Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon. Sten Ludvigsen, UV, UiO

Like dokumenter
Digital infrastruktur og læring i fagene i skolen. Sten Ludvigsen, UV,UiO

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Læring i et gjennom digitalisert samfunn

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Fagfornyelsen: Kjerneelementer og læreplaner: vilkår for dybdelæring og progresjon. Sten Ludvigsen UiO

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

En felles journal: Et stort eller mange små systemer? Bendik Bygstad, IFI

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Hva er elevene opptatt av?

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Stockholm 14. november Sten Ludvigsen Professor Universitetet i Oslo

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Masterplan for universitetets IT. MN 27. februar 2019

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Læreplan i fordypning i norsk

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO

(Wiliam, 2007, s. 187)

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Studieplan - KOMPiS Programmering

Digital tidsalder også i skolen?

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Læreplan i fremmedspråk

Kritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Koding i skolen? Hvorfor?

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Studieplan 2017/2018

Studieplan - KOMPiS Programmering

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Masterplan IT digitaliseringsstrategi

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Forskningsmetoder i informatikk

Kom i gang med programmering i klasserommet

Koding i skolen? Hvorfor?

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

Digitale læremidler - hva finnes?

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Strategi 2024 Høringsutkast

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Forskningsmetoder i informatikk

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag

Psykologi anno Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Teglverket skole

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

Høring - læreplaner i fremmedspråk

DIGITALISERING OG INNOVASJON I VANNBRANSJEN GJENNOM 40 ÅR STEINAR MURI

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Innhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23

Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38

Transkript:

Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon Sten Ludvigsen, UV, UiO

Kompetanseutvikling historisk

Sentrale begreper Kompetanse Holdninger Ferdigheter I et utdannings- og læringsperspektiv Gjensidig avhengige Utvikles i hovedsak samtidig Ikke klart avgrensbare enheter Digitale ferdigheter er mangedimensjonale

Sentrale begreper I utdanningskontekst Kompetanser og individuelle kvalifikasjoner Enhet for analyse student, yrkesutøver I arbeidskontekst Kompetanser som kollektive uttrykk Læring i arbeidet endrer relasjonen mellom individ og kollektiv. Læring som del av kollektive prosesser og resultater

Nyere forskning om kompetanser Automatiseringstesen modifiseres Andre drivere justerer effekten av teknologiske drivere Kompetanser som blir mer og mer sentrale: Faglig (kompleks problemløsning), sosio-tekniske systemer (vurderinger, data, beslutningsstrukturer), sosiale, emosjonelle og kommunikative kompetanser Kilde: Bahhshi, H., Downing, J.M. Osbourne, M.A. & Schneider, P. (2017). The Future of Skills. Employment in 2030

Sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser Kilde: Education and Social Progress, OECD 2014

Hvordan utvikles fremtidens kompetanser digitalisering Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning øker i betydning

Digital informasjon og selv-regulering Elever i et digitalisert samfunn Øker svært mye kapasitet til selv-regulering og samregulering Motivasjon Kognisjon, kognitive endringer Emosjon Sosialpsykologien, utdanningspsykologi, adferdsøkonomi

Digital kompetanse i skolen Digitalisering som domenespesifikk utvikling Endring i vitenskapsfag og kunnskapsområder Generiske kompetanser (som kan være knyttet til flere domener) Algoritmeforståelse Programmering Sikkerhet Etiske forhold

Digital kompetanse i skolen Kommunikasjon nye sjangere Digital representasjon og visualisering I sum: endrer grunnleggende vilkårene for læring og utvikling

Domenespesifikk og digital kompetanse

Representasjon og visualisering + Resultat

SCY Assessment: Conceptual Overview

Lesing av tekster digitale tekster Hva kreves av elevene når de skal forstå komplekse sammensatte tekster i bøker, sakprosa på nett. Planlegge, gjennomføre og evaluere (kognisjon + selvregulering+ samarbeid) Tolkninger av elementer Kritisk vurdering Problematisere Sette sammen ulike tekstelementer Dyp forståelse av innholdet Tid og læringsforløp Ref. Murphy, P. et al 2009. Ed. Psychology (en meta-analyse)

Tekster hva kreves for å utvikle forståelse Undervisningsmetoder som stimulerer til avansert lesning Dialogiske Undersøkende Gir eleven plass Varierte og tilpassede metoder Elevene må trene på å kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og andres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig

Elevers fremgang i algebra 6 måneder. Fig. 11 Average student achievement as measured by the Integers, Fractions, and Overall subscales at pretest, interim test, posttest, and final test

Vurderingsformer og systemer Fange opp grunnleggende endringer i vilkår for læring Digital kompetanse domenespesifikk og generisk Kapasitet til selv-regulering Forstå hvordan representasjoner virker Tolke representasjoner Vurdere informasjon og metoder

Infrastrukturer for læring og app er Hvilke digitale infrastrukturer arbeider lærere og elever i: Systemer fra kommersielle aktører, databaser, lokale servere, store systemer som overfører en rekke datatyper Tungesystemer Forutsetning for produksjon av data om progresjon Hva ser elever og lærere? Design av omgivelser, enkelt stående digitale verktøy, Pc er, brett, app er, mobile løsninger Lette applikasjoner Kombinasjon mellom app er og store systemer - progresjonsdata Spørsmål: hva trenger alle elever å ha kompetanse i og hva bør utvalg av elever utvikle kompetanse innen?

Tungvekts IT LettvektsIT Kilde, Bygstad 2018 Kunnskapsregime drevet av IT profesjonelle, systematisk, spesifikasjoner, etablerte metoder og løsninger, software ingeniører Kunnskapsregime drevet av bruker behov, oppstår som del av problemløsning, innovasjon på kort sikt Profil Back-end støtte og dokumentasjon Front-end støtte og arbeidsprosesser Eier IT organisasjonen Brukere Systemer Systemer som overfører data Prosess støtte, og app er Teknologi PC er, servere, databaser etc Brett, e-tavler, mobile løsninger IT arkitektur Integrerte løsninger Ikke påtrengende (not-invasive) Utviklingskultur Systematisk, høy kvalitet og sikkerhet Forsøk og praktisk innovasjon Problemer Økende kompleksitet, og kostnader Isolerte «pc/brett/apper», sikkerhet Diskurs Software ingeniører Innovasjon i praksis