Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.
Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier for håndtering av kreft
Kreft gjennom tidene Kreft er ikke en sykdom av vår moderne tid, men har eksistert til alle tider og i alle verdensregioner Eldste funn av kreftsvulster i fossilrester hos mennesker fra forhistorisk tid Ca. 1500 f.kr.: Funn av kreftsvulster hos egyptiske og peruvianske mumier 1500-1600 f.kr.: Tidligste omtaler av kreft (brystkreft) i egyptiske skrifter I oldtiden trodde man at guder rådet over helse og sykdom, og prester og vise menn sto for behandling i tillegg til leger
Kreft gjennom tidene Hippocrates (460-377 f.kr.) Father of Medicine Sykdom skyldtes en ubalanse i de fire kroppsvæsker som mennesket inneholdt (blod, svart galle, gul galle og slim) Kreft skyldtes en overvekt av svart galle og behandlingen besto i å gjenopprette balansen mellom kroppsvæskene.
Kreft gjennom tidene Dette synet var rådende fram til midten av 1600- tallet, men ble til slutt forlatt da man ikke fant svart galle i kroppen Fra ca. 1700: Kreft som en lokal sykdom med evne til å spre seg, betydningen av miljømessige forhold for utviklingen av sykdom Fra ca. 1800: Ide om kreftceller, kreft som en transformasjon av normalt vev, og jakt på en kreft-fremkallende bakterie Fra ca. 1900: Kreft som forårsaket av karsinogener (virus, stråling, kjemiske stoffer)
Vår tids forståelse av kreft - perspektiver Kreft er Histopatologisk perspektiv Molekylært perspektiv Eksperimentelt perspektiv Epidemiologisk perspektiv Sosiologisk perspektiv
Kreft er Histopatologisk perspektiv Kreft definert ut fra makroskopiske og mikroskopiske kjennetegn; først og fremst lokal vekst (invasjon) og evt. spredning (metastase). Kjennetegn assosiert med kreft: 1) Annen morfologi enn normale celler 2) Mindre organisert enn normalt vev 3) Forstørrede cellekjerner 4) Hyperkromatiske kjerner 5) Flerkjernede celler/kjerner med store nukleoli 6) Økt antall mitoser/bisarre mitoser
Kreft er Molekylært perspektiv Molekylære kjennetegn på kreftceller: 1) Vokser uten ytre signaler 2) Slutter ikke å vokse 3) Dør ikke 4) Eldes ikke 5) Ernærer seg selv 6) Sprer seg
Kreft er Eksperimentelt perspektiv Kjennetegn på kreftceller: 1) Klonale (dvs. alle cellene er utgått fra en foreldre-celle ) 2) Vokser uten vekstfaktorer 3) Krysser membraner 4) Danner svulster
Kreft er Epidemiologisk perspektiv Vil fokusere på utbredelse og fordeling av kreft, og på å identifisere årsaksfaktorer og forebyggende faktorer. F.eks.: Kreft er en hovedårsak til sykelighet Mer enn 200 forkjellige typer kreft, men fire typer er ansvarlig for over halvparten av alle nye tilfeller (bryst-, lunge-, tykktarm- og prostatakreft) De fleste tilfeller av kreft oppstår hos personer > 55 år
Kreft er Sosiologisk perspektiv Kreft innebærer en pasientrolle og en behandlerrolle.
Hvordan utvikles kreft?
Kreftutvikling Tre klasser av normale gener i arvestoffet er spesielt utsatt for skade ved kreftutvikling: 1) Vekst fremmende gener (proto-onkogener) 2) Vekst hemmende gener (anti-onkogener) 3) Stabiliserende/reparative gener Kreftceller inneholder altså skadete gener (mutasjoner) som gjør at de ikke reguleres slik som normale celler. En tenker seg at vekst fremmende gener er overaktive, vekst-hemmende gener er underaktive og stabiliserende/reparative gener er ute av drift i kreftceller.
Kreftutvikling De fleste av disse mutasjoner (ca. 90%) skjer i somatiske celler dvs. alle cellene i kroppen bortsett fra eggceller/sædceller. Når dette er tilfelle vil ikke disse mutasjonene være arvelige Når mutasjonene skjer i eggceller/sædceller (ca.10%) vil disse mutasjonene være arvelige
Hvordan kan kreft spre seg? To distinkte prosesser: 1) Lokal innvekst 2) Metastaser Disse prosessene er trolig knyttet til kreftcellenes evne til å overleve uavhengig av hverandre og i fremmede omgivelser, samt evne til å trigge nydannelse av blodkar, men man kjenner ikke mekanismene for dette.
Risikofaktorer for kreftutvikling 1) Kjemiske 2) Fysiske 3) Biologiske 4) Livsstilsfaktorer 5) Miljøfaktorer 6) Arbeidsrelaterte faktorer
Kjemiske karsinogener
Fysiske karsinogener Ioniserende stråling (røntgen-, gamma-, partikkelstråling) Ikke-ioniserende stråling (UV-lys)
Biologiske karsinogener Virus (HPV, hepatitt B,C, Epstein Barr, HIV,HTLV-1) Bakterier (Helicobacter pylori) Parasitter (shistosomiasis, liver flukes )
Livstilsfaktorer Røyking Kosthold ( vestlig kosthold ) Alkohol Andre ( vestlig livsstil )
Miljøfaktorer Luftforurensning ute (karsinogener fra industriutslipp, eksos, andre toksiner) Asbest (utenfor arbeidssituasjon) Luftforurensning inne (karsinogener fra stekeos, passiv røyking) Vannforurensning (karsinogener i drikkevann)
Kreft i Norge
Kreft på verdensbasis
Årsaksfaktorer for kreftinsidens på verdensbasis (WHO) Tobakk: 28% Kosthold: 30% Infeksjoner: 17% Arbeidsmiljøfaktorer: 4-5% Miljøforurensning: 1-4% Alkohol: (?) Stråling: (?)
WHO handlingsprogram mot kreft 1) Forebygging (mht. tobakk, kosthold, infeksjoner) 2) Tidlig påvisning (screening) 3) Behandling 4) Palliativ behandling
Kilder M Bower m.fl. (2006): Oncology GB Faguet (2005): The war on cancer World Cancer Report 2003 Kreft i Norge 2007 M Watson m.fl. (2006): Oncology Cotran m.fl. (1999): Robbins Pathologic basis of disease