Plan for videreføring av modellarbeidet og finansiering:

Like dokumenter
ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN

Åsnesmodellen; Sammen om trygg base trygge barn. Bakgrunn:

Fange opp og følge opp!

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Kommunal samhandlingsmodell - Når barn er pårørende

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

Torsdag økt: kl økt: kl Fredag kl Risør kommune/ Samarbeid Sør. kl.

KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge?

BARNEBLIKK ÅLESUND. Rådgiver psykisk helse Lisbeth Slyngstad

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

BTI. Bedre T verrfaglig Innsats HOU

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Ibestad kommune Hvor alt er mulig. Prosjektplan SYSTEMATISK INDENTIFIKASJON OG OPPFØLGING AV UTSATTE BARN I IBESTAD KOMMUNE / BTI

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Trygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år. Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa

Virksomhetsplan Familiens Hus Helse og omsorg

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Barneblikk-satsingen Ålesund

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Aktvitet Involverte tnenester Ansvarlig Tidspunkt Kostnad Kick off, lanserinsstas Alle tnenester innen barn og unge. Prosnektgruppa August 2018

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Ordsky fra dialogkonferanse med elevrådene

Hva er BTI-modellen?

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Barneblikk-satsingen. - styrking av tilbudet til gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker.

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: Rundskriv. bufdir.no 19 / 2015

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Håndbok. Tverrfaglig samarbeid og samhandling i arbeid med barn, unge og deres familier. Ørland kommune

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

RS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( )

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Region Vest. «Sentersamarbeid om Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» November, 2017

Regelverk for tilskudd til utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølgning av barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Fange. opp og følge opp!

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

på vegne av barn og unge

Bedre tverrfaglig innsats i Kvinesdal kommune V/ Torbjørn Johnsen

Strategisk plan Tverrfaglig forebyggende arbeid barn, unge og familier

Foreldrekarusellen Fra bekymring til handling Erfaringer fra Ringebu Ingeborg Grimsrud og Solveig Sylte

Individuell plan og tverrfaglig samarbeid

BARNEBLIKK Kristiansund

Kongsberg kommune. Side 1. System for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte tjenestebehov

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Kommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse.

OPPFØLGNING AV GRAVIDE I KOMMUNEN. Fagteam Rus, Mestringsenheten, Sandnes kommune Lise Vold

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Rusmiddelpolitisk plan, k-sak 17/2012. Rullering av handlingsprogram for perioden (økonomiplanperioden)

Ruskonferanse Geiranger 5.mai 2009 TIDLIG INNSATS FOR BARN SOM LEVER MED RISIKO

Hva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover?

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

OVERSIKT ARBEIDSFORDELING FYRTÅRN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN

Tiltakskatalog helse: foreldre

Seminar Integrerings- og fattigdomsutvalget

Tiltakskatalog helsestasjon

Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i Malvik kommune

Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI

Transkript:

Plan for videreføring av modellarbeidet og finansiering: Mål: 1. Implementering av Åsnesmodellen - Sammen om trygg base- trygge barn. 2. Ansatte i kommunen skal identifisere barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler, samt andre barn med risikofaktorer og lite beskyttelsesfaktorer rundt seg, og barna og deres familie skal få helhetlig, langsiktig og dokumentert oppfølgning. 3. Vi skal holde fokus på familie og barn som pårørende, ivareta tidlig innsats og ha et smidig koordinert tverrfaglig samarbeid. Videre ivareta brukermedvirkning, og være en lærende organisasjon (evaluering og utvikling), som sikrer kontinuitet, langsiktig og helhetlig arbeid, i en organisasjon med tilstrekkelig forbindelse mellom alle nivå (kommunenivå, virksomhetsnivå og individnivå). Aktivitet Involverte tjenester Tjenesteyter Tid Kostnad Implementering av modellen og felles kompetanseheving: Fagdag/kurs vedr. -Bruk av modellen og rutiner/handlingsveilederen («slik gjør vi det i Åsnes») -Taushetsplikt og tverrfaglig samarbeid Ansatte i alle tjenester som arbeider med barn og voksne/foreldre. Prosjektleder tilrettelegge og koordinere: Prosjektleder og prosjektkoordinator+ Korus Våren 2018 Evt. vikarutgifter til personell i skole og barnehage. Fagdag/kurs vedr. verktøyene «Du kan hjelpe Jesper!» og «Og hvem ser Johanne?». Skoler og barnehager evt. andre som arbeider med barn og foreldre. Prosjektleder tilrettelegge og koordinere: Org. Voksne for barn Januar 2019 Evt. vikarutgifter til personell i skole og barnehage. kr 18.000,- ekskl. reise og eventuell overnatting for kursleder, kurslokale og servering (40 deltakere) for henholdsvis «Du kan hjelpe Jesper!» og «Og hvem ser Johanne?». Fagdag/kurs vedr. tidlig innsats (fra bekymring til handling), Alle tjenester som arbeider med barn og Prosjektleder tilrettelegge og koordinere: 2019 Evt. vikarutgifter til

samtale med barn i sårbare situasjoner/som pårørende (Samtale med barn). voksne/foreldre Korus. personell i skole og barnehage. Kurs vedr. levekår: Samhandling og systemrettede tiltak for levekårsutsatte barn. ½ dags-kurs. Oppvekst. Samarbeid i Solør. Karin Gustavsen? 2018 Kr. 30.000,- Videreføring/kontinuitet og felles faglig oppdatering: En felles fagdag per år med tema som tidlig innsats, familie-pårørende, rus, psykisk helse, levekår. Alle tjenester som arbeider med barn og voksne/foreldre, evt. åpent for privatpersoner. KoRus, Vfb, andre aktuelle foredragsholdere. Årlig, høst eller vår Kr. 20.000kr pr. år Fortsette årlig kursing (2x3 timer i hht BIR (Barn i rusfamilier) vedr. barn i rusfamilier, tidlig innsats, risiko- og beskyttelsesfaktorer, mot til å handle og «en nødvendige samtalen», og inkludere Åsnes-modellen. Nye ansatte i tjenester som arbeider med barn og voksne/foreldre. Deltakere i Barn i rusfamilier-ressrusgruppe Høst, årlig Utgifter til bevertning. Kompetanseheving og opplæring i kartleggingsverktøy og implementering av samhandlingsrutiner: Kompetanseheving i sammenheng med kartlegging: Vold, psykisk helse og rus i graviditet og spedbarnstiden. Jordmor og helsestasjon, Barne- og familieteamet KoRus Innen utgangen av 2018 Opplæring i kartleggingsverktøy: Jordmor og helsestasjon. KoRus Innen utgangen av

Kartlegging og samtale rundt vold, psykisk helse og rus under svangerskapet og barselstiden. 2018 Nedtegning av intern sjekkliste/samtaleguide for å fange opp barn i risiko og yte tidlig innsats, og implementering. NAV Boligsosial koordinator, evt. i samarbeid med prosjektleder. Vår 2018 Egeninnsats fra tjenesten. Implementering av samhandlingsrutiner. Psykisk helse- og rustjeneste NAV Prosjektleder etter avtale med de aktuelle tjenestene. Våren 2018 Fastleger Jordmor og helsestasjon/barne- og familieteam Barneverntjenesten Etablere og implementere verktøy for tverrfaglig samhandling: Sampro, Stafettlogg: Elektronisk verktøy for dokumentasjon av tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats, og for å unngå brudd i handlingsrekken. Sikrer brukermedvirkning. Tjenesteytere som arbeider med barn og foreldre/familier delta i opplæring. En lokal administrator i kommunen, opplæring til superadministrator, koordinatorer og Wisma, ved prosjektleder. Våren 2018. Innføring og opplæring tar ca. 4 uker. Pris for etablering kr. 30.000,- Pris per mnd. kr. 1.600,- Arkivkobling, pris pr. mnd. for IP og Stafettlogg kr.1.025,- Opplæring i ordinær arbeidstid, evt. vikarutgifter til personell i skole, barnehage, turnusansatte.

deltakere. Etablere en lokal prosjektgruppe hvor sentrale personer/roller er representert, som ivaretar de administrative oppgavene i forkant av innføringen, gjennom selve innføringen, og en tid etter igangsetting. Sampro, IP: Elektronisk verktøy for Individuell plan (ved behov for langvarige og koordinerte tjenester) og rapportering. Opplæring til alle ansatte i tjenester som gir helseog sosiale tjenester; de som har ansvar for å lage/følge opp IP. En prosjektgruppe hvor rehab.koordinator (superbruker) arbeider tett med lokal administrator i kommunen, sammen med andre sentrale aktører for innføring av IP-verktøyet. Wisma, ved prosjektleder. Våren 2018. Innføring og opplæring tar ca. 4 uker. Pris for etablering kr. 49.500,- Pris pr. mnd. kr. 2.650 Opplæring i ordinær arbeidstid, evt. vikarutgiter til personell i skole, barnehage, turnusansatte. Brukermedvirkning, tilbakemelding/evaluering av tjenester: Vurdere implementering av KOR/FIT evt. annet lignede verktøy. Helse- og oppvekst. Ansatte i hjelpetjenester for barn og voksne bruke Opplæring: Veiledning og koordinering i BFT? Implementert/ satt i system i løpet av 2019 Prosjektleder/prosjektkoordinator koordinere og dra dette arbeidet. Kostnad ved opplæring fra

KOR/FIT i daglig arbeid. eksterne. Koordinering av tverrfaglig innsats og langsiktig planlegging: Jevnlige møter i FOBU; fokus på tidlig innsats og tverrfaglig samhandling, sikre kontinuitet og bistå i forhold til internkontroll. Oppvekst og helse (medlemmene i FOBU: Kommunalsjef helse og omsorg, og kommunalsjef oppvekst og kultur, virksomhetsleder helse, virksomhetsleder barnevern, spesialkonsulent i skoleadministrasjonen representere skoler og barnehager, prosjektkoordinator). Ny-etablering av FOBU januar 2018 Bedret samarbeid mellom fastleger og andre hjelpetjenester for bedre oppfølging rundt barn og familier. Omgjøring til kommunale stillinger? Fastlegene samlet i et stort legesenter? Kommunalsjef helse. Prosjektleder følge opp. I løpet av 2018? Internkontroll: Virksomhetsledere påse at ansatte kjenner og følger rutiner, referater fra møter nedtegnes og det er tilstrekkelig informasjonsflyt opp og ned i organisasjonen. Sikre evaluering og helhetlig tenkning og praksis. Langsiktig og dokumentert oppfølging. Virksomhetsledere, inkludere i planer/rutiner. FOBU. Prosjektleder følge dette opp. I løpet av 2018

Prosjektleder for videreføring av modellarbeidet/implementering i hht. planen. Psykisk helse- og rustjeneste, bv.tj., helsestasjonen og NAV. Psykisk helse- og rustjeneste / bv.tj. /helsestasjonen. 2 år (ut 2019) 50% stl. 2 år (prosjektleder er nå engasjert til mai 2018). Øke tidlig innsatstilbud og koordinering av tidlig innsatstilbud med fokus på barn som pårørende og familie. Behov som har meldt seg i prosjektets kartleggingsfase, som må vurderes i neste budsjett. Sak løftes til kommunestyret. -Lett tilgjengelig forebyggende tverrfaglig innsats: Opprettelse av Familiestasjon. ½ dag hver uke, er ansatt fra helsestasjon, barneverntjenesten, NAV og psykisk helse- og rustjeneste, tilgjengelige på helsestasjonen for familier/foreldre/ungdommer som trenger veiledning og støtte på ulike områder, og for evt. viderehenvisning til aktuelle instanser. Ledende helsesøster koordinere dette. Det må utarbeides informasjonsfolder vedr. tilbudet og rammer for Familiestasjon. Helsestasjon, barneverntjenesten, NAV og psykisk helse- og rustjeneste. Helsestasjon, barneverntjenesten, NAV og psykisk helse- og rustjeneste, på helsestasjonen, under barne- og familieteamet. Fra 01.02.2018 Egeninnsats: Ca. 10% av ordinær stilling fra helsestasjon, barneverntjenesten, NAV, og psykisk helse- og rustjeneste. -Et felles sted for henvendelser ved identifikasjon av utfordringer med Utfordringene involverer virksomhetene helse Opprette tjenestene ved Barne- og familieteamet Budsjettår 2019 Øke med 2x100% stl. fra 01.01.2019 i Barne- og

behov for oppfølging av barn/familier med tanke på tidlig innsats. Barne- og familieteamet er en naturlig plassering. -Hvordan ha kapasitet til å veilede/støtte og koordinere til rett hjelp, og holde barne- og familiefokuset oppe? Barne- og familiekoordinator? -Behov for administrator/superbruker for stafettlogg. Plasseres i Barne- og familieteamet? barneverntjeneste og NAV. Prosjektleder se videre på disse utfordringene sammen med styringsgruppen hvor nevnte tjenester er representert. ved helsestasjonen? familieteamet? - Familieveileder for veiledning i hjem tidlig, for å forebygge barnevern (bl.a. implementere lærdom fra ICDP- og COS-P kurs i hverdagen hos familier). -Ressursbase for foreldreveiledningstilbud; ICDP og COS- P for å sikre kontinuitet/opprettholdelse av tilbud og system over tid. Kan det være i Barne- og familieteamet? Kan Solørkommunen samarbeide om dette? -Kan barneverntjenestens tiltakskonsulenter som arbeider med veiledning i hjem flyttes til Barne- og familieteamet, og arbeide på mandat/oppdrag fra bv.tj. derfra? Er dette noe Solørkommunene kan samarbeide om? -Hjelp, støtte og avlastning i hjem i vanskelige perioder til småbarnsfamilier, for å forebygge

utvikling av belastninger og stress. Skal vi etablere Home Start i Åsnes? Kan vi få til et samarbeid i Solør? Dette vil kreve 50% stilling til administrering, koordinering og veiledning i 3 år; frivillige besøker/følger opp familiene. -Metode for samtale i familier hvor barn er pårørende, som forebyggende tiltak; FFI eller barneperspektivsamtalen. -Behov for flere tilbud til barn som pårørende på sikt; evt. samtalegrupper. Barne- og familieteamet, evt. også ansatte fra NAV PHRT, helsestasjon og bv.tj. Skolering i FFI: NTNU Kursing i Barneperspektivsamtalen: Dagskurs fra org. Voksne for barn FFI: kr. 5.000,- per person. Barneperspektivsamtalen: kr. 1.800,- per person. Prosjektmidler: Det vil sannsynligvis utlyses midler for implementering etter første del av arbeidet med å utarbeide modell for for identifikasjon og oppfølging av barna av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler. Kommunen vil søke midler for implementering. Vi er avhengige av en prosjektleder for å klare å implementere og avklare punktene i implementeringsplanen, og håper å motta prosjektmidler til finansiering av denne. Evaluering: Tidspunkt: Mai og september. Ansvarlig for evaluering: Prosjektleder Områder for evaluering: Antall henvendelser fra bl.a. fastleger, psykisk helse- og rustjeneste og NAV til ledende helsesøster vedr. bekymring med henblikk på tidlig innsats.

Antall henvendelser til familiestasjon. Antall henvisninger til Barne- og familieteamet, i forhold til kapasitet. Behov for tidlig innsats-tiltak, og tilgjengelige aktuelle tiltak. Brukertilfredshet når det gjelder brukermedvirkning/åpenhet, helhetlig tilbud (smidig tverrfaglig samarbeid), kontinuitet i oppfølging. Ansattes erfaringer med bruk av rutiner for samhandling, handlingsveilederen, kompetanse i forhold til tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid i kommunen. Flisa, 22.12.17 Reidun Reikerås Prosjektkoordinator Lise Schjervheim Prosjektleder