Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner

Like dokumenter
Velkommen til Bru og BIMkonferanse! Jane Bordal direktør for Vegavdelingen Vegdirektoratet

Kontroll og godkjenning

MODELLBASERT PROSJEKTERINGSKONTROLL

Orientering fra kontroll og godkjenning

Det store paradigmeskiftet i samferdselsprosjekter Hva tenker Bane NOR rundt bruk av modeller, status på standardisering og samarbeid i bransjen

Modellbasert prosjektering/ prosjektgjennomføring

Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen

Prosjekt - Modellbaserte vegprosjekter. Oversikt og status

Digitalisering i Tunellbransjen Hvorfor levere as-built data til Plania og NVDB

«En moderne og effektiv transportsektor» (NTP)

NYE VEIER- BIM-STRATEGI. EBA/RIF Frokostmøte BIM og Digitalisering 25. jan 2018 Per Qvalben

Vegdirektoratet Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg

EKSEMPEL PÅ GJENNOMFØRINGSPLAN. Prosjekt: Eksempelbrua 3. Revisjon 00. Vegdirektoratet Oslo, Vd

Vegdirektoratet Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg

Lagring av objekt orienterte, infrastruktur informasjons-modeller med Quadri Modell Server (basert på modelleringsstandarden ISO TC 211)

Samhandling og filformater NVDB, SOSI, LandXML, CityGML, IFC. Erling Tronsmoen Idar Kirkhorn Vianova Systems

Modellbasert prosjektering i detaljplan og digitalisering av prosessene rundt grunnundersøkelser

Fagmodeller og DTM i byggefasen

DigiTUN. Building Smart - Status kartlegging i tunnelbransjen. DigiTUN Slides er utarbeidet av Edvard Lothe og Sara Hegge 1

Håndbok N400 Bruprosjektering

Varige konstruksjoner: Teknologidagene 2013 Brudetaljer

VEGBYGGING MED 3D-MODELLER

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

Håndbok N400 Bruprosjektering

Samhandlingsprosjektet Etablert i 2006

Modellbasert gjennomføring. Styrk Lirhus prosjekteringsleder E6 Biri-Otta

Vegdirektoratet Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger

Standard Vegmodell. Kjetil Gjesdal 29. april 2009

Prosjekt E18 Bjørvikas erfaringer med overlevering til NVDB

Fellesprosjektet E6 Dovrebanen Håndbok V770

Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet. Innlegg under BuildingSMART Norge høstkonferanse Gardermoen

Krav til bruk av modeller i ulike entrepriseformer i Bane NOR

Status prioriterte tiltak policygruppe, andre initiativ

Dataflyt mellom aktører gjenbruk av data. Fagdag veg, Gålå Ingar Skogli, Statens vegvesen

Heidi Berg Utarbeidet i samarbeid med Erling Tronsmoen, Vianova Systems og Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen

Forvaltningsreformen

Hb 138 Modellgrunnlag - HVA GREIER SOFTWARE- LEVERANDØRENE Å LEVERE? Heidi Berg, Vianova Systems as

Modellbasert prosjektering og bygging i jernbaneprosjekter

Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen

Samordningsmodell / BIM i infrastrukturprosjekter. Torbjørn Tveiten ViaNova Plan og Trafikk Mars 2013

A6 Minikurs: Novapoint DCM veg og jernbane - konstruksjoner

Pilotprosjekt Bjørvika-Sympro- NVDB-Samhandlingsprosjektet

Digitalt Anlegg RV3/RV25 Løten Elverum. Katrín Jóhannesdóttir Rådgiver - Samferdsel og Energi, Skanska Anlegg

Foredrag P1. Bestill alt i 3D. Foredragsholder: Roar Granheim, Statens vegvesen

Stokmarknes Tønsberg. Gardermoen Geiranger. Lillehammer Trondheim. Sandefjord Hamar. Stavanger. Tromsø

Novapoint Bru og Tunnel-prosjektering som en del av Novapoint Design Suite

På jakt etter smartere veier og smartere gjennomføringer, et år med Nye Veier. RIF s høstmøte Ingrid Dahl Hovland Oslo, 15.

«Den digital byggeplass» modellbasert prosjektering, produksjon og drift. BIM & merkede komponenter i FDVU DEMO

Håndbok N400 Bruprosjektering

KURS: NBEF FDVU-verktøy, as built dokumentasjon og BIM Trondheim 19-20/5-2011

FYLKESVEG Et lite skritt i vegnettet, et stort steg i Samferdselssektoren FYLKESVEG /04/2018

Samferdselsdepartementet 2. september 2014

INNOVASJON OG TEKNOLOGI. Anette Aanesland, Dir. Teknologi og utbyggingsstrategi

Minikurs 1-1: Samordningsmodell. Foredragsholder: Ronny Rostad, Vianova Systems

Geodatamiljøets rolle i et modellbasert prosjekt

Bruk av 3D for detaljering av VA-anlegg. Atle Høidalen, Asplan Viak AS

Håndbok N400 Bruprosjektering

Data i felt, på papir og i arkiv Novapoint GO, stikningsdata, tverrprofiler og kvalitetskontroll. Nicholas Johannessen, Vianova Systems

Jernbaneverket 3D og FoU BA-nettverket April 2012 Torbjørn Tveiten/Sten Inge Tunli

BRU. Konstrukjoner Bru

Dialogkonferanse Kjell Ivar Bakkmoen Fagansvarlig BIM Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. BIM - Muligheter og utfordringer

P3 Håndbok 138 Modellgrunnlag, med samordningsmodell i fokus. Eksempler fra E6 Dovrebanen og Dronning Eufemias gate

Nytt østfoldsykehus - Kalnes

ORGANISERING TVERRSEKTORIELT SAMHANDLINGSPROSJEKT OSLO 21. MAI 2012 MAGNAR DANIELSEN, MILJØVERNDEPARTEMENTET

K103 Molde vgs. Anbudsbefaring totalentreprise 23. januar 2014

Veikart Standardiseringsrådet

Bruprosjektering i totalentreprise, Prosjekterende

Praktisk bruk av BIM i infrastrukturprosjekt: Hvordan!?

MEDLEMSMØTE LYSAKER 7. MARS STEEN SUNESEN!

Quadri Model Server Faktabrev John Arthur & Idar Kirkhorn

Behov for standardisering og tilgang på informasjon i byggeprosessen (og noe attåt...).

Erfaring med Land XML

SiV Linde prosjektet

Velkommen til BA-Nettverket. Vegmodell LandXML 16. juni 2009

Tegningsløs prosjektering og bygging

Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen

Status bruteknisk regelverk

Veidekkes erfaring med LandXML. Nettverkstreff 29.april

Sirkulær åpenbim Overgang fra digital bygging til digital forvaltning

Undervisningsbygg Oslo KF

P6 Fellesprosjektet E6-Dovrebanen er åpnet Erfaringer og forbedringer

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Noen tanker om behovet for en overordnet samhandlingsarkitektur for bygge- og anleggsnæringen Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet

BIM FOR INFRASTRUKTUR

Tema C 3 Aktuelt innen Jernbaneprosjektering

E2 Leveranser av modelldata ut på anlegg Praktiske erfaringer og muligheter

Samspill og BIM. 7. mars Ragnar H. Jacobsen

Hvordan å få jernbaneteknikk med i BIM modellen. Henrik Folke Holmberg

Nye krav til planer tilrettelagt for effektiv byggesaksbehandling

Novapoint VA/kabel Brukererfaring fra prosjektet FP3 E6/Dovrebanen. Thomas Holmsberg COWI, VA-teknikk Trondheim

Nye Veier AS. Tilbudskonferanse E6 Kvål Melhus sentrum. Stjørdal Lars Bjørgård, utbyggingssjef E6 sør

HØYRINGSUTTALE - BRUFORSKRIFT FOR FYLKESVEG

Norges største eiendomsforvalter

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

SKY TIL SKY PROSJEKTERING

ÅpenBIM i Bygningspoli/kken. MORTEN LIE , BuildingSMART Konferanse, Gardermoen

BIM* I NÆRINGEN OSLO STEEN SUNESEN. *åpenbim BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT OSLO STEEN SUNESEN. * åpenbim

:01 QuestBack eksport - buildingsmart Norge - Brukerundersøkelse

DIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING

Transkript:

Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner -Bruseksjonen, Vegdirektoratet Sigmund Reinsborg Log -Bedre samhandling med digitalisering - utfordringer og løsninger (Betongkonstruksjoner - kulverter, portaler, kontroll og godkjenning)

Kontroll av modellbaserte konstruksjoner Kontroll og godkjenning av bruer og bærende konstruksjoner er en myndighetsfunksjon i Vegdirektoratet definert av N400 Bruprosjektering kapittel 2. Mandatet er å sikre funksjonalitet og sikkerhet på bruer og bærende konstruksjoner på riks- og fylkesvegnettet gjennom uavhengig kontroll. Funksjonen kontrollerer og godkjenner arbeidsgrunnlaget for om lag 300 konstruksjoner årlig. bærende konstruksjon -konstruksjon som skal prosjekteres, bygges og forvaltes som bru, herunder løsmassetunneler, veglokk/vegoverbygg, tunnelportaler, skredoverbygg etc.

Innhold Status for modellbaserte prosjekter i Statens vegvesen Bakgrunn for hvorfor vi tar i mot modeller og hvorfor prosjektene ønsker å jobbe på modell. Hvordan kontrollen gjennomføres? Peke på noen utfordringer, og fortelle litt om hvordan vi løser de i dag. Spørsmål?

Tålmodighet er en dyd. «På lang sikt ønsker vi en fullstendig integrering av de ulike arbeidsprosesser innenfor planlegging, bygging og vedlikehold av bruene, slik at data fra de enkelte delarbeidene kan benyttes automatisk i det videre arbeid.» - Overingeniør Stein Kristian Heggem, Kontor for standardisering (EDB og DAK- mot mer databruk på brusiden, Våre Veger 1984)[Bilde; Inger Marie Jørstad, bruseksjonen] *EDB-elektronisk databehandling(1984)=bim-modellbaserte prosjekter

Modellbaserte prosjekter i Statens vegvesen Modellbasert menes; BIM, informasjonsmodell, informasjon i senter, alle involverte jobber mot samme informasjonsbase. Statens vegvesen har etter hvert en lang historie med modellbasert tilnærming i prosjekter. Eks. Bjørvika, Ulven-Sinsen, Nordenga bru, E18 Gulli- Langåker(2009) mfl. I dag kan Statens vegvesen oppleves noe uryddig. Dette skyldes mange fagmiljøer med forskjellige innfallsvinkler. Det er etablert et virksomhetsprogram med formål om å samle innsatsen under en paraply. Etatsledelsen er enige om å samle R700 og V770 i en retningslinje. Modellbasert prosjektering er foretrukket, og valg av tegningsbasert må redegjøres.

Hvorfor kontroll? «Det kan benyttes digital 3D-informasjonsmodell ved bruprosjektering (BIM).» - N400 Bruprosjektering(2015), pkt. 1.3 Dokumentasjon

Hvorfor ønsker prosjektene modell? Teknisk godkjenning Gevinst Kontroll modellbaserte bruprosjekter Kostnad øker eksponentielt med tid En informasjonsmodell er en digital representasjon av de fysiske og funksjonelle egenskapene til det som skal bygges. 70-80% av kostnadene låses i plan- og prosjekteringsfasen. Mer informasjon tidlig; redusert risiko, økt kostnadseffektivitet senere.

Effekt i Statens vegvesens egne prosjekter Iain Miskimmin fra Digital Built Britain (BIM) anslo at CAD (2D/3D) kun utgjør 17 % av informasjonsmengden i britenes modell. I perioden 2005-2014 har tradisjonelle vegprosjekter ligget på en overskridelse på ca. +19 %, mens fire prosjekter som har adoptert flere aspekter med modellbasert prosjektstryring varierte mellom 4,2-9,8 %,.

Kontroll modellbaserte konstruksjoner Tradisjonell kontroll

Kontroll modellbaserte konstruksjoner Modellbasert kontroll

Vi har et tegningsbasert regelverk Dagens regelverk er hovedsakelig tegningsbasert: «Modellen skal ha minst like god detaljeringsgrad som påkrevd for tegninger. Tommelfingerregel; All kostrelatert informasjon skal innarbeides i modell.» VU 055 Digitalisering av håndbøker og VU 053 modellbaserte vegprosjekt Foreløpige retningslinjer vil bli publisert på våre hjemmesider, og oppdateres jevnlig.

Det handler om modenhet Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 3+ Nivå 4 Modenhet BIM Integrert BIM Livsløp BIM DAK Papir, linjer, tekst 2D/3D Enkle symboler og objekter 3D objekter Samhandling via 3D-objekter med integrerte data Leverandørens objekter og egenskaper brukes i FDV Modeller, objekter og samhandling Integrert, interoperabilitet: standardiserte data og utvekslingsformater Bibliotek Plattform Datautveksling Verktøy Bibliotek Bibliotek Papir Fil-basert samhandling Fil-basert samhandling og biblioteker Integrert plattform datautveksling og modellhåndtering Modeller som del av livsløpet kjerneprosess VEG

Kontroll modellbaserte bruprosjekter IKT-infrastruktur og åpent format Det er usikkert om vi som forvaltningsorgan kan stille krav til programvare og plattformer. Helst uavhengig, og derfor avhengig av åpent format. Åpent-format er fortsatt en usikkerhet. Kvalitetssikring mellom formater og annen informasjonsutveksling må ivaretas. Mye av teknologien finnes der allerede. Den største utfordringen er å finne ut hvordan man best samordner, og nyttiggjøre oss av den.

Hva godkjenner vi? Vi godkjenner arbeidsgrunnlaget. N400 1.3.5 -«Tegninger Arbeidsgrunnlaget skal utarbeides i en detaljeringsgrad som sikrer riktig utførelse og som dessuten gir nødvendig dokumentasjon for forvaltning av konstruksjonen.»

Gjennomføringsplan Gjennomføringsplan er et grunnleggende dokument, og skal besvare spørsmålet; hvordan skal informasjonen deles med sluttbrukeren? Husk grunnarbeideren, jernbinderen, forskallingssnekkeren, kontrollingeniør og at modellen skal ha en levetid på 100 år.

Gjennomføringsplan; Modenhet og kompleksitet - Hvordan skal informasjonen deles med sluttbrukeren? Novapoint GO Novapoint Tunnel Entreprenør Felt Entreprenør Gemini BIM-modell Novapoint Quadri Novapoint Vann & Avløp Novapoint Basis Revit Novapoint Viewer

FDV; Forvaltning, drift og vedlikehold «Informasjonen skal være strukturert på en slik måte at det enkelt å finne igjen i ettertid.» Prosjektgjennomføring og FDV er to forskjellige premissgivere. Objektkoder av V770 og elementinndeling fra Brutus skal ivaretas. Modellen arkiveres tilsvarende som tegninger. Informasjon kan hentes fra modell senere.

Krever kompetanse og ressurser ; Elin Spildo(øv.) jobber med mulighetene for å 3D-printe detaljer på Tana bru. (nh.) Elin Holsten Strand sjonglerer kontroll av Kinn og Stensrud kulvert, mens hun prosjekterer Sifjordbrua i modell.

Kontroll modellbaserte konstruksjoner Krever kompetanse og ressurser ;

Kontroll modellbaserte bruprosjekter Nok prat. SPØRSMÅL?

Takk for meg!