ROBUST og stress-mestringsprosessen

Like dokumenter
Innledning til kurs for lærere om undervisningsopplegget ROBUST

Et lite svev av hjernens lek

Sosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen?

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Grønne Spillkort Venner og kjærester.indd :41:04

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Arbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT)

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Til deg som er barn. Navn:...

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

Psykologisk Førstehjelp. Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år)

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert:

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Balanse i livet. Læringsmiljø og psykisk helse i videregående skole

Terapeutmanual - målgruppe

MÅNEDSBREV S N E H V I T

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Mobbeundersøkelse - Norge

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Trygge voksne trygge barn.

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket


Mestring og egenomsorg

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tipsene som stanser sutringa

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Fortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Innholdsfortegnelse. Introduksjon. Ta ansvar for egne reaksjoner. Hva er en stressrespons? Hvordan stoppe aktivering av en stressrespons?

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Veiledningshefte til filmen. «Nytt hjem. ny skole» En film om å begynne på ny skole når man flytter i fosterhjem

Fortelling 4 STOPP MOBBING

Skoleåret 2012/2013

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

Vi skal vi vil vi kan

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Velkommen Oppstarten Organisering Norsk, matematikk og sosial kompetanse Lekser, ukeplan m.m. Praktisk informasjon

Bilde 1. Her er Marius, mammaen og pappaen hans. Dei sit heime og et frukost. Marius har ein bamse som heiter Sofus.

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

som har søsken med ADHD

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Pedagogisk tilbakeblikk

Basisskjema for spillleavhengige

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

HITCH av Kevin Bisch Scene for to menn.

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017

MODUL 6. Vi greier det sammen. Å tilpasse seg nye situasjoner

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

1 En speider er åpen for Gud og Hans ord

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

MODUL 4. Å takle konflikter. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Å hjelpe andre med å takle konflikter

Barn som pårørende fra lov til praksis

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Snakk om det å snakke

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Eventyr og fabler Æsops fabler

Transkript:

ROBUST og stress-mestringsprosessen Person - Lærende tankesett - Sosial kompetanse Kilde til stress / stressor Vurdering av situasjon Emosjonsregulering og oppmerksomt nærvær Opplevd situasjon Miljø - Verdsette og stimulere lærende tankesett - Stimulerer sosialt ansvar - Planer og informasjon som skaper forutsigbarhet Emosjoner og kroppslige reaksjoner Strategier for problemløsning Emosjonsregulering Oppmerksomt nærvær

MESTRING et kontinuerlig skifte av kognitive og atferdsmessige anstrengelser for å klare spesifikke ytre og/eller indre krav som vurderes til å beslaglegge eller utarme ressursene til personene (Lazarus og Folkman, 1984 s. 141).

Mestring positiv forventning til resultat av måten en vil respondere på i en situasjon, også kalt positiv responsutfallsforventning (Ursin & Eriksen 2004).

Problemløsning En aktiv mestringsstrategi Heller enn passiv, å unngå undertrykke En direkte mestringsstrategi Heller enn indirekte ved å søke veiledning og råd

Oppvarming

Problemløsning Mestring av stress

Problemer og utfordringer - en del av hverdagen Vi møter på mange ulike utfordringer eller problemer hver dag Dette gjør at vi må ta valg eller beslutninger om hva vi skal gjøre

Ulike utfordringer og løsninger Du blir PLAGET PÅ SKOLEN GÅ BORT TA IGJEN LA VÆRE Foreldrene dine ber deg om å RYDDE ROM RYDDE Vennen din forteller deg en HEMMELIGHET FORTELLE VIDERE HOLDE PÅ DEN Læreren din ber deg om å VÆRE STILLE FORTSETTE Å PRATE VÆRE STILLE

Ulike problemer, valg du må ta og konsekvensene som kommer Noen beslutninger er enkle å ta Kanskje er det færre valgmuligheter Kanskje er konsekvensene tydelige? Andre avgjørelser er mer kompliserte De har kanskje ikke bare en løsning?

Ulike utfordringer og løsninger GÅ BORT Det blir verre LA VÆRE Kjefting PLAGET Ta IGJEN Du får kjeft RYDDE ROM RYDDE Lønn HEMMELIGHET FORTELLE VIDERE HOLDE PÅ DEN Stoler ikke på deg mer Beskytter vennen din VÆRE STILLE FORTSETTE Å PRATE VÆRE STILLE Anmerkning Får gjort noe

Hvorfor oppstår problemer? Det er beslutninger eller avgjørelser vi tar, som skaper problemer for oss. Dette kan skje på ulike måter: 1. Vi utsetter det å ta en avgjørelse håper det forsvinner 2. Vi tar for raske avgjørelser instinktet kan være dårlig 3. Følelser tar over du klarer ikke tenke over konsekvensene 4. Det finnes ikke enkel avgjørelser mange ulike konsekvenser 5. Jeg har alltid gjort det på denne måten - tankemønstre

6 trinns modellen

Case; Stian og musikken Stian kranglet alltid med foreldrene sine. Han likte å spille høy musikk, men foreldrene klaget alltid på han og ba han skru musikken ned. Dette hadde holdt på i ukesvis og Stian hadde bare ignorert foreldrene. I går ble diskusjonen mellom Stian og pappaen skikkelig voldsom. Det ble nesten en krangel. Stian hadde ikke lyst til at de skulle krangle om dette. Han bestemte seg for å gjøre noe med det.

1. Stopp, hvilket problem skal du løse? Definere problemet og finne ut av hvilke avgjørelser du må ta Vær presis Ikke forhast deg Hold deg rolig

1. Stopp. Hvilke problem må Stian løse? Stian ville ikke komme i krangel med faren. Dette kom til å skje hvis han fortsatte å spille høy musikk. Stian ville ikke slutte med å spille musikk, så han måtte finne ut hvordan han kunne fortsette med dette, uten å komme i diskusjon med faren hele tiden.

2. Hvilke valg har du? Utforske alle de forskjellige avgjørelsene du kan ta En fin måte å komme på ulike ideer er å stille spørsmål til seg selv som: Jeg kan gjøre eller?... eller? Prøv å komme på så mange ideer som mulig

1. Hvilke valg har Stian? Spille høy musikk og låse døra så faren ikke kom seg inn eller Skru volumet ned eller Spille høy musikk når foreldrene mine ikke er hjemme og skru den ned når de er hjemme eller Kjøpe et par headset

3. Hva er konsekvensene av dine valg? Sjekk konsekvensene av hver ide. Tenk på korttids- og langtidskonsekvenser. Tenk på hvilke konsekvenser som kommer for deg og for andre involverte. Dette vil hjelpe deg med å ta vanskelige avgjørelser, der det ikke finnes enkle løsninger.

3. Hva er konsekvensene av valgene Stian har? Fortsatte å spille høy musikk og låste døren, da ville han kunne nyte musikken og føle seg bra. Men Stian kunne også føle seg usikker. Faren ville komme til å bli sint og de ville likevel ende med krangel senere. Selv om de ikke begynte å krangle, ville foreldrene vært sinte, kanskje de ville ta fra han høyttalerne og det ville han jo ikke. Om han dempet musikken ville foreldrene bli gladere, men ikke Stian. Han synes ikke musikkopplevelsen ble så god, om volumet var lavt. Dersom han spilte høy musikk når foreldrene var ute og lavere når de var hjemme, da ville det bli færre diskusjoner. Jo mer han tenkte på dette, jo mer tenkte han at foreldrene nesten alltid var hjemme. Muligheten til å spille høyt ville være få. Om han fikk seg et headset, ville foreldrene bli glade og han selv ville kunne spille musikken så høyt han ville, når som helst. Men, han hadde ikke penger til headset.

4. Hva velger du? Nå som du vet hvilke konsekvenser som følger av ulike beslutninger, vil det neste skrittet være å velge. Hva tenker du er den beste beslutningen?

Hva velger Stian? Dersom han fortsatte med å spille høy musikk, så ville han fortsette å komme i diskusjon med foreldrene. Å spille lavt ville ikke funke Ved at han skaffet seg et headset, så ville han kunne nyte musikken så høyt han ville. Det var en vinn- vinn situasjon. Alle ville bli fornøyde.

5. Gjør det! Gjennomfør

5. Stian -gjør det! Stian bestemte seg for å snakke med foreldrene. Før han gikk inn i samtalen, sørget han for å være rolig, så han ikke satt i gang en ny diskusjon. Stian sa at han var lei seg for at diskusjonen ble litt ugrei i går kveld, og at han ikke ville at det skulle være sånn. Han fortalte dem om ideen med headsettet, og spurte om de kunne kjøpe et til han. Faren var fremdeles sint og spurte hvorfor han skulle bruke penger på Stian, når han bare ignorerte alt de spurte han om. Stian hadde allerede tenkt på at faren ville si dette, så han kom med et kompromiss. Han foreslo at han kunne holde musikken lav de neste to ukene og tilbake kunne foreldrene låne han penger til headset.

6. Virket det? Vil du gjøre det samme dersom du kommer i en liknede situasjon?

Virket valget til Stian? Stian spilte ikke musikk den kvelden. Neste dag spurte han foreldrene igjen og de gikk med på å låne han penger dersom musikken var lav de neste to ukene. Stian klarte å holde musikken nede, og fikk headsettet. Enda viktigere var det at han og faren hadde færre diskusjoner og hadde det bedre sammen.

Husk! Ikke forhast deg eller utsett å ta en beslutning. Bruk 6 trinns modellen når du skal ta en avgjørelse Den kan hjelpe deg med å løse et problem

Oppgave i grupper Å DELE EN SJOKOLADEPLATE uten ruter Bruk 6 trinns modellen

Hjemmeoppgave Til neste gang: Forsøk å løse et problem eller en utfordring med 6 trinns modellen Bruk skjemaet som du får utdelt