Tippen Barnehage Årsplan 2017-18 1
Innhold: Forord...side 4 Verdier...side 5-6 Barnehagen skal fremme danning... side 6 Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg... side10 Vennskap og fellesskap... side 10-11 Lek i barnehagen... side 12 Læring i barnehagen... side 13 Barnehagen skal fremme språk og kommunikasjon... side 16 Barns medvirkning... side 17 Måltid...side 17-18 Samarbeid mellom hjem og barnehage... side 18-19 Vurdering, planlegging og dokumentasjon... side19 og 22 Digital praksis... side 22 Satsningsområde... side 23 Ny i barnehagen... side 23 Overganger... side 23-24 3
Forord Alle barnehager i Norge må utarbeide sin egen årsplan. Den brukes av oss som jobber i Tippen når vi legger planer for arbeidet vi skal gjøre sammen. Årsplanen brukes og når vi skal vurdere arbeidet vi har gjort og hvorfor. De formelle kravene vi må rette oss etter står i Lov om barnehager. Fra 1.august 2017 trer den nye Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i kraft. Det kommende barnehageåret kommer vi til å bruke en del planleggingstid på å sette oss inn i den nye rammeplanen. I barnehagelovens formålsparagraf står det om ansvaret vi som jobber i barnehagen har for barns vekst og utvikling den tiden barna er i barnehagen. Og det ansvaret vi har for at samarbeidet med foreldrene er godt. Tippen barnehage har og andre lover vi må følge. Lov om barnevern som skal sikre at alle barn i landet trives og har det bra, og at vi voksne i barnehager melder fra dersom barn ikke har det bra. Loven om arbeidsmiljø skal passe på at vi voksne har det bra på jobb. Porsgrunn kommune har utarbeidet kvalitetsplan «Klart vi kan» for innhold og arbeid i skoler og barnehager. En plan for å øke barn og unges læringsutbytte. Det er kommunen som har årlig tilsyn med barnehagen og som da passer på at lover og regler blir fulgt. 4
Verdier I Tippen har vi laget fire felles verdier som skal være selve grunnmuren i barnehagen. Trygghet, selvstendighet, trivsel og tilhørighet. Trygghet er tillit til andre enn seg selv. Trygghet betyr å stole på andre. Mål : Foreldre og barn skal få informasjon om barnehagehverdagen. Personalet skal: være kjente for barn og foreldre og ha kunnskap om barnet ha felles retningslinjer for sikkerhet og beredskap i barnehagen og på tur snakke med barn individuelt og i gruppesamling, vise barna dagsrytmen på dagtavle, snakke med foreldre individuelt og i gruppe, legge ut ukeplan, månedsbrev, bilder og årsplan gjennom toveiskommunikasjon/hjemmeside møte foreldre og barns individuelle behov organisere og delta i lek og læring i små grupper Selvstendighet betyr å lære og ta egne valg, kunne mestre noe og få en god mestringsfølelse. For å føle selvstendighet må du prøve å feile og ha tro på deg selv. Mål: Bli sett, hørt og anerkjent i hverdagssituasjoner og i lek. Personalet skal: legge til rette for ulike utfordringer tilpasset enkeltbarn, som f.eks måltider, påkledning, lek oppfordre barn til å prøve og utforske, undre seg støtte, veilede og lytte til barn se barnas sterke sider og gi konkrete og positive tilbakemeldinger tilrettelegge det fysiske miljøet ved å tilby varierte leker og materiell ute og inne forme og gjøre endringer i avdeling ut ifra barnas interesser, alder/modning og årstid Trivsel er en positiv følelse. Hver enkelt finner sin plass i en stor eller liten gruppe, hvor en knytter relasjon til andre og har det bra selv. Trivsel er humor og glede. Mål: Barnehagen skal fremme barnas fysiske og psykiske helse. 5
Personalet skal: sørge for at alle barn får tid og rom til å leke og videreutvikle leken delta i leken, deler i grupper og tilfører nytt materiell legge til rette for gode relasjoner for å skape vennskap og fellesskap jobbe for at alle barn skal få oppleve vennskap gjennom samarbeid på tvers av avdelinger og fokus på mye lekehjelp fra voksne Tilhørighet betyr å føle seg hjemme i et fellesskap Mål: Alle barn skal føle en tilhørighet til barnegruppa ved å kunne medvirke i sin egen hverdag. Tilhørighet er noe som blir til. Personalet skal: la barna få rom til å uttrykke sine følelser hjelpe barna til å sette ord på sine følelser hjelpe barna med å gjenkjenne og respektere følelser hos andre gi barna tid til å mestre ting selv, inkludere andre barn i lek, trene på å lytte til andre og gi barna valg som de er modne til å ta Barnehagen skal fremme danning I rammeplanen for barnehagen kan vi lese at barnehagen skal fremme danning. I Tippen tenker vi at hvordan vi som voksne møter, støtter, inkluderer og verdsetter barneter viktig. Vi skal legge til rette for barns utforskning av verden og bidra til at barnet kan forstå felles verdier og normer om er viktig for felleskapet. Personalet i Tippen har de seneste årene gjennomført kurs i De utrolige årene. Flere av oss er på vei til å bli sertifiserte lærere innenfor dinosaur skolen. Målet med den er å styrke barnas sosiale og emosjonelle kompetanse, samt styrke barnas selvbilde og opplevelser av mestring. Vi vil gi barna verktøy for å kunne utvikle kritisk tenkning, etisk vurderingsevne og evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer. 6
Ulike temaer vi jobber med på dinosaurskolen er: følelser, konfliktløsning, hvordan være en god venn, lik/ ulik og vente på tur. Etter å ha jobbet med temaet lik /ulik på dinosaur skolen fortalte 2 gutter på 5 år følgende: «Det er bra at vi er forskjellige hvis ikke så kunne vi ikke sett hvem som var hvem» En annen gutt 5 år fortalte: «Det er bra vi er forskjellige hvis ikke så kunne vi ikke blitt en familie» Personalet skal: tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse støtte barnas aktivitet, engasjement og deltakelse i fellesskapet synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskapet legge merke til, anerkjenne og følge opp barnas perspektiver og handlinger utfordre barnas tenkning og invitere dem inn i utforskende samtaler synliggjøre og fremheve mangfold og ulikhet som grunnlag for opplevelser, utforsking og læring. (Rammeplanen for barnehagen, s: 21, 2017) 7
8
NOTATER 9
Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg Når barnet begynner i barnehagen skal vi møte med trygghet og omsorg, slik at både barn og foreldre føler seg velkommen. Omsorg må ligge til grunn for at barna skal oppleve trygghet og trivsel og kunne utvikle empati og nestekjærlighet. I barnehagen viser vi omsorg for barnet ved å sette grenser. Det gjør vi ved å ha tydelige rammer, forutsigbarhet, fast dagsrytme og snakke sammen med barnet. Noen barn kan i perioder ha behov for litt ekstra omsorg og tilrettelegging. Det er da viktig med en åpen dialog med barnehagen og hjemmet. Personalet skal: ivareta barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile legge til rette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre (Rammeplanen for barnehagen s: 20, 2017) Vennskap og felleskap Sosial kompetanse er en forutsetning for å kunne fungere sammen med andre mennesker. I barnehagen møter barna jevnaldrende med felles interesser. Vi støtter barnas initiativ og bidrar til at alle kan få leke med andre. Vi vil at barna skal oppleve glede og vennskap gjennom sosialiseringen med andre barn. 10
Vi jobber for at ingen barn skal oppleve utestengning, mobbing, krenkelser og havne i uheldige samspillsmønstre. Barnehagen har rutiner for å fange opp og hjelpe barn som opplever dette. Personalet skal: støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner samtale om normer for samhandling og invitere barna til å ut forme normer for samhandling i fellesskap støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere syns vinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre (Rammeplan for barnehagen, s:23 2017) 11
Lek i barnehagen MÅL: Barnehagen skal ivareta barnets behov for lek. (Rammeplan for barnehagen, s.20, 2017) Det viktigste barna kan gjøre i barnehagen er å leke. Leken er den plassen barn lærer mest. Lek er først og fremst noe barnet opplever som morsomt og gledesfylt noe barnet har lyst til å gjøre av egen fri vilje. I leken får barna bearbeidet opplevelser og erfaringer de har hatt, og de får øvd seg på ting de ikke kan. I leken regulerer barna følelsene sine og øver seg på å ikke bare gjøre som man vil, men finne en måte alle kan leke i lag. Barna bruker språket sitt mye, og de bruker tankene mye. Barna viser omsorg og er en venn. Når barna kan leke sammen utvikles kreativiteten og evnen til å løse problemer, og barna lærer noe om hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk. De lærer å ta initiativet selv, finne på historier og aktiviteter, og å følge andres påfunn og ideer. Vi voksne vil at barna skal leke mye i barnehagen. Vi vil at barna skal leke både inne i barnehagen, ute på lekeplassen og når vi er på tur. Vi passer godt på barna når de leker, og brukar barnas lek til å bli enda bedre kjent. Personalet skal: organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulik typer lek bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer. fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken (Rammeplan for barnehagen, s.20, 2017) 12
Læring i barnehagen MÅL: barnehagen skal fremme læring. (Rammeplan for barnehagen, s. 22, 2017) Leken er den plassen barna lærer mest. Det er når barna undrer seg at all læring begynner. Vi vil at barna skal oppleve mye, så de har mange opplevelser de kan ta med deg inn i leken. Vi snakker og undrer oss sammen. Vi leter etter kunnskap sammen. I naturen og på tur lærer barna utrolig mye. Vi lærer om dyr. Vi lærer om selve livet når vi er i naturen. Fødsel og død. Naturens gang. Vi vet at barna lærer aller mest når det er noe de interesserer seg for. Derfor tar vi utgangspunkt i barnas interesser. «Utgangspunkt» betyr -det vi starter med. Vi må ofte forandre litt på planene våre for å gjøre plass til det som interesserer barna mest. Personalet skal: sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for at barn kan bidra i egen og andres læring legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner utvide barnas erfaringer og sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold støtte barnas refleksjoner rundt situasjoner, temaer og fenomener og skape forståelse og mening sammen med dem sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser (Rammeplan for barnehagen, s.22, 2017) 13
14
NOTATER 15
Barnehagen skal fremme språk og kommunikasjon Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (Rammeplan for barnehager s 11, 2017) Barn lærer språk ved å bruke språket. I lek med andre barn får de øvelse i kommunisere hva de ønsker og lytte til hva de andre vil. De får også brukt ord og begrepersom de har lært. Vi lytter til det barna forteller slik at de får lyste til å forteller mer og føler deres bidrag er viktig. Hos de barna som ennå ikke bruker ord til å fortelle, tolker vi hva de uttrykker ved hjelp av kroppen. Vi er bevist på å bruke språket og sette ord på det vi gjør, ved måltid, påkledning, og lek. Hvis det er flerspråklige barn i barnegruppa, synligjør vi alle språk. Eks. ved telle påflere språk, lære oss sanger på språk, henge opp ord på ulike språk. Vi legger til rette for språkstimulering i ulike aktiviteter som, lese bøker, spille spill, bruke rim og regler, synge, leke med språket og bruke snakkepakken. Ifølge rammeplan skal personalet: anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling stimulere barns verbale og non-verbale kommunikasjon og legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språk som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser være bevisst på sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller som har sen språkutvikling bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samisk språklige kompetanse. (Rammeplan for barnehager s 23, 2017) 16
Barns medvirkning I Barnehagelovens 1 og 3 står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning. Det betyr at barna som går i Tippen skal være med på å påvirke hvordan barnehagen skal være. De har medbestemmelsesrett, uansett alder. De kan velge mellom ulike aktiviteter som vi voksne har bestemt. Det betyr at de kan bestemme hvade vil ha på brødskiva og hvem de vil leke sammen med. Barn kan bestemme selv ved å si «stopp» når de ikke vil mer, de kan bestemme at de fryser og trenger mer klær. Det er viktig å kunne bestemme over seg selv, og det er viktig å snakke om når vi skal bestemme i sammen. Vi må trene på å bestemme sammen Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. (Rammeplan for barnehager s.27, 2017) Barn vet noe om det å være barn nå, som vi voksne ikke kan vite fordi vi ikke er barn nå. (Johansen& Sandvik 2008) Personalet skal: snakke med barna i mindre grupper om hva som er bra, hva kunne vi gjøre annerledes. Vi deler tankene våre, og lærer mye om andre og oss selv være lydhøre, observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov I Norge har vi demokrati; det betyr at alle får si sin mening. Men ikke alle kan bestemme alt. Måltid Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. (Rammeplan for barnehager s. 11, 2017). Måltidene skal bidra til: måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. (Rammeplan for barnehager s 50, 2017) 17
I Tippen tilbyr vi sunn og variert mat, i samsvar med Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Vi har kokk som jobber 60 % stilling. Hun lager tre varmmåltider i uka. Til de andre måltidene serverer vi brød med diverse pålegg, frukt og grønt. For at barna skal utvikle sunne helsevaner er det vi voksne som bestemmer hva som skal bli servert. For at barna skal utvikle matglede er det de som bestemmer hva som skal inn i munnen. Ved at barna får delta og være selvstendige under måltidene bidrar dette til mat- og måltidsglede. De minste får spise selv med skje. Når de blir eldre smører de brødskivene selv. At alle får servert samme mat, sitte sammen rundt bordet og ha en samtale er med på å skape en fellesskapsfølelse hos barna. De minste er opptatt av det som er her og nå. Vi setter ord på hva maten heter, prater om at nå skal vi spise, og at maten er god. Når barna blir eldre samtaler vi om det barna er opptatt av. Det kan være ting de har opplevd hjemme eller i barnehagen, eller ulike temaer de undrer seg over. For å kunne delta i fellesskapet, må barna lære seg de sosiale reglene rundt et måltid, som å si:»kan jeg få?,» eller spørre om noen kan sende når det er noe de vil ha. For noen barn er det en øvelse å sitte ved bordet, å vente på at det er sin tur. Samarbeid mellom hjem og barnehage Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling (Rammeplan s.29, 2017) Personalet skal samarbeide med foreldrene både på individ og gruppenivå. På individnivå i samtaler utveksler og deler vi observasjoner og vurderinger knyttet til barns helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Dette skjer i avtalte møter eller til hverdags ved henting og levering. 18
Samarbeid på gruppenivå handler om informasjon om arbeidet i barnehagen og diskusjon om aktuelle temaer/problemstillinger. Informasjon som ukeplaner og månedsskriv legges ut på barnehagens hjemmeside (toveiskommunikasjon). Alle foreldre får tilgang idet barnet begynner i barnehagen. Mer informasjon om organiseringen av øvrig foreldresamarbeid; som Styret, Samarbeidsutvalget, dugnad, komiteer, facebookgrupper, finner dere på Tippens hjemmeside. Vurdering Vi bruker avdelingsmøter, personalmøter og noe av planleggingsdagene til vurderings arbeid. Personalgruppa reflekterer i sammen. Ut i fra dette legger vi nye planer. De erfaringene vi gjør i det daglige arbeidet med barna diskuteres i møter for personalet gjennom hele året. Vi bruker praksisfortellinger og observasjon til å reflektere over vår egen praksis. Planlegging Vårt planleggingsarbeid skal hjelpe oss å tenke og handle langsiktig i det pedagogiske arbeidet. Herfra lages periode planer med flere detaljer og ideer.»progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang».r.17 Barna viser verbalt og non verbalt hva de liker å leke med og hva de interesserer seg for. Vi forsøker å følge opp barnas interesser ved å være lydhøre og anerkjennende voksne. Når barna startet med å leke med magnetklossene i høst lagde de klossetårn og i andre byggverk brukte de færre klosser. Nå i juni ser vi høye hus og mer avansert bygging. Når de bygger med klossene spør de etter biler, de bruker ulikt lekemateriell i leken. De har tanker om bygg verket og forteller oss hva de har laget. Det har skjedd en progresjon. Foreldrene kommer med innspill i det daglige samarbeidet og i utviklingssamtaler. På møtene i samarbeidsutvalget er foreldre med og diskuterer hva som er bra og hva som kan bli bedre i barnehagen vår. Vi har en flott foreldregruppe med STORT engasjement. 19
20
NOTATER 21
Dokumentasjon Vi synliggjør personalets arbeid og viser foreldrene hva barna er opptatt av eller har vært med på. Vi må verne om barnets personlige integritet når vi dokumenterer. Observasjon og vurdering er en naturlig del av personalets hverdag. Observasjonsskjemaer brukes kun etter avtale med foreldre. Digital praksis i barnehagen Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier. (Rammeplan for barnehagen, s.44) Personalet skal: utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna (Rammeplan for barnehagen, s.44, 2017) 22
Satsningsområde Med årets satsningsområde ønsker vi å styrke vår egen bevissthet, - bevisstheten rundt tilstedeværelsen til de voksne i samspill med barna. Vi ønsker å skrive praksisfortellinger omkring barnas lek ute. Disse fortellingene brukes til felles refleksjon i personalgruppen, og det blir ett verktøy for å bli mer bevisst på egen praksis. Vi har utarbeidet følgende påstand som vi ønsker å jobbe ut ifra: «I hvilken grad involverer de voksne seg i barnas kroppslige lek, og hvem leker barna sammen med?» Ny i barnehagen Mål: At barnet skal føle seg trygg i barnehagen For at de minste barna skal være trygge trenger de å føle tilknytning til de voksne på avdelingen.. Vi bruker lek og rutinesitasjoner som måltid og bleieskift for å skape en god relasjon. Den første tiden vil barnet ha en kontaktperson, som følger opp barnet. For å få god tid til å bli kjent har vi besøksdag en gang i uka på våren. Når barnet starter setter vi av minst tre dager til tilvenning sammen med foreldre. Det er mulighet for å bruke lengre tid ved behov. Før sommerferien har vi et foreldremøte for nye foreldre, der de får informasjon om barnehagen, dagsrytme og hva de trenger av klær og utsyr. Ved oppstart har vi foreldresamtale, der vi ønsker at foreldre deler informasjon om barnet og familien. Målet med samtalen er å ha en god kvalitet på barnehagetilbudet, samt et ønske om å se hvert enkelt barn, tilpasse omsorgen og det pedagogiske tilbudet til barnet. Overgang fra små til store barns avdeling For at barnet skal bli kjent med barn og voksne på den avdelingen de skal begynne på, besøker de den nye avdelingen en gang i uka fra april og frem til juni. De er på besøk fra 9.30-11.30 og får være med på lek, samling og måltid. Vi gjør individuelle tilpasninger hvis det er behov. Avdelingene har informasjonsutveksling om de barna som skal bytte avdeling. På våren blir nye foreldre invitert på besøk en ettermiddag 23
Overgang fra barnehage til skole For at barnet skal få en så god overgang til skolen som mulig har vi et samarbeid med skolene som barna skal gå på. Hvis det er behov for det har vi et overgangsmøte med skolen, hvor vi utveksler informasjon om barnet med foreldrenes tillatelse. På våren besøker vi de skolene barna skal gå på i nærområdet Det siste året har femåringene egen gruppe en gang i uka som vi kaller «skolegruppa». I gruppa legger vi vekt på at barna skal lære ved hjelp av å bruke kroppen og gjennom egne opplevelser. Dette er noe av det barna møter i skolegruppa. språkstimulering ved å leke med språket, høytlesing og øve på å skrive navnet sitt begreper som brukes innenfor matematikk, som f.eks: høy, lav, kvadrat og firkant. regelleker som «slå på ring» og «haien kommer». Eget opplegg fra Trygg trafikk, Vi øver på å kunne ta imot en beskjed Selvstendighetstrening: kunne kle på seg selv, gå på toalettet og kunne ta vare på egne saker. I skolegruppa har vi fokus på å skape en gruppefølelse ved å gi barna felles opplevelser. Opplevelser som barna får være med på er: være med på Turbo Tråkk kino og teater besøk besøke naf banen jule- og påskevandring i kirken være rosaruss sammen I mai. 24
NOTATER 25
NOTATER 26
27