnehage velges: i kommunestyret... 12

SAK NR.: 67/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 13753/12 Møtedato: 24.09.2012 Arkivsaksnr.: 12/2481 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: F74 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering 03.09.2012 26/12 Komite for oppvekst og utdanning 03.09.2012 28/12 Formannskapet 10.09.2012 135/12 Kommunestyret 24.09.2012 67/12 ALTERNATIV TIL VOLD (ATV) - ETABLERING AV BEHANLINGSTILBUD PÅ NEDRE ROMERIKE Vedlegg: 1. Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 3.1.2012 2. Brev til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 24.11.2011 3. Notat av 27.4.2011 fra ATV: Notat vedrørende muligheten for etablering av et behandlingstilbud på Nedre Romerike til utøvere av vold i nære relasjoner i regi av Alternativ til Vold (ATV) 4. Referat fra møte i Samarbeidsrådet for Nedre Romerikes rådmannsgruppe 9.9.2011 5. Driftsavtale mellom Tromsø kommune og stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Soria Moria-erklæringen: Platform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005 09, Kap. 16 Om kriminalpolitikk Justis- og beredskapsdepartementet: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 Sammendrag Etter henstilling fra Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) i 2009 vedtok de fleste kommunene på Nedre Romerike å inngå et samarbeid for å etablere et Alternativ til Vold (ATV)- tilbud. I og med at ikke alle kommunene ønsket å delta, ble saken på nytt behandlet av SNR, som oversendte saken til rådmannsgruppen. Det ble bedt om at det skulle utarbeides et felles saksframlegg som skulle sendes til behandling i aktuelle kommuner.

I møte 9.9.2011 anbefalte rådmannsgruppen å etablere et ATV - tilbud på Nedre Romerike fra anslagsvis 2.halvår 2012. Lørenskog fikk ansvaret for å holde kontakten med departementet og ATV, samt utarbeide utkast til felles saksframlegg til politisk behandling i kommunene. I denne saken fremmer rådmannen forslag om at Aurskog-Høland kommune inngår avtale med ATV. Avtalen vil danne grunnlag for etablering og drift av ATV-tilbud med formell igangsetting 1.10.2012, og praktisk oppstart 1.1.2013, i samarbeid med andre kommuner på Nedre Romerike og samtidig sikre statlig medfinansiering av driften. Saksopplysninger: Alternativ til Vold Soria Moria-erklæringen fra 2005 omhandler saker som regjeringen har villet prioritere. I kapitlet om kriminalpolitikk heter det i avsnittet Vold og Overgrep bl.a.: Regjeringen vil sørge for en bedre koordinering av hjelpeapparatet slik at mennesker som blir berørt av alvorlig kriminalitet lettere kan få den hjelpen de trenger. Vi vil styrke innsatsen mot familievold og vold mot kvinner og barn. Det skal etableres et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. I St.prp.nr.1 (2008-2009), Justis- og politidepartementet, står det om ATV: Det er mulig å endre et voldelig handlingsmønster. Regjeringen vil derfor, i tråd med Soria Moria-erklæringen, at det skal etableres et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Alternativ til vold er sentrale i en slik etablering. ATV er en privat stiftelse med offentlig og privat finansiering. ATV startet i 1987 og var det første behandlingstilbudet i Europa til menn som har volds- eller aggresjonsproblemer overfor samlivspartnere. ATV er et behandlings- og kompetansesenter mot vold med særlig vekt på vold i nære relasjoner og med tre hovedoppgaver: behandling, forskning/ kunnskapsutvikling og utadrettet virksomhet (undervisning, kurs, veiledning, studiebesøk mv.). ATVs behandlingsform skjer individuelt og i grupper og kan vise til gode resultater. Fra Vestfold viser statistikken at 70 % av anmeldte voldsutøvere slutter å bruke vold mot familien etter behandling av ATV. Ved Oslokontoret er det behandlingstilbud både til menn og kvinner med volds- /aggresjonsproblemer. Ved noen av de andre kontorene gis det også tilbud til barn og unge (Drammen, Kristiansand og Stavanger). ATV krever ingen legehenvisning; den som ønsker kan ta kontakt og be om tilbud/hjelp. Klienter kan også henvises fra familievernkontor, politi, lege, barneverntjeneste eller andre. ATV har hovedkontor i Oslo og avdelingskontorer ulike steder i Norge. ATV mener det er avgjørende at et tilbud til voldsutøvere inngår i et lokalt koordinert samarbeid hvor det finnes tilbud til både utøveren og de utsatte for vold i familien. Romerike har kommet langt i sin planlegging og 14

ATV-Oslo er klar til å bistå med å etablere et ATV-kontor som skal være lokalisert på Nedre Romerike. Oslokontoret vil også bistå med administrasjon og drift. Etablering av ATV-kontor på Nedre Romerike Barnevernvakten og familievoldskoordinator v/romerike politidistrikt har siden 2003 samarbeidet for å forebygge og hindre familievold. Samarbeidet har gått ut på opplæring og seminarer for egne ansatte om årsaker og konsekvenser av familievold, samt avdekking og håndtering av sakene. Arbeidet har avdekket at et stort antall barn og voksne på Romerike har vært, og er utsatt for vold fra mennesker i nære relasjoner. Den forskning og de undersøkelser som er blitt gjort om konsekvensene for barn som er ofre for vold, viser at de kan utvikle store fysiske, psykiske og atferdsmessige problemer. Statistikken viser at det er mange saker på Romerike og at tallet er økende. Om økningen skyldes at det blir flere saker eller at en avdekker flere enn tidligere, vites ikke, men det antas at årsaken til at det avdekkes flere saker nå enn før, er at dette tidligere ikke var tema slik det er i dag. Våren 2007 tok barnevernvakten og familievoldskoordinator initiativ for å få til ett samarbeid om bekjempelse av familievold. Samme høst ble det dannet et tverrfaglig samarbeidsnettverk rundt familievold hvor Romerike Krisesenter, Lillestrøm BUP, Skedsmo kommune, Familievernkontoret på Nedre Romerike og barnevernvakten var deltakere. Våren 2008 sendte nettverket brev til kommunene på Romerike der det manglende behandlingstilbudet til voldsutøvere ble tatt opp. Nettverket tok samtidig kontakt med SNR for å få til et tettere samarbeid om voldsproblematikk. Som en følge av dette fattet SNR vedtak om å henstille til medlemskommunene om å gå inn i et samarbeid for å etablere et behandlingstilbud til voldsutøvere i familievoldssaker på Romerike. Aurskog-Høland kommunestyre behandlet saken i møte 3.5.2010, sak nr 22/10, og fattet følgende vedtak: Aurskog-Høland kommune deltar i interkommunalt samarbeid om etablering av behandlingstilbud for voldsutøvere i familievoldssaker på Romerike. Andre kommuner fattet tilsvarende eller tilnærmet tilsvarende vedtak, men ikke alle kommunene ønsket å delta i et videre samarbeid og saken stoppet opp. SNR tok saken opp på nytt og oversendte saken til rådmannsgruppen for ytterligere utredning. SNR ba også om at det skulle utarbeides et felles saksframlegg som skulle sendes til behandling i aktuelle kommuner. Rådmannsgruppen behandlet saken 9.9.2011, jfr. vedlegg 4 Referat fra møte i Samarbeidsrådet for Nedre Romerikes rådmannsgruppe, hvor det heter: I starten av møtet ble det gitt en orientering om videre arbeid med etablering av Alternativ til Vold-enhet på Nedre Romerike av direktør Marius Råkil fra stiftelsen Alternativ til Vold i Oslo. 15

Rådmannsgruppens oppfølging av saken: Det anbefales etablering av slikt tilbud på Nedre Romerike anslagsvis i 2.halvår 2012 og saken følges opp overfor medlemskommunene av rådmannsgruppens leder i samarbeid med sekretariatet. Rådmannen i Lørenskog fikk i oppdrag å koordinere arbeidet som har gått ut på å holde kontakt med ATV Oslo, departementet, jfr. vedlegg 2 Brev til BLD av 24.11.2011 og SNRs sekretariat, samt utarbeide forslag til felles mal for saksframlegg og avklart innhold med de aktuelle deltakerkommunene. Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 Ved årsskiftet 2011/2012 la regjeringen fram «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012». I løpet av 2012 vil regjeringen fremme en melding til Stortinget om vold i nære relasjoner. Meldingen vil presentere status for arbeidet og danne grunnlag for en ny handlingsplan for perioden 2013-2016. Handlingsplanen har et videre nedslagsfelt enn ATV-tilbudet, men omtaler og understreker viktigheten av behandlingstilbud til voldsutøvere. Det heter bl.a. at: Det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner er avgjørende for å bryte voldsspiralen. I tillegg til innsatsen for å bistå dem som utsettes for vold i nære relasjoner, trenger vi virkemidler og aktiviteter som kan bidra til å forebygge slik vold Vurderinger: Forebyggende tiltak kan rettes mot befolkningen generelt, mot utvalgte grupper i befolkningen som menn, ungdom eller nyankomne til Norge, eller direkte til personer og grupper som allerede har utviklet et voldsproblem. Inn under den sistnevnte kategorien faller utviklingen av et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Dette omfatter etablering av nye tilbud i regi av Alternativ til vold (ATV), samt spredning av sinnemestringsprogrammet utviklet ved Regional sikkerhetsavdeling og kompetanse senter Brøset, Virkningene av familievold og vold i nære relasjoner er et økende problem. Dette skaper store problemer for de involverte og for samfunnet. Forskning og undersøkelser viser at barn som er utsatt for vold kan få store problemer i sin utvikling og atferd. Det er svært viktig at det finnes et behandlingstilbud for voldsutøvere og deres familier. Et behandlingstilbud vil bidra til et godt forebyggende arbeid overfor barn og unge. ATV er et godt og direkte behandlingstilbud for voldsutøvere og organisasjonen kan vise til gode resultater. Gjennom tidligere vedtak har Aurskog-Høland kommune sagt seg villig til å delta i et samarbeid med andre kommuner om tilbud til voldsutøvere. Et samarbeid med ATV synes å være en god og 16

hensiktsmessig måte å gjøre dette på. Etter hva rådmannen forstår, er det ikke til hinder for deltakelse av Skedsmo, selv om kommunen allerede har inngått avtale med ATV. Rådmannen viser også til regjeringens handlingsplan 2012 hvor forebygging av vold fra, og tiltak overfor voldsutøvere omtales som effektive tiltak mot vold i nære relasjoner. Finner kommunestyret at kommunen er tjent med å delta i et ATV-samarbeid med de andre kommuner på Nedre Romerike, vil dette medføre en utgift på ca. 176 000 kr i 2013 og deretter en årlig utgift på ca. 153 000 kr. Hvis eksempelvis Rælingen ikke blir med blir utgiften ca. 11 pst. høyere. På dette grunnlag vil rådmannen anbefale at Aurskog-Høland kommune inngår avtale med stiftelsen Alternativ til Vold om å etablere og drive behandlingstilbud for kommunens befolkning. Rådmannen mener at avtalen bør ha en gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder og evalueres etter å ha virket en tid. Hvis flere andre kommuner skulle konkludere med at de ikke ønsker å være med på et slikt samarbeid vil saken legges frem til ny politisk behandling. Økonomiske vurderinger: Regjeringen har de siste årene satt av midler til behandlingstilbud til voldsutøvere. Årlig blir det valgt ut fylker/regioner som får bidrag til etablering og drift av tiltak. Gjennom avtaler med ATV har flere kommuner kommet i gang med profesjonelle tiltak og sikret statlig støtte til virksomheten på 50 % av utgiftene. BLD har utsatt fristen om at kommunene og ATV måtte ha inngått avtale innen utløpet av 2011 for å sikre statlig medfinansiering, jfr. vedlegg 1 brev fra BLD av 3.1.2012. Av ulike årsaker ble forslaget til felles politisk sak først behandlet av rådmannsgruppen på møte 13.4.2012. Selv om dette medvirker til at oppstarten av ATV blir utsatt (se nedenfor), mener rådmannsgruppen at det er stor sannsynlighet for at departementet fortsatt vil se positivt på en henvendelse om delfinansiering av ATV på Nedre Romerike. ATVs avtalemal inneholder bestemmelser om drift, forpliktelser for avtalepartene og økonomiske forhold og er benyttet bl.a. i forbindelse med avtaleinngåelser med Tromsø og Skedsmo kommune, jfr. vedlegg 5 Driftsavtale mellom ATV og Tromsø kommune av 24.10.2011. Av avtaleteksten framgår at det skal gjennomføres drøftingsmøter hvert halvår. For å sikre ATV en viss økonomisk sikkerhet og samtidig sikre kommunene en tilsvarende fleksibilitet, har avtalene en oppsigelsestid på 12 måneder. Gjennom avtaleinngåelsen vil ATVs hovedkontor i Oslo stå for administrasjon og drift av et ATVkontor på Nedre Romerike. Hovedkontoret vil ivareta alle formelle og praktiske forhold rundt driften, herunder kontorhold og arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Driften vil bli delfinansiert med statlige midler, tilsvarende 50 % av drifts- og etableringsutgiftene. Deltakerkommunenes utgifter foreslås beregnet ut fra kommunenes innbyggertall, jfr. tilsvarende finansieringsordning som ligger til grunn for driften av barnevernvakten. 17

Statens andel av driftsutgiftene fastsettes i tilsagnsbrev mellom departementet og ATV og overføres direkte til ATV. Deltakerkommunene vil motta årsrapport og revisorgodkjent regnskap hvor kommunenes og statens tilskudd er spesifisert. Henvendelsen fra BLD om medfinansiering gjaldt i utgangspunktet 2011. Basert på at den formelle oppstarten kunne skje fra annet halvår 2012, ble fristen for å melde tilbake til departement forlenget til 1.4.2012. Med tanke på den behandlingstid som kreves i kommunene vil det ikke være mulig å få et ATVtilbud på plass fra annet halvår 2012. Det mest gunstige starttidspunktet for ny virksomhet er normalt 1.1. det enkelte år. Arbeidet med økonomiplan 2013-2016 og årsbudsjett 2013 tilsier også at oppstart bør settes til 1.1.2013. Sannsynligvis vil det bli statlig medfinansiering også ved start 1.1.2013. Dette vil framgå av regjeringens forslag til statsbudsjett som legges fram i oktober 2012, selv om det ikke vil være endelig klart før ved Stortingets budsjettbehandling i desember. Rådmennene mener imidlertid at det vil være mulig å behandle saken politisk i kommunene før denne tid og fatte vedtak om deltakelse med forbehold om statlig økonomisk medvirkning slik at oppstart kan skje ved årsskiftet 2012/2013. Gjennom samtaler med ATV har man funnet at det vil ta noe tid fra den formelle starten på ATV til de praktiske tilbudene kan igangsettes. Organisasjonen mener det vanskelig vil kunne startes praktisk arbeid før to måneder etter oppstart. Den praktiske oppstarten bør derfor setts til 1.3., men med kommunale og statlige bidrag fra 1.1.2013. Dette vil medføre at etableringskostnadene vil dekkes fult ut gjennom kommunenes og det statlige tilskuddet. Et ATV-kontor lokalisert på Nedre Romerike vil bestå av fagpersonell/behandlere. Ved siden av sitt daglige virke, skal disse også delta i felles aktiviteter og fagutviklingsfora for hele organisasjonen. De administrative årsverkene (sentral administrativ stab) er plassert i Oslo som er stiftelsens hovedkontor. Administrativ stab tar seg av alle fellesadministrative oppgaver, regnskapsoppfølging etc. Ut fra ATVs erfaring tilsier befolkningsstørrelsen i samarbeidskommunene at et ATV-kontor på Nedre Romerike bør ha en bemanning (behandlere) på tre årsverk. Dette vil sikre at man unngår ventelister og at det kan etableres et fleksibelt driftssystem. Avhengig av behovet, vil en slik bemanning også gjøre det mulig for ATV i perioder å levere mer enn avtalen tilsier. På den annen side følger det selvsagt kapasitetsbegrensninger med en bemanning på tre årsverk. Kapasitet og tilgang er emner som naturlig vil høre hjemme i samarbeidsmøter mellom ATV og kommunene, samt ved regelmessige evalueringer (se forslaget til vedtak). Basert på notat av 27.4.2011, jfr. vedlegg 3, har ATV beregnet de årlige driftsutgiftene til et ATVkontor på Nedre Romerike til 3,350 mill. kr (omregnet til 2013-kroner) fordelt på: Lønnsutgifter 3 årsverk, inkl. sosiale utgifter kr 2 400 000 18

Driftsutgifter (energi, husleie, it, telefon etc.) kr 950 000 I tillegg kommer etableringsutgifter på kr 510 000 Basert på antall innbyggere i aktuelle kommuner blir utgiftsfordelingen som følger (beregnet lønns- og prisnivå 2013): Befolkning 1.1.2012 Utgifter 2013 Årlige utgifter fra 2014 Prosentvis andel fra 2014 Skedsmo 49 698 590 000 512 000 31 Nittedal 21 454 255 000 221 000 13 Fet 10 626 126 000 109 000 6 Aurskog 14 905 176 000 153 000 9 Høland Lørenskog 33 709 400 000 347 000 21 Sørum 16 091 191 000 166 000 10 Rælingen 16 170 192 000 167 000 10 Sum 162 653 1 930 000 1 675 000 100 Årlige utgifter pr innbygger blir fra 2014 kr 10,30 (2013-kroner). Ved forrige runde valgte Rælingen kommune å ikke være med i ATV-samarbeid på Nedre Romerike. Velger Rælingen fortsatt å stå utenfor, vil dette ikke i vesentlig grad endre omfanget av ATV-arbeidet, og utgiftene må fordeles på de resterende kommunene. Utgiftsfordeling uten Rælingen kommune: Befolkning 1.1.2012 Utgifter 2013 Årlige utgifter fra 2014 Prosentvis andel fra 2014 Skedsmo 49 698 655 000 568 000 34 Nittedal 21 454 282 000 245 000 14 Fet 10 626 141 000 123 000 7 Aurskog 14 905 196 000 170 000 10 Høland Lørenskog 33 709 444 000 385 000 24 Sørum 16 091 212 000 184 000 11 Sum 146 483 1 930 000 1 675 000 100 Årlige utgifter pr innbygger vil i dette tilfelle bli kr 11,43 (2013-kroner). Skulle imidlertid også andre kommuner velge å ikke bli med i samarbeidet, må omfanget av virksomheten og utgiftene vurderes på nytt. Konklusjon: 19

Rådmannen anbefaler at Aurskog-Høland kommune inngår avtale med stiftelsen Alternativ til Vold om å etablere og drive behandlingstilbud for kommunens befolkning. Rådmannen mener at avtalen bør ha en gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder og evalueres etter å ha virket en tid. Hvis flere andre kommuner skulle konkludere med at de ikke ønsker å være med på et slikt samarbeid vil saken legges frem til ny politisk behandling. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune inngår avtale med ATV om å opprette og drive behandlingstilbud til voldsutøvere. 2. Under forutsetning av statlig tilskott tilsvarende 50 % av utgiftene til etablering og drift, vil Aurskog-Høland kommune sammen med andre kommuner etablere et ATV-tilbud på Nedre Romerike med formell oppstart 1.1.2013. Tilbudet skal lokaliseres på Nedre Romerike og skal gjennomføres i samarbeid med ATV som vil ha det faglige og administrative ansvaret for virksomheten. 3. Avtalen skal legge til grunn en gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder og samarbeidet skal evalueres innen utgangen av 2015. 4. Deltakerkommunenes egenandel beregnes forholdsmessig ut fra innbyggertallet i hver kommune. 5. Tjenesten plasseres organisatorisk under Helse og rehabilitering. Utgiftene innarbeides i økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013. 6. Skulle flere kommuner velge å ikke delta i samarbeidet, ønsker Aurskog-Høland kommune allikevel å vurdere etablering av et ATV-tilbud. Rådmannen bes i så fall fremme ny sak for kommunestyret hvor andre samarbeidsmuligheter blir vurdert. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling fra FORMANNSKAPET: 20

1. Aurskog-Høland kommune inngår avtale med ATV om å opprette og drive behandlingstilbud til voldsutøvere. 2. Under forutsetning av statlig tilskott tilsvarende 50 % av utgiftene til etablering og drift, vil Aurskog-Høland kommune sammen med andre kommuner etablere et ATV-tilbud på Nedre Romerike med formell oppstart 1.1.2013. Tilbudet skal lokaliseres på Nedre Romerike og skal gjennomføres i samarbeid med ATV som vil ha det faglige og administrative ansvaret for virksomheten. 3. Avtalen skal legge til grunn en gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder og samarbeidet skal evalueres innen utgangen av 2015. 4. Deltakerkommunenes egenandel beregnes forholdsmessig ut fra innbyggertallet i hver kommune. 5. Tjenesten plasseres organisatorisk under Helse og rehabilitering. Utgiftene innarbeides i økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013. 6. Skulle flere kommuner velge å ikke delta i samarbeidet, ønsker Aurskog-Høland kommune allikevel å vurdere etablering av et ATV-tilbud. Rådmannen bes i så fall fremme ny sak for kommunestyret hvor andre samarbeidsmuligheter blir vurdert. SAK NR.: 68/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7193/12 Møtedato: 24.09.2012 Arkivsaksnr.: 12/1376 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 076 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur 03.09.2012 26/12 Formannskapet 10.09.2012 138/12 Kommunestyret 24.09.2012 68/12 VURDERING AV KOMMUNALE PRISUTDELINGER Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune har gjennom årene etablert flere kommunale priser. Kriteriene for prisene er tatt inn i Regler for økonomisk støtte til kultur og fritidsformål, sist revidert av kommunestyret 7. desember 2009. Det er rimelig at det nye kommunestyret får presentert en sak der prisene tas opp til vurdering. 21

Kulturprisen Formål: Kulturprisen skal gi honnør til utøvere, kunstnere, instruktører, lag/foreninger eller kulturinstitusjoner som gjennom sin virksomhet og aktivitet innenfor det utvidete kulturbegrepet, har representert Aurskog-Høland kommune internasjonalt, nasjonalt, regionalt eller lokalt på en god måte. Juryen for kulturprisen består av Aurskog-Høland Kulturråd og to representanter fra Aurskog- Høland kommune. Det er rådmannen som vedtar tildeling av pris etter innstilling fra juryen, og prisen deles ut av kommunens ordfører på et større kulturarrangement i kommunen. Prisen består av et diplom og kr 10.000. Tidligere mottagere av kulturprisen: 2006: Bjørkelangen Musikkfestival 2007: Ingen utdeling 2008: Aurskog-Høland Bygdetun 2009: Bjørkelangen Teaterlag og Per Petterson 2010: Ole Johannes Åleskjær i The Loch Ness Mouse 2011: Mangenfjellet Turlag 2012: Martin Halla Byggeskikkprisen Formålet med prisen er å fremme god byggeskikk for å øke trivsel og tilhørighet. Prisen kan tildeles: - nybygg som ved sin arkitektur og tilpasning til omliggende bygninger og landskap er et eksempel til etterfølgelse - nybygg med fremtidsrettet nyskapende arkitektur - fremragende istandsettelse av eldre bygg med kulturhistorisk verdi Regler for prisen er fastsatt av formannskapet 16.10.06. Her går det fram at kommunens innbyggere oppfordres til å nominere kandidater. Likeså kan kommunen selv foreslå kandidater. En komitè bestående av 3 politikere og 2 representanter fra plan- og bygningsmyndighetene plukker ut 5 kandidater som er aktuelle for byggeskikksprisen. Komiteen presenterer kandidatene med en faglig begrunnelse. Deretter kunngjøres kandidatene og kommunens innbyggere oppfordres til å avgi stemme gjennom lokalavisen eller i stemmeurne ved rådhuset. Premien er en plakett med inskripsjon som festes til huset. Prisen er tildelt følgende: 22

- 2007 Ingvild og Ragnar Heide, Østre Skrepstad, restaurering av våningshus - 2008 Flatebyjordet barnehage, moderne framtidsrettet arkitektur på en original måte - 2009 Irene og Roar Sether, Festningsåsen, enebolig, bygd i modernistisk stil - 2010 Ikke delt ut manglende eller få kandidater - 2011 Hofmoen gård, fremragende istandsettelse av alle bygningene på gårdstun Frivillighetsprisen Formål et med prisen er: Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe, som med sine ideer og pågangsmot har bedret trivsel og livskvalitet for andre, samt bidratt til et mer åpent, aktivt og trygt lokalsamfunn. Prisen vil være en anerkjennelse og bidra til å motivere pristaker og andre til fortsatt å kunne bidra med frivillighet i vår kommune. En jury bestående av en fra frivilligsentralen, kulturrådet, eldrerådet, ungdomsrådet og idrettsrådet innstiller kandidat til prisen som blir delt ut i forbindelse med frivillighetens dag 5. desember. Prisen består av et diplom, samt kr 10.000 som gis videre til et selvvalgt frivillig formål (lag og forening etc) i kommunen. Følgende har mottatt frivillighetsprisen: 2007: Olaf Engen og Ove Enger for henholdsvis innsats i idrettslag og speidergruppe 2008: Dugnadsgjeng Høland idrettslag for frivillig innsats gjennom mange år 2009: Martin Hasle, Vidar Møller Løken og Ingar Borgersen samt tidligere politibetjent Bente Hauger for forebyggende trafikksikkerhetsarbeid og rusmisbruk 2010: Sigrun Stigen for sin innsats for eldre på Moe i mange år med tiltak og arrangementer 2011: Terje Gulbrandsen for «Grønn glede» på Aurskog golfpark Kulturlandskapsprisen I forbindelse med kommunestyrets behandling av handlingsplanen for 2007-2010, 04.12.06, ble det vedtatt å opprette en kulturlandskapspris. Kriterier for prisen ble fastsatt av formannskapet 28.01.08. Formålet med prisen er å synliggjøre, vektlegge og stimulere de kulturlandskapsmessige verdiene i Aurskog-Høland kommune. Et pent velstelt kulturlandskap er viktig for trivsel og tilhørighet. Prisen skal være en påskjønnelse til de som gjør en ekstraordinær innsats for kulturlandskapet i kommunen, og bidrar til allmenn fokusering på de verdiene som kulturlandskapet representerer. Alle innbyggere i kommunen kan foreslå kandidater. Kontaktutvalget for landbruk er nominasjonskomite. Prisen skal ikke bestå av en ren pengegave, men den skal «skreddersys» i forhold til prismottaker og ha av en verdi på mellom kr. 5.000 10.000. Da det ikke er blitt nominert noen kandidater er prisen aldri blitt utdelt. 23

Idrettsprisen Formål med prisen er å gi honnør til etablerte eller potensielle fremtidige etablerte utøvere, dommere, trenere, grupper eller lag, som gjennom sin innsats på idrettsbanen, har representert Aurskog-Høland kommune internasjonalt, nasjonalt, regionalt eller lokalt på en god måte. Juryen for idrettsprisen består av Aurskog-Høland Idrettsråd og to representanter fra kommunen. Det er rådmannen som vedtar tildelingen av prisen etter innstilling i juryene, og prisen deles ut av kommunens ordfører på et større kulturarrangement i kommunen. Prisen består av et diplom og kr 10.000. Idrettsprisen er relativt ny. Den ble opprettet av kommunestyret i 2008, og i 2009 ble det fastsatt kriterier for utdeling av pris. Følgende har mottatt idrettsprisen: 2010: Siri Mortensen i Høland/Bjørkelangen Skytterlag 2011: Magnus Røsholm Berntsen fra Aurskog-Høland Friidrettslag Relevante bestemmelser: Regler for økonomisk støtte til kultur og fritidsformål, sist revidert av kommunestyret 7. desember 2009. Vurderinger: Generelt Kommunen har 5 priser: Kulturprisen, Byggeskikkprisen, Frivillighetsprisen, Kulturlandskapsprisen og Idrettsprisen. Alle prisene blir kunngjort og kommunens innbyggere blir invitert til å komme med forslag til kandidater. Når det gjelder Idrettsprisen og Kulturprisen kan kandidater selv fremme sitt kandidatur. Private prisutdelinger Høland og Setskog Sparebank deler ut årlig ett kulturstipend, 2 utdanningsstipend og 2 idrettsstipend. Stipendene er på henholdsvis kr. 60.000, kr. 50.000, og kr. 20.000. Formålet med kulturstipendet er å ta vare på talenter og legge til rette for utvikling og videre motivasjon. Utdanningsstipendet er til høyere utdanning (mastergradnivå), og idrettsstipendet er til ungdom mellom 16 og 22 år for videreutvikling. Aurskog Sparebank har sammen med Aurskog-Finstadbru Sportsklubb innstiftet en årlig idrettspris på mellom kr. 10.000 15.000. Prisen utdeles til utøver i AFSK. 24

Aurskog-Høland utvikling som står som eier av serviceprisen etter at Næringsrådet er lagt ned. Tildeling skjer imidlertid i nært samarbeid med Aurskog-Høland kommune. Prisen ble første gang tildelt i 2011 til Rema 1000 Aurskog. Premien omfatter diplom, blomster og pressedekning. Prisen tildeles en bedrift som yter god kundeservice, har et godt vareutvalg, har kundevennlige lokaler og parkering. Hensikten med prisen er å sette fokus på kundeservice med tanke på å øke lokal handel, og dermed redusere handelslekkasjen. Publikum blir oppfordret til å fremme kandidater gjennom kommunens hjemmeside og Indre Akershus Blad. Juryen blir heretter A-H Utvikling. Kommunen deltar ved å være rådgiver- og sekretær. Fokus på kundeservice vurderes som viktig bidrag til å øke omsetningen i et stadig sterkere konkurransemarked. Det må derfor være et mål å bygge opp serviceomdømmet for samtlige servicebedrifter i kommunen. Serviceprisen vil kunne bidra til å motivere og påminne om at høy servicegrad er viktig når kunder skal velge leverandør. Rådmannen mener at Aurskog-Høland utvikling fortsatt bør være priseier. 1. Kulturprisen Kulturprisen er den eldste av alle de kommunale prisene, og den er blitt utdelt alle år unntatt ett år siden 1998. Prisen er utdelt til både privat personer og institusjoner i kommunen. Det rapporteres om at det ikke har vært vanskelig å finne kandidat til prisen, men at det kommer få nominasjoner. Når nominasjoner uteblir nominerer juryen selv. Prisen gis til kulturutøvere som i vid forstand har representert kommunen på en god måte i en spennvidde fra det internasjonale til det lokale. Rådmannen mener at kulturprisen har sin berettigelse, og inntrykket er at prisen står høyt. Kultur og frivillig arbeid er dessuten ett av fokusområdene i kommuneplanen, og det antas at prisen bidrar til å skape økt oppmerksomhet og interesse for kulturarbeid. Det viktigste er likevel at de som bidrar gis offentlig honnør for sin innsats. 2. Byggeskikkprisen Byggeskikkprisen ble etter politisk initiativ opprettet av formannskapet i 2006. Kriteriene for prisen er utformet med henblikk på å få økt engasjement og bevissthet omkring viktigheten av å tenke estetikk i byggeprosjekter. Faglighet og folkelighet er sikret gjennom nominasjonskomiteen og den avsluttende folkeavstemningen. Prisen er delt ut 4 ganger og den er blitt tildelt tre private hus/eiendommer og ett offentlig bygg. Prisen har skapt engasjement ved at blant annet lokalavisen bistår med publisitet og til gjennomføring av stemmegivninger. En egen avtale er inngått med lokalavisen om dette. Ved siste utdeling ble det avgitt over 500 stemmer. Prisen ble ikke utdelt ut i 2010 på grunn av få kandidater. 25

Komiteen som nominerer kandidater til prisen har ved tildelingen i 2011 uttalt at prisen ikke bør utdeles årlig, kanskje hvert andre eller tredje år. Bakgrunnen for dette er at det i 2010 var kun to kandidater å velge mellom. Rådmannen mener at prisen har sin berettigelse. Det bør være fokus på byggeskikk og estetikk. Prisen bidrar til å motivere og gjøre stas på de som får til noe spesielt enten det gjelder å ta være på en tradisjonell stil eller noe som er framtidsrettet. Kriteriene må være relativt strenge, og prisen tildeles etter dette bare til kandidater som ligger over det jevne og som kan frembringe noe ekstra på det estetiske plan. Det er med grunnlag i dette rimelig å regne med at det ikke alltid er årlige kandidater. Nominasjonskomiteens forslag om en ikke årlig tildeling bør derfor tas til følge. Rådmannen foreslår etter dette at annet hvert år kan være passende. Hvert tredje år synes å bli for lenge mellom hver gang. 3. Frivillighetsprisen Frivillighetsprisen ble opprettet av kommunestyret i 2007. Kriteriene er de samme som benyttes av Frivillig Norge, men med den kommunale prisen følger et kontantbeløp som skal gis videre til lokalt kulturformål. Rådmannen mener at prisen har sin berettigelse. Frivillig arbeid bidrar til trivsel og aktivitet på mange områder i lokalmiljøet. Etter det rådmannen erfarer er tilgangen på gode kandidater bra. Ordningen med pengepremie i tillegg til pris kan videreføres. 4. Kulturlandskapsprisen Kulturlandskapsprisen er ikke blitt utdelt etter at den ble opprettet i 2009 på grunn av manglende nominasjoner. Med grunnlag i kommunens store flateinnhold finnes nok potensielle kulturlandskap som kan honoreres med en landskapskapspris. Kulturlandskapet er som oftest lite i endring og «nye» kulturlandskap oppstår neppe hvert år. Rådmannen mener at intensjonen med kulturlandskapsprisen er god, men siden prisen ikke er blitt utdelt foreslår at prisordningen oppheves. 5. Idrettsprisen Idrettsprisen er den nyeste av alle prisene og er blitt utdelt i 2010 og 2011. Prisen kan gis både til enkeltutøvere, dommere, trenere eller til lag, grupper etc. Prisen ble stiftet etter initiativ fra Idrettsrådet. Prisen er rettet mot konkurranseidrett og kandidater som bidrar til å representere Aurskog-Høland kommune på en god måte. I tillegg til kommunen deler også både Høland og Setskog sparebank og Aurskog Sparebank ut idrettspriser. I perioden 1977-2001 ga privatbedriften PDC ut idrettspris til utøvere i Aurskog- Høland. Dagens private priser ligger på et høyere kronemessig beløp enn kommunens pris som p.t. er på kr. 10.000. 26

Rådmannen vil vise til at Aurskog-Høland gjennom tidene har hatt utøvere som har kommet langt både på uten- og innenlands. Rådmannen erfarer at det er kommet inn bra med kvalifiserte kandidater. Kommunen kan også nominere kandidater. Rådmannen foreslår at prisen videreføres. Økonomiske vurderinger: Det er knyttet økonomi til følgende priser: - Kulturprisen kr. 10.000 samt diplom - Idrettsprisen kr. 10.000 samt diplom - Frivillighetsprisen kr. 10.000 samt et kunstdiplom - Kulturlandskapsprisen, en «skreddersydd» pris verdt mellom kr. 5.000 kr. 10.000. - Byggeskikkprisen diplom og messing/emalje plakett. Etter Reglement for økonomisk støtte til kultur og fritidsformål har rådmannen innenfor gjeldende budsjettrammer anledning til å øke pengebeløpet. Serviceprisen som utdeles av A-H Utvikling i samarbeid med kommunen omfatter diplom, blomster og pressedekning. Alternativer og konsekvenser: Kommunen står helt fritt til innstifte eller nedlegge kommunale priser. Konklusjon: Rådmannen mener at prisene har sin berettigelse ved at de bidrar til å fokusere på positive og samfunnsnyttige hendelser i vår kommune. Prisene er på en måte et speilbilde og et uttrykk for hva kommunen står for når det gjelder å oppnå et godt omdømme. Derfor kan antall priser og type priser variere fra valgperiode til valgperiode. Det kan vurderes om det finnes nye samfunnsmessige områder som kan tenkes å være verdt en kommunal pris. Folkehelsepris Rådmannen vil nevne kommunens nye oppgaver knyttet til folkehelseloven. Prisen kan være relevant i forhold til å styrke det generelle folkehelsearbeidet i kommunen. Kandidater til prisen kan være enkelt personer eller organisasjoner som arbeider for å økt folkehelse. Idrettsprisen faller utenfor her fordi den er individuelt rettet mot konkurranseidrett. Rådmannen kan vurdere nærmere om det skal innføres en folkehelsepris. Gründerpris Aurskog-Høland kommune prioriterer næringsarbeid, og arbeider for å skape et fruktbart gründermiljø. Vi er med i organisasjonen «Ungt entreprenørskap», tatt initiativ til «gründercamp» i samarbeid med Bjørkelangen videregående skole og andre prosjekter knyttet til gründervirksomhet. 27

En gründerpris kan bidra til å stimulere arbeidet. Hensikten med prisen kan være å fremheve gründere og nyetablerere, og stimulere til nytenkning og kreativitet. Det bør vurderes om prisen skal være en del av Næringsfondets virkeområde. Dette forutsetter imidlertid vedtektsendringer som må godkjennes av Aurskog Sparebank og Høland og Setskog Sparebank. Rådmannen foreslår at gründerpris blir vurdert nærmere. Kommunale stipend ordninger Kommunen har for tiden en ordning med kulturstipend til utdanning, etablering og arbeids-, videreutdanning- og reisestipend. Stipendet er hjemlet i «Reglement for økonomisk støtte til kultur og fritidsformål». Rådmannen har i denne saken ikke vurdert kulturstipendet, men foreslår at dette blir vurdert i en egen sak. Det kan være nyttig å evaluere stipendordningen i forhold til om den fanger godt nok opp alle kulturgrener, og i hvilken grad barn og unge blir prioritert. Rådmannens innstilling:. 1. Kulturprisen, Byggeskikkprisen, Frivillighetsprisen og Idrettsprisen videreføres som kommunale priser. 2. Byggeskikkprisen utdeles hvert annet år. 3. Kulturlandskapsprisen nedlegges som pris. 4. Rådmannen vurderer nærmere om det skal innføres en folkehelsepris og en gründerpris. 5. Det foretas en evaluering av ordningen med kulturstipend. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Kulturprisen, Byggeskikkprisen, Frivillighetsprisen og Idrettsprisen videreføres som kommunale priser. 2. Byggeskikkprisen utdeles hvert annet år. 3. Kulturlandskapsprisen nedlegges som pris. 4. Rådmannen vurderer nærmere om det skal innføres en folkehelsepris og en gründerpris. 5. Det foretas en evaluering av ordningen med kulturstipend. 28

29

SAK NR.: 69/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 13965/12 Møtedato: 24.09.2012 Arkivsaksnr.: 12/2522 Saksbeh.: Eva Marie Gran Arkivnøkkel.: 150 L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 10.09.2012 139/12 Kommunestyret 24.09.2012 69/12 MILJØGATE BJØRKELANGEN - FINANSIERING Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ksak 16/12 Miljøgate Bjørkelangen Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i sitt møte 12.03.d.å, sak 16/12 Miljøgate Bjørkelangen. Følgende vedtak ble fattet: 1. Miljøgateprosjekt Bjørkelangen gjennomføres i henhold til planene. 2. Rådmannen legger til grunn at merutgiftene i prosjektet vil bli finansiert ved en kombinasjon av midler fra momskompensasjonsordningen, udisponerte midler fra årsregnskap 2011 og omdisponeringer innenfor egen investeringsramme for berørte sektorer/staber. Sak om endelig finansiering vil bli framlagt sammen med/etter behandling av årsregnskapet og disponering av regnskapsresultatet for 2011. 3. Rådmannen anmodes om å komme tilbake til en vurdering av mulige innsparinger i prosjektet tilknyttet bl.a tusenårsparken. 4. Avklare status på fv. 234 Rådhusveien-Kjelle bru 5. Standard på fv. 234 tas opp med Statens Vegvesen. 6. Vedtakene 1-5 betinges av at fylket vedtar oppfinansiering av sin andel i prosjektet. Vurderinger: Kommunen har hatt gjennomgang med Statens Vegvesen om framdrift og følgende konkluderes: Vegdel (rundkjøring og miljøgate) har en totalkostnad på 21,5 mill kr, inkl belegningsstein. Bygging av rundkjøringen er fullført og det estimeres en innsparing på 1,5 mill kr, hvorav kommunens andel utgjør kr 750.000. Innsparingen har sammenheng med at det ikke var behov for å grave opp fylkesveien i sin helhet. Halvparten av vegdelen gjenstår og prosjektet vil bli sluttført i 2013. Det ligger fortsatt en del usikkerhetsmomenter i prosjektet og rådmannen anbefaler ikke at prosjektet reduseres på dette tidspunkt med den estimerte innsparing.

Tusenårsparken med et kostnadsoverslag på 3,8 mill kr, ligger som en del av kontrakten. Dersom man går til innsparinger i dette prosjektet kan dette gi økte kostnader på andre deler av kontrakten, eksempelvis riggkostnader. Dette er regulert i kontraktsbestemmelsene. Belegningsstein til 1,0 mill kr i indre sone er en del av vegdelen (rundkjøring/miljøgate) og ligger som opsjon til kontrakten. Denne kan tas ut og utgjør da en innsparing for kommunen på 0,5 mill kr. Estetisk sett henger tusenårsparken og legging av belegningsstein sammen. Belegningsstein kan erstattes med asfalt, men dette vil gi et annet inntrykk. Det rimelige synes derfor å være et valg mellom alt eller ingenting. Rådmannen anbefaler at begge prosjektene opprettholdes. Avklaring på Stasjonsveien. Stasjonsveien fra krysset med Setskogveien, fv.170, og fram til der miljøgata starter er i dag fylkesvei og vil også etter gjennomføring av miljøgata være fylkesvei. Stasjonsveien videre bortover og fram til krysset med Hølandsveien, fv. 115, er i dag fylkesvei. Det har hele tiden vært en forutsetning at denne strekningen etter gjennomføring av miljøgata skal overtas av kommunen som kommunal vei. Dette framgår av vedlegget til avtalen med Statens vegvesen og omtale i fylkeskommunens samferdselsplan. Tiltak i Stasjonsveien inngår ikke i kostnadene til Miljøgate Bjørkelangen. Planavdelingen har vært på befaring med vegvesenet i Stasjonsveien. Asfaltdekket er stedvis nedslitt. Det er enighet om at dette bør utbedres. For øvrig holder veien og asfaltdekket god standard. De nærmere betingelsene for kommunal overtagelse må avtales i en formell overtagelsesforretning mellom vegvesenet og kommunen som må avholdes etter at miljøgateprosjektet er gjennomført. Økonomiske vurderinger: Det vises til K-sak 16/12 og vurderinger som der er gjort i forhold kostnadsnivå og finansiering. Denne saken tar utgangspunkt i de tall som da forelå I K-sak 16/12 ble prosjektet beregnet til 32,3 mill kr, inkl 0,7 mill kr i grunnerverv. Forventet sluttkostnad er nå beregnet til 32,7 mill kr og da er grunnervervet innkalkulert med eksakt pris på 1,1 mill kr. Dette beløpet ble utbetalt i 2011. Vegdelen av prosjektet opprettholdes med en kostnad på 21,5 mill kr, likeledes kostnader til vann med 2,2 mill kr og overvann 4,1 mill kr. Tusenårsparken er totalt beregnet til 3,8 mill kr. Budsjettet i 2011 var på 1 mill kr, hvorav 0,46 mill kr ble brukt i 2011 til planlegging. Resterende beløp på 0,54 mill kr er overført til 2012. I henhold til kontrakten gjenstår da et beløp på 3,26 mill kr som ikke er finansiert. Totalt sett er budsjettet i 2012 på 17,7 mill kr og det gjenstår da en kostnad på 13,9 mill kr som ikke er finansiert. R-2011 B-2012 Forventet sluttkost Ikke finansiert 31

Miljøgate og 0 13.748.450 21.500.000 7.751.550 rundkjøring Ny overvannsledning 0 2.380.752 4.100.000 1.719.248 Ny vannledning 1.000.000 2.200.000 1.200.000 Tusenårsparken 462.595 537.405 3.800.000 3.262.595 Grunnerverv 1.081.925 1.081.925 0 Sum 1.544.520 17.666.607 32.681.925 13.933.393 I budsjettet for 2012 er det budsjettert 17,7 mill kr og det gjenstår da 13,93 mill kr som ikke er finansiert. Fra regnskapsavslutningen ble det avsatt 6,85 mill kr som var udisponert i investeringsregnskapet 2011. Disse midlene anbefales brukt i prosjektet. Videre gjenstår 4 mill kr i ubrukte lån fra gang/sykkelvei Setskog. Disse anbefales også benyttet. Egenkapital er tilbakeført mva-kompensasjon på investeringer på vegdel og tusenårspark. Denne er estimert til 1,1 mill kr. Når det gjelder vann og overvann inngår dette i selvkost og omfattes ikke av ordningen med tilbakeføring av mva.-kompensasjon. Ved utbygging av Bjørkelangen Park forplikter utbygger seg til å inngå utbyggingsavtale og å innbetale kr 20.000 pr boenhet til kommunalteknisk infrastruktur. Det er fakturert for kr 400.000 i hvert av årene 2011 og 12. Det anbefales at totalbeløpet på kr 800.000 tas inn som anleggsbidrag når det gjelder overvann. Ikke finansiert Lån Egenkapital Anleggsbidrag Ubundet inv.fond Miljøgate og 7.751.550 600.000 5.872.157 rundkjøring Ny overvannsledning 1.719.248 919.248 800.000 Ny vannledning 1.200.000 1.200.000 Tusenårsparken 3.262.595 1.880.752 500.000 981.843 Sum 13.933.393 4.000.000 1.100.000 800.000 6.854.000 Miljøgata gjenstår da med et beløp på kr 1.179.393 som ikke er finansiert. Rådmannen anbefaler at dette omdisponeres fra andre prosjekter på plan og utvikling og tekniske tjenester. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at miljøgata Bjørkelangen gjennomføres med en totalkostnad på 32,7 mill kr, inkl tusenårspark. Rådmannens innstilling:. 1. Miljøgate Bjørkelangen gjennomføres i henhold til planene, inkl tusenårspark. 2. Ikke-finansiert del av prosjektet på 14,0 mill kr, finansieres på følgende måte: a. 4,0 mill kr i udisponerte lånemidler 32