Tiltaksplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole Skoleåret 2017-18 1
Innhold Innledning:... 3 Opplæringsloven 9a-1, 9a-3 og 9a-4... 3 Skolens aktivitetsplikt... 4 Følge med... 4 Gripe inn... 5 Varsle... 5 Undersøke... 5 Tiltaksplikt... 5 Krav om skriftlig plan for tiltak... 6 Dokumentasjonsplikt... 6 Skjerpet aktivitetsplikt når voksne krenker barn... 6 Skolens prosedyrer ved mistanke om og når mobbing er meldt eller avdekket.... 6 Ved mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø:... 7 I forhold til elev som er utsatt for krenkelser som mobbing:... 8 Eksempler på tiltak:... 8 Tiltak i forhold til krenker(-ne):... 9 Samarbeid med andre instanser ved mobbing... 11 Arbeid i etterkant av en mobbesak... 11 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid.... 12 Kilder.... 13 9 A-4 AKTIVITETSPLAN FOR HAUKEDALEN SKOLE... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2
Innledning Arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen kan deles inn i tre områder: forebyggende arbeid, brukermedvirkning og individrettete tiltak. Tiltaksplanen mot mobbing har fokus på individrettete tiltak, mens tiltak og rutiner i forhold til forebyggende arbeid og brukermedvirkning er fokuset i den sosiale kompetanseplanen. Dermed henvises det til denne planen når det gjelder disse to områdene. Tiltaksplan mot mobbing er konkret for at den lett skal kunne omsettes til praksis. Samtidig er det viktig å synliggjøre føringene skolene får fra Opplæringsloven, samt gjøre tydelig hva mobbing og antisosial atferd er, siden dette er grunnlaget for arbeidet vårt i skolen. Haukedalen skole har som mål at alle skal være trygge på skolen både i det sosiale miljøet og i læringssituasjonen. Det forutsetter at alle tar vare på hverandre og på denne måten sikrer et inkluderende miljø på skolen. Haukedalen skole har null-toleranse mot mobbing, og skolens handlingsplan mot mobbing er et forpliktende dokument for alle ansatte i arbeidet mot mobbing. Planen finnes på skolens digitale personalrom på It s Learning (kun for ansatte), mens den er tilgjengelig på skolens hjemmeside for de foresatte. Planen er dynamisk og vil revideres ut fra endrede behov, om minst 1 gang årlig. Opplæringsloven 9a-1, 9a-3 og 9a-4 Elevenes rett til et godt psykososialt læringsmiljø er nedfelt i Opplæringsloven 9a-1: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring» Videre kan vi lese i 9A-3 at: «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.» 3
9 A-4 i Opplæringsloven er skjerpet og endret. Den sier at: «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg». «Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.» «Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.» «Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.» «Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.» (Kunnskapsdepartementet) Skolens aktivitetsplikt Det fremgår av opplæringsloven 9A-4 at skolene har en aktivitetsplikt. Denne er delt inn i 5 delplikter. Følge med Dette er en lovfesting av en allerede eksisterende plikt. Det fremgår av bestemmelsen at «alle som arbeider på skolen» skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Dette betyr alle ansatte ved skolen, også vaktmester og rengjøringspersonalet. I dette kravet ligger det at alle i elevens omgivelser må være årvåkne og ta affære om en elev ikke har det godt på skolen. 4
Skolen kan ikke unndra seg ansvar ved å vise til at de ikke visste hva som foregikk eller at de ikke hadde mistanke. Gripe inn Bestemmelsen sier at de ansatte har plikt til å gripe inn «dersom dette er mogleg». En plikter således ikke å gripe inn i absolutt alle situasjoner. Varsle De ansatte plikter å varsle ledelsen ved all mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt. Dette skal gi rektor overordnet og fullstendig oversikt. Andre enn rektor kan motta varslinger, når rektor har delegert ansvaret. Rektor kan delegere ansvaret for å ta i mot varslinger når rektor ikke selv er på jobb. Ved alvorlige tilfeller skal rektor varsle skoleeier. Undersøke Den ansatte har plikt til å foreta undersøkelser i forbindelse med enhver mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. En må undersøke hva som ligger bak elevens opplevelse og hva som påvirker elevens situasjon. En må benytte informasjonen til å finne riktige tiltak for å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Tiltaksplikt Det er en lav terskel før plikten til å sette inn tiltak må iverksettes. En har plikt til å iverksette tiltak når elev eller foreldre gir uttrykk for at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. En har også plikt til å sette inn tiltak når en på bakgrunn av observasjon og undersøkelser har mistanke om at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Tiltaksplikten innbefatter også en plikt til å følge opp tiltakene, evaluere tiltakene og å legge til eller endre tiltakene. Den som er ute på inspeksjon har også en plikt til å følge opp. Dersom årsaken til problemene ligger utenfor skolen har skolen plikt til å kontakte andre kommunale instanser som for eksempel helsetjeneste, barnevernstjeneste eller lignende. 5
Krav om skriftlig plan for tiltak Skolen skal gjøre skriftlig plan når det skal lages tiltak i en sak. I planen skal det stå: a) Hvilket problem skal tiltaket løse? b) Hvilket tiltak har skolen planlagt? c) Når skal tiltakene gjennomføres? d) Hvem er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene? e) Når skal tiltakene evalueres? Det er viktig at en tiltaksplan inneholder et klart språk. Det må tilstrebes at tiltakene er så konkrete som mulig og en bør i størst mulig grad unngå skjønnsmessige begreper som gir rom for ulike tolkinger. Det må fremstå som klart for begge parter hva tiltakene går ut på. Dokumentasjonsplikt Skolen skal dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Skjerpet aktivitetsplikt når voksne krenker barn Rektor skal varsles straks. Rektor skal varsle skoleeier. Dersom en ved ledelsen ved skolen krenker barn skal den ansatte varsle skoleeier. (Bergen kommune, 2017) Skolens prosedyrer ved mistanke om og når mobbing er meldt eller avdekket Når en ansatt har fått kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, inntrer den ansattes handlingsplikt eller plikt til å handle.( 9a-4) Mistanke om dreier seg om en følelse / antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. En del av 6
handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Det er viktig at undersøkelsene gjøres snarest. Den ansatte skal ikke vente og se, men ta tak i dette så raskt situasjonen tilsier. Formålet med undersøkelsesplikten er å klarlegge hva som er realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke om. Dette vil gi grunnlag for videre oppfølging. Skolens plikt til å sikre elevens rett til et godt psykososialt miljø setter dermed store krav til skolens ansatte, og det blir derfor viktig å sikre gode rutiner og prosedyrer rundt arbeidet med å avdekke, undersøke og handle i mobbesaker. Haukedalen skole har følgende prosedyrer her: Ved mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø 9 a-4 andre ledd: «Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.» Noter ned hendelsen i skjema: Elevene sitt skolemiljø - Varsling ved mistanke eller kunnskap om at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø jf. oppll. 9A-4, annet ledd 1. og kontaktlærer/avdelingsleder informeres. 2. Kontaktlærer undersøker saken fyller ut i overnevnte skjema,der det går frem at vi undersøker saken: ved f.eks a) observasjon og hvordan, b) samtale med elev/andre. Skriv notat. 3. Avdelingsleder og rektor informeres ved at skjema sendes ledelsen via avdelingsleder. 4. Dokumentasjon lagres i sikker sone. Aktuelle tiltak som skrives i en aktivitetsplan: Feil! Fant ikke referansekilden. Avdekking: Observasjon, sosiogram. Se http://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/13131383/l%c3%a6ringsmilj%c3%b8senteret/pdf /Om%20senteret/Innblikk_PDF.pdf (Flack, 2010) Eleven har rett til å bli hørt, og kontaktlærer har samtale med eleven. Det skrives notat fra samtalen (dater). Undersøkelsen skal avdekke om det er en aktuell mobbesak det skal arbeides videre med. Ved bekreftelse etter undersøkelse, se neste punkt. 7
I forhold til elev som er utsatt for krenkelser som mobbing 9 a-4 andre ledd: «Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.» Bekreftelse på undersøkelsen, og når foresatte varsler Kontaktlærer dokumenterer. Avdelingsleder og rektor informeres ved at dokumentasjon sendes ledelsen via avdelingsleder. (Snarest) 1. Kontaktlærer fyller ut skjema: 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø sammen med avdelingsleder. Se forslag tiltak om avdekking over, eller når mobbing er avdekket under. 2. kontaktlærer / voksenkontakt på SFO/Avdelingsleder. 3. Senest etter 5 virkedager skal foresatte ha aktivitetsplanen i hende! Legg ved informasjonsskriv om rettigheter som du laster ned her:: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/skolemiljo/informasjon-til-foreldre/ (Udir) 4. Sakspapirer lagres i sikker sone. Eksempler på tiltak: Første samtale med den mobbeutsatte: Konkretisering: Lærer / SFO-ansatt: - informerer eleven om at han / hun vet hva som skjer, og at skolen ikke aksepterer dette. Det er viktig å gi eleven støtte. - gir eleven anledning til å fortelle, men presser ikke eleven. - sier at han / hun vil stoppe dette, og at eleven skal få vite hva som skal skje videre. - sier at han / hun vil informere foreldrene til eleven. Lærer oppfordrer foreldrene til evt. å snakke med barnet. - avtaler nytt møte med eleven (ha gjerne to møter med eleven før samtale med plagere). Samtalene må tas med korte mellomrom. Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som er nærmest barnet. Husk dokumentasjon! 8
Oppfølgingssamtaler med den mobbeutsatte: Konkretisering: Det skal foretas to eller tre samtaler med den krenkete før samtale med den / de som krenker. Siktemål er å få dannet et klarere bilde av det som konkret har skjedd. (Max fire dager mellom første og andre samtale). Tidspunkt for samtalene avtales. Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som er nærmest barnet. Dokumentasjon Samtale med foreldrene til den som har blitt krenket. Konkretisering: - Foresatte (og eleven) blir innkalt til møte på skolen, der aktivitetsplanen gjennomgås. - (Dette møtet skjer etter at den voksne også har snakket med den som krenker). - Informasjonsplikt ift foresattes rettigheter infoskriv til foresatte lastes ned her: : https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/informasjon-til-foreldre/ - Avdelingsleder leder møtet. Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som er nærmest barnet i samråd med avdelingsleder. Tiltak i forhold til krenker(-ne): Første samtale med krenker: Konkretisering: Individuelle samtaler, der elevene ikke får mulighet til å snakke sammen mellom samtalene. 9 Den voksne: 1. konfronterer eleven med at han / hun vet hva som foregår, og at det ikke kan aksepteres. Vis til konkrete hendelser / observasjoner. 2. Gir eleven mulighet til å uttale seg, men går ikke inn i diskusjon. Ha en aksepterende holdning til eleven, men er fast på at han / hun ikke godtar det som foregår. 3. Si at han / hun vil informere foreldrene og at de kommer til å snakke med barnet. Avdelingsleder og rektor vil også bli informert. 4. Forplikt eleven til å få slutt på mobbingen. La eleven komme med forslag. Avklar om det er noen andre som krenker. Kontaktlærer / den SFO-ansatte/Avdelingsleder som har samtalt med den krenkete.
Gruppesamtaler / ansvarliggjøring av gruppen: (om aktuelt) Konkretisering: Den voksne: 1. Ta utgangspunkt i det som er kommet fram i de individuelle samtalene. 2. Forplikte elevene til å unngå krenkelser ved å få hver til å si at de ikke vil delta i dette. 3. Formidle at lærer har tillit til at elevene følger opp avtalene. 4. Avtale tid for ny samtale for å høre hvordan det går (om 2-4 dager). Kontaktlærer / den SFO-ansatte som har samtalt med den krenkete. Samtale med foreldrene til den som har blitt mobbet: Konkretisering: Foresatte blir innkalt til møte på skolen, der det blir fattet en tiltaksplan med tiltak for å stoppe mobbingen.(dette møtet skjer etter at den voksne har snakket med begge parter). Eksempel på tiltak i skoletiden: o Foreldrene må følge eget barn på skoleveien o Mobberen må gå med en voksen i friminuttet Avdelingsleder leder møtet. Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som er nærmest barnet i samråd med avdelingsleder. Oppfølgingssamtaler med mobber: Konkretisering: Blir inngåtte avtaler overholdt? Hvis ikke, blir avdelingsleder informert og andre hjelpeinstanser evt. koblet på. Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som er nærmest barnet Det lages notat/referat fra alle møter, som arkiveres i sikker sone i de aktuelle elevenes mapper. 10
Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Skolehelsetjenesten PPT BUP BKL Barnevernet. Skolen har følgende prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Faste helseteammøter med helsesøster, barnevern, avdelingsleder og rektor. Kontaktlærer og foreldre kalles inn etter behov. Faste møter med kontaktperson på PPT og SPT. Skolehelsetjenesten eller fastlege kan melde saken til BUP. Rektor Arbeid i etterkant av en mobbesak Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: Mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse / gruppe: Hyppige samtaler med den mobbeutsatte. Enkeltvise samtaler med den mobbeutsatte, mobber(-ne) og andre involverte etter 4 uker. Samtale med hele gruppen ved behov. Lærere som har inspeksjon / vakt, må informeres om saken og har et ekstra ansvar for å følge med i friminuttene. Kontaktlærer primært. Avdelingsleder kan trekkes inn etter behov. 11
Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid. Etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering av hva skolen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Evaluering av gjennomført mobbesak og handlingsplan: Gjennomgå og evaluere om prosedyrene er fulgt i mobbesaken, og om de er hensiktsmessige. Evaluere og evt. endre skolens handlingsplan og informere personalet om eventuelle endringer i skolens handlingsplan. Rektor. Lenker for oppfølging og mer info: Udir 2017: https://www.udir..no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/ettertema/laringsmiljo/skolemiljo-udir-3-2017/ Læringsmiljøsenteret Aktivitetsplikten i praksis: http://laringsmiljosenteret.uis.no/mobbing/aktuelt-om-mobbing/aktivitetsplikten-i-praksis-article118304-14965.html Læringsmiljøsenteret Aktivitetsplikten hva er det? http://laringsmiljosenteret.uis.no/mobbing/aktuelt-om-mobbing/aktivitetsplikten-hva-er-detarticle118303-14965.html Fylkesmannen En trygg skoledag uten mobbing: https://www.fylkesmannen.no/barnehage-og-opplaring/en-trygg-skoledag-uten-mobbing/ 12
Kilder. Bergen kommune. (2017, 06 30). Rundskriv nr. 25/17. RUNDSKRIV VEDRØRENDE LOVENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9A. Flack, T. (2010). Innblikk. Stavanger: Senter for atferdsforskning. Kunnskapsdepartementet. (u.d.). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet 08 10, 2017 fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1998-07-17-61#kapittel_11 Udir. (u.d.). Informasjon til elever og foreldre om skolemiljø. Hentet 08 30, 2017 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/informasjon-til-foreldre/ 13
Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven 13, forvaltningsloven 13 Elevene sitt skolemiljø - Varsling ved mistanke eller kunnskap om at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø jf. oppll. 9A-4, annet ledd Elevens navn/klasse Mistanke/kunnskap basert på: Sett kryss Bakgrunnsinformasjon Navn/kryss Krenkende ord eller handlinger Egen observasjon Fravær Eleven selv har varslet Ensomhet En annen elev har varslet Angst/depresjon En foresatt har varslet Adferd Andre har varslet Annet Beskriv kort hva som har skjedd, hvordan du har håndtert saken: Saken avsluttet: JA / NEI Foresatte informert: Dato: Navn på den ansatte som har fylt ut skjema: Ferdig utfylt skjema leveres rektor snarest mulig. Rektor avgjør hva som skal gjøres videre i saken. 14
HAUKEDALEN SKOLE Hesthaugvegen 91 5119 ULSET Telefon:53 03 67 50 Epost: haukedalen.skole@bergen.kommune.no 9 A-4 AKTIVITETSPLAN FOR HAUKEDALEN SKOLE Dato: Navn: Hvilket problem skal tiltaket løse Ansvarlig Hvilke tiltak har skolen planlagt Ansvarlig Når skal tiltaket gjennomføres Ansvarlig Hvem er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene Ansvarlig Dato for når tiltakene skal evalueres: Underskrift: Elev: Rektor: 15