LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5

Like dokumenter
5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

plassere negative hele tall på tallinje

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Kapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan i Matematikk

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK. VÅREN 2019 TRINN: 5

Målark 1. Kapittel 1 God start. Navn: Delmål Kan Må arbeide mer med. TUSEN MILLIONER 6A Målark. Kunne forskjellen på siffer og tall

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Lokal læreplan 4.trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Årsplan i matematikk 2016/2017

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Årsplan: Uke Tema

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan Matematikk trinn

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

MATEMATIKK. September

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

lærebøker, lokalt lærestoff Matematikk.org Gruble.net Diktat.no Multi.no Tusen millioner.no Tusen Millioner s.4-27 Oppgavebok 4-13

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Emnebytteplan matematikk trinn

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Årsplan i matematikk for 5. klasse

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk for 5.klasse

Årsplan i matematikk for 5.klasse

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

-utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og. subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret.

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 6. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Forklare posisjonssystem et og forskjeller mellom tideler, enere, tiere, hundrere og tusenere i et tall. Addere og subtrahere med negative tall

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2017/18

o Ukentlige tilbakemelding på lekser Kapitel prøve i uke 35 Individuelle arbeidsark i uke 36

TRINN 1A: Tallene 0-10

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017. Endringer kan forekomme

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan i matematikk for 5.klasse

Årsplan Matematikk 3.trinn

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2017/18 Trinn: 7. Fag: Matematikk. Wilds Minne Skole. Grunnleggende ferdigheter. Vurdering for læring. - mål

Årsplan i matematikk 4.klasse,

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN /2019 Læreverk: Multi 5a og 5b Lærer: Carl Petter Tresselt og Jostein Gaupholm

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Transkript:

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5 Gol kommune side 1

Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall og algebra Beskrive plassverdisystemet for heltall 1 Angi på hvilken plass sifferet står i et flersifret tall, På hvilken plass står sifferet 5 i tallet 425? Svar: enerplassen Kap prøve 1 oppgave 6 Gjøre rede for verdien til sifferet i et flersifret tall, f,eks: Hva er verdien til sifferet 5 i tallet 425? Svar: 5 Kap prøve 1 oppgave 3 Skrive tallet på utvidet form, 425 = 400 + 20 + 5 Kap prøve 1 oppgave 2 Addere med positive flersifrede heltall. Addere og subtrahere med positive tresifrete heltall, Addere og subtrahere med positive femsifrete heltall, Addere og subtrahere med flere positive heltall, f,eks: 2.1 384 12384 12384 +248 +24248 + 234 =632 =36632 + 24248 Eller andre løsningsmetoder. Eller andre løsningsmetoder. =36866 Kap prøve 2 oppgave 1o og 2o Kap prøve 2 oppgave 1 og 2 Eller andre løsningsmetoder og argumentere for disse. Kap prøve 2 oppgave 1 og 2 Gol kommune side 2

Utvikle, og bruke metoder for hoderegning med addisjon Regne i hodet med tosifrete tall, Regne tierovergang i hodet med tosifrete tall, Regne i hodet med flere ledd, 2.2 62 50 = 60 50 + 2 =12 Elevane skriv ned krleis dei tenkjer. 62 53 = 60 50 1 = 9 Elevane skriv ned krleis dei tenkjer. 62 50 + 7 = 60 50 + 9 = 19 Elevane skriv ned krleis dei tenkjer. Runde av tall og bruke dette i overslagsregning Runde av firesifrete tall til nærmeste tier, hundrer og tusener Bruke avrunding til nærmeste tier, hundrer og tusener i overslagsregning Runde av desimaltall med en desimal til nærmeste heltall 2.3 (Bruke tallinja for å illustrere korrekt avrunding) Brukar ikkje tallinje. I 5. Klasse rundar med av til næraste tier og hundrer. Runde av når siste gjeldende siffer er 5 I 5. Klasse rundar med av til næraste tier og hundrer. I 5. Klasse rundar med av til næraste tier og hundrer. Kan lese av klokka Analog Digital 3.1 Kapittelprøve 3 oppg. 2. Kapittelprøve 3 oppg. 2. Måle tid og beregne tid mellom to klokkeslett 3.2 Måle tid i minutter og sekunder Regne ut tiden mellom to gitte klokkeslett på hele og halve timer, (Måle tid i tiendeler og hundredeler) Ikke malt. Regne ut tiden mellom to gitte klokkeslett, Finne to klokkeslett, f.eks. i en tabell, og regne ut hvor lang tid turen tar, : Avreise Trondheim S kl. 07.40 Fra 16.30 til 18.00 er 1t og 30 min Fra 16.25 til 18.50 er 2 t 15 min. Ankomst Bodø kl. 17.25 Kapittelprøve 3 oppg. Kapittelprøve 3 oppg. 3 og 4. Svar: 9 t og 45 min Halvårsprøve oppg.11 Halvårsprøve oppgave 24. Gol kommune side 3

Subtrahere med positive flersifrede heltall. Addere og subtrahere med positive tresifrete heltall, Addere og subtrahere med positive femsifrete heltall, Addere og subtrahere med flere positive heltall, 4.1 f,eks: 384 12384 12384 +248 +24248 + 234 =632 =36632 + 24248 Eller andre løsningsmetoder. Eller andre løsningsmetoder. =36866 Kap prøve 4 oppgave 1o og 1 Kap prøve 4 oppgave 3 og 3 Eller andre løsningsmetoder og argumentere for disse. Kap prøve 4 oppgave 2 Utvikle, og bruke metoder for hoderegning med Subtraksjon Regne i hodet med tosifrete tall, Regne tierovergang i hodet med tosifrete tall, Regne i hodet med flere ledd, 4.2 NB! 62 50 = 60 50 + 2 =12 Elevane skriv ned krleis dei tenkjer. 62 53 = 60 50 1 = 9 Elevane skriv ned krleis dei tenkjer. 62 50 + 7 = 60 50 + 9 = 19 Elevane skriv ned krleis dei tenkjer. Runde av tall og bruke dette i overslagsregning 4.3 NB! (Runde av firesifrete tall til nærmeste tier, hundrer og tusener) IKKE MÅLT (Bruke tallinja for å illustrere korrekt avrunding) IKKE MÅLT (Bruke avrunding til nærmeste tier, hundrer og tusener i overslagsregning) IKKE MÅLT (Runde av når siste gjeldende siffer er 5) IKKE MÅLT (Runde av desimaltall med en desimal til nærmeste heltall) IKKE MÅLT Gol kommune side 4

Statistikk Samle inn, ordne, presentere og tolke enkle data 5.1 Samle inn data fra nærmiljøet eller Internett Sortere data og lage, på papir eller digitalt, en tabell Gjennomføre en enkel undersøkelse og lage, på papir og digitalt, tabell og søylediagram Samtale om hva tabellen/søylediagrammet forteller om datamaterialet Begrunne valg av tabell og diagram Lage en tabell med utgangspunkt i et søylediagram Lese av enkle tabeller og søylediagram/linjediagram Finne informasjon i tabeller og linjediagram Tolke tabeller og søylediagram/linjediagram Lage tabell og søylediagram i et regneark Prøve kap 5 oppgave 1 Prøve kap 5 oppgave 2 Oppgave 3 og 4 Lage en lesbar tabell i et regneark Lage et lesbart søylediagram i et regneark Bruke formel for addisjon i tabellen i regnearket 8.10 5.2 Multiplikasjonstabellen fra 1-10 6.1 Multiplikasjonstabellen fra 1-6 og 10- gangen Gangetest på tid. Multiplikasjonstabellen fra 1 10 Gangetest på tid. Bruke multiplikasjonstabellen for å regne ut multiplikasjons- og divisjonsstykker Kapittelprøve 6 og 9 Bruke ulike metoder for multiplikasjon i praktiske situasjoner Skrive gjentatt addisjon som gangestykke, f.eks.: Fullføre uttrykk som: 4 = 20 6.2 3+3+ 3+3 = 4 3 6 = 24 Gol kommune side 5

NB! Vite at 5 4 = 4 5 (multiplikasjon er kommutativ) Vise at 5 4 = 4 5 F.eks.: = Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-5- og 10-gangen Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-7- og 10-gangen Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-10-gangen. Halvårsprøve oppgave 7b Gol kommune side 6

Bruke sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-5 og 10-gangen, for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-7 og 10-gangen, for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, Bruke multiplikasjonstabellen 1-10, for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker 6.3 f. eks.: f. eks.: 15: 3 = 5 fordi 3 5 = 15 36: 6 = 6 fordi 6 6 = 36 Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-5 og 10-gangen Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-7 og 10-gangen Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-10-gangen Måling Navngi, tegne, måle og beskrive vinkler Bruke gradskive til å måle vinkler på 45 0, 60 0, og 90 0 Tegne vinkler på 45 0, 60 0, 90 0, 180 0 og 360 0 med linjal og gradskive (Måle og regne med vinkler i firkanter ) IKKE MÅLT 7.1 (Måle vinkler i kvadrat og rektangel IKKE MÅLT) Tegne og navngi stump, spiss og rett vinkel Måle og regne med vinkler i trekanter (Tegne tre- og firkanter ut fra en hjelpefigur med oppgitte lengder og vinkler) IKKE MÅLT Alternativ Kapittelprøve 7 oppgave 4, 5 og 6. Alternativ Kapittelprøve 7 oppgave 3, 4, 5 6, 7 og 8. Beskrive egenskaper til todimensjonale figurer Finne ut om vinklene i en todimensjonal figur er rett, stump el. Spiss (Finne ut om linjene i en todimensjonal figur er parallelle ) IKKE MÅLT (Finne diagonalene i en todimensjonal figure) IKKE MÅLT 7.2 Kapittel 13 Alternativ Kapittelprøve 7 oppgave 3 (Finne ut om diagonalene står vinkelrett på hverandre) IKKE MÅLT Gol kommune side 7

Bruke rader og kolonner i et regneark Peke på raden og kolonnen i et regneark Forklare muntlig eller skriftlig hva raden og kolonnen er, Vite hva betegnelsen på en celle er, 8.1 : : Kolonne er nedover, rad er bortover. C4 = kolonne C, rad 4. Lage og bruke enkle formler i et regneark Lage og bruke formel for å addere to celler, Lage og bruke formel for å addere tre celler, Bruke «summer» for å legge sammen flere celler, 8.2 =C4+C5 =C4+C5+C6 =sum(c4:c8) Bruke divisjon i ulike praktiske situasjoner Løse ulike praktiske divisjonsoppgaver med tosifrete tall delt på ensifret tall Lage og løse ulike divisjonsoppgaver med tosifrete tall delt på ensifrete tall Lage og løse tekstoppgaver med tosifrete tall delt på ensifrete tall 9.1 Dele mengder i like store grupper Finne antall grupper ut fra en mengde, Fullføre uttrykk som : : 5 = 5 f.eks.: f.eks.: 60: = 20 52 kort skal fordeles på 4 personer. Hvor mange kort får de hver? I et kortspill skal hver spiller ha 13 kort. Hvor mange kan være med å spille? (delingsdivisjon) (målingsdivisjon) Bruke sammenhengen mellom Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-5 og Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-7 og Bruke multiplikasjonstabellen 1-10, for å Gol kommune side 8

multiplikasjon og divisjon 9.2 10-gangen, for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, 10-gangen, for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker f. eks.: f. eks.: 15: 3 = 5 fordi 3 5 = 15 36: 6 = 6 fordi 6 6 = 36 Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-5 og 10-gangen Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-7 og 10-gangen Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-10-gangen Tall og algebra Lese og sortere brøk Lese brøk Sortere brøker, med teller og nevner fra 1-10, på tallinja eller som tallrekke Rangere enkle brøker ved å bruke symbolene <, > og = 10.1 Skrive en brøk når de får oppgitt teller og nevner Vite at brøk uttrykker en del av en helhet Sortere brøkene Forstå brøk som del av en helhet 10.2 Finne oppgitt brøkdel av en mengde, lengde eller figur, Bestemme brøkdelen av en mengde, lengde og en figur og uttrykke dette i dagligspråk og som brøk, Finne helheten når brøken er gitt, Gol kommune side 9

Plukk ut ¼ av kulene i posen Del linjestykket i 4 like deler, Fargelegg ¼ av rutene - hvor stor del er jenter i klassen vår? - hvor stor del av brikkene er gule - hvor stor er hver del når vi bretter et tau i fire like deler - hvor stor del av figuren er fargelagt? - i en klasse på 20 elever er 1/4 jenter Hvor mange jenter er det i klassen? - hvis 1/5 av tauet er 20 cm, hvor langt er tauet? Denne ruta er 1/3 av hele figuren. Tegn hele figuren. Oversette hverdagsspråket til brøk, Hvor mange lag får vi når vi tar «inndeling til fire»? Skriv «halvparten av» og «en av fire» som brøk Addere brøker med lik nevner Addere brøker med lik nevner, Addere brøker som er eller blir større en 1, Lage regnefortellinger med addisjon av brøk 10.3 Gol kommune side 10

2/4 + ¼ = Subtrahere brøker med lik nevner 10.4 Subtrahere brøker med lik nevner, Subtrahere brøker som er eller blir større en 1, Lage regnefortellinger med subtraksjon av brøk Finne likeverdige brøker 10.5 Finne likeverdige halve og kvarte brøker, finne likeverdig brøker til Finne likeverdige brøker og forklare hva dette betyr Regne om fra brøk til desimaltall og prosent Regne om fra hel og halv brøk til desimaltall og prosent Regne om fra kvart brøk til desimaltall og prosent, Regne om fra brøk til desimaltall og prosent 10.6 Gol kommune side 11

Beskrive sammenhengen mellom desimaltall og brøk Vite at 1/10 er det samme som 0,1 Vite at 3/10 er det samme som 0,3 osv. Forklare hvorfor 1 = 10/10 og 1/1. 10.7 Plassere brøk på tallinja Plassere 1/10 Plassere ½ Plassere 1/10 10/10 på tallinja 10.8 Plassere 1/5 Tall og algebra Peke på tidelen i et desimaltall Plassere desimaltall på tallinja Regne med desimaltall Bruke og rangere desimaltall 11.1 Si verdien til første siffer etter komma i et desimaltall, Rangere desimaltall Fullføre tallrekker med desimaltall f.eks.: I tallet 4,2 har 2 verdien to tideler Plassere tideler og hundredeler på en tallinje Kunne plassere 0,1 på en gradert tallinje. Kunne plassere 0,1 på en gradert tallinje og deretter plassere 0,01. Beregne vha en tallinje hvor langt det er mellom to gitte punkter, 11.2 0,1 til 0,25 Det er 0,15 mellom 0,1 og 0,25 Vite sammenhengen mellom tideler og hundredeler Skrive tallene 0,1-0,9 som hundredeler, Bestemme hvilke tall som er størst av f. eks: 0,79 og 0,9. Sortere en mengde tideler og hundredeler i stigende rekkefølge. 11.3 0,1 = 1 tidel = 10 hundredeler. Gol kommune side 12

Addisjon av desimaltall 11.4 Addere tall med en desimal, Addere med en desimal vha standardalgoritmen Addere tall med to desimaler vha standardalgoritmen 2,5 + 3,2 = 5,7 2,5 2,51 + 3,2 + 3,24 = 5,7 = 5,75 Beskrive plassverdisystemet for heltall og desimaltall Angi på hvilken plass sifferet står i et flersifret tall med og uten desimaler, Gjøre rede for verdien til sifferet i et flersifret tall, med og uten desimaler, Skrive tallet på utvidet form, 11.5 : På hvilken plass står sifferet 5 i tallet 4,25? Svar: hundredelsplassen Hva er verdien til sifferet 5 i tallet 4,25? Svar: 0,05 4,25 = 4 + 0,2 + 0,05 Plassere desimaltall på tallinja. Plassere 0,1 på tallinja Plassere 0,5 på tallinja Plassere 0, 1 1,0 11.6 Plassere 0,2 på tallinja Subtraksjon av desimaltall 11.7 Subtrahere tall med en desimal, Subtrahere med en desimal vha standardalgoritmen. Subtrahere tall med to desimaler vha standardalgoritmen, 5,5-3,2 = 2,3 5,5 5,51-3,7-3,72 = 1,8 = 1,79 Gol kommune side 13

Måling Måle lengder og gjøre om mellom målenhetene Gjette/anslå lengder i millimeter, centimeter, desimeter og meter Gjøre om fra mm til m og fra dm til m, og motsatt Gjøre om mellom kilometer, meter, desimeter, centimeter og millimeter, og motsatt, 12 Velge hensiktsmessig måleredskap for lengder 1000 mm = 1 m 20 dm = 2 m 32 dm = 3,2 m 3,21 m = 321 cm Måle lengder i millimeter, centimeter, desimeter eller meter Skrive millimeter som mm, centimeter som cm, desimeter som dm og meter som m og kilometer som km Gjøre om fra cm til m og motsatt, : 100 cm = 1 m Geometri Navngi og beskrive egenskaper til tre- og firkanter Navngi kvadrat, rektangel og rettvinklet trekant Navngi parallellogram, trapes, likesidet og likebeint trekant Beskrive egenskaper som vinkler, lengde, diagonaler og parallelle sider til figurene nevnt i mestringsnivå 1 og 2 13.1 Beskrive egenskaper, som vinkler og like lange sider i disse figurene Beskrive egenskaper som vinkler, like lange sider og parallelle sider i disse figurene Regne ut vinkler i firkanter Egenskaper til parallelle linjer Regne ut vinkler i trekanter Måle og beregne omkrets av mangekanter Velge hensiktsmessig måleredskap, og oppgi lengden i hele centimeter eller Oppgi lengdemålinger som desimaltall Se et mønster når de måler omkrets av kvadrater og rektangler Gol kommune side 14

13.2 meter, med to desimaler Regne ut omkretsen av mangekanter Vurdere unøyaktigheter ved målingen Tegne kvadrat og rektangel når omkretsen er gitt Måle og beregne areal av mangekanter Beregne areal ved å telle kvadratiske ruter Regne ut areal av firkanter Se et mønster mellom areal og omkrets av rektangler 13.3 Oppgi areal i kvadratcentimeter og kvadratmeter Oppgi areal i cm 2, m 2 og km 2 Tegne kvadrat og rektangel når arealet er gitt Dele sammensatte figurer i kjente geometriske figurer, som trekanter og firkanter, og beregne arealet Regne ut arealet av trekanter Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart 14 Lese og finne relevant informasjon i tabeller, tekstoppgaver og problemløsing Bruke relevant informasjon, i tabeller tekstoppgaver og problemløsing, til å velge og vise regneart 5.6 Begrunne valg av regneart i tabeller, tekstoppgaver og problemløsing Gol kommune side 15