Skole, fritid og lokal tilhørighet Kick-off Ung i Telemark 2018 Bø, 5. desember 2017 Elisabeth Gulløy Høgskolelektor - stipendiat Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag
Nøkkelspørsmål Hva betyr skolen for ungdoms lokale tilhørighet? Hva betyr fritida for ungdoms lokale tilhørighet? Hva betyr lokal tilhørighet for ungdom i dag?
Tilhørighet Skoletilhørighet Lokal tilhørighet Samfunnsintegrasjon Å knytte seg til (samfunns)-fellesskapet Utviklingsteori Å knytte seg til andre mennesker (tilknytning) Fravær av tilhørighet er alvorlig Handler om psykisk helse, livskvalitet, velferd, identitet Forstås som sosial tilhørighet Betydning for læring, læringsmiljø, skulking, gjennomføring, frafall Måles kontinuerlig gjennom ulike elevundersøkelser Mye av forskninga og rapporteringa skiller ikke mellom skoletrivsel, skoletilfredshet og skoletilhørighet Rettet mot det sosiale og fysiske stedet: «det lokale» Teorier Dyp-psykologisk, universelt? Vokser fram av hverdagslige handlinger? Vokser fram av ideer, kultur, tradisjoner? På vei ut, eller mer viktig enn før?
Lokal tilhørighet før og nå Folkeskoleloven av 1899: integrering av samfunnsklassene Lokalitetsprinsippet: unger fra samme område skal gå sammen på skolen I mange år er det tatt for gitt Springer ut av felles aktiviteter i felles lokalitet I Norge sterkt knytta til det nasjonale I dag er tilhørighet noe vi igjen strever med å fremme Integrering i det flerkulturelle samfunnet Picture source: www.forskning.no
Samfunnsendringer Digitalisering av barn og unges hverdagsliv sosiale liv Institusjonalisering av barndommen Kommersialisering av fritida Flerkulturelle oppvekstsamfunn
Har skolearenaen overtatt for fritidsarenaen?
Skolerelaterte erfaringer Skoletilhørighet Lærerrelasjon Arbeidsformer Skulking Lokal tilhørighet Fritidserfaringer Deltakelse i organiserte aktiviteter Henge ute Skjermaktiviteter Aktiviteter med foreldrene Kontrollvariabler Ensomhet Kjønn Utdanningspreferanser Foreldreengasjement Måles med en indeks fra 0-12 Trivsel i nærområdet Tilfredshet med lokalmiljøet Ønske om å la egne barn vokse opp i nærområdet
Resultater fra Ungdata i Telemark 2015 elevenes opplevelse av skolen Elevenes opplevelse av skolehverdag betyr mye for lokal tilhørighet Særlig viktig er lærerrelasjonen (opplevelse av å bli sett) og samhørigheten med de andre elevene (følelsen av å passe inn) Også positiv effekt av individuell skoletilpasning og mye vekt på samarbeid i timene Foreldrenes engasjement har positiv betydning
Resultater fra Ungdata i Telemark 2015 - fritidsarenaen Fritidsarenaen har begrenset sammenheng med lokal tilhørighet i forhold til skolearenaen Å henge ute liten eller ingen sammenheng Organiserte aktiviteter liten eller ingen sammenheng Unntaket er å trene i idrettslag Ser annerledes ut i 2011-2012 Jo mer skjermtid ungdom har, jo mindre lokal tilhørighet
Resultater Ungdata i Telemark 2015 elevenes bakgrunn Kjønn viktig jenter mindre tilhørighet Psyken har som forventa sterk effekt Jo flere psykiske plager, jo mindre lokal tilhørighet Kultur og sosial bakgrunn viktig Elever som vil ta yrkesfag har høyere lokal tilhørighet enn gjennomsnittet Elever som kommer fra fattige familier har lavere lokal tilhørighet
Resultater basert på Ungdata i Telemark 2015 - foreldrene Foreldrenes skoleengasjement har positiv sammenheng med lokal tilhørighet, men effekten er svak Ungdom som deler aktiviteter med foreldrene på fritida har sterkere lokal tilhørighet
Gjennomsnitt på skala 0-12 for lokal tilhørighet (jo høyere, jo mer tilhørighet). Kommuner i Telemark. N=4804 Seljord, Vinje, Bø Fyresdal Tinn Nome, Bamble, Porsgrunn, Drangedal Tokke Gjennomsnitt Telemark Skien Siljan, Hjartdal Nissedal, Kviteseid. Kragerø Notodden Sauherad 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0
Ting å tenke på Eriksen og Lyng (2015): Arbeid for å forebygge mobbing i skolen bør også omfatte aktiviteter som styrker «vi»-følelsen i klassen og på skolen Skolefellesskap, klassefellesskap, lærer-elev relasjoner Relasjoner ser ut til å være viktigere enn aktiviteter OBS dårlige relasjoner er ikke jevnt fordelt blant elevene Konsekvenser for samfunnsmessig integrasjon Den lokalt forankra (enhets-)skolen er siste gjenværende felles arena for alle som bor på samme sted MEN (som alltid) begrensninger ved analysen vi vet ikke «alt»
Vi kan ikke si at fritid «ikke er viktig» Trenger flere målinger fra hele fylket, og å skille ut de ulike arenaene Fritid handler også om livskvalitet og glede En mer ekskluderende barne- og ungdomsidrett i framtida? Klasseforskjellene i idrettslagene var store i de første årene etter krigen På 80- og 90-tallet blir de store forskjellene mer eller mindre borte, mens det nå er tegn til tydeligere forskjeller igjen (Strandbu, Å., et al. (2017). "Ungdom, idrett og klasse: Fortid, samtid og framtid) Tre prosesser bidrar: Profesjonalisering av idretten Økende kostnader Mer intensiv foreldreinvolvering
Videre forskning publiseres i 2018 Er det forskjeller mellom gutter og jenter mht hvordan deltakelse i organiserte aktiviteter slår ut? Har ungdom fra fattige familier (subjektivt vurdert) større utbytte av å delta i organiserte aktiviteter enn ikke-fattige? Er sammenhengene mellom idrettsdeltakelse og tilhørighet like overalt, eller er geografiske forskjeller? Kommune Skole By/land
Ny bok om ungdom og skole fra HSN 2017 Gulløy, E. Skole + tilhørighet = lokal tilhørighet? Lindvig, I. K. og S. Mousavi. Hva får minoritetsspråklige ungdommer til å fullføre videregående skole? Frønes, I. Kompetansesamfunnets utfordringer Hagen, A. og Å. Streitlien. Å møte voksenlivet som lærling Halvorsen, T. Språkets avgjørende posisjon for læring. Et komparativt blikk på undervisningsspråkets betydning Bunting, M. og Lødding, B. Selvregulering i møte med samfunnsendringene stabile karaktertrekk eller kompetanser som skolen kan forme?