Sevesokonferansen 2019

Sevesokonferansen 2019 Gjennomgang av retningslinje for QRA, og erfaringer med bruk av denne Joar Dalheim Sjefsingeniør 1

Bakgrunn Tema 13 Akseptkriterier er gitt av DSB i temarapport 13 (2012) Akseptkriteriene er knyttet opp mot tredje person I tillegg: Risiko skal også være begrenset til et nivå som med rimelighet kan oppnås (ALARP) 2

Temarapporten innførte hensynssoner Indre hensynssone (H350_1) 10-5 I denne hensynssonen tillates kun etablering av installasjoner som tilhører storulykkevirksomheten. Midtre hensynssone (H350_2) 10-6 I denne sonen kan det ikke etableres boliger. Ytre hensynssone (H350_3) 10-7 Det skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, sykehus ol institusjoner, kjøpesentre og hoteller eller tilsvarende installasjoner med større ansamlinger av publikum i denne sonen.

Dette førte til nye typer problemstillinger.. Hvordan sikre at de risikobaserte beslutningene blir riktigst mulig? Hint: Retningslinjer for kvantitative risikovurderinger..

QRA retningslinjer LR ble engasjert av DSB for å lede arbeidet med å etablere retningslinjer for kvantitative risikoanalyser. Utkastet ble presentert for industrien (eiere, myndigheter og engineeringselskap og konsulenter), kommentarer ble gitt og rapporten til DSB er nå utgitt i endelig form: https://www.dsb.no/rapporter-og-evalueringer/retningslinjer-forkvantitative-risikovurderinger-for-anlegg-som-handterer-farlig-stoff/ 5

NS 5814: Krav til risikovurderinger Risikovurderinger inngår som ett av elementene i systematisk risikostyring i en virksomhet eller for en aktivitet, g kan gi støtte ved beslutninger som angår sikkerhet, for eksempel i forbindelse med: Strategiske valg eller prioriteringer Planprosesser Prosjektering og valg av løsninger Gjennomføring av aktiviteter Prioritering av tiltak ved drift av systemer eller tjenester

Allmenn definisjon av risiko Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens

Petroleumstilsynets definisjon av risiko Veiledning til Rammeforskriftens 11: RISIKO ER KONSEKVENSENE AV VIRKSOMHETEN, MED TILHØRENDE USIKKERHET

Risikoanalysen vurderer «alt» som kan skje men som «aldri» skjer.. Scenario nr. i: Frekvens: F i Konsekvens: K i En god risikoanalyse vurderer «alle mulige» hendelser!

Sentrale begreper i risikoanalysen Isokontur En isokontur er en linje eller flate gjennom alle punkter i løsningsrommet som representerer samme løsningsverdi. For eksempel så vil isokonturen gjennom alle punkter som har en frekvens for dødelig eksponering på 1E-7 ganger pr. år representere risikokonturen som definerer ytre hensynssone i henhold til temarapporten

Sentrale begreper i risikoanalysen Risikokontur Risikokonturer benyttes for å uttrykke fordeling av dødelig risiko i områdene rundt anlegg som håndterer farlig stoff. Risikokonturer beregnes ved at man kombinerer mulige ulykkeshendelser med tilhørende sannsynlighet for å omkomme dersom man oppholder seg i konsekvenssonen. Risikokonturene viser således den geografiske distribusjon av individuell risiko, ved å vise den forventede frekvens til hendelser som er i stand til å forårsake fatalitet (død) på et gitt sted, uavhengig av om det faktisk befinner seg personer på det aktuelle stedet. Det skal derfor ikke tas hensyn til tilstedeværelse av antall personer, dvs. hvor mange og hvor lenge eventuelle personer måtte befinne seg innenfor det berørte område

Sentrale begreper i risikoanalysen Hensynssone Arealplaner skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Dette skal markeres i arealplanen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av plan- og bygningsloven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Hensynssoner blir med andre ord fastsatt av planmyndigheten (vanligvis kommunen) på bakgrunn av utredninger, vurderinger og høringer m.v. som ledd i den aktuelle planprosessen.

Sentrale begreper i risikoanalysen Forventningsrett En verdi som vurderes som verken konservativ eller optimistisk. Om man for eksempel i et forsøk på å ta høyde for usikkerhet legger inn betydelig konservatisme på deler av vurderingene, risikerer man at man i analysen mister oversikt over hvilke hendelser som bidrar mest til risiko, hvilke barrierer som er kritiske og mest effektive og man mister presisjon på de representative risikokonturene. Dette vil kunne påvirke muligheten til å gjennomføre en effektiv arealplanlegging. Risikoanalysen bør derfor benytte de mest forventede nivåer på antakelser (for eksempel forventet lekkasjefrekvens) og de mest realistiske fortolkninger av hvor langt man kan forvente at konsekvensene av de vurderte scenarioene vil strekke seg. Dette prinsippet omtales som å gjøre risikoanalysen forventningsrett. - Risikobaserte beslutninger blir alltid best når de er forventningsrette? Eks: profitt fra terningkast - Når gir forventningsrett ikke mening? Eks: er det trygt å gå over en elv?

Forventningsrett - terningøvelse Oppsiderisiko Nedsiderisiko Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Konsekvens 5 x 3 = 1 x x 6 6 Hva om vi ikke hadde vært forventningsrett her?

Sentrale begreper i risikoanalysen Topphendelse Gjennom en fareidentifikasjon (HAZID) vil man etablere en oversikt over alle hendelser med farepotensiale som kan inntreffe på et gitt anlegg. Noen av disse vil man av ulike årsaker (typisk lav konsekvens eller lav frekvens) ikke ta med videre i analysen. Hendelser som skal være med i risikoanalysen må defineres med et tydelig startpunkt og et sluttpunkt for konsekvensberegninger. Startpunktet for slike hendelser kalles ofte for topphendelser, og er vanligvis en utilsiktet lekkasje av et farlig stoff. Topphendelsen er altså ikke den direkte eller bakenforliggende årsak til at man får en lekkasje, men selve lekkasjen. En topphendelse kan lede til flere mulige slutthendelser (alle med ulik sannsynlighet) for eksempel "ikke antent lekkasje", "brann" eller "eksplosjon". I retningslinjene er "scenario" benyttet både for slutthendelser og for et spesifikt hendelsesforløp.

Sentrale begreper i risikoanalysen Modellering av utfallsrommet Risikokonturene summerer risikobidraget fra alle identifiserte (slutt)hendelser og strekker seg fra relativt små/hyppige til store/sjeldne. Dette gjør bildet komplekst og uoversiktlig og man bør derfor vise hvilke slutthendelser som er hovedbidragsyterne til risikokonturene. Med utfallsrom menes alle mulige utfall en topphendelse kan ha. Eksempelvis er utfallsrommet av et terningkast lik {1, 2, 3, 4, 5, 6}. For et prosessanlegg vil utfallsrommet av en topphendelse være betydelig større; det er nærmest uendelig mange hendelser som kan inntreffe med bare små variasjoner i f.eks. lokasjon av lekkasje, retning på lekkasje, lekkasjerate, vindforhold, temperatur, atmosfæreklasse, mekaniske forhold (midlertidige obstruksjoner), tidspunkt for tenning, og så videre. Med "å spenne ut et utfallsrom" mener vi å dekke hele eller så store deler av utfallsrommet som mulig med spesifikke scenarier slik at analysen i størst mulig grad er i stand til å fange opp alle relevante konsekvenser av topphendelsene på et anlegg («med tilhørende usikkerhet»).

Hvordan sikre at risikokonturene er mest mulig forventningsrette Modellering utfallsrommet? Scenarioer Hyppighet Modellering fysikk

Frekvens Scenarioer Hyppighet Modellering utfallsrommet Modellering fysikk Valg av frekvensmodell påvirker risikokonturer Angitt frekvens Frekvensøkning Lekkasjerate (utbredelse)

Lekkasjefrekvens Ulike typer lekkasjemodeller Industrigjennomsnitt Ulike anlegg

Frekvensmodeller RIVM: https://www.rivm.nl/en/ HSE: http://www.hse.gov.uk/landuseplanning/failure-rates.pdf OGP: https://www.iogp.org/bookstore/product/risk-assessment-datadirectory-storage-incident-frequencies/ PLOFAM: https://www.norskoljeoggass.no/drift/publikasjoner/hms-ogdrift/plofam-report/ 20

Tennmodeller Det er to måter å sette tennsannsyligheter på. De kan settes basert på litteraturverdier (RIVM, OGP) eller regnes ut ved bruk av en tennmodell (MISOF) I begge tilfeller kan lokale forhold bli tatt hensyn til I de hendelsene hvor områder utenfor virksomhetens eget område eksponeres for brennbar gass settes tennsannsynligheten = 1 21

Scenarioer Hyppighet Modellering utfallsrommet Modellering fysikk To hovedtyper verktøy for konsekvensberegninger Empiriske verktøy (også kalt integralverktøy eller 2D verktøy) regner på forenklede fysiske modeller som er avstemt slik at de i best mulig grad gjenskaper eksperimentelle forsøk. Disse modellene er robuste og meget raske, men de tar i liten grad hensyn til de faktiske fysiske forholdene ved anlegget som blir analysert CFD-verktøy søker i større grad å simulere fysikken (Navier-Stokes ligninger) i utslippet, men også her brukes noen forenklede modeller for å gjøre simuleringene raskere. For eksempel benyttes ofte turbulensmodeller og subgrid geometrimodeller (porøsitetsmodeller) for å estimere effekten av fysikk som skjer på en mindre skala enn det som kan håndteres av den valgte oppløsningen på diskretiseringsmodellen

Sammenligning av empiriske verktøy og CFD-verktøy Max length > LEL (m) Max length > LEL (m) LEL ½ LEL 120 300 100 250 Konklusjon fra DSB-studien: 80 200 CFD og empiriske verktøy gir PHAST omtrent like svar uten obstruksjoner PHAST 60 150 TRACE TRACE 40 KFX 100 KFX FLACS FLACS 20 50 0 0,5 5 50 Leak rate (kg/s) 0 0,5 5 50 Leak rate (kg/s) Kilde: Comparative study on gas dispersion (www.dsb.no)

Effekt av obstruksjoner

Oppsummering konsekvensberegninger Empiriske verktøy og CFD er likeverdige uten obstruksjoner Empiriske verktøy bør ikke benyttes ved Terreng påvirker spredning (tung gass) Store objekter påvirker spredning (bygninger etc.) Komplekse eller store diffusive utslipp Utslipp i utstyrstette områder Spesielle scenarioer (vindstille) For beregning av giftige konsentrasjoner over lange avstander i fjernfeltet kan det være utfordringer ved bruk av både empiriske verktøy CFD

Konsekvensberegninger Eksempel: Støveksplosjon 26

Konsekvensberegninger Eksempel: Gasseksplosjon (laster i fjernfeltet) 27

Konsekvensberegninger Eksempel: LNG utslipp 28

Konsekvensberegninger Eksempel: Pølbrann Strålingskontur for en gitt fluks. 29

Konsekvensberegninger Eksempel: Gasspredning Viktig for nøyaktig beregning av konsekvens av utslipp av giftige gasser Flash brann Tennsannsynlighet 30

Fatalitetskriterier Fatalitetskriterier må kobles sammen med konsekvensberegninger for å kvantifisere dødeligheten til et scenario. Veilederen foreslår å sette fatalitetskriterier/tålegrenser til en eksponering som tilsvarer 50 % sannsynlighet for død. Eksempel: Varmelast. Varighet på branneksponering [s] Terskelverdi for død som følge av varmefluks [kw/m2] 600 1.5 250 3 50 10 30 15 31

Scenarioer Hyppighet Modellering utfallsrommet Modellering fysikk Modellering av utfallsrommet Metodikk: Summering F.eks. giftig gassky eller flash brann 32

Modellering av utfallsrommet Usikkerhet 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89 93 97 101 105 109 113 117 121 125 129 133 137 141 145 149 153 157 161 165 169 173 177 181 185 189 193 197 1.2 1 0.8 Det er ikke alltid at risikoanalysen presenterer sensitiviteter som viser at «mange nok» scenarioer er vurdert, men det finnes noen indikasjoner: 0.6 Series1 0.4 0.2 0 Antall vurderte scenarioer

Modellering av utfallsrommet Tegn på at modellering av utfallsrommet er utført på en måte som kan bidra til økt usikkerhet: Risikokonturene har «tagger» som ikke kan forklares i selve anleggets utforming eller omgivelser (f.eks. brann fra oppsamlingsbasseng dominerer) Risikokonturene er helt sirkulære selv om det er forhold ved anlegget som tilsier at risikoen skal være ulik i ulike retninger (f.eks. tung gass og terreng)

Prosjekteksempel Grovstudie med Safeti Detaljer med CFD 35

Prosjekteksempler Safeti + CFD Safeti 36

Risikokommunikasjon

Thank you Please contact: Joar Dalheim +47 952 41 750 joar.dalheim@lr.org 38

Ekstranummer..

Risikoanalyser i nær fremtid.. Good decisions comes from experience - experience comes from bad decisions Jason Statham (The Mechanics) 40

Deeper insight Real Time Risk Obtain real time risk from: - Weather conditions - Manning - Work orders - Hot work - Technical status - Maintenance program - Inspection program 41

Deeper insight training, emergency preparedness, operation

Dødelighet Probit versus terskelverdi risiko som funksjon av avstand 100% dødelighet Terskelverdi (50% dødelighet) Gaussglatting Probit Probit Gaussglatting Terskelverdi (75% dødelighet) Avstand fra hendelse 0% dødelighet

Hensynssoner fra flere anlegg