Å kunne lese i faget innebærer å tolke og dra nytte av tekst med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv.

Like dokumenter
Årsplan matematikk, 7.trinn

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Årsplan i matematikk for 7 trinn

Årsplan i matematikk 2017/18

Årsplan i matematikk 2015/16

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Revidert hausten 2018 Side 1

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

Matematikk 7. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Matematikk, barnetrinn 1-2

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

Satsingsområder: Lesing IKT Regning. Kongruens og formlikhet, Målestokk Kapittel 5: Måling, lengder og lengdemål Starte «Mitt drømmerom» -oppgave

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering

Årsplan i matematikk 2016/2017

Uke Tema: Kunnskapsløftet

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN

Årsplan i 7. klasse matematikk

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Matematikk 7. trinn 2016/2017

Matematikk 7. trinn 2016/2017

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK. VÅREN 2019 TRINN: 5

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

På ukeplan og enkelttimer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære: Plassverdisystemet, oppdeling av tall i tusenere,

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

Årsplan i Matematikk 7. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Årsplan i matematikk for 7.klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 7.klasse

plassere negative hele tall på tallinje

Årsplan i matematikk for 5. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Årsplan matematikk for 7. trinn Multi

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

Emnebytteplan matematikk trinn

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver

Transkript:

Årsplan i matematikk, 7. trinn, 2018 2019 Læreverk:,, Multi oppgavebok 7a og Multi oppgavebok 7b Oppdrag 5 7 og Grublis 5-7 Nettressurs: http://podium.gyldendal.no/multi-nettoppgaver samt SmartØving Antall timer pr. uke: 4 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl Forventninger til eleven: Det forventes at eleven kan lese og løse oppgaver selvstendig, i par og i gruppe og bruke forskjellige læringsstrategier for å lære faginnholdet. Det forventes at eleven mestrer de grunnleggende ferdighetene* godt og at de tar ansvar for å holde seg oppdatert på ukeplanen samt gjøre lekser. *Grunnleggende ferdigheter i matematikk: Å kunne uttrykke seg muntlig i faget innebærer at vi drøfter problemstillinger felles i klassen. Elevene må gjøre seg opp en mening, stille spørsmål og argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. De må også drøfte løsningsstrategier med andre elever. Å kunne uttrykke seg skriftlig i faget innebærer at elevene må løse et problem ved hjelp av matematikk. De lager tegninger, figurer, tabeller og diagram. I tillegg bruker vi de matematiske symbolene og det formelle språket i matematikken. Å kunne lese i faget innebærer å tolke og dra nytte av tekst med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv. Å kunne regne i faget utgjør en grunnstamme i faget. Det handler om problemløsing og utforsking. Elevene må kjenne til og mestre regneoperasjonene, gjøre overslag og vurdere svarene sine. Å kunne bruke digitale verktøy i faget inneholder at vi lærer å bruke Excel, lage søylediagrammer og enkle tegneprogrammer på PC, i tillegg til at vi bruker kalkulator der dette er hensiktsmessig. Elevene kan finne informasjon og behandle og presentere

Uke Kapittel Kompetansemål fra Kunnskapsløftet Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Mål fra Multi Elevene skal kunne: Tema Kapitler, emner og delemner: Oppsummering og vurdering Generelt i undervisningen: Jevnlig muntlige tilbakemeldinger/ framovermeldinger fra lærer og medelever. Fokus på strategideling og vurdering av elevenes strategier. Tilbakemeldinger på lekser: Skriftlig fra lærer/ rette egne lekser individuelt og i små grupper Fredagstest EXIT-lapper Digitale oppgaver og lekser Grublishefte 5 7 Oppdrag 5 7 Oppgavebok 7a, Hvis du har tid s. 68-72 Oppgavebok 7b, Hvis du har tid s. 68-72 34-38 Tall beskrive og bruke rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og og plassere dei ulike storleikane på tallinja utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar kjenne verdien av sifrene i heltall og i desimaltall lese av og plassere heltall og desimaltall på tallinje, og sammenligne slike tall gjøre overslag med addisjon og subtraksjon løse flertrinns tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon sammenligne negative tall og plassere dem på en tallinje Uke 34: Titallssystemet. Addisjon og subtraksjon (s. 6-13). Uke 35: Negative tall (s. 14-17). Uke 36: Multiplikasjon og divisjon (s. 18-23). Kapittelprøve/Øveside (s. 34 og 35) Regnefaktaprøven «Alle teller» Lekse: Kan du dette s. 32 33 Tren tanken s. 36 37 Litt av hvert s. 38 39 Oppgavebok 7a: S. 4-23

finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal 39-40 Regning beskrive og bruke rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og og plassere dei ulike storleikane på trallinja utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal 41 Høstferie 42-43 Regning beskrive og bruke rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og og plassere dei ulike storleikane på trallinja regne med negative tall lage et regneuttrykk med parentes til en tekstoppgave og så løse oppgaven løse oppstilte oppgaver med parenteser tolke og løse tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon, også ved først å lage en modell se sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon løse addisjons- og subtraksjonsoppgaver med oppstilte metoder på papir, også desimaltall løse multiplikasjons- og divisjonsoppgaver med oppstilte metoder på papir, også desimaltall bruke overslag til å finne omtrentlige svar på oppgaver med de fire regneartene løse tekstoppgaver med de fire regneartene lage et regneuttrykk med parentes til en tekstoppgave og så løse oppgaven regneartenes prioritet og regne ut oppstilte oppgaver med flere regneoperasjoner, også med parenteser regne oppstilte oppgaver med flere regneoperasjoner, også med parenteser, med negative tall lage formler og skrive dem inn i regneark løse addisjons- og subtraksjonsoppgaver med oppstilte metoder på papir, også desimaltall løse multiplikasjons- og divisjonsoppgaver med oppstilte metoder på papir, også desimaltall Uke 37: Regning med parenteser (s.24-27). Uke 38: Tekstoppgaver (s.28-31). Uke 39: De fire regneartene (s. 110-119). Uke 40: Prosentregning (s. 120-125). Parentesregning (s. 126-127). Regneartenes prioritet (s. 130-131). Fortsette fra uke 40 Uke 42: Prosentregning (s. 120-125). Kapittelprøve/Øveside (s. 138-139) Lekse: Kan du dette s. 136-137 Tren tanken s. 140-141 Litt av hvert s. 142-143 Oppgavebok 7b: S. 36-51

44-48 Multiplikas jon og divisjon utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal bruke overslag til å finne omtrentlige svar på oppgaver med de fire regneartene løse tekstoppgaver med de fire regneartene lage et regneuttrykk med parentes til en tekstoppgave og så løse oppgaven regneartenes prioritet og regne ut oppstilte oppgaver med flere regneoperasjoner, også med parenteser regne oppstilte oppgaver med flere regneoperasjoner, også med parenteser, med negative tall lage formler og skrive dem inn i regneark løse gange- og delestykker med faktakunnskap fra den lille gangetabellen og med effektive hoderegningsstrategier multipliserer to- og tresifret tall, også desimaltall dividere et flersifret tall på et eneller tosifret tall dividere et desimaltall med tideler på et ensifret tall tolke og løse tekstoppgaver med multiplikasjon og divisjon skrive formler i regneark lage et regneuttrykk med parentes til en tekstoppgave og så løse oppgaven løse oppstilte oppgaver med parenteser regneartenes prioritet og regne ut oppstilte oppgaver med flere regneoperasjoner finne faktorene til et tall og avgjøre om et tall er et primtall Parentesregning (s. 126-127). Regneartenes prioritet (s. 130-131). Uke 43: Negative tall (s. 128-129). Regneark (132-133). Uke 44: Kombinatorikk. Forholdsregning (s. 94-99). Uke 45: Multiplikasjon (s. 72-79). Divisjon (80-82). Uke 46: Tekstoppgaver (s. 84-85). Regneark (s. 86-87). Multiplikasjon og divisjon etter behov. Uke 47-48: Parentesregning, Regneartenes prioritet (s.88-93). Kapittelprøve/Øveside (s. 102 103) Gangesertifikatet Lekse: Kan du dette s. 100-101 Tren tanken s. 104-105 Litt av hvert s. 106-107 Oppgavebok 7a: S. 36-51

49-51 Statistikk planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar bestemme antall kombinasjoner i enkle kombinatoriske oppgaver løse oppgaver med forholdsregning stille spørsmål som kan besvares med statistikk og vite hva et passende utvalg er for en undersøkelse lage og lese av søylediagram, linjediagram og sektordiagram bestemme typetall, median og gjennomsnitt for en mengde data forstå sentralmål til en mengde data som ett tall som oppsummerer alle dataene, og kunne velge et passende sentralmål for data fra en praktisk situasjon bruke tall mellom 0 og 1 for å beskrive hvor sannsynlig en hendelse er beregne sannsynligheten til en hendelse ved å se på forholdet mellom antall muligheter til hendelsen og totalt antall muligheter Uke 49: Statistiske undersøkelser (s.40-45). Uke 50: Diagram (s.46-51). Sentralmål (s. 52-57). Uke 51: Forts. sentralmål (s. 52-57). Sannsynlighet (s-58-63). Kapittelprøve/Øveside (s. 66 67) Eventuelt: Gjøre en egen statistisk undersøkelse (tverrfaglig med samfunnsfag) Lekse: Kan du dette s. 64-65 Tren tanken s. 68-69 Litt av hvert s. 70-71 Oppgavebok 7a: S. 24-35 52 Juleferie 1-25 Nasjonale prøver oppgaver på det jevne hele våren både på skolen og som lekser. Digitalt og på papir 1-2 Repetisjon etter behov ½ års prøve på papir 3-6 Brøk og beskrive og bruke rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar beskrive en del av en hel og en mengde med brøk finne likeverdige brøker ved å utvide og å forkorte, og sammenligne brøker multiplisere heltall med brøk multiplisere to brøker løse tekstoppgaver med brøk beskrive del av en mengde med bestemme hvor mye/mange en andel av en mengde utgjør Uke 3-4: Brøkbegrepet. Regning med brøk (s. 42-53). Uke 5-6: Prosent del av en hel. Brøk desimaltall - (s-56-63). Kapittelprøve/Øveside (s. 72 73) Lekse: Kan du dette s. 70-71 Tren tanken s. 74-75 Litt av hvert s. 76-77 Oppgavebok 7b: S. 20-35

7 Gullingen 8 Brøk og beskrive og bruke rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar 9 Vinterferie 10-13 Måling velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit lese av og plassere brøk, desimaltall og på en tallinje gjøre om mellom brøk, desimatall og regne med i ulike sammenhenger: finne en, finne andelen, finne resultatet når en bestemt er lagt til eller trukket fra finne det hele når en andel er gitt beskrive en del av en hel og en mengde med brøk finne likeverdige brøker ved å utvide og å forkorte, og sammenligne brøker multiplisere heltall med brøk multiplisere to brøker løse tekstoppgaver med brøk beskrive del av en mengde med bestemme hvor mye/mange en andel av en mengde utgjør lese av og plassere brøk, desimaltall og på en tallinje gjøre om mellom brøk, desimatall og regne med i ulike sammenhenger: finne en, finne andelen, finne resultatet når en bestemt er lagt til eller trukket fra finne det hele når en andel er gitt måle lengde med linjal og meterstokk, og regne om mellom vanlige lengdeenheter, som mm, cm, dm og m Uke 8: Prosentregning (s. 64-69). Uke 10: Lengdemåling og omkrets (s. 4-9). Kapittelprøve/Øveside (s. 36 37) Praktisk prøve?

gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer 14-15 Geometri gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem 16-17 Påskeferie 17-19 Geometri gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke finne omkretsen av figurer ved måling og ved beregning beregne areal av tre- og firkanter beregne areal av sammensatte figurer beregne overflaten til prismer og pyramider beregne volum av prismer sammenhengen mellom ulike volummål, som liter og dm 3 beregne tidsspennet mellom to klokkeslett løse tekstoppgaver med vei, tid og fart betegnelsene spiss, stump og rett vinkel, vite hva en vinkel på 90 0, 180 0, 270 0 og 360 0 er og bruke det til å anslå størrelsen av vinkler måle og tegne vinkler med gradskive begrepene toppvinkel og nabovinkel, og bruke dem sammen med vinkelsummen i tre- og firkanter til å beregne størrelsen på vinkler definisjonen av sirkel, samt vite hva radius og diameter av en sirkel er dele en sirkel i sektorer og beregne antall grader hver sektor blir betegnelsene spiss, stump og rett vinkel, vite hva en vinkel på 90 0, Uke 11: Areal (s. 10-17). Uke 12: Overflate og volum (s. 18-25). Uke 13: Tid og tidsregning (s.26-31). I perioden: Tekstoppgaver (s.32-33). Uke 14-15: Vinkler (110-116). Sirkel (s. 117-121). Konstruksjon Lekse: Kan du dette s. 34-35 Tren tanken s. 38-39 Litt av hvert s. 40-41 Oppgavebok 7b: S. 4-19 Kapittelprøve/Øveside (s. 138 139) «Alle teller»? Lekse: Kan du dette s. 136-137 Tren tanken s. 140-141 Litt av hvert s. 142-143 Oppgavebok 7a: S. 52-67

20-23 Mønster og algebra tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal 23-25 Repetisjon etter behov + prøve i alle kapitler 180 0, 270 0 og 360 0 er og bruke det til å anslå størrelsen av vinkler måle og tegne vinkler med gradskive begrepene toppvinkel og nabovinkel, og bruke dem sammen med vinkelsummen i tre- og firkanter til å beregne størrelsen på vinkler definisjonen av sirkel, samt vite hva radius og diameter av en sirkel er dele en sirkel i sektorer og beregne antall grader hver sektor blir de tre transformasjonene: forskyvning, speiling og rotasjon, og bruke dem til å beskrive mønstre og figurer utføre transformasjoner på rutenett og i koordinatsystem finne mønsteret i figurtall, beskrive og videreføre mønsteret finne mønsteret i tallfølger, beskrive og videreføre mønsteret, også med algebraiske symboler sette tall inn i formler lage formler lage likning med x som beskriver en praktisk situasjon løse likninger Uke 17 18: Mangekanter (s.122-129). Repetisjon av sirkler, vinkler og konstruksjon (uke 50-51). Uke 19: Målestokk (s.130-135). Uke 20: Forskyvning. Speiling. Rotasjon (s. 78-87). Uke 21: Figurtall og tallmønstre. Formler (s. 88-95). Uke 22: Likninger (s. 96-101). Kapittelprøve/Øveside (s. 104 105) Lekse: Kan du dette s. 102-103 Tren tanken s. 106-107 Litt av hvert s. 108-109 Oppgavebok 7b: S. 52-67 Med forbehold om endringer!