Fylkesmannen i Hedmark Rapport fra tilsyn med barneverninstitusjoner Formål og regelverk Fylkesmannen skal føre tilsyn med barneverninstitusjoner jf. lov om barneverntjenester 2-3 b, tredje ledd og samme lov kapittel 5. I følge forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling av 11.12.2003 og forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon av 15.11.2011 skal Fylkesmannen påse at institusjonen ivaretar de forutsetninger for oppholdet som er lagt til grunn ved plasseringen. Fylkesmannen skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettsikkerhet. Fylkesmannen skal herunder påse at det enkelte barn: får forsvarlig og respektfull omsorg og behandling får opplæring i samsvar med regelverket ikke utsettes for forhold som hensett til barnets alder krenker dets integritet og at barnets rettigheter etter lov om barneverntjenester 5-9 blir respektert ikke blir utsatt for tvangsbruk som er i strid med gjeldende regler Institusjonens navn Klokkergårdenkollektivet og avdeling Nyseter Dato og tid for tilsynsbesøket 22.02.2017 Tilsynsbesøk nummer 1/17 Meldt/uanmeldt meldt Tilstede fra institusjonen Tilsynet ble utført av Bjørn Marius Sparby, Martin Skogrand og Øystein Skoglund i tillegg til 2 miljøterapeuter og 3 ungdommer Mathilde Valen-Sendstad og Arild Bækkevold
1. TEMATILSYN Bakgrunn for tilsynet: Fylkesmannen har gjennom samtaler med ungdommer under tidligere tilsyn, og gjennom klager fra ungdommer og familie, fått flere klager knyttet til Klokkergårdens bruk av opphold på enheter utenfor kollektivene som del av behandlingen eller for å stoppe, avgrense eller forebygge destruktiv atferd. Fylkesmannen vurderer at dette omhandler et sårbart område og finner det hensiktsmessig å føre tilsyn med om praksis er i tråd med lovverket. Rettsgrunnlag: Bestemmelsene som omhandler tur som terapeutisk virkemiddel er å finne i barnevernloven 5-9, jf. rettighetsforskriften. Slik det fremgår av formålsparagrafen i rettighetsforskriften 1 er det overordnede formålet at institusjonen skal gi beboerne forsvarlig omsorg og behandling, behandle beboerne hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet, samt at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører beboeren. Barnets beste er tett knyttet opp til barnets rett til medvirkning i bvl. 4-1. Av rettighetsforskriftens 7 fremgår det at institusjoner kan benytte ulike turer som et terapeutisk virkemiddel eller som en fast del av behandlingsopplegget. Formålet kan være å tilrettelegge ferieog fritidsopplevelser eller for å stoppe, avgrense eller forebygge destruktiv atferd, som for eksempel gjentagende rusing, rømming og vold. Der hvor turer benyttes som en fast del av et behandlingsopplegg må også denne delen av behandlingen, og de hytter, hus eller lignende som benyttes, godkjennes og kvalitetssikres av godkjenningsmyndigheten. Det fremgår videre av rettighetsforskriftens 9 at institusjonen i kraft av omsorgsansvaret for den enkelte og hensynet til fellesskapets trygghet og trivsel kan beslutte at beboeren skal være med på tur. Det er ikke anledning til å bruke fysisk tvang, trussel om tvang eller gi andre konsekvenser som har karakter av straff for å få ungdommen med på slike turer. Her som ellers i all omsorgsutøvelse og behandling, må oppmuntring, motivasjon og overbevisning brukes for å få med ungdom som vegrer seg. Barnevernloven og rettighetsforskriften gjelder fullt ut når ungdommen er på slike turer. Det vil si at institusjonen skal gi beboerne forsvarlig omsorg og behandling, behandler beboerne hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet, samt at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører beboeren, også på tur. Det fremgår av rettighetsforskriften at institusjonene ikke må benytte tiltak, som turer, som har elementer av straff eller isolasjon. Det presiseres at turer skal benyttes med varsomhet og ikke medføre at beboeren isoleres fra alle andre beboere eller ansatte og at oppholdene på turer ikke kan ha lengre varighet. Krav til styring er å finne i bvl. 5-10, jf. forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner. Her fremgår det at institusjonen skal ha internkontroll for å sikre at den utfører oppgavene, herunder bruken av turer som terapeutisk virkemiddel, i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. I forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at institusjonens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester. Tema for dette tilsynet var derfor å undersøke om institusjonens ledelse tilrettelegger og sørger for forsvarlig omsorg og behandling på, og i forbindelse med, opphold på godkjente enheter som terapeutisk virkemiddel.
Det brukes en del ulike betegnelser på slike opphold som kan skape noe forvirring, så i denne rapporten har vi valgt å bruke «tur» eller «tur som terapeutisk virkemiddel». Under tilsynet innhentet vi informasjon om rutiner og praksis ved turer fra separate samtaler med ledelse, ansatte og ungdommer, samt gjennomgang av dokumenter som institusjonsplan og prosedyrer, i tillegg til resultatdokumentasjon som rapport etter tur.
2. INFORMASJON FRA UNGDOMMEN VEDRØRENDE DET AKTUELLE TEMA Informasjon fra ungdommene i dette tematilsynet er blitt brukt for å belyse praksis rundt tur som terapeutisk virkemiddel. Det er subjektive opplevelser av slike turer som formidles og informasjonen brukes til å utfylle andre kunnskapskilder eller styrke grunnlaget for å konkludere. Også informasjon fra samtaler med ungdommer om tur under tidligere tilsyn og fra klagebehandling er brukt som informasjonsgrunnlag i dette tilsynet. Det ligger i tilsynets rolle at det som oftest er de forhold ungdommen er misfornøyd med eller uenig i som vi blir gjort kjent med og dette er tatt hensyn til når vi vekter informasjonen fra ungdommen. De ungdommene tilsynslaget fikk snakket under tilsynet ble stilt spesifikke spørsmål om hvordan de opplever tur som terapeutisk virkemiddel, hvordan eventuelt uttak skjedde og dere opplevelse av innholdet i turen. Vi ba om tilbakemelding på om de fikk den oppfølgingen de trengte, medvirkning i egen hverdag, trivsel, trygghet og om personalet viser omsorg for dem. Det var tilbakemeldinger om forhold som ikke opplevdes gode nok fra den enkelte som ble videreformidlet ledelsen etter beboernes ønske. Ungdommene fortalte i hovedsak om god oppfølging, medvirkning, opplevelse av trygghet og at de ansatte viste dem omsorg. De fortalte også om opplevelsen av å få medvirke i behandlingen (arbeidet med temaer og mål) som foregår på tur og at de fikk komme med synspunkter og fikk forklart vurderinger når de var på tur. Metodene for uttak til motivasjonsturer, samt innholdet på turene fikk mest oppmerksomhet. Av de tre ungdommene vi snakket med under tilsynet hadde to vært på tur. På bakgrunn av samtalene og informasjon vi har fått av ungdom ved tidligere tilsyn er det særlige områder som gjentas som problematiske for ungdommene når det omhandler tur: At forklaringer på hvorfor de er på tur kan være lite konkret, f.eks at de har «brutt hovedregler» eller har «hatt hemmeligheter», og at dette kan gjøre årsaken uklar At det er lite aktivitet utenfor enhetene når de er på tur At de opplever seg isolert At de opplever at tur er en straff/konsekvens for noe de har gjort At det er uforutsigbart å ikke vite konkret hva som forventes at de skal jobbe med under en tur At det er uforutsigbart å ikke vite hvor langt oppholdet skal være Det er også hyppig uttrykt misnøye med at det oppleves som inngripende at de ikke kan være med å bestemme at de skal på tur, men at når det er bestemt så har de ikke noe valg, men blir skjermet fra de andre beboerne og «ventet» ut til de har samtykket til å bli med Det er også misnøye med en metode som benyttes der ungdommene selv skal «innrømme» handlinger de har gjort som kan skade behandlingen deres, eller selv initiere temaer som skal snakkes igjennom før turen kan anses som ferdig. Mange ungdommer forteller at de ikke skjønner hvilke handlinger eller temaer de skal ta opp for at målet som er satt er oppnådd og det kan vurderes å vende tilbake til felleskapet. Det er også gitt tilbakemelding om at det er vanskelig at de må fortelle alle beboerne hvorfor de har vært på tur og hva de har jobbet med på en storsamling etter en tur. Bildet er også nyansert ved at mange ungdommer har fortalt at turene har vært svært viktige i behandlingen deres og at det var nødvendig for dem å være alene med ansatte og jobbe med viktige temaer i ro, selv om de ikke hverken ønsket å dra på tur eller være på tur på tidspunktet.
3. TILSYNETS VURDERING Når det skal undersøkes om institusjonens ledelse tilrettelegger slik at beboerne får forsvarlig omsorg og behandling også i forbindelse med tur er det flere revisjonskriterier Fylkesmannen har lagt til grunn. Disse revisjonskravene er satt på bakgrunn av rettsgrunnlaget vist til i punkt 1 og følger internkontrollkravene om at institusjonen skal ha systematiske tiltak som sikrer at institusjonens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester. Revisjonskravene er listet opp i dette kapittelet etterfulgt av den innhentede informasjonen fra tilsynet som danner grunnlag for vurderinger og konklusjoner. Herunder følger revisjonskriteriene: 1. Institusjonen har rutiner for når og hvordan enhetene skal benyttes og dette er i tråd med rettighetsforskriften. Det fremgår av institusjonsplanen og i prosedyren for tur når institusjonen skal benytte tur som terapeutisk virkemiddel. Ledelse, ansatte og ungdommene bekrefter at tur som terapeutisk virkemiddel blir benyttet i slike situasjoner som er opplistet i institusjonsplanen. Ledelsen viser til at tur brukes når det er vurdert som nødvendig for behandlingen av en ungdom og ikke som straff eller konsekvens av handlinger ungdommen har gjort. De viser til at de bruker oppmuntring, motivasjon og overbevisning for å få ungdommer med på tur og at dette i noen situasjoner kan ta lang tid. De redegjør for en praksis med å gi informasjon om at ungdom skal på tur samt motivere og overbevise ungdommen skjermet vekk fra de andre ungdommene på institusjonen av hensyn til den enkelte og til felleskapet. Det redegjøres også for at ungdommer på tur aldri er isolert, fordi det alltid er ansatte sammen med dem i huset. De oppgir at de fatter vedtak om bevegelsesbegrensing hvis ungdommen ikke kan bevege seg fritt vekk fra enheten og ungdommene alltid kan bevege seg fritt inne i huset. Ledelsen redegjør videre for at bygningene som benyttes på tur er godkjent til det aktuelle formålet av godkjenningsmyndighetene. De ansatte bekrefter forståelsen og praksis som ledelsen redegjorde for. Prosedyren for tur viser til at de ansatte skal bruke samtaler for å motivere ungdom til tur. Det vises til punkt 2 for informasjon fra ungdommene om dette. Ledelsen redegjør for at de er godt kjent med at mange av ungdommene opplever slike turer som straff og at de opplever seg isolert mens de er på tur, og at institusjonen jobber med å bedre denne opplevelsen og å gi ungdommene mer positive assosiasjoner til enhetene og til konseptet tur. Ledelsen gir uttrykk for at det er utfordrende å jobbe med dette. Ledelsen opplyser at utfordringen med å motivere ungdommen til å bli med på tur er et stadig tilbakevendende tema til drøft i personalgruppa. Det opplyses om spesifikke tiltak for å forbedre ungdommenes opplevelse av tur som straff, men ikke om tiltak for å bedre opplevelse av isolasjon eller ungdommenes opplevelser ved «uttak». Vurdering: Det er et faktum at svært mange av ungdommene er plassert mot sin vilje
for å få behandling. Institusjonen kan ifølge lovverket benytte avgrensede opphold på godkjente enheter i behandlingen av ungdommen hvis det er vurdert å være nødvendig for den enkelte eller for felleskapet. Det anses derfor som forståelig at ungdommer som kanskje ikke vil være plassert for behandling i utgangspunktet, heller ikke ønsker å være på tur. Fylkesmannen vurderer det som problematisk at lovgiver viser til at institusjonens ledelse kan beslutte at en ungdom skal på tur mot dennes vilje, men ikke kan gjennomføre beslutningen i praksis uten at ungdommen samtykker. Det er allikevel et krav at institusjonen skal sikrer ungdommenes medvirkning og innflytelse og å gjøre bruk av deres synspunkter og erfaringer til forbedring av institusjonen. Konklusjon: Fylkesmannen finner at rutiner og praksis knyttet til når tur skal benyttes ikke er i strid med bestemmelsene i barnevernloven 5-9, jf. Rettighetsforskriftens 7 og 9. Det skal allikevel gjøres en individuell vurdering av om det er riktig for den enkelte å tas med på tur til tross for at situasjonene listet i institusjonsplanen har inntruffet. Dette fremgår nå ikke klart av hverken planen, prosedyren eller i redegjørelsen fra ledelsen og de ansatte. Institusjonen bes sikre denne vurderingen. Fylkesmannen fant det gjennom tilsynet sannsynliggjort at institusjonen har innhentet ungdommenes synspunkter om hvordan tur som terapeutisk virkemiddel oppleves, og har funnet at de må iverksette tiltak for å forbedre opplevelsen ungdommene formidler. Dette til tross for at institusjonen ikke vurderer at det har forekommet brudd på lovkrav. Fylkesmannen ser positivt på institusjonens tiltak iverksatt for å forbedre ungdommens opplevelser av tur, men finner at institusjonen bør vurdere å gjøre ytterligere tiltak. Institusjonen bes gi en tilbakemelding om de vurderer behov for ytterligere tiltak og hvilke tiltak de eventuelt skal sette inn. 2. Institusjonen har rutiner for hvordan omsorg og behandling under oppholdet på enhetene skal ivaretas. Det fremgår ikke av institusjonsplanen eller av den skriftlige prosedyren hva innholdet under oppholdet på enhetene skal være ut over hva det særlig skal jobbes med under en slik tur og at døgnrytme og struktur skal opprettholdes. Ledelsen redegjør for at det er klare forventninger til at de samme faglige metoder skal benyttes og at barnas medvirkning skal ivaretas uavhengig av om ungdommen er på institusjonen eller på tur. Ledelsen oppgir at som utgangspunkt skal alle elementer som omsorgsansvaret dekker følges opp og ivaretas på tur, herunder oppfølging av skole, fritidsaktiviteter, avtaler i forbindelse med helseoppfølging, kontakt med andre, samarbeid med aktuelle instanser osv. De opplyser imidlertid om at tur benyttes når ungdommen har behov for å «intensivere» behandlingen (her forstått som at utviklingen i behandling skal gå mer i retning av formålet med plasseringen), ofte fordi rømming, rusing, manglende motivasjon for behandling etc. hindrer en slik utvikling. Målet med å få utviklingen i behandlingen mer i retning av formålet med plasseringen veier derfor tyngre under en slik tur enn målet om at ungdommen skal gå på skole, følge fritidsaktiviteter osv. Hvis ledelsen vurderer at det enten ikke er forsvarlig å sende ungdommen på f.eks. fritidsaktivitet eller at dette vil bidra til at utviklingen i behandlingen ikke snus i retning av formålet, vil hensynet til oppfølging av fritidsaktiviteter kunne måtte vike for behovet for behandling. Ledelsen oppgir at vurderingen av hva hverdagen til hver enkelt ungdom skal omfatte gjøres ved beslutning om tur og underveis ut fra ungdommens behov
gjennom drøft mellom ansatte og ledelse. Videre redegjør ledelsen for ulike aktiviteter som brukes for å skape økt trivsel, hvordan ansatte som skal være med på tur velges ut fra relasjon til den enkelte ungdommen, hvordan ungdommen får være med å medvirke i hvordan oppholdet skal være. Det opplyses også om at hvordan ungdommene får forklaringer hvis det er noe institusjonen vurderer ikke kan bli slik ungdommen ønsker. De ansattes beskrivelse samsvarer med ledelsens redegjørelse. Det vises igjen til punkt 2 for informasjon fra ungdommene. Av resultatdokumentasjonen Fylkesmannen gjennomgikk (rapporter fra tur) fremgikk det ikke informasjon om vurdering/beslutning om hvilke aktiviteter den aktuelle ungdom skulle følge opp eller ikke. Det er vist til «plikter som er på motivasjonstur» uten at det fremgår om dette er opprettholdelse av et dagtilbud (arbeidslag) eller noe særskilt som skal foregå på en tur. Det fremgår av institusjonsplanen at det er viktig at en tur har en helt avklart og konkretisert målsetting for å unngå misforståelser og for å skape den trygghet ungdommen trenger for å nyttiggjøre seg tiltaket. Det fremgår videre av prosedyren at det skal avklares for ungdommen hvorfor ungdommen tas med på tur. Ledelsen har ved tidligere tilsyn bekreftet at ungdommene ikke alltid gis forklaring på alle grunner for at de er på tur. Fylkesmannen har forstått ledelsen dithen at forventning om at ungdommene selv skal innrømme (eller initiere å snakke om) destruktive handlinger etc. benyttes som et ledd i en metode for å bidra til at ungdommen er ærlige og jobber oppriktig med endring. Det fremgår videre av institusjonsplanen at alle ungdommer skal gjennomføre en storsamling etter tur hvor de selv skal fortelle om sitt opphold og arbeid under turen. Ledelsen oppgir at det gjøres individuelle vurderinger hvis det er grunner til at en ungdom vil oppleve en slik oppgave som svært vanskelig. Konklusjon: Fylkesmannen finner grunnlag for å konkludere med at institusjonen ikke har sikret godt nok hvordan omsorg og behandling under oppholdet på enhetene skal ivaretas. Dette underbygges med at: - beskrivelse av at alle elementer som omsorgsansvaret dekker som utgangspunkt skal følges opp mangler i prosedyren - dokumentering av vurderinger knyttet til hvorfor enkelte elementer i omsorgen (som f.eks skolegang) ikke skal følges opp mangler - tilbakemelding fra mange ungdommer om at det sjelden er noen aktiviteter utenfor enhetene under en tur indikerer at dette som et utgangspunkt ikke følges opp på tur Institusjonen må sikre at omsorg og behandling under oppholdet på enhetene ivaretas. Metoder institusjonen jobber etter godkjennes av godkjenningsmyndigheten og er således ikke noe Fylkesmannen kan vurdere hvis det ikke er i strid med lovverket. Fylkesmannen kan derimot vurdere institusjonens styring og finner grunnlag for å mene at institusjonens system for å sikre metodebruken på enhetene ikke er tilstrekkelige. Dette underbygges av at det ikke fremstår som at det er samsvar mellom rutiner og
praksis når det gjelder å gjøre grunnlag for turer kjent for ungdommene og at ungdommene klager på at det oppleves uforutsigbart å ikke vite konkret hva som forventes at de skal jobbe med under en tur. Institusjonen må sørge for samsvar mellom beskrevne rutiner og praksis på dette området. Fylkesmannen forutsetter også at institusjonen sikrer individuelle vurderinger av hva som er til den enkeltes beste ved gjennomføring av storsamling etter hver tur. 3. Institusjonen sikrer at rutiner følges og at effekten av tur som tiltak evalueres. Ledelsen redegjør også for at det er en løpende daglig dialog mellom ansatte på tur og ledelsen for å sikre at rutiner for tur som terapeutisk virkemiddel følges og at tilnærming og behandling under turen evalueres og endres ved behov. Behov for, og evaluering av, begrensinger er også tema i denne dialogen. Ledelsen viser også til at det settes inn ytterligere tiltak for å evaluere og endre tilnærming og behandling, som f.eks at institusjonens egne psykologer kommer å veilede de ansatte under turen, hvis det er behov for det. Det opplyses om at overlappsmøte mellom skift sikrer overføring av informasjon fra ett skift til et annet, og at det er de samme lederne som har løpende dialog uavhengig av hvilke skift som er på jobb. Ledelsen følger derfor med på at de ansatte jobber slik det er vurdert selv om det kommer nye ansatte på skift. Ledelsen oppgir at de ansatte skal skrive en sluttrapport etter turen med vurdering av turen og mål ungdommen skal jobbe med videre. Rapporten skal forelegges ungdommen for gjennomlesing, samt godkjennes og underskrives av leder. Målene fra planen skal inngå i ungdommens plan over hva det skal jobbes med videre. Ledelsen redegjør også for at turer som terapeutisk virkemiddel er et jevnlig tema på personalmøter. De ansattes beskrivelse av hvilken kontakt de skal ha med ledelsen og hvordan de skal evaluere behandlingen stemmer med ledelsens redegjørelse. De ansatte opplyser også om at de opplever å få bistand, veiledning etc. det er behov for under og etter en tur. Det er også en sammenfallende forklaring fra de ansatte på hvordan informasjon skal overføres til et nytt skift, hvordan sluttrapport skal utarbeides og hvordan mål etter turen skal følges opp videre. Konklusjon: Fylkesmannen finner ut fra dette at institusjonen sikrer at rutiner følges og at effekten av tur som tiltak evalueres. 4. Institusjonen dokumenterer vurderinger, evalueringer, barnas synspunkter osv. i forbindelse med slike turer. Det fremgår av «rapport fra motivasjonstur» hvilke vurderinger og evalueringer som er gjort under turen, hvordan ungdommens medvirkning har vært og hva det skal jobbes med fremover. Målene det skal jobbes med videre blir skrevet på en tavle over mål ungdommen skal jobbe med. Ansatte opplyser at målene også brukes i evaluering av handlingsplan sammen med ungdommen. De ansatte forteller at det ikke er en
omforent praksis om at det skal skrives vaktlogg etter hvert skift når de ansatte har vært på tur, men at sluttrapporten etter turen oppsummerer arbeidet fra alle skift som har vært involvert i turen. Konklusjon: Fylkesmannen finner at institusjonen har dokumentert vurderinger, evalueringer, barnas synspunkter osv. i forbindelse med slike turer i rapport etter tur, men viser til foregående konklusjoner om at vurderinger knyttet til hvilke aktiviteter (som hører innunder daglig omsorg) som eventuelt ikke skal følges opp på tur mangler. Institusjonen må sikre at disse vurderingene dokumenteres. Fylkesmannen forutsetter også at eventuelle innvendinger eller synspunkter fra ungdommen blir nedtegnet når rapport etter tur gjennomgås med ungdommen. 5. Institusjonens ledelse sørger for rutiner for hvordan svikt, herunder manglende oppfyllelse av myndighetskrav, skal fanges opp og forebygges. Områder med fare for svikt som ledelsen skal følge med på, er beskrevet i institusjonsplan eller andre styrende dokumenter. Ledelsen oppgir at det er gjennomført undersøkelser blant de ansatte, gjort risikovurderinger og laget oversikt over områder med fare for svikt, herunder området turer. Institusjonsplanen viser at det er områder knyttet til HMS som er beskrevet som områder med fare for svikt. Ledelsen oppgir at det er formidlet overfor de ansatte når det skal meldes et avvik og at ansatte er kjent med at de skal diskutere med ledelse hvis de er usikre på om de skal melde avvik. Ansatte tilsynslaget snakket med bekreftet at det gjennomføres undersøkelser blant dem og at det skal meldes avvik muntlig til ledelsen. Det ble opplyst om at avvik også skulle meldes i et elektronisk system, men at det var lite kjent for de ansatte hvordan dette skulle gjøres. Det fremgår av prosedyren for tur som terapeutisk virkemiddel at det skal meldes avvik hvis prosedyrens punkter ikke følges og at dette skal føres inn i en avviksperm. Konklusjon: Fylkesmannen finner at institusjonen må vurdere om det også er andre områder med fare for svikt det bør følges ekstra godt med på, f.eks. områder knyttet til tur som terapeutisk virkemiddel. Ett eksempel på dette området kan være at det vurderes å være stor risiko for at det benyttes tvang for å få ungdommer med på tur. Ekempler på dette kan være når det benyttes svært lang tid med motivering og overtalelse av ungdommer for at de skal samtykke til tur, - når ungdommen er ruset, etc. Institusjonen bes gi en tilbakemelding på om de vurderer om det også er andre områder med fare for svikt det skal følges særlig med på. Fylkesmannen finner videre at ledelsen og de ansatte er enige om om at de melder om avvik eller avklaring om det har skjedd et avvik i dialogen dem imellom. Det er imidlertid uklart om det skrives avvik og at avvikene brukes systematisk til å rette og forebygge nye avvik. Under tilsynet fikk Fylkesmannen både informasjon om at avvik skal skrives i et elektronisk avvikssystem hvor avviket følges til det er rettet og at avvik skal skrives i
en avviksperm. Avviksmelding på begge disse måtene var lite kjent hos de ansatte. Institusjonen må redegjøre for hvordan de sikrer at avvik fanges opp og brukes til å forebygge nye avvik. 6. Institusjonen innhenter ungdommenes (og foreldres, barneverntjenestens og eventuelt andre aktuelles) synspunkter på hvordan institusjonen benytter turer i behandlingen og effekt av dem systematisk og legger dette til grunn for forbedringsarbeid. Ledelsen redegjør for at synspunkter og tilbakemeldinger fra ungdommer fanges opp fortløpende i det daglige. Det gjennomføres i tillegg årlige brukerundersøkelser hvor ungdommene kan gi tilbakemeldinger angående turene og andre metoder. Tilbakemeldingene brukes når institusjonens forbedringsarbeid skal planlegges. Ledelsen oppgir at synspunkter fra samarbeidspartnere og foreldre hovedsakelig fanges opp i ansvarsgruppemøter og annen jevnlig kontakt. Det opplyses om at institusjonen gir informasjon til foresatte at ungdommen skal på tur og de gjøres kjent med arbeidet som er gjort på tur muntlig og i rapporten etter turen. I følge institusjonsplanen er det planlagt å iverksette systematisk evaluering fra foreldre, barneverntjeneste og andre etter endt plassering for å bruke tilbakemeldinger i forbedringsarbeid. Ledelsen har også de siste årene ved flere anledninger innhentet synspunkter og erfaringer fra ungdom som tidligere har bodd på institusjonen for å bruke dette i forbedringsarbeidet, uten at dette er gjort systematisk. Konklusjon: Fylkesmannen finner at institusjonen innhenter ungdommenes synspunkter på hvordan institusjonen benytter turer i behandlingen og effekten av dem systematisk og legger dette til grunn for forbedringsarbeid. Fylkesmannen er positiv til institusjonens tiltak for å systematisere dette også overfor foreldrene, barneverntjenesten og eventuelt andre. 4. TILSYNETS KONKLUSJON Tilsynsmyndigheten skal, jf. tilsynsforskriften, påse at institusjonen ivaretar forutsetningene i barneverntjenestens, Fylkesnemndas eller Bufetats vedtak, gir forsvarlig omsorg og behandling, sørger for opplæring, påser at barnets rettigheter ivaretas og at de ikke utsettes for krenkelser. Videre skal det påses at institusjonen har en plan for arbeidet rundt ungdommene, at denne jevnlig vurderes og at eventuell tvangsbruk ikke skjer i strid med gjeldende regelverk. Institusjonen må vise til oppfyllelse av særlige regler om internkontroll i barneverninstitusjoner, jf. forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner. Institusjonen skal sikre at de utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Tema for dette tilsynet var å undersøke om institusjonens ledelse tilrettelegger og sørger for forsvarlig omsorg og behandling på, og i forbindelse med, opphold på godkjente enheter som terapeutisk virkemiddel. Revisjonskriteriene, innhentet informasjon, vurderinger og konklusjoner fremgår av punkt 3. Ut fra det som ble undersøkt under tilsynsbesøket finner ikke Fylkesmannen grunnlag for å påpeke alvorlige svikt eller avvik i systemet for å sikre omsorg og behandling, i forbindelse med opphold på godkjente enheter som terapeutisk virkemiddel.
Fylkesmannen finner derimot grunnlag for å komme med 6 begrunnede meldinger på påpekte forbedringsområder som institusjonen bes gi tilbakemelding om: 1. Hvordan de skal sikre individuell vurdering av om det er riktig for den enkelte å tas med på tur til tross for at situasjonene listet i institusjonsplanen har inntruffet. 2. De vurderer behov for ytterligere tiltak for å forbedre ungdommens opplevelser på tur, særlig for å bedre opplevelsen av isolasjon og hvilke tiltak de eventuelt skal sette inn. 3. Hvordan de skal sikre at alle elementer som omsorgsansvaret dekker (herunder bl.a. skole, fritid, avtaler med tjenester, sosial kontakt) i utgangspunktet blir ivaretatt under en tur og at eventuelle vurderinger knyttet til at noe ikke skal følges opp, av hensyn til den enkelte, blir dokumentert. 4. Hvordan de skal sørge for samsvar mellom beskrevne rutiner og praksis når det gjelder å gjøre grunnlaget for turer kjent for ungdommene. 5. De vurderer at det også er andre områder med fare for svikt som det skal følges særlig med på enn det det vises til institusjonsplanen nå. 6. Hvordan de skal sikre at avvik fanges opp og brukes til å forebygge nye avvik. Fylkesmannen ber ikke om skriftlig redegjørelse for følgende, men forutsetter at institusjonen: Sikrer individuell vurdering av hva som er til den enkeltes beste ved gjennomføring av storsamling etter hver tur Sikrer at eventuelle innvendinger eller synspunkter fra ungdommen blir nedtegnet når rapport etter tur gjennomgås med ungdommen. Fylkesmannen ber om redegjørelse fra institusjonen på hvordan de begrunnede meldingene skal følges opp innen 19.05.17. NB: Det bes også om at dokumentasjon på at det er gjennomført brukerundersøkelser blant ungdom og ansatte og institusjonens plan for forbedringsarbeid legges ved. Øvrig: Det gis råd/veiledning knyttet til revisjonskriteriene i vedlagt brev. Det er valgfritt om institusjonen vil følge disse. 5. BEGRUNNET MELDING OG PÅLEGG Begrunnet melding, jf tilsynsforskriften 12, 1. ledd Pålegg, jf tilsynsforskriften 12, 2. ledd Hamar 03.04.2017 6 begrunnede meldinger, se punkt 4. Frist for redegjørelse fra institusjonen på hvordan de begrunnede meldingene skal følges opp er innen 19.05.17 Ingen Mathilde Valen-Sendstad Arild Bækkevold