Steinbach-komiteen. Oppsummering av møtene 16.mai 2013

1 av 7 Studieavdelingen Notat Til: FUS Kopi til: Inge Fottland, Berit Kjeldstad Fra: Åge Søsveen/Inger-Anne Fånes Sætermo Signatur: Steinbach-komiteen. Oppsummering av møtene 16.mai 2013 1. Bakgrunn. NTNU fikk i 2008 gjennomført en evaluering av sivilingeniørutdanningen av en internasjonal komite, med professor Jörg Steinbach, TU Berlin, som leder. Deler av komiteen kom til NTNU 16.mai 2013 for å følge opp evalueringen og drøfte videre utviklingsretninger for ingeniørutdanningen ved NTNU. Komitelederen deltok igjen sammen med professor Peter Wieringa, TU Delft, og konsulent Knut Harg, Norge (tidligere direktør i Hydro). Programmet ble lagt opp to-delt. Del 1, kl. 10.00-12.00, omfattet drøfting av saker som har vært under vurdering og/eller gjennomføring, sett i forhold til komiteens opprinnelige anbefalinger og avledede tiltak. Her deltok verken Jörg Steinbach eller rektor Torbjørn Digernes. Del 2, kl. 13.00-17.30, hvor også disse samt studentrepresentant Sondre Nygård, Studenttinget, deltok, omfattet mer strategiske drøftinger om hvilken retning sivilingeniørutdanningen ved NTNU bør gå i. Det var innspill om studieprogramutvikling på IVT ved prodekanus Svein Remseth & på IME ved prodekanus Brynjulf Owren, om internasjonalisering ved prodekan NT Anne Borg, og om styrket faglig bruk av IKT i sivilingeniørutdanningen ved 1.amanuensis Roger Midtstraum samt innledninger fra de tre i komiteen. Det foreligger PP-presentasjoner av alle disse innleggene (unntatt innlegget fra professor Peter Wieringa). 2. Sammendrag, hovedutfordringer. Ingeniørutdanningen står overfor mange utfordringer, men de viktigste synes å være: Hva skjer videre mht. Bolognaprosessen? Man må være mer åpen for fellesprogram og internasjonalisering. Viktig å ta hensyn til utveksling. Tidsperspektivet i utdanningen: studenter opptatt i 2030 er ferdige i 2035 og er i arbeid til 2075! Tilpasning eller en fundamental endring? Jfr. bygging av en bro, - viktig at kandidatene kan sine grunnleggende disipliner, men de må kunne mer! Hvordan lage emner som fortsatt skaper nysgjerrighet? Inkorporere i, ikke separere ut disse aspektene i studiet, - man må belyse tema som samarbeid, kreativitet, økonomi, IKT, moderne media: Hvem kan lære studentene dette? Hvordan (hvem?) definerer man «samfunnets behov»? Politikere, industri, universitetene, studentenes preferanser? Mange hensyn vil påvirke valgene. Universitetenes egne valg vil kanskje virke reaktive?! Utfordring å tilby det som etterspørres! Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget + 47 73 59 52 00 Åge Søsveen Høgskoleringen 1 Telefaks http://www.ntnu.no/studieavd Gløshaugen + 47 Tlf: + 47 73 59 37 01 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 av 7 Hvordan kan man være unik? Hva skal universitetene spesialisere seg på? Utfordring å utdanne kandidater med spesifisert profil i forhold til egne styrkeområder. NTNU må samarbeide med andre institusjoner ved at det foreslås ulike pakker som gis ved de forskjellige institusjonene, - hvilke tilleggsprofiler kan de tilby? Det går i retning av en ny vitenskapelig utdanning som graver dypere og og har smalere fokus Analyser programmenes kompetanseprofil i fht. læringsmål og samfunnets behov. Forskning og utdanning må ses i sammenheng, - «innkorporere egne studenter i sin forskning». Lag program i grenselandet mellom to disipliner. Det blir spørsmål om både mono-, tverr- og flerfaglige tilbud. Tyskland har to veier, teoretisk og praktisk, både for BSc og MSc. Bør NTNU etablere flere «Graduate schools», - kombinere siste del av MSc med starten på ph.d? I Tyskland har man studert profil for kompetanse i BSc i Datateknikk og tilsvarende for MSc; det var tydelig forskjell mellom de som har den reelle 3+2-modellen med separate 3-årige bachelorprogram og 2-årige masterprogram - og de som kun har delt opp et 5- årig løp formelt i 3+2år. Hvordan dimensjonere ingeniørutdanningen? Vi må ikke drepe studentenes kreativitet (lære til eksamen og glemme)! Savner opplegg i studiet som fremmer personlig utvikling. Det er en trend mot nye lærings- og vurderingsformer. Bør/kan man stille krav om større faglige forkunnskaper før studenten starter på masterstudiet? Isfjell-analogi om synlig/usynlig kompetanse (hva du gjør viser hvilken kompetanse du har). Synspunkter vedr. akkreditering, - hva er den verd? Utdanningen må utvikle og utfordre studentens kreativitet, - ikke skape roboter, men kunne skape roboter! NTNU utfordres til å endre seg fra en reaktiv til en mer proaktiv rolle, jfr. IKTiSUpresentasjonen. Er NTNUs eksisterende struktur og faglærere i stand til å møte disse utfordringene? 3. Del 1: Saker under planlegging og/eller gjennomføring. Deltakere: Knut Harg, Peter Wieringa, Mads Nygård, Brynjulf Owren, Svein Remseth, Olav Fagerlid, Anne Borg, Inger-Anne Fånes Sætermo, Åge Søsveen. FUS-leder ga en oversikt over status for utvikling av sivilingeniørutdanningen, se PP-presentasjon. Komitemedlemmene uttrykte at de var imponert over NTNUs evne og vilje til å følge opp deres anbefalinger. Diskusjonen dreide seg om hovedpunkter komiteen hadde tatt opp. I drøftingene stilte komitemedlemmene spørsmålet: «Hva er det mest strategiske tiltaket som er gjort i sivilingeniørutdanningen de siste 10 år?» Man konstaterte at Komiteens anbefalinger ikke har ført til noen vesentlig endring i utviklingsretning, men en klarere prioritering. Vedr. Bologna «3+2»-modellen. Komiteen understreket at deres anbefaling kun var å følge med utviklingen i Europa og eventuelt gå over til 3+2-modell dersom utviklingen tilsa det. NTNU oppnevnte en komite som utredet ulike sider ved 5-årig kontra 3+2-årig modell. Under veis definerte man også en 3.modell, «5 minus 2». Men man konkluderte med at en oppdeling av et 5-årig integrert løp ville være uheldig, både mht. å kunne planlegge utdanningen over 5 år og legge faglige emner inn der de naturlig hører hjemme («fade in fade out»), og i forhold til ingeniørutdanningene i Norge, hvor NTNU og IH-ene i prinsippet har en arbeidsdeling. En undersøkelse blant 20 ulike institusjoner innenfor CESAER viste også at selv om mange hadde gått over fra en integrert 5-årig til en 3+2-årig modell, hadde flere kun formelt delt opp et 5-årig løpet uten reelle tilpasninger. NTNU har derfor konkludert med å videreføre den integrert 5-årige modellen som sin hovedmodell, men prøver også å balansere nasjonale og internasjonale hensyn og hensynet til bachelorutdanningene, og har et stort antall 2-årige masterprogram, «+2-modell», som tilbud til dem som allerede har en 3-årig bachelor i teknologi/ingeniørfag.

3 av 7 De 2-årige internasjonale teknologiprogrammene dekker et stort faglig spekter, og er av flere kategorier: norske dobbeltgrad-program, norske engelskspråklige enkeltprogram, Erasmus Mundusprogram og nordiske (N5T) masterprogram. Det er en avtale i Nordic Five Tech-alliansen (N5T: KTH, Chalmers, DTU, Aalto og NTNU) om at medlemmene aksepterer et attestert fullført 3-årig løp i en 5-årig utdanning som likeverdig med en bachelorgrad ved opptak til et 2-årig masterprogram. Komiteen uttrykte økt forståelse for denne holdningen. Det er løsninger som kan kommuniseres, og det fungerer, men fungerer det for fremtiden? Komitemedlemmene var bekymret for fremtiden og strukturell fleksibilitet, - interne og eksterne hindre; begrenses fleksibiliteten? Er NTNUs utdanning fleksibel i fht. fremtidige behov? Begrensning av emner. Komiteen (2008) bemerket at NTNU hadde (for) mange innganger til studiet. I realiteten er det antall emner som betyr mest for undervisningsbelastningen. FUS anbefaler derfor heller færre emner med flere studenter. Undervisningen skal være forskningsbasert. NTNU har flere tverrfaglige tilbud. Vi bør bli bedre til å vise hva vi faktisk tilbyr, også mht. sammenheng mellom utdanningsområde og studieprogram. Ofte er det flere innganger til samme fagområde, spesielt typisk for +2-modellen. Læringsmål, Kvalifikasjonarammeverket (KRV). Komiteen (2008) hørte utsagn som «vi bryr oss ikke om læringsmål (LM)», hvordan er dette i dag? KRV fra 2009 har hatt en positiv effekt på arbeidet med LM, og evalueringen i 2008 ga oss en «tjuvstart». LM er blitt et godt verktøy, nå også knyttet til kvalitetssikringssystemet. Karakterkrav til matematikk 3MX/R2. Ca. 6000 norske elever velger dette nivået, 4000 søkte siving i 2013! Drop-out er undersøkt, klar reduksjon etter økt karakterkrav 3MX/R2 (- 6.5 %). Gjennomføringstid er 5,5 år, ca. 80 % fullfører. Internasjonalt er dette høyt, - har kanskje sammenheng med «skoleaktig læringsmodell»? Uansett, uheldig med frafall, både for enkeltpersonene og sosial betydning for læringsmiljøet. Linjeforeningene er et viktig element for et godt læringsmiljø. Vedr. N5T-prosjekter. Kvalitetssikring av studieprogram: Det ble orientert om N5T generelt, og spesielt om Peer Evaluation av studieprogram i N5T-regi, som betegnes som den største suksessen i alliansens aktiviteter. I forlengelsen ble kvalitetssikring og modell for evaluering av studieprogram drøftet mer generelt. NTNU har hatt tilsyn av NOKUT, som har underkjent beskrivelsen og implementeringen av NTNUs nåværende Kvalitetssikringssystem. NTNU har frist på 6 måneder til å utbedre systemet. grupper. En viktig del av kvalitetssikringssystemet er opprettelsen av grupper. Men disse observerer at det skjer lite med forhold som påpekes. Det har derfor vært vanskelig å motivere studenter til å delta i referansegrupper. «Skoleaktig læringsmodell». Komiteen fikk nok et misvisende inntrykk under besøket i 2008, - NTNU har mye PBL-undervisning, og har økende fokus på å utvikle nye lærings- og vurderingsformer/aktiviteter. Valg av undervisningsmetode er bl.a. avhengig av undervisningsform og fagets egenart, men baseres stadig mer på PBL. Det er økonomiske utfordringer ved bruk av lab.basert undervisning. NTNU benytter ulike hjelpeinstanser som UNIPED, - bl.a. er PEDUP obligatorisk for alle som underviser, selv om noen fortsatt ikke har gjennomført kurset. Det er behov for flere tiltak for å utvikle både personlig pedagogisk kompetanse og nye lærings- og vurderingsformer. Organisering og ledelse av utdanningen. Komiteen (2008) oppfattet at denne var uklar: Hvem er ansvarlig for kvaliteten i utdanningen? Nytt FUS-mandat fra 2012 var en viktig forbedring, - førte til tydeligere kobling til linjen (mot Rektor). Ansvar for utdanningen ligger i linjen Rektor fakultet institutt -faglærer. For enkeltemner er instituttleder ansvarlig for å gjøre tiltak og rapportere dette til studieprogramleder.

4 av 7 Dilemmaet mellom forskning og undervisning. Strategi. Kompetanse = kunnskap + ferdighet + holdninger/generell kompetanse, og forutsetter forsknings (F) -basert utdanning (U). Det ble spurt om faglæreres holdning til studentene, - studentene bør involveres mer i deres forskning. Institusjonene belønner F mer enn U, jfr. ranking basert på F. «Utdanning er et pålegg, men forskning er et tilbud om aktivitet». IVT har gjort en evaluering av hele sin forskning som viste store variasjoner i faglig kopling. Er det forskjell på F-kobling på ulike nivå i studiet? Forskjeller på ulike fag? Holdningen til undervisning på ulike nivå er forskjellig, - det er ikke status å undervise basisfag? Berører institusjonens strategiske diskusjoner denne utfordringen? Mye av F-pengene kommer utenfra, - gjør fakultetene noe frie mht. sin prioritering. Det er manglende sammenheng mellom overordnet strategi og hva fagmiljøene faktisk gjør, jfr. presentasjonen om internasjonalisering (Anne Borg), hvor overordnet strategi ikke var forankret. Dette handler om kulturen ved universitetet. NTNU har kanskje ikke ressurser til å være på nivå med de store internasjonale universitetene, - derfor er det ikke tillit til at strategien er realistisk, - det er et gap i erkjennelsen i fht. hva som er mulig. Men det er i alle fall en positiv utvikling med større fokus på U. IVT har arbeidet med et prosjekt hvor lærerne snakker mer om undervisning, med støtte fra UNIPED. Bruk av sivilingeniørtittel. Sivilingeniørtittelen har en spesielt viktig betydning i Norge. Det bør være mulig å gi ulik tittel avhengig av opptaksgrunnlag. Men ulik BSc-grunnlag vil knapt være synlig hos en MSc-kandidat? Industrien vil ikke bry seg om det angis to ulike titler. NTNU må ha en politikk på dette. Industriledernes oppfatning er basert på 20 års gammel historie! Mye er skjedd i melllomtiden! Undersøkelse av ph.d.-kandidater: Komiteen (2008) kommenterte økt behov for ph.d.-kandidater. FUS har ikke direkte ansvar for ph.d.-utdanningen, men siv.ing.-utdanningen utdanner potensielle kandidater til ph.d. En undersøkelse for MNT-området viser at 2/3 kommer utenfra/internasjonalt, 2/3 av dem blir i Norge, 2/3 av dem igjen går til akademia. 4. Del 2: Fremtidens ingeniørutdanning. Deltakere: Som del 1 + Jörg Steinbach, Torbjørn Digernes og Sondre Nygård (Sti), medlem av UU. Del 2 hadde seks deler som hver ble innledet med en egen presentasjon: 1. Hvordan utvikle studieprogram? (2 presentasjoner): - Nye IVT-program v/svein Remseth. Vedlegg: PP-presentasjon. - FRIKT. Nye studieprogram ved IME v/brynjulf Owren. Vedlegg: PP-presentasjon. Målsetting, delprosjekter og arbeidsform samt implementeringsplaner ble presentert. 2. IKTiSU v/roger Midtstraum. Vedlegg: PP-presentasjon. IKT kan være både et hinder og et vindu for å øke den faglige forståelsen. Hvordan kan IKT forandre undervisningen, - hvordan kan undervisningen endres mer fundamentalt? Det er noen prosjekter som benytter IKT mer aktivt. Det er lite forskning på hva som virkelig virker. «Tavle og kritt i et auditorium med 100 studenter er vel ikke eneste måte å undervise et emne på?» For mye tid til enveis kommunikasjon, - kan dette endres mer radikalt? IME har 6 prosjekt som piloter for å undersøke hva som fungerer, ledet av Roger Midtstraum.

5 av 7 3. Internasjonalisering av sivilingeniørutdanningen v/anne Borg. Vedlegg: PP-presentasjon. NTNU har vedtatt en internasjonal strategi i 2012, men uten å vurdere alle konsekvensene. Hovedmål: - Lære internasjonal kultur - Tilpasse sin kompetanse til internasjonalt arbeidsmarked Løses på 3 måter: - Studentutveksling (studiepoeng-mobilitet) - 2-årig internasjonale program ved NTNU (grads-mobilitet) - Internasjonale MSc-program med joint/double degree (joint/double degreemobilitet) NTNUs strategiplan definerer flere konkrete målsettinger. FUS har arbeidet mye med å utarbeide en internasjonaliseringsplan for sivilingeniørutdanningen mer konkret. Hele NTNU vil også revidere og vedta en ny strategiplan for internasjonalisering i 2014. 4. Steinbach: Ingeniørutdanning i fremtiden! Vedlegg: PP-presentasjon Hva skjer videre mht. Bolognaprosessen? Man må være mer åpen for fellesprogram og internasjonalisering.viktig å ta hensyn til utveksling Det går i retning av en ny vitenskapelig utdanning som graver dypere og og har smalere fokus Det blir spørsmål om både mono-, tverr- og flerfaglige tilbud Lag program i grenselandet mellom to disipliner Tyskland har to veier, teoretisk og praktisk, både for BSc og MSc Man har studert profil for kompetanse i BSc i Datateknikk og tilsvarende for MSc; det var tydelig forskjell på de som har den reelle 3+2-modellen og de som kun delte 5 = 3+2 Analyser programmets kompetanseprofil i fht. læringsmål og samfunnets behov Ingeniører må ta hensyn til mange andre forhold enn teknologi Utfordring å utdanne kandidater med spesifisert profil da NTNUs profil ikke nødvendigvis dekker alle behov som næringslivet har, - og omvendt. Vi må ikke drepe studentenes kreativitet (lære til eksamen og glemme!) Savner opplegg i studiet som fremmer personlig utvikling Isfjell-analogi om synlig/usynlig kompetanse (hva du gjør viser hvilken kompetanse du har) Synspunkter vedr. akkreditering, - hva er den verd? Utdanningen må utvikle og utfordre studentens kreativitet, - ikke skape roboter, men kunne skape roboter! Diskusjonen: Komiteen (2008) hørte skuffende utsagn som «Disse kursene er bortkastet tid». Det er viktig å analysere emnene mot læringsmålet og gjøre sammenhengen tydelig. «Praktiske oppgaver er motiverende, men brukes ofte som unnskyldning for ikke å studere!» Kunsten er å tilby noe som kan bygge bro mellom teori og praksis. Mange studenter har dessuten et for smalt interessefelt, - de engasjerer seg i noe, dropper andre emner. EiT er nyttig for å vise studentene de tverrfaglige utfordringene. Vi må gi muligheter til dem som har valgt feil. Kan NTNU bli mer fleksible? Man har møtt studenter som har valgt feil i forhold til hva de faktisk var interessert i å utdanne seg til. Flere disipliner kan gi ulike utfordringer, f.eks. vedr. bruk av IKT! Kan studenter ved NTNU gjøre valg etter en 2 års innføring i hovedområdet? Er våre formelle kompetansekrav så viktig for alle alternativene? Når overtar studenten ansvaret? Studenten spør gjerne «hva mener du jeg skal velge?» Studentene gis mulighet til å velge egen profil, men få benytter muligheten, - velger det som faglærer eller rådgiver anbefaler.

6 av 7 PBL kontra å lære tradisjonell teori som så skal anvendes i praksis? Kostbart med PBL. Flere emner skal være grunnlag for påfølgende emner. Man må derfor forvisse seg om at basiskunnskapen blir lært. Undersøkelser har vist at få hadde lært nødvendig grunnlag. Jfr. at studentene har Mekanikk før de bygger en sykkel. 5. Wieringa: Dere er på riktig spor! Meget inspirert av hva jeg hører Dere må utfordres til å endre dere fra reaktiv til proaktiv rolle, jfr. IKTiSU-presentasjonen. Delft har definert Roadmap 2020. De tar forresten Tution Fee. Delft har et læringsmiljø hvor studenten selv kan bestemme mer hva han vil studere. Her ser man en «bro» til presentasjonen om internasjonalisering, som ikke lenger er en separat aktivitet, men en del av alt vi gjør. Slutt å skille mellom nasjonalt og internasjonalt! Delft har 16 bachelorprogram for å ta hensyn til studentenes ulike interesser, 35 forskjellige masterprogram. Det drives egen forskning på Hva kan bli added value? Et område var «Water technology», - hva kunne Delft tilby? Dette er også interessant for internasjonale studenter. Fagtilbudet i seg selv er interessant, tiltrekker seg interesserte studenter. Delft har 4 laboratorier utenlands, Kina, Brasil m.fl. Delft blir synlig, og man oppnår oppmerksomhet om hvilke utfordringer som opptar Delft. Måter å samarbeide på. Jfr. Steinbach som foreslår pakker som gis ved de ulike institusjoner, - hvilke Tilleggsprofiler kan de tilby? Det forutsetter at man kjenner kvaliteten på vedkommende Tilleggsprofil, men kan være grunnlag for utveksling i ett semester. Ved slutten av studieåret utfører studenten et forskningsprosjekt (eksternt, internt). Internasjonale konkurranser kan være attraktive. Ser en trend mot nye lærings- og vurderingsformer. Bør man stille krav om større faglige forkunnskaper før studenten starter på masterstudiet? Delft har Graduate school, alle ph.d.-studentene er registrert, og kombinere siste del av MSc med starten på ph.d. Bør man gjøre noe for de 10% beste studentene? Ikke akseptert i kulturen? Disse studentene har kapasitet ut over normal belastning, - tilby tilleggskurs? Har etablert forum for studenter, forskere og industri for å drøfte faglige utfordringer. <Det var da en diskusjon her også!?> 6. Knut Harg: Inntrykk etter 5 år? Vedlegg: PP-presentasjon. Internasjonalisering blir stadig viktigere. «Send folk ut!» Opplever mangel på sammenligning i fht. andre som gir tilsvarende utdanning, og opplever også mangel på klare målsettinger(?). Tidsperspektivet i utdanningen: studenter opptatt i 2030 er ferdige i 2035 og er i arbeid til 2075! Humboldts idealer ikke lenger akseptable, - i dag er situasjonen vesentlig annerledes, - det etterspørres smale fagprofiler som «snur opp/ned» på hva en forelesning skal være. Man trenger nå mer i form av en revolusjon, - tenke nytt om 2100. Tilpasning eller en fundamental endring? Jfr. bygging av en bro,- håper de kan sine grunnleggende disipliner, men de må kunne mer! Hvordan lage emner som fortsatt skaper nysgjerrighet? Inkorporere, ikke separere disse aspektene i studiet, - man må belyse tema som samarbeid, kreativitet, økonomi, IT, moderne media: Hvem kan lære studentene dette? Hvordan/hvem definerer «samfunnets behov» for universitetene? Politikere, industri, universitetene, studentenes preferanser? Mange hensyn vil påvirke valgene. Universitetenes egne valg vil kanskje virke reaktive?! Det er en utfordring å tilby det som etterspørres! Hvordan dimensjonere ingeniørutdanning? Forskning og utdanning må ses i sammenheng. Er NTNUs eksisterende struktur og faglærere i stand til å møte disse utfordringene?

7 av 7 Diskusjon: NTNU er nærmest i en monopolsituasjon og Norge er et lite land, - man vil derfor utsettes for utfordringer på en annen måte enn tilsvarende universiteter i andre land. Hvordan er universitetene kvalifisert, som smale spesialister, til å lære sine kandidater å løse sammensatte samfunnsproblemer? Man bør se på hvordan man kan åpne seg for disse utfordringene. Hvordan kan man være unik? Hva skal universitetene spesialisere seg på? Se hva andre gjør! Gjør det andre ikke gjør! Gjør det på en egen måte. Alle har 5 6 satsingsområder, - i hovedsak ganske like. Se på de mindre institusjonene, de er raskere til å omstille seg. Som eksempel refererte TU Berlin s rektor at han introduserte en radikal strategi, møtte motstand, men kom tilbake ca. 1 mnd. senere med de samme ideene, - da ble de positivt mottatt! Jfr. kaosteorien! MOOC er en mulighet til å avlaste oss selv ved å overlate undervisningen til andre. La studentene reise - og la professorene være hjemme!