Hva har vi høstet - hvor vil vi - hva sår vi?



Like dokumenter
BIOTEK 2012 forskningsrådets satsing på Bioteknologi fra 2012

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Taredyrking som klimatiltak

Framtiden er elektrisk

Landbrukets klimautfordringer

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Klima- og energiplan Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Drøvtyggere og klimagasser

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø?

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

SPIS MER MILJØVENNLIG

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Klimasmart matproduksjon

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Klima og energi i Trondheim kommune

SPIS MER MILJØVENNLIG

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Kjente ressurser uante muligheter

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Klimasmart mat. SIS Kli-MAT Climate transitions in the Norwegian food system

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Klimasmart matproduksjon

Næringskonferanse. Inderøy. 9. juni Hva er egentlig det grønne skiftet, og hvilke muligheter gir dette? Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Avfallsbransjen i en sirkulær, klimavennlig bioøkonomi Hva er vårt bidrag? Hvor er vår plass?

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimasmart storfeproduksjon

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

SPIS MER MILJØVENNLIG

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

biogass - en del av løsningen!

Seminar Klima, avfall og biogass

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Dere skal nå arbeide videre med de idéene dere kom opp med på dialogduken. For hver idé - velg riktig kategori, navngi idéen og beskriv den kort.

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

Helse, mat, miljø og klima

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Framtidsscenarier for jordbruket

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Suksesshistorien bak Smart Energi Hvaler

Bærekraftig og Klimanøytral

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Regional plan for landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk

Matjord i et beredskapsperspektiv

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Framtidens digitala ekosystem för lantbruk

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Transkript:

Hva har vi høstet - hvor vil vi - hva sår vi? Hanne Solheim Hansen Studieleder for husdyr, utmark og økonomi og landbruk HiNT

Hva har vi høstet? Samhandling og nye arenaer Suksesskriterier: - ingen nye organisasjoner - dyktig prosjektleder Relevans i det daglige arbeidet Nye muligheter i eksisterende system formalisering av kompetanse via HiNT Ny kunnskap fra kollegaer i landbruket KTL har bidradd til å sette Trøndelag og landbruket på agendaen Stolthet av landbruket Engasjement og pågangsmot Synliggjøre taus kunnskap 2

Hvor vil vi - på litt lengere sikt? Vi må bidra til å løse The Grand Challenges of Europe Challenges must turn into sustainable solutions for global warming supplies of energy water and food ageing societies public health (multicultural integration) pandemics and security It must tackle the overarching challenge of turning Europe into an eco-efficient economy. Lund declaration July 2009 3

Premisser for norsk jordbruk 1. Et rikt land som Norge skal produsere nok mat til egen befolkning og helst eksportere mat til andre 1. Ekte selvforsyning 2. Behov for økt produksjon pga befolkningsøkning 2. Produksjonen må foregå på en slik måte at vi bidrar til å møte «the grand challenges of Europe» 4

Den «umulige» utfordringen Bærekraft: Null forurensning Klimaneutral produksjon (CO 2,CH 4, N 2 O ) 0-bruk av fossil energi Økologisk produksjon Dyrevelferd Smitte og sykdommer Fysisk og psykisk helse hos de som arbeider i jordbruket Samtidig: Verdiskaping Økt matproduksjon Økt effektivitet Verdien av produktene bærer økonomien på brukene 5

Ressurser i jordbruket utmarksarealer skog matjord 6

Energi utmarksarealer Til oppvarming Solfangere Eget biogassanlegg fra gjødsel Ved Til strøm - salg Solceller matjord Til drivstoff Bioetanol fra trevirke Metan fra gjødsel Mikroalger Strømtraktorer 7

Energiløsninger som allerede finns Vakumrørsolfangere Husstandsvindmølle i epleplantasje Det utvikles nye batteriløsninger Et anlegg på 2kWp (ca. 20 m 2 multikrystlline moduler) vil kunne yte ca.1500 kwt pr år. 8

Klimautslipp 8,7% av klimagassene kommer fra landbruket i Norge (CO 2,CH 4, N 2 O) Null bondeutslipp om 15 år Svinebillig møkkavarme To smarte forskere fra Telemark har løst et teknologisk problem som kan føre til klimarevolusjon i landbruket over hele verden. Innarbeide produksjon og bruk av biogass i landbruket * Utvikling av presisjonsjordbruk Redusert utslipp av metan fra drøvtyggere gjennom forbedret fôringsregime og oppsamling av metan fra fjøs Livsløpsvurderinger av kortreist kontra langtransportert mat Optimal bruk av skog og skogprodukter i klimasammenheng 9

Planteproduksjon og animalske produkter utmarksarealer Planteproduksjon Frukt og grønnsaker Utvikling av nye avgrøder og nye sorter Presisjonslandbruk Vekstskifte Jordbearbeiding Grønngjødsling matjord Husdyr Drøvtyggere som utnytter grovfôr Svineproduksjon Egg Fra kylling til kanin 10

Virkelig selvforsyning av økologisk mat i Norge Nok grovfôrarealer Mer kornproduksjon (fordøyelige karbohydrater til enmaga) Mer proteinproduksjon matjorda ikke nok, trenger nye produkter for å dekke proteinbehovet tang, tare, encelleprotein Essensielle fettsyrer (mikroalger) Vitaminer Mineraler Marin mikroalge foto prof. emeritus Jahn Throndsen og Wenche Eikrem; 11

Vi vil hit med landbruket! Energi: fra kjøper til selger Klimagasser: fra bidragsyter til klimaneutral Forurensning: fra bidragsyter til økologisk bærekraft Fôrressurer: virkelig selvforsynt Ernæring og helse: sunn mat fri for patogener Status: Gode produkter og er en offensiv bidragsyter i samfunnsutvikling Marked: Nasjonalt marked, men finns det utenlandske kundegrupper med betalingsvillighet for produkter som er bærekraftige i flere dimensjoner ny merkevare? 12

Hva kommer og hva i samfunnet vil påvirke landbruket fremover -- på kort sikt Bioøkonomi-tenking Nye muligheter!!! behov for ny type kompetanse mer kamp om ressursene Økt nivå på kompetanse i hele samfunnet Større bedrifter med mer spesialisering Prispress Raskere takt på endringsprosesser markeder med kortere levetid (10 år) 13

Hva sår vi? Felles mål For eksempel : Matproduksjon som er bærekraftig i flere dimensjoner Hva er fremom oss? Forberede oss for raskere endringer i rammebetingelser, klima og innsatsfaktorer og kostnader Samhandling for å gjøre de riktige ting og lobby for målene og ressursene som skal bidra til å nå målene Økt satsing på kompetanse i alle ledd + ny kompetanse (bioøkonom) 14

Planer for de grønne studiene Fremtid som Nord universitet UiN: Sterkt akvakulturmiljø med PhD utdanning HiNT Master: Bioøkonomi Forvaltning Bac: Husdyr Økonomi og landbruk Utmark 60 stp: Geografi Natur- og kulturminne oppsyn Kompetanse= kunnskap, dugelighet, holdninger, tallent og litt flaks 15

Tankemodell for bioøkonomien Ressursene Samfunnslogikk Produkter Jordbruk Skogbruk Sjømat Verdikjede Bærekraft Næringsstoffer Giftstoffer Klimagasser Energi Vann Mat Andre produkter Energi Forvaltning og premisser Modell utviklet av Landbruk 21 Trøndelag, TFoU og HiNT 16