Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Like dokumenter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Smittemåter og smittespredning

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Smittevern og infeksjonskontroll

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika. Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

RASK VESTFOLD 12. februar

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Smitteforebyggende ved Stikkskader

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Grunnkurs i dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Lover og forskrifter om smittevern

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

10 BIOLOGISKE FAKTORER

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

Norovirus i helseinstitusjoner

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smittevern og Renhold

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Basale smittevernrutiner

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Last ned Smittevern og hygiene - Jørn Stordalen. Last ned

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Transkript:

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende pasient har krav til behandling Handle profesjonelt Trygghet i bruk av verneutstyr Nødvendig behandling, pleie, undersøkelse og operasjon skal utføres Utsettelse kun dersom dette er faglig dokumentert. (Smittevernloven) Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI eller HCAI, Nosokomiale infeksjoner) Infeksjon som oppstår under (på 3. døgn) eller etter, og som følge av opphold i helseinstitusjon Rammer pasienter, ansatte og besøkende Kan være eksogen eller endogen 1

Smittemåter Kontaktsmitte -Direkte fysisk kontakt -Indirekte via for eksempel personales hender -Fekal-oral, ofte via hender Dråpesmitte Luftbåren smitte Blodsmitte eller inokulasjonssmitte Lovverk hfiuyf Lov om helsepersonell Jamfør Smittevernloven 4-2 kan en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, forbys å utføre dette arbeidet. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier, rundskriv IS-19/2004 Forskrift om tuberkulosekontroll. Forskrift om smittevern i helsetjenesten omtaler blant annet infeksjonskontrollprogrammet Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven (og tilhørende forskrifter) Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 2

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 3

Basale smittevernrutiner Håndhygiene Hanskebruk Bruk av munnbind og øyebeskyttelse Bruk av beskyttelsesfrakk Håndtering av pasientnært utstyr Miljøhygiene (Renhold, avfallshåndtering og håndtering av tekstiler) Pasientplassering Hostehygiene Trygg injeksjonsteknikk Desinfeksjon av hud Tiltak for å beskytte personalet- Vaksiner og blodsmitte forbyggende tiltak Profesjonell håndhygiene i pasientsonen HELSETJENESTE-OMRÅDE PASIENTSONE Kritisk punkt for infeksjonsrisiko for pasienten Kritisk punkt med risiko for eksponering for kroppsvæsker 4

Mikroorganismer flyttes fra pasient til helsepersonell ved pasientkontakt Manglende håndhygiene mellom pasienter fører til kryssmitte Skal vi vaske/desinfisere hendene hele tiden????? 5

Engangshansker engangshansker har mikroskopiske hull, derfor må du alltid utføre håndhygiene etter at hanskene er tatt av helsepersonell ofte berører omgivelsene med urene hansker på du må bytte hansker mellom urene og rene oppgaver, også på isolat i helsetjenesten anbefales hansker av nitril eller lateks med lang mansjett hyppig bruk av hansker kan føre til hudirritasjon Hanskebruk erstatter aldri håndhygiene Håndhygiene nær pasient og pasientprosedyrer Hand hygiene at the point of care 6

Håndhygiene før hanskebruk Utfør prosedyre Håndhygiene etter hanskebruk 7

Hansker Stelle- eller smittefrakk Munnbind eller åndedrettsvern Øyebeskyttelse Beskyttelsesutstyr Beskyttelsestiltak kjemisk desinfeksjon Bruk alltid anbefalt beskyttelsesutstyr Brukerstedet må ha god ventilasjon Ingen sprayflasker Kjemiske desinfeksjonsmiddel som anvendes ved St. Olavs Hospital skal være godkjent av Statens legemiddelverk Isolering iverksettes når basale smittevernrutiner ikke er tilstrekkelig 8

Arbeidsmiljøloven 4 arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Vaksinasjon kommer i tillegg til alle andre smitteforebyggende tiltak, og den opplæring og instruksjon som skal gis på arbeidsplassen. Arbeidsgiver skal da sørge for at vaksine tilbys ansatte som trenger det. Sykdom hos ansatte Skal ikke gå på jobb med enkelte infeksjoner/sykdommer Forhåndsundersøkelse for MRSA og tuberkulose (egenerklæringsskjema) Pålagt å opplyse om mulighet for meldepliktig sykdom Prosedyre finnes. Spør avdelingslege først. Ikke gå inn til pasienter dersom tvil. 9

Blodsmitte Hepatitt B virus (HBV)(10-30%) Hepatitt C virus (HCV) (3-5%) Humant Immunsvikt Virus (HIV) (0,3%) Skjer ved stikk, sprut, kutt eller bitt Risiko øker ved -stikk med grov/hul kanyle -dypt stikk -synlig blod på nål/kanyle Risiko reduseres ved -Stikk gjennom hanske EQS prosedyre for St Olavs Hospital Arbeidsmiljøloven; Forskrift om utførelse av arbeid, om bruk av arbeidsutstyr og tilhørende teknisk krav om vern mot eksponering for biologiske faktorer i 6-4 og 6-5. Tiltak for å beskytte personalet Hepatitt- B vaksine Kjenne til prosedyren om blodsmitteuhell Verneutstyr ved søl og sprut Hel hud og bruk av hansker Desinfeksjon av blod og kroppsvæsker Sikkerhetsmekanismer og kanyleboks 10

Forebygging. Førstehjelp ved et uhell Stikk eller kutt: Hvis såret blør spontant, la det blø litt, klem forsiktig Vask med såpe og vann i 10 minutter Desinfiser med klorhexidinsprit Søl i sår, på skadet hud: Skyll med vann i 10 min Desinfiser med klorhexidinsprit Sprut i øyne eller munn: Skyll med vann i 10 min Desinfeksjonsmidler til bruk ved stikkuhell Klorhexidinsprit 5 mg/ml Ev overflatedesinfeksjon Registrer skade på skjema eller Min arbeidsplan 11

Trusselbildet ESBL-produserende gramnegative staver MRSA Andre gramnegative med multiresistens Acinetobacter Pseudomonas Enterokokker Ampicillinresistente E. faecium VRE (hatt første utbrudd i Norge, store utbrudd i Sverige) Penicillinresistente pneumokokker (PRSP) Foreløpig svært sjeldne i Norge Smitteoppsporing Syk eller kolonisert MRSA TB Smittsom meningitt HUS Resistente mikrober Hovedpoeng: Korrekt antrekk ved pasientkontakt Benytt anbefalt verneutstyr Korrekt og hyppig nok håndhygiene Tørk opp og desinfiser straks dersom søl av infeksiøst materiale (for eksempel. pasientprøver, kroppsvæsker). Unngå stikkuhell. Dersom det skjer: følg opp med prøvetaking, strakstiltak, evt forebyggende behandling) og registrering samme dag. 12