Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. Valhall, Oljedirektoratet Stavanger, 12. juni 2018

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller Valhall, Oljedirektoratet Stavanger, 12. juni 2018

08:30 Registrering og kaffe 09:00 Rammeverk og myndighetsroller Petroleumsforvaltning og rammeverk ODs oppdrag, roller og organisering Kort om petroleumsregelverket Eldbjørg Vaage Melberg Kirsti Herredsvela 09:45 Samfunnsøkonomi Svein Arne Svilosen 10:15 Spørsmål og kaffepause 10:45 Utvinningstillatelser Konsesjonsrunder og tildeling Oppfølging av utvinningstillatelser i letefasen Even Gillebo Knut-Henrik Jakobsson 11:45 Spørsmål og lunsj 12:30 Utbygging og drift Oppfølging og pådriv Utbygging Produksjon Avslutning Astri Fritsen Øyvind Kirkhus Sølvi Amundrud Aslaug Eskeland Janssen 13:50 Spørsmål og kaffepause 14:15 Rapportering og søknader Elin Aabø Lorentzen 14:45 Rapportering til Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) Bente Jarandsen 15:10 Spørsmål og avslutning Hva vet du om Oljedirektoratet? Kurs: ODs oppgaver og roller Valhall, Oljedirektoratet Stavanger, 12. juni 2018

ODs mål Oljedirektoratet skal bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og andre brukere av havet. 3 Verdiskaping - Langtidsperspektiv - Samarbeid

Norsk olje og gass historiske milepæler 1965: Første konsesjonsrunde - Nordsjøen 1969: Oppdagelsen av Ekofiskfeltet 1971: Ekofisk første felt i produksjon 1972: Oljedirektoratet og Statoil ble etablert 1985: SDØE Statens direkte økonomiske engasjement etablert 2001: Statoil delprivatisert Petoro etablert for å ta hand om SDØE 2004: Petroleumstilsynet etablert 2011: Avtale med russerne om delelinjen i Barentshavet 4 4

ÅPNING AV NYE OMRÅDER KONSESJONSRUNDE Kort om kurset Myndighetene Boretillatelse Årlig produksjonstillatelse Søknad Samtykke Utvinningstillatelser BOK BOV PUD Avslutn. plan INITIELL PERIODE 4-10 ÅR FORLENGELSESPERIODE 20-30 (50) år Tildeling Leteboring og avgrensning Seismikkinnsamling DG1 DG2 Avslutning Utbygg.- plan DG3 Produksjon Gjennomføringsfase Konseptstudier Leting Funn Felt

Prinsipper for forvaltning av petroleumsressurser Eldbjørg Vaage Melberg

Staten eier ressursene Mai 1963: Regjeringen proklamerte Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen - og Petroleumsressursene tilhører det norske folk Kontinentalsokkelloven 1963: Staten er grunneier og bare Kongen (regjeringen) kan gi tillatelser til leting og utvinning 7

8 Stabile rammevilkår St.meld. nr. 76 (1970 71): Stortinget stilte seg bak det som i ettertid har blitt kalt «de ti oljebud»: Petroleumspolitikken må være helhetlig og nasjonal styring og kontroll er viktig for å sikre at forvaltningen av ressursene kommer hele det norske samfunn til gode. Dette har vært førende for regelverket som er blitt utformet i etterkant Meld. St. 28 (2010 2011) «En næring for framtida om petroleumsvirksomheten» slår også fast at Norges petroleumsressurser er det norske folks eiendom og skal komme hele samfunnet til gode.

Grunnleggende prinsipper for petroleumsforvaltningen Statlig styring og kontroll (forvaltning) i alle faser av virksomheten Verdiene skal komme hele det norske samfunnet til gode Virksomheten krever tillatelse / konsesjon Oljeselskapene har ansvar for den operasjonelle aktiviteten Statlig regulering skal sikre best mulig samsvar mellom selskapenes og statens interesser Illustrasjon: Statoil Virkemidler: Skatter og avgifter Petroleumsloven Oppfølging av virksomheten -> se til at det utvinnes mest mulig ressurser på en mest mulig lønnsom måte 9

10 Statlig organisering av petroleumsvirksomheten

Hvem er vi? Rundt 220 medarbeider 15 i Harstad Flat struktur med en strategisk ledelse og en operativ ledelse Inndelt i fire hovedområder Medarbeiderne organisert i tverrfaglige lag og prosjektlag Kompetanseområder: Geologi Reservoar Feltutvikling Samfunnsøkonomi Juss 11

Myndighetenes oppfølging av ressursforvaltningen ODs oppdrag OD skal «hjelpe» selskapene til å ta samfunnsøkonomisk riktige beslutninger 12 Vi går inn der det er store avvik mellom samfunnsmessige og bedriftsøkonomiske muligheter!

13 ODs roller

Millioner Sm³ o.e. per år Millioner fat o.e. per dag Produksjonsprognose fram til 2030 250 4 200 3 150 2 100 Historisk Uoppdagede ressurser 50 1 Ressurser i funn Ressurser i felt Reserver 0 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 0 Sokkelåret 2015 14

Fortsatt mer enn halvparten igjen av ressursene Uoppdagede ressurser Ressurser i funn Ressurser i felt Reserver 26 % 4 % 5 % 20 % 45 % solgt og levert 15

16 ODs ressursklassifikasjonssystem

17 Nasjonalt sokkelbibliotek

Finn fakta om norsk kontinentalsokkel

08:30 Registrering og kaffe 09:00 Rammeverk og myndighetsroller Petroleumsforvaltning og rammeverk ODs oppdrag, roller og organisering Kort om petroleumsregelverket Eldbjørg Vaage Melberg Kirsti Herredsvela 09:45 Samfunnsøkonomi Svein Arne Svilosen 10:15 Spørsmål og kaffepause 10:45 Utvinningstillatelser Konsesjonsrunder og tildeling Oppfølging av utvinningstillatelser i letefasen Even Gillebo Knut-Henrik Jakobsson 11:45 Spørsmål og lunsj 12:30 Utbygging og drift Oppfølging og pådriv Utbygging Produksjon Avslutning Astri Fritsen Øyvind Kirkhus Sølvi Amundrud Aslaug Eskeland Janssen 13:50 Spørsmål og kaffepause 14:15 Rapportering og søknader Elin Aabø Lorentzen 14:45 Rapportering til Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) Bente Jarandsen 15:10 Spørsmål og avslutning Hva vet du om Oljedirektoratet? Kurs: ODs oppgaver og roller Valhall, Oljedirektoratet Stavanger, 12. juni 2018 Tlf: 415 50 926

Kort om petroleumsregelverket Kirsti Herredsvela

Tema Regelverkspyramiden Oversikt over petroleumsregelverket Kort om Petroleumsloven Regelverket på npd.no Annet aktuelt regelverk: forvaltningslov og offentleglov «Med loven i bakhånd» - regelverket som basis for ODs oppgaver 21

Regelverkspyramiden Internasjonalt rammeverk; FN, EU Lov Forskrift fastsatt v/ kgl. res. eller departement Forskrift Vedtatt av underordnet myndighet/ direktorat Veiledninger Støttedokumenter for søknader og rapportering Standarder 22

Ressursregelverket Petroleumsloven Konsesjonsdirektivet OSPAR konvensjon mv Petroleumsforskriften Petroleumsregisterforskriften Andres bruk av innretninger Refusjonsforskriften, Tarifforskriften Ressursforskriften Måleforskriften PUD/PAD veileder mv Bransjestandarder 23

Petroleumsloven Krever tillatelse fra myndighetene ved flere ulike milepæler Mulighet for rettslige virkemidler Inneholder flere viktige prinsipper 24

Petroleumsloven Prinsippet om forsvarlig utvinning i PL 4-1 Hvordan skal en drive petroleumsvirksomhet? Rettslig standard Brukes ved tolkning av andre bestemmelser Skjønnsmessige bestemmelser «forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper» ODs faglige skjønn 25

26 NPD.no

Annet aktuelt regelverk OD som statlig forvaltningsorgan Forvaltningslov Saksbehandlingsregler Offentleglov Innsynsrett Unntak 27

Forvaltningsloven Hvordan OD sin saksbehandling skal være og hvordan vi skal opptre. Taushetsplikt Habilitet Veiledningsplikt Begrunnelse for vedtak Klageadgang Likebehandling (ulovfestet) 28

Offentleglova Formål: sikre åpenhet i forvaltningen Hovedregel: alle saksdokumenter er offentlige Unntak fra hovedregelen: Taushetsplikt. OD kan ikke gi ut forretningshemmeligheter om selskapene til uvedkommende «Konkurransemessig betydning å hemmeligholde» Petroleumsforskriften 85 reservoartekniske og geologiske forhold 29

«Med loven i bakhånd» Petroleumsregelverket gir mulighet for statlig styring og kontroll Tradisjon for styring gjennom rammebetingelser, ikke pålegg Regelverket som basis for ODs oppgaver og roller 30

Samfunnsøkonomi Svein Arne Svilosen

Plan Myndigheter vs. selskaper Grunnleggende begreper ODs rolle - samfunnsøkonomisk perspektiv 33

Fokus Myndigheter vs. industrien Industri Myndigheter Felt lisens - selskap På tvers av lisenser regionalt - nasjonalt Tidlig produksjon Tidlig kontantstrøm Vinn- vinn situasjon Jevn produksjon over tid (EOR) Jevn kontantstrøm over tid Høyere diskonteringsfaktor Lavere diskonteringsfaktor Åpenhet Likebehandling Profesjonalitet 34

Lønnsomhetsberegninger Myndigheter og selskaper gjør lønnsomhetsvurderinger av potensielle investeringer Tid er en sentral faktor Inflasjon Alternativverdi Risiko Dagens verdi av fremtidige inntekter og kostnader 35

Inflasjon Prinsipp: Prisene stiger et gitt beløp har ulik kjøpekraft på ulike tidspunkt «Nominelle»/ «løpende» kroner angir beløpet man faktisk betaler på kjøpstidspunktet «Reelle»/ «faste» kroner angir inflasjonsjusterte beløp, og dermed tall som er sammenliknbare over tid 36

Alternativverdi og risiko Alternativverdi: En beslutning om å investere innebærer at kapitalen ikke er tilgjengelig for en alternativ investering Investeringen må være lønnsom nok til å kompensere for den alternative avkastningen den investerte kapitalen ville fått Risiko: Det er usikkerhet ved alle investeringer. Fremtidige verdier er beheftet med usikkerhet, og vektes mindre Investorer krever kompensasjon for risiko og det settes et krav til forventet avkastning 37 Kilde: OD

Diskonteringsrenten Risikojustert avkastningskrav for å beregne nåverdi av fremtidige kontantstrømmer Føringer fra Finansdepartementet for samfunnsøkonomiske analyser Større offentlige prosjekter har 4% diskontering Petroleumsprosjekter 7% diskontering Kilde: OD 38

Nåverdi Dagens verdi av en fremtidig kontantstrøm Diskonteringsrenten/ avkastningskravet angir hvordan fremtidige beløp vektes i nåverdiberegningen NV = KS 0 (1+r) 0 + KS 1 (1+r) 1+ + KS n (1+r) n Fremtidige verdier tillegges mindre vekt 39

Nåverdi Nåverdi av en kontantstrøm År Netto KS, inflasjonsjustert Netto KS, disk. 7% Netto KS, disk. 15% NV = 1000 + 195 + + 156 (1+0,15) 0 (1+0,15) 1 (1+0,15) 10 Nåverdi ved 7% diskontering: 246 Nåverdi ved 15% diskontering: -97 2017-1000 -1000-1000 2018 195 182 170 2019 190 166 144 2020 186 152 122 2021 181 138 104 2022 177 126 88 2023 172 115 75 2024 168 105 63 2025 164 96 54 2026 160 87 46 2027 156 79 39 SUM 750 246-97 40

Ansvars- og rollefordeling Rammer og regelverk er utformet slik at selskapene skal ha insentiv til å skape størst mulig verdier på vegne av fellesskapet Selskapene har ansvaret for de kommersielle beslutningene Myndighetene har ansvar for de samfunnsøkonomiske vurderingene 41 Kilde: OD

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Rettighetshavere og myndigheter kan ha ulike oppfatninger av om en investering bør gjennomføres Ulike lønnsomhetsvurderinger Ulike strategiske interesser ODs oppgave er å sikre at petroleumsressursene skaper størst mulig samlet verdi for samfunnet Kilde: NPD.no 42

Statens inntekter Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2018 (kilde: www.norskpetroleum.no 43

Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) OD beregner lønnsomhet på områder ifm konsesjonsrunder Brukes som innspill på hvor staten skal ha et direkte økonomisk engasjement. Meld. St. 28 (2010 2011) En næring for framtida om petroleumsvirksomheten

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Skatt Asymmetrisk informasjon Eksterne virkninger Område- og sokkelhensyn Langsiktighet Fleksibilitet og opsjonsverdier Kilde: OD 45

46 Skatt

Skatt Nøytralitet: Prosjekter med positiv lønnsomhet før skatt, er også lønnsomme etter skatt 47

Asymmetrisk informasjon Aktørene tar beslutninger basert på tilgjengelig informasjonen OD skal bidra til at beslutninger tas på grunnlag av riktig og tilstrekkelig informasjon OD tilegner seg informasjon fra komitémøter, lisensdokumenter og møter med selskapene Årlig statusrapporter Egne analyser OD er en pådriver for informasjonsutveksling mellom aktører på sokkelen 48

Eksterne virkninger Beslutninger kan ha konsekvenser som påvirker samlet verdiskaping Risiko for at beslutningstaker ikke vektlegger (tilstrekkelig) beslutningens konsekvens for andre parter Den beste løsningen for beslutningstaker gir ikke nødvendigvis det beste utfallet for samfunnet 49 Kilde: OD

Eksterne virkninger teknologiutvikling Kommersielle aktører kan undervurdere den samfunnsøkonomiske verdien av å utvikle og implementere teknologi Selskapet som utvikler ny teknologi legger trolig liten vekt på at andre aktører kan ha nytte av teknologien Kilde: OD 50

Område- og sokkelvurderinger Avhengighet mellom prosjekter kan medføre konsekvenser som lønnsomhetsberegningene ikke fanger opp For å forstå hvordan et prosjekt påvirker samlet verdiskaping trengs kunnskap om avhengigheter og infrastruktur Eksempler: Innfasing til infrastruktur med begrenset kapasitet kan fortrenge andre fra infrastrukturen Innfasing til eksisterende felt kan bidra til redusert driftskostnad og forlenget levetid for vert Kilde: OD 51

Samordning Kan gi kostnadsbesparelser og økt utvinning Bidra til lønnsomhet for forekomster som ikke er lønnsomme hver for seg I mange tilfeller vil rettighetshaverne selv se verdien av en samordning, men verdien kan variere mellom utvinningstillatelser Ifølge Petroleumsloven 4-7 har rettighetshaverne plikt til å søke enighet i tilfeller der det åpenbart er rasjonelt med samordning av forekomster Kilde: www.norskpetroleum.no 52

Fange opp samordningsmuligheter Mangelfull informasjon Ujevnt fordelt informasjon Krevende å avklare hvordan samordningsgevinster skal fordeles Forhandlinger kan være tid- og kostnadskrevende Rettighetshavere kan ha ulike strategiske interesser, for eksempel mht. operatørskap Kilde: OD 53

Langsiktighet Ved en investeringsbeslutning blir investeringskostnader i dag veid opp mot en forventet fremtidig inntekt Usikre fremtidige verdier tillegges mindre vekt enn sikre snarlige verdier Risiko må kompenseres av forventet fremtidig gevinst Avkastningen må kompensere for at gevinsten fra en alternativ investering ikke realiseres Kilde: OD 54

Langsiktighet diskonteringsrente Diskonteringsrenten angir vektleggingen av beløp på ulike tidspunkt Myndighetene bruker lavere diskonteringsrente enn selskapene Selskapene verdsetter fremtidige verdier relativt mindre enn myndighetene Kan medføre at myndighetene ser samfunnsøkonomisk lønnsomhet i prosjekter som selskapene ikke ser lønnsomhet i Kilde: OD 55

Fleksibilitet og opsjonsverdier Har stor verdi å planlegge for uventede utfall Viktig at utbyggingsløsninger har fleksibilitet til å håndtere høye ressursutfall Ekstra kapasitet kan betjene høye ressursutfall for et gitt felt Ekstra kapasitet kan betjene andre forekomster og redusere samlet utbyggingskostnad i området Kilde: OD 56

Strategiske interesser Det finnes andre forhold enn prosjektets forventede lønnsomhet som kan påvirke investeringsbeslutninger Porteføljebetraktninger Materialitet Aksjonærinteresser Kapitalrasjonering Beslutningskriterier 57