Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3485-2 Arkiv: L10 Sakbeh.: Signe Olaussen Sakstittel: RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL, TIDSPERSPEKTIV 2010-2030

Saksfremlegg Saksnr.: 10/3485-2 Arkiv: L10 Sakbeh.: Signe Olaussen Sakstittel: RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL, TIDSPERSPEKTIV 2010-2030 Planlagt behandling: Landbruksnemnda for Alta Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Landbruksnemnda viser til vedlagte kart, datert 18-, 19. og 20. 10 2010, og ber Planutvalget om å la de påpekte områdene, nummerert fra 1 12, tilsvarende tabell 2, bestå som landbruksområder. 2. Boligområdene i Øverbygdveien Hjemmeluft og Gakoriveien, ligger begge nord for trase til avlastningsveien. Arealene opprettholdes som LNF områder inntil veien er bygd. Deretter frigis de til utbyggingsformål. 3. Regulert boligområde i Korsfjorden, Solbakken, forbeholdes i sin helhet til boliger, og ikke som fritidsbebyggelse, karthenv. 13. 4. Deler av landbrukseiendommen gnr 35 bnr 30, på Sønvismoen, beholdes som LNF-område uten bestemmelser om spredt boligbygging, se karthenv. 14. 5. For å kunne oppnå en helhetlig planlegging og optimal utnytting av arealer, anmoder landbruksnemnda om at Sønvismoen nord og sør avsettes til boligområde, i stedet for LNF-område hvor spredt boligbygging tillates. 6. Det vises til innspill til slutt i saksfremlegget, om justering av ordlyd på bestemmelser og retningslinjer. Innspillene bes tatt til følge. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1) Oversendelse av planforslaget, datert 01.09.10, fra avdeling for samfunsutvikling (ASU): 1.1 Plankart a. Nærområde og distrikt b. Alta by 1.2 Bestemmelser m/vedlegg 2) Saksfremlegg og saksprotokoll fra planutvalget, sak PS 33/10 3)Oversiktskart og detaljkart over innspill Andre saksdok. (ikke vedlagt): Forslag til Kjerneområde landbruk

BAKGRUNN: Det vises til beskrivelsene i saksfremlegget for planutvalget. Planperioden er 2010-2030. Det er et politisk, overordnet mål, om at byen skal bygges innover. Videre har det vært følgende hovedtemaer; Boligformål, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritidsformål, industriformål, råstoffområder, kystsonen, samferdselsanlegg, Altaelva og grønnstruktur. Byen skal gis muligheter for å vokse, med 1 % i årlig vekst, noe som gir behov for ca 4 000 nye boenheter i planperioden. 85-90 % av disse skal legges innenfor bygrensen. Viktige landbruksarealer berøres og er foreslått omdisponert til utbyggingsformål. Det er en politisk målsetting om 30 % dekning av fritidsboliger i forhold til antall husstander. I eksisterende plan foreligger ca 600 ubebygde tomter, og behovet vil være på ytterligere 500 tomter, for å oppnå målsettingen. Landbruket berøres. Videre er det en målsetting om minimum 600 dekar nytt industriareal, i tillegg til et større sjøretta område. Begge de 2 nye, store og sammenhengende arealene; Skillemo og Simanes, er lagt utenfor bygrensen. Arealet på Skillemo vil berøre landbruket sterkt. Det er satt av et område langs Altaelva, som er definert som en Elvekorridor. Innenfor disse arealene skal det ikke gjøres tiltak som hindrer elva i å vokse eller endre løp. Landbruksarealene vil hovedsakelig berøres i forbindelse med boligbygging, nye industriarealer, fritidsbebyggelse, avlastningsvei, gang-/sykkelstier og avsetting av arealer til elvekorridor. I prosessen har temavise arbeidsgrupper jobbet med innspill. Den kommunale landbruksforvaltningen har også deltatt. Det har naturlig nok, ikke alltid vært enighet om konklusjonene fra arbeidsgruppene, og uenigheter har vært protokollert. Deretter har det vært opp til planadministrasjonen å forvalte innspillene videre i prosessen. Landbruksnemnda vedtok 10.12. 2009 forslag til Kjerneområde landbruk. Opprinnelig var det meningen at planutvalget skulle ta stilling til foreslått grense for kjerneområde og gjøre et vedtak. I ettertid har planutvalget i stedet ønsket å se det foreslåtte kjerneområdet i sammenheng med kommuneplanens arealdel. De har videre valgt å merke alt landbruksareal innenfor bygrensen som Hensynsone landbruk, for på den måten å signalisere at det resterende landbruksarealet i byen er viktig å ta vare på. Arealene utenfor byen har ikke blitt prioritert med hensynsone landbruk i denne omgang, kun byen hvor det har vært det største presset på arealer. Planen er omfattende. Forhold som berører landbruket på en slik måte at det vil skape konflikt, eller med stor sannsynlighet antas å føre til konflikt, trekkes spesielt frem i forbindelse med landbruksnemndas behandling av planen.

VURDERING: Landbruksnemnda vurderer forslaget til arealplan ut fra jordvernhensyn, og de reelle mulighetene og behovene dagens og fremtidens landbruksnæring har, jfr jordlovens 1, 9 og 12. Det er fylkesmannens landbruksavdeling som har innsigelsesmyndigheten på vegne av landbruket. For å avhjelpe på arealkonflikter som berører landbruket, har det fra landbrukskontorets side vært gitt innspill på områder til både boligbygging og industri. Noen av disse har blitt tatt til etterretning, mens de fleste har blitt forkastet. I forslaget til arealplan har innspillene ikke blitt prioritert høyt nok til å få gjenomslag, og slik at andre, mer betydningsfulle landbruksområder, i stedet kunne vært spart fra utbygging. I forslaget er det mange områder som går på bekostning av landbruket, både når det gjelder jordbruksjord og produktiv skog. Noen av disse bør likevel aksepteres ut fra en helhetlig vurdering, og en avveining av ulempe kontra nytte i forhold til andre samfunnsinteresser. Kommentarer til de enkelte hovedtema Boligformål Boligområdene har tidligere hovedsakelig blitt lagt på arealer som er billige å bygge ut, gjerne flate arealer bestående av dyrka eller dyrkbar mark. I denne planen er store arealer bestående av både fjell og grus foreslått til boligarealer. Landbruksadministrasjonen har vært en av pådriverne til dette, og har i tillegg gitt flere andre innspill på områder hvor ulempen for landbruket kan være akseptabel. Det er svært viktig å benytte uproduktiv mark til utbygging, slik at presset på gode landbruksarealer minkes. Men også i denne planen foreslås omfattende arealer av dyrka/dyrkbar jord omdisponert til boligformål. Noen av områdene kan etter vurderinger og under tvil aksepteres, mens flere områder frarådes omdisponert. Bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting Ingen foreslåtte områder som er konfliktfylte for landbruket. Fritidsformål Temagruppa for fritidsformål hadde som hovedoppgave/mandat å sikre behovet for arealer til hytter, caravanoppstillingsplasser og eventuelt andre bygg og anlegg for fritidsformål samt utøvelse av friluftsliv. Gruppa fant plass til 1200 hyttetomter og ca 500 nye caravanoppstillingsplasser. Konfliktene vil være størst mot reindriftsinteressene i den form av at hytter fører til økt ferdsel. Det er liten konflikt mot landbruket i planen, i og med at det har vært en del fortetting av eksisterende felt. Eventuelle konflikter kan oppstå der hytter legges inntil aktive bruk, eller inni beiteområder, spesielt når det gjelder gjerdehold, lukt, støv og støy. Beitedyr må kunne påregnes i framtidige hyttefelter, og eventuelt gjerdehold må tiltakshaver selv påkoste. Industriformål I planbeskrivelsen anslås behovet for 600 700 daa innenfor nærområdene til Alta by. Det er lagt opp til tre kategorier næringsområder: Sjørettet virksomhet: Arealer som skal huse ulike typer arealkrevende virksomheter (eks: petroleum/offshorerelatert, fiskeri- og havbruk, tradisjonell industri m.m.) og tradisjonell næringsvirksomhet samt å sikre utvidelsesmuligheter innenfor enkelte av de eksisterende næringsområdene. Lager- og industrivirksomhet: Behov for areal til tradisjonell lager- og industrivirksomhet som ikke er kundeintensiv og må ligge innenfor Alta by (eks, maskinentreprenører,

byggevarer/trelast, transportører, lager, grossist etc.). Det legges opp til å samle denne type virksomhet i noen få store sammenhengende områder fremfor mange små områder. Virksomhet innenfor begrepet landbruk Pluss kan utføres på disse arealene. Serviceområder: Behov for å sikre sentrumsnært areal til virksomheter som driver med noe mer service- og kundeintensiv aktivitet, eksempelvis ulike typer verksteder (mekaniske, bil- og scooter), bilforhandlere, scooterforhandlere, caravanforhandlere, dekkforhandlere, m.m. Slike områder vil eksempelvis kunne huse enkelte virksomheter som i dag er etablert på Alta sentrum. I temagruppen industri ble det lagt fram svært mange og fra landbrukets ståsted flere meget gode forslag til industriområder. Dette var områder som hadde en viss, mindre og ingen betydning for landbruket. Kun ett av landbrukets forslag Stengelsen, som igjen ble halvert av planmyndighetene, er tatt inn i planen. Råstoffområder Områder knyttet til sand og grus er stort sett videreført fra tidligere planer. Planen beskriver 17 ulike uttaksområder. Av disse er det 14 uttak som defineres som bygdeuttak hvor det kreves en drifts- og avslutningsplan. Uttaksrett til disse bygdeuttakene er tiltenkt bygdelag, bønder og enkeltpersoner. Det er veldig bra at det gis muligheter for mindre, distriktsvise uttak, for å holde kostnader og ulemper med transport på et minimum. Kystsonen Berører ikke landbruksinteresser Samferdselsanlegg I forrige plan ble trase for avlastningsveien lagt. Det vil gå med ytterligere arealer til av-/påkjøring til veien, rundkjøringer og gang-/sykkelsti. Dette er formål som har stor samfunnsnytte, og hvor omdisponering av mark må aksepteres. Det forutsettes at det tilstrebes å berøre minst mulig landbruksareal. Det er også foreslått endring i traseen for gangsti mellom Aronnes og Alta sentrum, og det er bedt om at det tas hensyn til dyrket mark ved at stien legges langs parsell- og eiendomsgrenser ved detaljplanlegging av traseen. Altaelva Elvekorridoren vil legge beslag på produktive arealer, hovedsakelig bestående av produktiv skog og dyrkbare arealer, men også 77 dekar fulldyrket mark berøres. Noen av sikringsanleggene skal fjernes, og ingen nye anlegg vil bli satt opp for å sikre flomutsatte områder innenfor den definerte korridoren. Spesielt vil Paskasaari og Tippen, med sine 53 og 4 dekar fulldyrket jord, berøres sterkt. De ligger i dag bak sikringsanlegg som foreslås fjernet. Storgjerdet, Haraldholmen og Sorrisniva er andre områder som med sine 4, 14 og 2 dekar fulldyrket jord, kan bli utsatt for erosjon, ved at sikringsarbeid ikke vil bli tillatt. Grønnstruktur Temagruppa for grønnstruktur hadde som hovedmandat å ivareta og sikre befolkningens behov for rekreasjon, fysisk aktivitet, trivsel, opplevelser og friluftsliv i natur og nærområder. Gruppa var opptatt av estetikk og vektla grønne sammenhengende naturområder i sentrale boligområder meget sterkt. Turstier, strandpromenader, elvepromenader var elementer som gruppa var enige om og som vi også finner igjen i framlagte arealdel. Hensyn til landbruk og kulturlandskap var vektlagt og forslagene fra grønnstrukturgruppa kommer ikke i konflikt med landbruket. Både jordlov og skogbruksloven skal fortsatt gjelde. Landbruksinteresser

De foreslåtte områder til Kjerneområde landbruk er valgt ut etter flere kriterier. Kriterier for viktige jordbruksarealer: Produksjonsevne, vekstforhold, arealets størrelse, arrondering og hellningsgrad, nærhet til produksjonsmiljø, og at arealet ligger i et sammenhengende landbruksområde. Kriterier for viktige skogarealer: Produksjonsevne/tilvekst, bonitet, sammenhengende arealer og økonomisk drivbart/topografi Landbruksmyndighetene har som prinsipp at de beste sammenhengende skogproduserende, dyrkbare og dyrkede arealer skal forbeholdes den bruk som tjener landbruket og samfunnet best. Landbruksmyndighetene er også bevisste over at samfunnsutviklingen nødvendigvis må skje i områder som landbruket har et næringsforhold til, og må gi avkall på noe av landbrukets arealer til andre utviklingsformål. På grunn av tapte landbruksarealer fra tidligere arealprosesser, infrastruktur og samfunnsutvikling, bør jordvernhensynet vektlegges. Ved omdisponering til andre formål enn landbruk, må først de lavproduserende landbruksarealer velges, framfor de dyrkede, dyrkbare og gode furuskogboniteter. I temagruppene ble dette synet lagt fram, men vi ser av plankart og planbeskrivelser at landbrukets interesser beklageligvis ikke blir vektlag tilstrekkelig. For flere områder har det vært diskutert hvor utbyggingsgrensen kan gå, mens forslaget til arealplan har gått lengre enn hva som tidligere er signalisert kan frigis fra landbruksmyndighetene. Planutvalget behandlet ikke forslaget til kjerneområde isolert sett, men har sett på forslaget i forbindelse med utarbeidelsen av arealdelen. I planforslaget er alt landbruksareal innenfor bykjernet kalt hensynsone landbruk, mens nærområdene og distriktene defineres som tidligere. Her er det viktig å påpeke at områdene utenfor hensynsonen ikke har mindre verdi enn tidligere, og både jord- og skogbrukslov gjelder fortsatt. Selv om det største presset på landbruksarealer har vært i byen, er det ønskelig med hensynsoner utover dette. Spesielt nærområder som Øvre Alta, Saga og Tverrelvdalen presses på arealer, slik at det er viktig med vern fra nedbygging av de beste arealene også her. Med hensynsone landbruk mener Planutvalget, jfr bestemmelsene pkt 7.3.3: Hensynssonen definerer hvilke landbruksarealer som har størst verdi i Alta, og som derfor skal ha et spesielt og langsiktig vern i arealforvaltningen. AREALDELEN - INNSPILL LNF-områder som bør aksepteres omdisponert Dette er områder som er utsatt for stort press fra utbyggingsinteresser og det øvrige samfunnet. For noen av områdene er det arealer med lav avkastning, ligger langt fra produksjonsmiljø, har dårlig arrondering eller lignende forhold, men dette gjelder slett ikke alltid. Der det er store samfunnsinteresser inne i bildet og det er vanskelig å imøtekomme dette på annen og bedre måte, anbefales arealene frigitt. Se tabell nedenfor. Tabell 1. Områder som bør aksepteres omdisponert Område Formål Totalt Herav fulldyrka areal Sopnes vest Fritid 142 0 Deler av Isnestoften Fritid 100 0 Ressebakken Talvik Bolig/ 141 17 Industri Melsvik Fritid 188 0 Kvenvikmoen Friområde 739 0

Øverbygdveien Hjemmeluft Bolig 59 23 Gakoriveien Bolig 25 17 Deler av Øvre-Alta Lærer Bolig 33 0 Rustensvei Stengelsen * Industri 114 0 Patomella Bolig 28 6 Skogsnellev.sør Bolig 26 0 Tømmerveien/Isaksen Kombinert 11 8 Skogheim/Bang-Saga Bolig 102 62 Aspemyrabrinken Bolig 49 0 Rafsbotn nedre og Bjørkemo Fritid 317 0 Vasskog nord Bolig 25 0 Deler av Arnebyvann sør Fritid 262 0 Øst siden av Altafjorden Fritid 903 1 (fra Laukvik til Lille Lerresfjord) Sum 3274 134 *Stengelsen: Dagen status er LNF, 10 daa er allerede avsatt til industriformål (flislager til bioenergiformål). Foreslåtte område er på 114 daa grov morenegrunn med produktiv barskog i noe lavere produksjon enn Skillemo. Foreslåtte område er ikke dyrkbart. Kort kjøreavstand fra Alta by, det foreslås etablering av boliger i nærheten som muligens vil kunne utløse gang-og sykkelvei, ny vva. Økt aktivitet i Storelvdalen som skifer, turisme, boliger, industri, avfallsplass osv. bør og vil kunne kreve oppgradering av Tangen bru (en felts vei), en brusituasjon som kommuneadministrasjonen tidligere har vurdert som uholdbar. Eksisterende vannledning går gjennom området. Estetikk - området er ikke eksponert fra Rv 93. Området grenser til Stengelsen avfallsplass på 370 daa lengre sør. Området er forholdsvis nært Alta by. Det er ubetydelige 2 minutt og 50 sek. lengre kjørevei fra Alta sentrum til innkjørselen på Stengelsen avfallsplass, enn hva det er til Vannebo på Skillemoen. Morenegrunnen på Stengelsen tilsier at kostnadene for utbygging er lave. 3 byggetrinn: Landbrukets forslag var at man åpner for 190 daa i et eventuelt 1. byggetrinn. I temagruppene ble det nevnt at det var muligheter for 2. byggetrinn på 360 400 daa mot nord. Et eventuelt 3. byggetrinn kan muligens være å ta i bruk Stengelsen avfallsplass på 370 daa i sør som etterbruk/gjenbruk til lager-og industriområde når avfallsplassen etter en viss tid opphører. Samlet vil dette utgjøre over 1000 daa og vil betjene fremtidig etterspørsel i lang tid. 50 daa skal forbeholdes landbruk + Området er i utgangspunktet i konflikt med landbruksinteressene. For å unngå å ha to industriarealer med kort kjøreavstand mellom seg, og for å opprettholde landbruket i beste grad, samt at man tar i bruk et område som allerede er tatt hull på (avfallsplass og bio), er det ønskelig fra landbrukets side at Stengelsen bygges videre som lager- og industriområde for framtiden. Trase for avlastningsveien er vedtatt tidligere. Det vil gå betydelig landbruksarealer i forbindelse med veien, både til selve veitraseen, adkomst, rundkjøringer og gang/sykkelsti. Det

eksakte arealbehovet vil komme frem i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for veien. OBS! I forbindelse med landbruksnemndas behandling av kjerneområde landbruk og diskusjon om hvilke nye grenser avlastningsveien medførte, ble det uttrykt at utbyggingsområdene Øverbygdveien Hjemmeluft og Gakoriveien først frigis til utbyggingsformål etter at avlastningsveien er realisert. Omdiskuterte LNF-områder Når det gjelder området Skogmo/Jørgensenjordet, så har området vært mye diskutert. Arbeidsgruppa for Kjerneområde landbruk og fagmyndigheten på landbruk, var enige i at området var av en slik betydning at det burde inngå i kjerneområdet for landbruk. I forbindelse med landbruksnemndas behandling av kjerneområdet, ble området utelatt fra kjerneområdet og samtig frigitt til utbyggingsformål. Jørgenseneiendommen er på totalt 44 dekar, hvorav 35 dekar er fulldyrket. Konfliktområder, - LNF-områder som ikke aksepteres omdisponert Områdene har stor betydning for landbruket og er også innenfor de områder som er foreslått som kjerneområde landbruk. Se tabell nedenfor. Tabell 2. Konfliktområder, - områder som ikke aksepteres omdisponert Område Formål Totalt areal Herav fulldyrka Karthenvisning 1 Altahøyden sør Industri 93 40 1 2 Thomasbakken syd Bolig 136 54 2 3 Langs Skoddevarreveien Bolig 128 0 3 4 Prestegårdsbakken Bolig 16 8 4 5 Prestegårdsjorda Sentrum 250 90 5 6 Deler av Lærer Rustens vei Bolig 17 0 6 7 Skillemo Industri 798 0 7 8 Sagli Bolig 123 29 8 9 Johnsen, Nerskogen Grønnstr. 28 7 9 10 Del av Isnestoften Fritid 130 62 10 11 Del av Arnebyvann Sør Fritid 53 4 11 12 Del av Storekorsnes Fritid 11 11 12 Sum 1783 305 Jordbruksarealet i Alta kommune, bestående av dyrket mark og innmarksbeiter, er ca 30 000 dekar, dvs under 0,8 % av kommunens totalareal, på 3 845 000 dekar (3 845 km 2 ). På landsbasis utgjør dyrket mark 3 % av totalarealet. Dyrket areal i drift, ca 23 000 dekar, utgjør ca 0,6 % av kommunens totalareal. Vi er så heldige å ha et aktivt landbruk i kommunen, og hvor det skjer rekruttering til næringen. Alt dyrket areal i sentral-alta er i drift, og til tross for at det blir færre utøvere, så skjer det også dyrking av ny arealer. Jordbruksarealene ligger i konsentrerte områder. De størst sammenhengende arealer ligger hovedsakelig i dalstrøkene og spesielt nede ved elveutløp, f.eks Rafsbotn, Tverrelvdalen, Aronnes-Øvre Alta, Talvik og Bognelvdalen, men også i dalbotner og langs kysten, som Langfjordbotn og Nyvoll. Samtidig er det her bosetting skjer og hvor landbruksnæringen får kamp om arealene.

Totalt er det foreslått omdisponert ca 474 dekar fulldyrket mark, samlet sett etter tabellene 1 og 2, samt omdiskutert område. Dette utgjør ca 2,1 % av kommunens dyrka jord. Dyrkbart areal anslås røft til å ligge på det tredobbelte, dvs 1500 dekar +/-. Det er selvfølgelig forskjell på verdien av dyrket mark, og hva som bør ivaretas som jordbruksarealer videre. Det samme gjelder produktiv skog. For å få oversikt hvor de mest verdifulle arealene befinner seg, ble kjerneområde landbruk utarbeidet. Byen har av de beste og mest fruktbare arealene, og mye, veldig godt, areal har vært omdisponert tidligere. Spesielt gjelder dette for Aronnes. Når arealer omdisponeres får gjenværende arealer økt verdi, og det blir enda viktigere å ta vare på det resterende. Nasjonalt er jordvern gitt økt fokus og det er satt ei nasjonal målsetting omat det ikke skal omdisponeres mer enn 5 700 dekar dyrket mark totalt i landet pr år. Produktiv skog er trebestand som produserer, dvs. har en tilvekst på minst 0,1 m³ trevirke pr. dekar og år. Norge har et produktivt skogareal på 66 000 km² som tilsvarer 17,7 % av det totale landareal. Alta har et produktivt skogareal på 112 000 daa, herav 56 000 daa produktiv barskog på FeFo grunn. Dette tilsvarer 1,45 % av Altas landareal. I løpet av de siste 20 år har det blitt omdisponert over 16 500 daa skogareal, herav 10 000 daa produktiv skog, til andre formål enn skogbruk. I denne planen er furuskogen mest utsatt for omdisponering. På bakgrunn av allerede tapte skogarealer kan ikke skogbruket avse de resterende gode furuskogarealene til andre formål. I furuskogen i Alta drives verdens nordligste kommersielle skogbruk og det er en viktig identitetsfaktor som ikke må forringes ytterligere. 1. Altahøyden sør: Dagens status er LNF område. Foreslåtte område er på 93 daa. 53 daa av området består av dyrkbar skogkledt myr, øvrige 40 daa er dyrket mark i aktiv bruk. Området grenser til eksisterende industriområde. Planbeskrivelsen s. 28 - Det kommer beklageligvis ikke fram at landbruket var negativ til videre utbygging av Altahøyden. Det ble klart utrykt i industrigruppa at landbruk var negativ til dette området. Foreslåtte område er i sterk konflikt med landbruksinteressene. Området er også innenfor kjerneområde landbruk. 2 Thomasbakken syd Forslaget berører 136 dekar landbruksareal, inkludert 42 dekar fulldyrket areal. Det ligger i et helhetlig landbruksområde, sentralt og er i drift. Bør bestå som LNF-område. 3 Langs Skoddevarreveien Det foreslåtte boligområdet på Skoddevarre har et totalareal på 857 dekar. Dette er inkludert tidligere avsatt areal. Landbruksmyndighetene har tidligere signalisert at det dyrkbare arealet var ønskelig å beholde som landbruksareal. Etter nærmere undersøkelser om dyrkbarhet av myra, kan store deler frigis til boligformål, mens 128 dekar som ligger langs veien og egner seg meget godt til oppdyrking, ønskes beholdt som landbruksområde. Det ligger et gårdsbruk inntil boligområdet, som har behov for å styrke sitt arealgrunnlag.

Ved å kunne dyrke i nærheten av eget bruk spares det transport og ferdsel med traktor etter Rv 93. 4 Prestegårdsbakken Landsbruksmyndighetene har tidligere signalisert at området bør bestå som LNFområde. Området har inntil i dag vært benyttet hovedsakelig som beite. Eiendommen er en del av et helhetlig kulturlandskap. Det ligger lett tilgjengelig for innsyn fra allmenheten, ved siden av E6. Prestegårdsbygningen er et av de eldste bygninger i kommunen 5 Prestegårdsjorda 90 dekar dyrket mark og resterende 160 dekar dyrkbar mark/beite bør bestå som LNFområde. Sentralt beliggende jordbruksområde Del av en godt arrondert landbrukseiendom, og hvor landbruksbygningene ligger inntil foreslått boligområde. En omdisponering vil hindre eiendommens videre drift. 6 Deler av Lærer Rustens vei Boligutvidelsen i øst tar for seg av nabobrukets beiteområde Deler av omdisponeringen er akseptert av landbruksmyndighetene, pga noe lav kvalitet, men det resterende areal er det behov for som beite Den vestlige delen er del av en landbrukseiendom, og består av god, dyrkbar jord 7 Skillemo: Dagens status er LNF område. Foreslåtte område er på 798 daa (ikke 780 daa som kartet viser) og består av 694 daa produktiv barskog med gode skogboniteter og 104 daa myr (opparbeidelse av myrarealer er kostnadskrevende/uønsket av etablerere jfr. uttaleser fra folkemøter). Kort kjøreavstand fra Alta by, gang-og sykkelvei til Skillemo boligfelt, ny vva under planlegging til Øvre Alta som kan videreføres til Skillemo og området er stort nok til å betjene fremtidig etterspørsel i lang tid. Hele området er dyrkbart, men pr. i dag er det ikke dyrket areal i omsøkte område, for tiden har landbruksmyndighetene en søknad om areal til oppdyrking innenfor dette området. Estetikk - Området er i umiddelbar nærhet og godt eksponert fra R93 (stamveg fra Sør-Norge og Kautokeino) som er en av de to mest trafikkerte veiforbindelsene til Alta by. 2 byggetrinn: Området er delt i to delområder og vil bygges ut etter behov. Området er i konflikt med landbruksinteressene, landbruksmyndighetene vil utrykke at man ikke bør bruke gode skogarealer og dyrkbar mark til lagervirksomhet når det finnes alternativer i umiddelbar nærhet. Det er et paradoks at det foreslås to større industriområder (Skillemo og Stengelsen) med mindre enn 3 minutters kjøreavstand fra hver av ytterpunktene. 8 Sagli Landbruksmyndighetene har tidligere signalisert akseptert boliggrense til planmyndigheten. Dyrket mark holdes utenom, og det bør være en hensiktsmessig grense mellom boliger og landbruk Vestlig og sør-vestlig del av kommunens eiendom, gnr 38 bnr 576 består av dyrket mark og må beholdes som LNF-område

Vei fra tunet på Kristenseneiendommen, gnr 38 bnr 270, som går i sør-vestlig retning av eiendommen, kan aksepteres som grense for omdisponering. Resten må bestå som LNF-område. Det er del av landbrukseiendom og grenser inn til dyrket mark. Landbrukseiendommen gnr 38 bnr 240 må beholdes som LNF-område, foruten den delen som ligger helt i øst og inngår i ei allerede etablert husrekke. Den foreslåtte omdisponerte delen av landbrukseiendommen utgjør tunet på eiendommen, og er bebygd med 2 bolighus, driftsbygning og 2 garasjebygg. Eiendommen er i drift. 9 Johnsen, Nerskogen Gnr 38 bnr 222 bør bestå som LNF-område og ikke omreguleres til Grønnstruktur. Området inneholder tunet til en landbrukseiendom i drift 10 Del av Isnestoften Den sørlige delen av området bør bestå som LNF-område og ikke omreguleres til fritidsformål. Det består av 62 dekar fulldyrket jord. 11 Del av Arnebyvann sør Deler av området, østlig del, bør bestå som LNF-område og ikke omreguleres til fritidsformål. Det består av 53dekar beite, herav 4 dekar fulldyrket Området ligger like inntil aktivt jordbruksområde og noe er også en del av en landbrukseiendom. 12 Del av Storekorsnes Deler av området bør bestå som LNF-område og ikke omreguleres til fritidsformål. Det består av 11 dekar dyrket mark i drift. Sollia boligområde, Korsfjord I Korsfjord er det regulert et boligområde langs gårdsveien og like inntil, et stort og aktivt sauebruk. Tomtene har stått ledig i en årrekke og nå er det foreslått at 4 av disse skal omreguleres til fritidsformål. Dette frarådes av hensyn til driverne av gårdsbruket. Erfaringsmessig oppstår det oftere konflikt mellom fritidsbebyggelse og landbruksdrift, enn der hvor det er fastboende i området. Se karthenv 13. LNF-område hvor spredt boligbygging skal være tillatt På Sønvismoen nord og sør er det avsatt et LNF-område hvor det skal være tillatt med spredt boligbygging. Deler av området berører en landbrukseiendom, gnr 35 bnr 30, hvor det er god, dyrket jord. Det bes om at denne delen og tunet, tas ut og beholdes som LNF-område uten spredt bebyggelse, se karthenv 14. Når det åpnes for boligbygging av et så stort og sentralt område, bør det utnyttes best mulig, og etter en helhetlig plan. Det anmodes derfor om at Sønvismoen nord og sør, unntatt nevnte landbruksområde, defineres som område for boligbebyggelse. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER, - INNSPILL Nedenfor er det satt opp punktvis hva som bør innarbeides i de enkelte bestemmelser. Kap. 2 Bebyggelse og anlegg Pkt 2.3 Generelle bestemmelser i friområder, hyttefelt og lignende: Bar- og lauvskogarealene er allmennhetens areal, og skal brukes på en slik måte at de blir ivaretatt for framtida.

I barskogområder skal skogen drives, vedteiger skal kunne utvises av grunneieren (Fefo) med krav til utførelse av hogst gitt ut fra de ulike boniteter og treslag. Ved eventuelle tiltak i friområder, hyttefelt og lignende skal hytteeiere/hytteforening og kommunens skogmyndighet varsles. Tiltak skal ikke utøves i hekke- og yngletid. Ved hogsttiltak i friområder settes det vilkår om at alt virke skal fjernes ut av friområdet. Denne hogsten/tynningen kan utføres av beboerne i området i samråd med kommunens skogbrukssjef. Adkomst til bakenforliggende areal sikres gjennom trase i hyttefeltet Det må aksepteres at det i områder med aktivt jordbruk kan være sjenerende virksomhet som for eksempel lukt i forbindelse med gjødselspredning, kjøring med landbruksmaskiner og beitende bufe. Gjerding gjøres av tiltakshaver. Retningslinjer Vedteiger bør ikke utvises oppe på koller, eskere og lignende steder der det er dårlig jordsmonn og de klimatiske betingelser påvirker området sterkt. Kantsonene mot myr, snaufjell, vann osv. skal ha et uberørt skogbelte på minimum 25 m. Minimum 10 meter på hver side av bekker og små vassdrag skal skogen være uberørt. I hyttefeltene skal utkjøring av virket, uansett treslag skje på frossen eller snødekt mark, i friområder og lignende skal utkjøring av virke skje så skånsomt som mulig og helst ikke på vårparten.. Etter avtale med grunneier er det i lauv og barskog (furu) en mulighet å tynne skogen til 3-4 meters avstand avhengig av skogens høyde Det legges vekt på at livskraftige trær (krone med halvparten av treets lengde) og bjørketrær med hvit rett stamme prioriteres satt igjen. Utkjøring av felt virke skal skje så skånsomt som mulig og helst ikke på vårparten. Kostnader og utgifter ved stell av skog i friområder skal påhvile tiltakshaver og ikke grunneier. Ved tiltak i friområder skal alle berørte naboer være enig, dersom noen er uenig vil grunneier i samråd med skogmyndighet treffe en slutning. Kap. 4 Grønnstruktur Pkt 4.1. Bestemmelser Innenfor områdene vil fortsatt jordlov og skogbrukslov gjelde. Kap 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift Pkt. 5.1.1.Bestemmelser Det er utarbeid kjerneområde landbruk for de viktigste landbruksområdene i hele kommunen, og disse områdene skal det tas spesielt hensyn til i forbindelse med arealdisponering. Pkt. 5.1.2. Bestemmelser, -Landbruk pluss Landbruk pluss tar utgangspunkt i en eiendoms ressurser i LNF områder. I Finnmark har det vært akseptert å utnytte naturressurser/arealer som for eksempel kjøpe skog på rot, feste tilleggsarealer osv fra FeFo bla for å styrke en landbrukseiendom inntektsgrunnlag.

I sentral Alta og tilliggende dalfører er stort sett all privat landbruksareal dyrket mark i drift, men for å kunne utnytte en gårds omkringliggende naturressurser på lik linje med grunneiere lengre sør i landet er utnyttelse/arealbruk av FeFos grunn en vesentlig del av gårdsbrukets premisser i kategorien Landbruk pluss. For å unngå å bygge ned dyrket mark for industrialisert virksomhet som omfattes av landbruk + samt ha en ønsket styring er 50 daa i arealplanen på Stengelsen avsatt til tiltak i landbruket. Retningslinjer Industrialisert tiltak Kun eier av landbrukseiendom i drift kan søke og eller tiltak med krav om minimum forventet næringsinntekt på kr 20 000.- tilknyttet til landbruket (senere gjelder forventet næringsinntekt i ny og gjeldende landbruksplan). Festeavtale - festeavgift dersom det skal føres opp bygninger på området, 10-30 årige festeavtaler inngås med mulighet til forlengelse (avhengig av bygningens art). Bruksavtale - leieavgift ved å disponere grunn, 5 årige leieavtaler inngås med mulighet til forlengelse. Arealet kan ikke selges til andre. Salg av ferdig foredlet produkt tillates fra området Framleie ikke tillatt Kostnader til arealet skjer ved festeavgift eller leieavgift. Tildeling av tomt gis av landbruksmyndighetene i samråd med kommunens næringssjef Andre tiltak Hvilke tiltak som inngår i landbruk + vurderes av landbruksmyndighetene ihht. ny og gjeldene landbruksplan.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& 21.10. 2010 Jen Henning Pettersen Leder kultur- og landbrukssektor Signe Olaussen jordbrukssjef Tor Håvard Sund skogbrukssjef