«Sunn jord, gir sunne planter, sunne dyr og sunne mennesker» Drammen, den 6. mars 2018 Kristian Ormset Gammeløkolog
Sunne mennesker Sunne dyr Sunne planter Sunn jord 2
Hva er sunnhet? Sunnhet er en organismes evne til å opprettholde sin egenart og funksjoner under ulike (ugunstige) påvirkninger.
«Sunn jord, gir sunne planter, sunne dyr og sunne mennesker» Hvor kommer denne setningen fra? Den er delvis en visjon og delvis ei erfaring som pionerene innen økologisk landbruk hadde. Store ord og stort tema Jeg skal forsøke å forenkle
Pionerer fra organic farming i England Lady Eve Balfour Sir Albert Howard Begge opptatt av å stelle jorden
Lady Eve Balfour 1898-1990 "Health can be as infectious as disease, growing and spreading under the right conditions". [
Lady Eve Balfour 1898-1990 " Helse kan være like smittsom som sykdom, vokser og spreder seg når forholdene ligger til rette ". [
Sir Albert Howard 1873-1947 "the health of soil, plant, animal and man is one and indivisible."
Sir Albert Howard 1873-1947 jordens, plantenes og menneskenes helse er en og samme sak "
I India erfarte han blant annet at hans kyr hadde motstandskraft mot munn- og klovsyke-smitte fra syke nabokyr.
Pionerene for den organisk-biologiske metoden Dr. Hans Müller Maria Müller Dr. Hans Peter Rusch 1891-1988 1894-1969 1906-1977
Alle tre opptatt av jordens helse Hans Müller var landbrukspedagog og politikker Maria Müller var gartner Hans Peter Rusch var lege og mikrobiolog En av mange erfaringer var: Ved organisk-biologisk felt ved siden av konv. felt angrep Collorado-biller den konvensjonelle poteten og lot den økologiske stå i fred.
Hva vil vi ha? 13
Lukt Smak Holdbarhet Ren Utseende
16
17
Sunn? Noe en holder seg frisk av Fravær av skadelige stoffer
Hvordan få sunne produkter? Ø-merket er viktig, men det er ikke nok Jorden må ha godt stell Det hele avhenger av jorden, derfor må jorden være i god stand
Jord med grynstruktur
Førsteklasses plantenæring Leder bort overflødig vann Holder på nødvendig fuktighet Sammen med planterøtter, vanskelig å skylle bort med overflatevann Holder på næringsstoffer Porøst, slik at CO2 stiger opp, O2 kommer ned Viktig klimatiltak: Binding og lagring av karbon
Plantene mater jorda Direkte gjennom røttene: mer enn 50 % av det organiske materialet som dannes i fotosyntesen kan bli sendt ned i jorda via røttene (roteksudater) Døde planterester som blir igjen om høsten Indirekte i form av husdyrgjødsel Kompostert organiske materiale - og de kommer når Matjorda trenger hjelp, plantene heter da ofte ugras. og hva kommer de med hver planteart har sin artstypiske mikroflora som jorden trenger!
http://www.nrcs.usda.gov/internet/fse_media/nrcs141p2_028234.gif
Tegnet av Anne de Boer, NORSØK, Tingvoll
I vekt tilsvarer det 5 røroskyr pr. dekar
Hva bryter ned livet i jorden?
Kunstgjødsel
Kjemisk plantevern
Tung redskap
Ubehandlet bløtgjødsel
Jordaggregater fra 1 til 10 mm i diameter og som vanskelig lar seg ødelegge av fuktighet er av største betydning. Bare jordbiologien som kan danne slike aggregater.
Enn om det er slik? Sjuke mennesker Sjuke dyr Sjuke planter Sjuk jord 35
Mikrolivet i jorden
Skallamøber 400x 5 μm bred
39
40
41
42
43
44
45
Småleddmark Spretthaler Snegler Fluelarver Leddmark Edderkopp Midd Kilde: Reidun Pommeresche Bille Tusenbein Skolopender Skrukketroll
Matjorda Vokser og reparerer seg selv som et resultat av alle organismenes virksomhet
Kilde: Eileen Ingham
Mikrolivet i plantene
Mikroorganismer er også en viktig del av plantene Det er mikroorganismer både inne i plantene og utenpå blader, røtter og stilker. Samme mikroorganismene kan være både utenpå og inne i planten og bevege seg i mellom. Mikrofloraen domineres av bakterier og sopp. De er avgjørende viktige for plantens sunnhet. Og den «gode» mikrofloraen må få best mulig livsvilkår slik at de skadelige soppene og bakteriene ikke slipper til. Samme mikroorganismene finner en både i jord og planter, altså et nært samspill mellom jord og plante
Hvilken funksjon har dette mikrolivet i plantene Nitrogenfiksering Sopprot (mykorrhitza) Økt opptak av mineraler Dannelse av vekstfremmende stoffer Utskiller sopp- og bakteriehemmende(drepende) stoffer Plantenes immunforsvar
Så kommer de store spørsmålene: Er det som pionerene mente, samspill mellom mikrolivet i jord og planter, og dyr og mennesker Er det i det hele tatt en sammenheng mellom livet i jord og planter og livsutfoldelsen i dyr og mennesker? Jeg vet ikke svaret, men jeg kan komme med noen innspill! Jeg kommer til å sitere en svensk forsker, ikke for å tøye hans kunnskap, men fordi det han sier er et interessant innspill også i denne sammenhengen
Mikrolivet i mennesket
Du består av bakterier En må ta med kroppens egne bakterier i betraktningen om en skal forstå hvordan mennesket fungerer. Sammen med bakteriene utgjør vi en superorganisme. Vi har ti ganger flere bakterieceller enn mennesklige celler. Og antallet gener i kroppen som kommer fra bakterier er 150 ganger flere enn de genene vi arver fra mor og far. Rent genetisk er vi altså mindre enn en prosent mennskelige.
superorganisme
Mikrolivet i dyrene
superorganisme
Sven Pettersson, forsker ved Karolinska Institutet Bakterien er livsnødvendige deler av en fungerende kropp. Vi har utviklet oss sammen med dem i millioner av år, og om bakteriekoloniene i kroppen kommer i ubalanse får vi problem. De er også sentrale for immunforsvaret og til og med for nervesystemet. Og det ser også ut som bakteriene faktiskt er med og former våre hjerner.
En helt ny studie ved University of Pennsylvania viser at karakteren på våre bakteriekolonier bestemmes av hva vi spiser over lang tid.
Autoregulasjon Selvregulering Pluss Humuspleie Økologisk agronomi Gjødsle jordlivet Mikronæring Sunne mennesker Sunne dyr Sunne planter Sunn jord Minus Plantetilgjengelig gjødsel Jordpakking Mye nitrogen Kjemisk avfall 67
Om plantene får velge
Kompost NPK Kompost NPK Kompost NPK NPK Kompost
Om rottene får velge Rotter fikk velge mellom økologisk og konvensjonell mat Rottene valgte: Fôrsukkerroer 80,5% økologisk - 19,5% konvensjonelt Rottene valgte: Hvetebrød 90,2% økologisk - 9,8% konvensjonelt Plochberger og Velmirov 1992
Sammenlignende fôringsforsøk Kaniner Flere kaninforsøk viser gunstig påvirkning av reproduksjon ved bruk av økologisk/biodynamisk fôr sammenlignet med bruk av konvensjonelt fôr. Hahn et al 1971 Hahn & Lengauer 1973 Beutelspacher 1974 Renner 1974 Alter 1974 Bram 1974 Gottschewski 1975 McSheehy 1975 Arens & Meinicke 1981 Edelmuller 1984
Sammenlignende fôringsforsøk Fruktbarhet hos rotter Velimirov et al 1992 Økologisk og konvensjonell diett Benyttet samme sorter fra naboeiendommer Standardisert med hensyn til næringsstoffer Færre perinatalt døde avkom Større gjennomsnittlig kullvekt Større evne til å kompensere for vekttapet under dieperiode
Sammenligning av fôring Spermkvalitet Storfe (Nötkreatur) Aenelt og Hahn 1965 Sammenligning av to seminstasjoner Økologisk og konvensjonelt fôr Om vinteren fikk de konvensjonelle oksene (tjurene) tilskudd av urterikt fjellhøy av god kvalitet Parameter: god bevegelighet av spermiene etter 4 dager i kjøleskap Resultater, sommer Øko 74% Konv 42% Resultater, vinter Øko 75% Konv 67%
Spermkvalitet Overlege Jens Petter Bonde, Århus 1998 Mennesket Undersøkte spermkvalitet på danske menn Ville se om det var forskjell på bønder som var eksponert for plantevernmiddel og de som ikke var det Møtte opp på årsmøtet hos Landforening Økologisk Jordbruk (LØJ) i Danmark Intervjuet og fikk spermprøve av over 30 menn Resultat LØJ-årsmøtedeltakerne elsker mer enn andre dansker LØJ-årsmøtedeltakerne har dobbelt så god spermkvalitet som andre dansker
Det ble store avisoppslag I alle fall i Norge «Økobønder best i avl»
Overlegen ville ha et mer representativt utvalg Intervjuet og samlet inn spermprøve fra statskontrollerte økobønder i Danmark Resultat Statskontrollerte økobønder elsker ikke mer enn andre danske menn Statskontrollerte økobønder hadde like dårlig spermkvalitet som andre danske menn
Hva kunne det være med disse 30 menn som var på årsmøte? Det var et meget spesielt utvalg De hadde vært aktive i øko-bevegelsen lenge De ville ha og de spiste økologisk mat I LØJ sitt arbeid ble hensynet til matjorden sterkt prioritert Hva viste dette: Den gode spermkvaliteten skyldtes ikke fravær av sprøytemidler i arbeidsmiljøet Den gode spermkvaliteten skyldtes kostholdet Egentlig var dette et fôringsforsøk som viser samme resultat som fra seminstasjonene med storfe.
Takk for oppmerksomheten!