Selvmordsrisiko Kartlegging og vurdering Barn og unge. Januar 2014 Annie Norevik og Gudrun Austad

Like dokumenter
Basiskurs om kartlegging og vurdering av sjølvmordsfare. Velkommen v/ klinikkdirektør Jan Inge Gauperaa

Fosterforeldre Bergen 13. og 14. september Reidar Thyholdt og Annie Norevik

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Selvmordsrisikovurdering

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene

Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten Hendelser om selvmord og selvmordsforsøk

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO

Om veiledende materiell, en innføring. Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet)

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge?

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Statens helsetilsyns arbeid med selvmord. Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Vold i nære relasjoner

Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø

Et stykke igjen til likeverdige tjenester

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre?

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

Veiledende materiell en introduksjon

Psykisk helse, ekspertgruppe:

Selvmordsforskningens mythbuster

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

En oversikt over tilgjengelige ressurser

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Avslutning av tilsynssak brudd på spesialisthelsetjenesteloven 2-2

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL

Selvskading og selvmordstanker

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Tromsø, Bente Ødegård

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep mot barn og ungdom

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging!

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Tall og fakta fra varselordningen

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Selvmordsfare ved schizofreni

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Implementering av Gatekeeper program og utvikling av videreutdanning for lærere og helsesøstre om selvmordsforebygging som den første i Norge

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep

SOS-CHAT Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg

Selvskading Utberedelse og årsaker

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Harstad

KOMMUNAL SELVMORDSFOREBYGGING IDEALER OG REALITETER?

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt

Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned

Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned

Miljøterapi SSA, Trondheim 4. og 5. juni 2018

Yrkesprofil - Kartlegging

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Hvordan forventer Helsetilsynet at et sykehus innen psykisk helsevern jobber med kvalitet og pasientsikkerhet?

P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Transkript:

Selvmordsrisiko Kartlegging og vurdering Barn og unge Januar 2014 Annie Norevik og Gudrun Austad www.rvtsvest.no

Nasjonal og regionalt samorganisering av ressursmiljø innan traumefeltet RVTS-Nord RVTS-Midt RVTS-Vest RVTS-Øst Nasjonalt kunnsskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) RVTS-Sør Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging 2 29.01.2014

Kompetanseområder Kunnskapsutvikling, nettverksbygging og spisskompetanse på: Flyktningehelse Seksuelle overgrep Vold/familievold Selvmordsforebyggende arbeid Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap FN soldater Religiøse bruddprosesser 4 29.01.2014

RVTS Vest - noen prosjekter Videreutdanning i vold og traumatisk stress Konsultasjonsteam: Avdekking av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Skoleprosjektet: Nettverk for selvmordsforebygging i skolen Kompetanseheving om vold og traumatisk stress for BUP Opplæring i traumebehandling ved DPS Avdekking, kva så? Barnevernet 5 29.01.2014

Plan Omfang Hvorfor vurdere selvmordsrisiko? Retningslinjer Prosedyrer Haukeland Selvmordskartlegging Selvmordsrisikovurdering Øving Dokumentasjon

Mål for dagen. Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk Bli tryggere på at du kan gjøre en god selvmordskartlegging (SRV) og dokumentere den Bli bevisstgjort på at du gjør faglig forsvarlig arbeid Bli bevisstgjort på forholdet til ansvar

Selvmord 1969-2011 8 29.01.2014

11.07.2012

11.07.2012

Antall selvmord per 100 000, kjønn i ulike aldersgrupper Gjennomsnitt for perioden 2007-2011 Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helsetilstanden i Norge: Selvmord og selvmordsforsøk. Elektronisk publisering http://www.fhi.no/faktaark. Sist oppdatert 05.12.2012.

Dødsårsaker barn og unge 1-19 år, 2012 Sykdom Ulykker Selvmord Ukjent Drap 11.07.2012

Litt bakgrunnsmateriale om barn og selvmord Dødsårsaksregisteret De nordiske landene

WHO om selvmord blant barn Selv mord blant barn under 15 år Selvmordstanker hos barn Ulykke/uhell eller med intensjon Bilde: Rolf Vårdal 11.07.2012

Kjønnsfordeling og selvmordsprosess Kjønnsfordeling av selvmord og selvmordsforsøk Barn og selvmordsprosess har de dette?

Barn, unge og selvmord hva vet vi? Hvor vanlig er selvmordstanker blant barn? Greening et al (2008) Mishara (1999) Selvmordsforsøk i denne aldersgruppen??? (Greening et al.(2008) Pfeffer et al. (1986) Unni Bille Brahe (1997) Mehlum (1999) Mishara, B. (1999). Bilde: Rolf Vårdal 11.07.2012

Barns forståelse og kunnskap om selvmord Når forstår barn hva selvmord er? Hvordan får barn kunnskap om selvmord? 11.07.2012

Barn og selvmordsintensjon Gjenforening Hevn eller gjengjeldelse Mindre vondt å dø enn å leve 11.07.2012

Selvmord i psykisk helsevern Statens Helsetilsyn, 2012

Mål for spesialisthelsetjenesten Drive fagling forsvarlig Følge nasjonale retningslinjer Gjøre tilfredsstillende dokumentasjon av kartlegging og selvmordsrisikovurderinger Overholde meldeplikten Ivareta alle behandlere/miljøpersonell Lære av feil Først og fremst: redde liv

Faglig forsvarlighet 2.2 Spesialisthelsetjenesteloven Det som er ansett som god praksis på det aktuelle området for tiden. Basert på allment aksepterte metoder 4 Helsepersonelloven Utføre arbeidet i samsvar med faglig forsvarlighet og ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner. Innhente bistand eller henvise videre der dette er nødvendig.

Kartlegging av selvmordsfare barn og ungeanbefalinger I «Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern» er det anført at alle pasienter bør spørres om de har/har hatt selvmordstanker eller selvmordsplaner, og om de noen gang har gjort selvmordsforsøk.

Når spør vi et barn om selvmordstanker/atferd? (Østlie m.fl 2012, Suicidiologi, årg. 17, nr. 1)

Spesifikke spørsmål i en kartleggingssamtale med barn og unge Hva har skjedd i dag? Den siste tiden? Har du selvmordstanker? Er tankene tilstede hele tiden/av og til? Har du selvmordsplaner og hvor konkrete er disse? Har du gjort selvmordsforsøk tidligere? Tilgang til selvmordsmetode?

Når skal man vurdere selvmordsfaren hos barn og unge? Dersom det i kartleggingen fremkommer opplysninger om selvmordstanker eller planer, gjøres en vurdering av selvmordsfaren (Østlie et al 2012). Vurderingen bør gjentas ved endringer i pasientens tilstand, behandlingsopplegg eller livssituasjon (Retningslinjene 2008)

Selvmordsrisikovurdering Kartlegging av risikofaktorer Kartlegging av symptomer Status Vurdering av pasientens psykiske tilstand Tiltak Dokumentasjon

Selvmordsrisikovurdering Person Omstendighet Tidsperiode

Avdekking av risikofaktorer Psykisk lidelse (f.eks. Hører du stemmer som sier at du skal ta livet av deg selv eller andre?) Rusmisbruk/rusmiddelavhengighet Tidligere selvmordsforsøk Brudd i relasjoner Selvmord i familien/omgangskrets Mobbing Alvorlig selvskading Venner/nettverk Vold/rus, neglect eller annen omsorgssvikt i hjemmet Seksuelle overgrep

Endringsfølsomme faktorer Følelse av å være en byrde for familien/andre? Opplevelse av tap? Lav selvaktelse? Mobbing? (Vær spesielt oppmerksom på sosiale medier) Brudd og vansker i relasjoner? Impulsivitet? Håpløshet? Hallusinasjoner? Urolig/rastløs? Selvhat?

Interpersonlig teori om selvmord (Joiner, 2005)

Hvordan spørre om tidligere selvmordsforsøk? Antall Alvorlighetsgrad Intensjon: ønske om å dø? Gjort noe for å ikke bli funnet Impulsivitet Alene/sammen med andre Beklager overlevelse?

Skriver barn avskjedsbrev? Anne Freuchen 43 % hadde skrevet avskjedsbrev Hva var hovedmelding i disse brevene: barna ga forklaring på hvorfor de ville ta sitt liv, uttrykte kjærlighet til de gjenlevende og ga instrukser mht. eiendeler etc. De fremstilte seg som fullt ut ansvarlige for selvmordet og brevene ga lite inntrykk av forvirring, men en indre smerte og sårhet.

Omsorgssituasjon/familie/nettverk Barnet/ungdommens bosituasjon? Kommunikasjon og samarbeid med foreldre/omsorgspersoner? Ressurser hos barn/ungdom og i dennes omgivelser? Foreldre/omsorgspersoners psykiske helse? Andre familiemedlemmers eventuelle opplevelse av håpløshet/mangel på mening med livet?

Beskyttelsefaktorer Barnet/ungdommens mestringsressurser/strategier? Gode omsorgsferdigheter hos foreldre/omsorgspersoner? Har barnet/ungdommen et støttende nettverk/venner? Har de et fysisk og psykologisk sikkert miljø? Er der meningsfylte aktiviteter for barnet/ungdommen og familien?

Psykisk status vurderes fortløpende Realitetsorientering? Kontaktevne? Kognitiv fungering? Psykomotorisk aktivitetsnivå? Stemningsleie? Tanke- og persepsjonsforstyrrelser m.m.

Tiltak 1. Ingen 2. Poliklinisk oppfølging 3. Ambulant oppfølging 4. Innleggelse i døgnavdeling

Journalen Regulert i lover og forskrifter -journalforskriften -www.lovdata.no Arbeidsredskap og kommunikasjon mellom behandlere Sikre at pasientens rettigheter er oppfylt

Hvordan dokumentere Bakgrunn/aktuelt kartlegges: Risikofaktorer - tidligere selvmordsforsøk, brudd i relasjoner, rusavhengighet Status kartlegges: Selvmordstanker, selvmordsplaner, hørselshallusinasjoner Vurdering: Det skal gjøres en vurdering av selvmordsfaren som omfatter person, situasjon og tidsperiode og som bygger på funn kartlagt under status Tiltak skal følge som konsekvens av vurderingen Revurdering på døgnavdeling: daglig, før permisjon og ved utskrivelse

Øvelse

Case Vurdering på Bup. Stian 13 år. Henvist fra fastlege etter at han ble fulgt til helsesøster av kamerat som tok dem med til legen. Kamerat forteller at han fant Stian, som var på overnattingsbesøk hos ham, klar til å stikke hodet inn i en renneløkke i et tau han hadde hengt i rekkverket i trappen mellom 1. og 2. etg. kl. tre om natten. Stian hadde drukket 2 flasker vin alene før dette. Kamerat forteller videre at Stian mistet mor i kreft for 4 måneder siden. Videre forteller kamerat at Stian har begynt å drikke en del alkohol, ser mørkt på framtida, tror han er medskyldig i at mor døde. Stian fortalte fastlegen at han vet ikke hvordan han skal klare seg alene og har tenkt på at det var best om han ikke var lenger. Nå vil han egentlig bare hjem, føler han er til bry. Hva vil du spørre om / gjøre?

Selvmordsrisikovurdering Kartlegging av risikofaktorer Kartlegging av symptomer Status Vurdering av pasientens psykiske tilstand Tiltak Dokumentasjon

Spesifikke spørsmål i en vurderingsingssamtale med barn og unge Status presens Hva har skjedd i dag? Den siste tiden? Har du selvmordstanker? Er tankene tilstede hele tiden/av og til? Har du selvmordsplaner og hvor konkrete er disse? Har du gjort selvmordsforsøk tidligere? Tilgang til selvmordsmetode? Psykisk tilstand (Konflikt i rel, mobbing, rus, stemmer osv) Tiltak (Samtale, medikamenter, nettverksinvolvering, osv) Riskovurdering inkluderer dokumentasjon

Helsetilsynet fokuserer på Mangelfull dokumentasjon For lav kompetanse hos den som gjorde SRV Manglende diagnostikk og behandling Manglende tilsyn (beskyttelsestiltak) Manglende sikring av dører/vinduer Mangelfull kommunikasjon mellom personalet Manglende rutiner for opplæring Manglende SRV ved permisjon og utskrivelse

Oppsummering - individnivå Vanskelige vurderinger Mulighet for død, alvorlig skade, erstatningskrav Følg retningslinjene Dokumenter godt Drøft dine vurderinger med andre

Oppsummering - systemnivå Obligatorisk opplæring av alle Retningslinjer for SRV som alle kjenner Veiledning på dokumentasjon Revisjon Læring av tilsynssaker

Viktige nettsteder www.selvmord.no www.rvts.no/vest www.leve.no Tid for liv, undervisningsopplegg m/dvd: http://www.med.uio.no/ipsy/ssff/utdanning/tidforli vinfo.pdf http://www.utposten.no/portals/14/utposten10/up 10_05/26_28_selvmord_Utp_5_2010w.pdf

Case 16 år gml kvinne som forteller i samtale med BUP at hun tok paracetamol og ibuprofen overdose i forrige uke etter samtale med behandler fordi hun da bare ville dø. 2 tidligere innleggelser ved psyk. avd. etter intox Ønsker ikke å snakke noe særlig, vil hjem, skal få hundevalp neste uke. Sier i en bisetning at hun har 1 pk paracetamol hjemme. Hva gjør du?