Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold

ANØ - rapport nr. 27/7 Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold Leira m /tilløpselver Årsrapport 26

ANØ - rapport nr. 27/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: 1. mai 27 Besøksadresse: Strandveien 1, Strømmen Postadresse: Postboks 38, 227 Kjeller Telefon: 63 89 11 Telefaks: 63 89 11 1 E-post: firmapost@ano.no www.ano.no Tittel: Overvåkning av vannkvalitet og biologiske forhold. Leira m/tilløpselver. Årsrapport 26 Forfatter(e): Hege E. Mikkelsen Ansvarlig for kvalitetssikring: Karin Espvik Oppdragsgiver(e): Kommunene Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Skedsmo, Sørum og Fet samt Oslo Lufthavn AS. Ekstrakt: Det ble tatt ut prøver ved 19 forskjellige punkter. I Leira: Skrevemyr, Kringlerdalen, Krokfoss, Tveia, Frogner, Leirsund og Borgen bro. I Gjermåa: Hekseberg, Kvennstuen, Lysdammen, Kulsrudbekken, Solheimbekken, Kjærstadbekken og Gjerimeieribekken. I tillegg ble det tatt ut prøver fra Rotua, Tveia, Jeksla og Svellet. Vannkvaliteten i Leiravassdraget forverrer seg jo lenger ned i vassdraget man kommer. Vannkvalitetene er generelt meget dårlig til dårlig, og tilførselen fra sidebekkene til Leira er stor. Det er kun ved enkelte stasjoner at miljømålet er oppnådd. Den generelle stofftransporten i vassdraget har økt som følge av økt vannføring i forhold til tidligere år. Emneord: Vassdrag Resipientovervåking Akershus Leira Gjermåa Jeksla. Hege E. Mikkelsen Prosjektleder. Karin Espvik Ansvarlig for kvalitetssikring

F O R O R D Denne rapporten sammenstiller resultatene fra vassdragsovervåkingen langs Leira i 26. Undersøkelsen bygger på SFTs veiledning 97:4 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Undersøkelsen omfattet Leira ved Skrevemyr, Kringlerdalen, Krokfoss, Tveia, Frogner, Leirsund, Borgen bro og Svellet. Den omfatter også Rotua, Tveia ved Haga, Gjermåa ved Hekseberg, Kvennstuen og Lysdammen, Kulsrudbekken, Solheimbekken, Gjerimeieribekken, Kjærstadbekken og Jeksla ved Haugli. Stasjonen i Leira ved Borgen bro finansieres av kommunene Skedsmo og Fet, mens stasjonen ved Frogner finansieres av kommunene Skedsmo, Sørum, Ullensaker og Gjerdrum. Stasjonene ved Krokfoss og Tveia finansieres av Nannestad og Ullensaker kommuner og Oslo Lufthavn AS (OSL). Øvrige stasjoner finansieres av kommunen de ligger i. Feltarbeidet og rapporteringen er utført av ANØ Miljøkompetanse AS, de kjemiske analysene er utført av Noranalyse AS og ALcontrol AB mens de biologiske undersøkelsene og kommentarer til disse er utført av Limnoconsult. Hege E. Mikkelsen ANØ Miljøkompetanse AS Februar 27 ANØ rapport nr. 27/7

I N N H O L D SAMMENDRAG...4 1. VASSDRAGSPROGRAM OG BESKRIVELSE AV VASSDRAGET...5 1.1 VASSDRAGSPROGRAMMET I 26...5 1.2 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET...5 1.2.1 LEIRA...5 1.2.2 TILLØPSELVER/BEKKER...6 1.3 KART OVER PRØVESTEDENE...7 2. VANNKVALITET OG STATUS...9 2.1 MÅL FOR VANNKVALITET...9 2.1.1 MÅL FOR LEIRA...9 2.1.2 MÅL FOR GJERMÅA...1 2.2 VIRKNINGSTYPER...1 2.2.1 VURDERING AV VANNKVALITET...12 2.3 SAMMENLIGNING AV VANNKVALITETEN I VASSDRAGENE I 26...15 2.4 VANNKVALITETEN LANGS LEIRA I 26...17 2.4.1 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I LEIRA V /SKREVEMYR, L12...17 2.4.2 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I LEIRA V /KRINGLERDALEN, L9...18 2.4.3 VANNKVALITETEN I ROTUA, RO...19 2.4.4 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I LEIRA V/KROKFOSS, L2...21 2.4.5 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I TVEIA V /HAGA, TVE1...23 2.4.6 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I LEIRA V/TVEIA, LT...25 2.4.7 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I LEIRA V /FROGNER, L4...27 2.4.8 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I JEKSLA V/HAUGLI, J14....29 2.4.9 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I LEIRA V /LEIRSUND, L8...31 2.4.1 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I LEIRA V /BORGEN BRO, L5...33 2.4.11 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I SVELLET, ØY6....35 2.4.12 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I GJERMÅA V /LYSDAMMEN, LY....37 2.4.13 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I GJERMÅA V /KVENNSTUEN, KV...38 2.4.14 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I SIDEBEKKER I GJERDRUM KOMMUNE....4 2.4.15 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I GJERMÅA V /HEKSEBERG, L11....43 2.5 METEOROLOGISKE FORHOLD...45 2.5.1 VANNFØRINGER...46 2.6 STOFFTRANSPORT I LEIRA...47 2.7 BIOLOGISKE ANALYSER...49 3. UTSLIPP FRA AVLØPSTEKNISKE ANLEGG...51 4. KVALITETSSIKRING OG USIKKERHET VED PRØVETAKING...52 5. VEDLEGG... I ANØ rapport nr. 27/7

4 Sammendrag Undersøkelsen av Leiravassdraget i 26 omfattet prøver fra 19 stasjoner i alt. Målsetningen med undersøkelsen har vært å registrere vannkvaliteten og forurensningsgraden av næringssalter og bakterier langs vassdraget. Vi har også sett på endringer over tid i både kjemiske og biologiske variabler. Videre er målsetningen å beskrive forurensningsgraden og klassifisere tilstanden mht overgjødsling og tilførsel av avløpsvann ved bruk av SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann. Tabellen nedenfor viser klassifiseringen av vannkvaliteten som er gjort på bakgrunn av prøvene vi har tatt. Klassifiseringen går fra I V hvor I er meget god vannkvalitet og V er meget dårlig vannkvalitet. Tabell 1: Viser mål og status i 26 etter SFTs klassifisertingssystem. Virkning av: Næringssalter Org.stoff Partikler Tarmbakterier Biologi Parametere TP, TOC, mg/l SS, mg/l TKB, ant./1ml Bunndyr Begroing Kode Prøvested Status Mål Status Status Status Mål Status Status L12 H-L I I III II <4 1 L9 H-L II II III II <4 2 Ro S-L I III I II L2 H-L IV IV III V IV II TVE1 S-L V IV III V V IV LT H-L V V III V IV III Gjer S-L V V * * L4 H-L V V V IV III 5 5 L8 H-L V V V V III 5 5 J14 S-L V IV V IV IV 5 5 L5 H-L V IV IV V IV III 5 Ly H-G III II II III <4 3 Kul2 S-G V V 5 5 Kul3 S-G V IV 5 5 Kv H-G IV III III IV <4 4 Kjær S-G V IV 5 5 Sol S-G V V 5 5 L11 H-G IV V V IV III ØY6 H V II IV V V III 5 5 H-L : Hovedelv Leira S-L: Sidebekk Leira H = Hovedelv H-G: Hovedelv Gjermåa S-G: Sidebekk Gjermåa *Ikke tatt biologiske prøver pga usikre forhold Gjermåa Leira Vannkvaliteten i Leiravassdraget og tilførselsbekkene er generelt dårlig. Høyt innhold av næringssalter og partikler skyldes for det meste naturlig erosjon fra ravinelandskap og at store deler av nedbørfeltet ligger under marin grense. Stasjonene L12, L9 og Ro ligger over den marine grensen og har følgelig et lavere innhold av partikler og næringsstoffer. De biologiske prøvene er klassifisert i henhold til EUs vanndirektiv som deler inn økologisk status i fem klasser hvor klasse 1 er meget god og klasse 5 er meget dårlig økologisk status. Målet langs Leiravassdraget er å oppnå samt å opprettholde en god økologisk status. Det er kun ved tre av de undersøkte lokalitetene at god økologisk status er oppnådd (L12, L9 og Ly). I 26 har transporten av suspendert stoff, fosfor, organisk stoff og nitrogen økt kraftig i forhold til tidligere år, og nivået på transportert nitrogen er det høyeste som er registrert gjennom måleperioden (1987 26). Økningen skyldes bl.a. høyere vannføring som kommer av at det falt mer nedbør enn normalt. I tillegg var det mye nedbør i november mens jorda lå bar, noe som førte til økt utvasking. De avløpstekniske anleggene tilførte Leiravassdraget totalt 2827,1 kg fosfor i 26, hvorav 47,6 kg kommer fra renseanlegg og 2356,5 kg kommer fra private utslipp. ANØ rapport nr. 27/7

5 1. VASSDRAGSPROGRAM OG BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 1.1 Vassdragsprogrammet i 26 Leira har en naturlig tilførsel av partikler fra leirområder. Partikler tilføres fra både jordbruksarealer og de udyrkede arealene. Fosfor er i stor grad bundet til partiklene, og Leira har derfor en naturlig stor fosfortransport. I tillegg til den naturlige tilførselen bidrar jordbruket med forurensning fra gjødsling og ved erosjon fra jordbruksarealer. Det er tatt prøver fra 7 stasjoner i Leira, 1 punkt i Rotua, 1 punkt i Tveia, 8 punkter i Gjermåa med sidebekker, 1 punkt i Jeksla og 1 punkt i Øyeren. 1.2 Beskrivelse av vassdraget 1.2.1 Leira Leiravassdraget strekker seg fra områdene ved Framstadsæter-fjellet i Oppland, med høyeste punkt 812 moh, og ned til nordre deler av Øyeren (12 moh). Vassdraget er 98 km langt, og har et samlet nedbørfelt på omlag 659 km 2. De øvre delene av nedbørfeltet er skog og fjellområder, mens det fra Maura og til samløpet med Nitelva er preget av bebyggelse (17 km 2 tettsteder) og jordbruksarealer (133 km 2 ). Ved Vålaugsmoen i Nannestad passerer Leira den marine grensen (25 moh). Omlag 16 % av nedbørfeltet utnyttes til drikkevannsforsyning og 2 km 2 av nedbørfeltet er innsjøareal. Meanderområdet mellom Leirsund og Svellet er naturmessig unikt for Norge. Leirelvslettene i Skedsmo er derfor regulert til landbruk og naturområder. Også kantsonene langs Leira i Fet er regulert til naturområder. I tillegg er Holmen, Jølsen og Sørumsneset naturreservater vernet i medhold av naturvernloven. Svallet er en del av Nordre Øyeren naturreservat (RAMSAR-området). Frilufts- og rekreasjonsinteresser er knyttet til sportsfiske, padling, båtliv, turgåing og andre opplevelser. Ovenfor Krokfoss finnes det ørret, og i den nederste delen forekommer et stort antall fiskearter som vandrer opp fra Øyeren. Øyeren er for øvrig Norges mest artsrike innsjø med 25 fiskearter. Sidevassdraget Gjermåa munner ut i Leira ved Hekseberg. Også her er jordbruksinteressene betydelige. Øvre deler av dette vassdraget strekker seg inn på Romeriksåsen som er et populært rekreasjonsområde. Det er utslipp av renset avløpsvann til Leira-vassdraget fra følgende kommunale renseanlegg: Gardermoen renseanlegg tar imot avløpsvann fra nordre deler av Ullensaker, inklusive Gardermoen flyplass og fra Nannestad. Renseanlegget har biologisk/kjemisk rensing med nitrogenfjerning samt UV-bestråling i sommerhalvåret for å redusere bakteriekonsentrasjonen. Avløpet slippes ut i Leira ved samløpet med Tveia. Kløfta renseanlegg er et sekundærfellingsanlegg (mekanisk/kjemisk) som tar imot avløpsvann fra Kløfta og Borgen tettsteder. Avløpet slippes ut i Leira nedenfor Hiltonbekken. Gjerdrum renseanlegg er et mekanisk/kjemisk renseanlegg som tar imot avløpsvann fra Gjerdrum kommune. Avløpet går til Gjermåa (via Kulsrudbekken) som munner ut i Leira. ANØ rapport nr. 27/7

6 1.2.2 Tilløpselver/bekker Mange av tilløpselvene/bekkene til Leira overvåkes. Dette gjelder Rotua, Tveia, Gjermåa og Jeksla. Rotua starter i Romeriksåsen, og renner ut i Leira ved Røtterud i Nannestad. Det totale nedbørfeltet er 66,6 km 2 og elva er 16,6 km lang. I den nedre delen av feltet er det mye jordbruksarealer og noe bebyggelse. Den nedre delen av Rotua mottar også tilsig fra et nedlagt deponi på Røtterud. Gjermåa munner ut i Leira ved Hekseberg. Det totale nedbørfeltet er 115 km 2. Vannkvaliteten i Gjermåa er klassifisert som dårlig (klasse IV). Her er jordbruksarealene betydelige. Øvre deler av Gjermåa ligger i Romeriksåsen som er et populært friluftsområde. Tveia har et nedbørfelt på 28,2 km 2. Nedbørfeltet omfatter store jordbruksområder og Jessheim tettsted. Tilstanden ved Tveia er klassifisert som dårlig til meget dårlig (klasse IV V). Nedbørfeltet inkluderer innsjøene Ljøgodttjern, Svarttjern og Nordbytjernet. Jeksla starter nord for Kløfta i Ullensaker kommune, renner gjennom den vestlige delen av Sørum og munner ut i Leira ved Leirsund i Skedsmo. Det totale nedbørsfeltet er 16,7 km 2 og omfatter store leirområder med utsatte raviner. Tettbebyggelsene i Kløfta, Ullensaker og Lindeberg, Sørum ligger i nedbørfeltet, for øvrig er bebyggelsen spredt. Nedbørfeltet består av ca 2 km 2 tett bebyggelse, ca 5 km 2 dyrka mark og om lag 1 km 2 skog. Nedbørfeltet er forholdsvis lite, og vannføringen svinger raskt i takt med nedbøren. Det er også stor forskjell mellom liten og stor vannføring. Tilstanden er meget dårlig (klasse V). Sogna/Vikka har blitt prøvetatt i egne prosjekter, og resultatene er ikke med i denne rapporten. ANØ rapport nr. 27/7

7 1.3 Kart over prøvestedene Tabell 2 viser en oversikt over prøvestasjonene som er framstilt i figur 1. Tabell 2. Prøvestasjonene som inngår i overvåkingen i 26. Prøvested Kode Frekvens Prøvetype Gjermåa Leira TP TKB Leira ved Skrevemyra L12 H-L 8 Stikkprøve <7 <2 Leira ved Kringlerdalen L9 H-L 8 Stikkprøve <11 <2 Rotua RO S-L 4 Stikkprøve - - Leira ved Krokfoss L2 H-L 52 Ukeblandprøve <4 <2 Tveia ved Haga TVE1 S-L 12 Stikkprøve <5 <1 Leira ved Tveia LT H-L 52 Stikkprøve <65 <1 Gjerimeieribekken Gjer S-L 6 Stikkprøve - - Leira ved Frogner L4 H-L 26 Stikkprøve <65 <1 Leira ved Leirsund L8 H-L 18 Stikkprøve <65 <1 Leira ved Borgen bro L5 H-L 8 Stikkprøve <65 <1 Gjermåa ved Lysdammen Ly H-G 2 Stikkprøve <11 <1 Kulsrudbekken o. RA Kul2 S-G 6 Stikkprøve - - Kulsrudbekken n. RA Kul3 S-G 6 Stikkprøve - - Kvennstubekken Kv H-G 6 Stikkprøve <2 <1 Kjærstadbekken Kjær S-G 6 Stikkprøve - - Solheimbekken Sol S-G 6 Stikkprøve - - Gjermåa ved Hekseberg L11 H-G 12 Stikkprøve <65 <1 Jeksla ved Haugli J14 S 12 Stikkprøve <5 <1 Svellet i Øyeren ØY6 H 12 Stikkprøve <11 <1 H-L : Hovedelv Leira S-L: Sidebekk Leira H = Hovedelv H-G: Hovedelv Gjermåa S-G: Sidebekk Gjermåa Stasjonsmarkeringene i figur 1 har farge etter tilstandsklasse for innholdet av total fosfor på stedet, se tabell 2 i kapittel 2.3 og vedlegget, tabell 3, for mer informasjon om fargekodingen. Se for øvrig tabell 2 for målsetning og årsmiddelverdier ved de ulike prøvepunktene. Mål ANØ rapport nr. 27/7

8 Figur 1. Prøvetakingsstasjonene i Leiravassdraget med tilløpsbekker. ANØ rapport nr. 27/7

9 2. VANNKVALITET OG STATUS 2.1 Mål for vannkvalitet 2.1.1 Mål for Leira I Akershus renner Leira gjennom seks kommuner (Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Fet), og er grenseelv på lange strekninger. Dette innebærer at kommunene må arbeide i fellesskap for å forbedre kvaliteten i vassdraget. Det er etablert et interkommunalt samarbeid, Vannbruksplan Leira. Gjennom dette samarbeidet er det foreslått vannkvalitetsmål for de ulike delstrekningene i vassdraget, og kommunene har i større eller mindre grad vedtatt disse. Vassdraget er i hovedsak delt inn i tre soner og kommunen har vedtatt følgende målsetning for vannkvaliteten (se også tabell 2 og 3): Øvre del (til Kringlerdalen) skal være godt egnet til bading/rekreasjon/fritidsfiske, til jordvanning klasse I, til drikkevann for beitende dyr og til å ivareta et godt biologisk mangfold. Midtre del (Kringlerdalen Krokfoss) skal være egnet til bading/rekreasjon/fritidsfiske, til jordvanning klasse II og til å ivareta et godt biologisk mangfold. Nedre del (Krokfoss samløp Nitelva) skal være egnet til bading/rekreasjon/fritidsfiske, til jordvanning klasse III og til å ivareta et godt biologisk mangfold. I tillegg kommer at EUs vanndirektiv nå er gjort gjeldende for Norge. Det betyr at norske vassdrag skal tilfredsstille god økologisk og kjemisk tilstand innen 215/221 (tilstandsklasse II). Det er foreslått at Leira skal inngå i første planperiode, dvs. at kravet skal tilfredsstilles innen 215. Følgende momenter er presisert i SFTs Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann : Rekreasjon og friluftsbad: Ut i fra elvenes naturlige høye partikkelinnhold, skal bakterieinnholdet være den styrende parameter. Det innebærer at antall tarmbakterier pr 1 ml skal være <1 for godt egnet og egnet kvalitet. Andre parametre, som total fosfor, er også tatt med for å vurdere faren for oppblomstring av problemalger. Jordvanning: Også her er bakterieinnholdet den styrende parameter. For jordvanning klasse I (grønnsaker som spises rå uten å skrelles) er grensen <2 TKB/1 ml. Videre for klasse II (grønnsaker som skrelles eller varmebehandles før de spises) er grensen <2TKB/1 ml, og for klasse III (korn eller belgvekster samt grøntanlegg) <15TKB/1 ml. I tillegg brukes bl.a. total fosfor som en nøkkelparameter på eutrofi pga fare for algetoksiner, samt lukt og smaksstoffer. ANØ rapport nr. 27/7

1 2.1.2 Mål for Gjermåa Hovedplan for avløp ble vedtatt av Gjerdrum kommune i mars 21. I den ble det vedtatt at vannkvaliteten i Gjermåa skal bedres slik at kommunen kan være bidragsyter til å bedre vannkvaliteten i Leiravassdraget. Kommunen har satt følgende miljømål for vassdraget: Lysdammen Innløpet skal opprettholde klasse II for badevann på følgende parametre: TP, LP, TN, NH 4, TKB og SS Kvennstubekken Skal være mindre egnet til sportsfiske mht innholdet av TP, TN, TKB, SS og oksygenmetning. Se for øvrig tabell 3 i kapittel 2.2.1 for en sammenligning av målene med dagens tilstand 2.2 Virkningstyper SFTs klassifiseringssystem for ferskvann er delt inn i seks ulike virkningstyper, dvs. virkningen av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. I overvåkingsprogrammet for Leiravassdraget har det i hovedsak blitt tatt ut prøver for analyser på næringssalter, partikler og tarmbakterier. Se tabell 1 i vedlegget for hvilke parametre som hører inn under de ulike virkningstypene. Næringssalter kan ha en negativ effekt på vassdraget dersom det forekommer for høye konsentrasjoner. Overgjødsling eller eutrofiering skyldes stor tilførsel av næringssalter som stimulerer plantevekst. Det er først og fremst uorganiske forbindelser av nitrogen (nitrat og ammonium) og fosfor (fosfat) som gir grunnlag for plante- og algevekst. Ved økte tilførsler av næringssalter vil den totale biologiske produksjonen i vannmassen øke, og resulterer i økende nedbrytning av produsert biologisk material (organisk stoff). Den sekundære effekten av overgjødsling tilsvarer dermed effektene av tilførsel av organisk stoff. Med partikler menes suspenderte uorganiske og organiske partikler som i hovedsak skyldes overflateavrenning fra nedbørsfeltet og erosjon i elveleiet. Overflateavrenning som følge av anleggsarbeide i eller i nærheten av vassdraget kan også være en betydelig kilde til økt partikkelinnhold. Økt tilførsel av partikler gir grumset vann og redusert siktedyp. Dette innvirker bl.a. på lysforholdene i vannmassen og forringer livsvilkårene for vannlevende organismer. Med tarmbakterier menes her termotolerante koliforme bakterier. Forekomst av slike tarmbakterier indikerer fersk fekal forurensning, dvs. ferske ekskrementer fra mennesker og varmblodige dyr. Forurensning av tarmbakterier inkluderer gjerne sykdomsfremkallende tarmbakterier, virus og parasitter som kan representere en helserisiko. Stor befolkning rundt vassdraget gir mange brukerinteresser. Vannet ønskes brukt i næring, i kraftproduksjon, som drikkevannskilde, til jordvanning, bading og friluftsliv. Samtidig benyttes vassdragene som resipienter for kommunalt avløp og for restutslipp fra industriprosesser. Hoveddelen av landbruksarealene ligger i områder med marin leire, og jordbearbeidingen gir tilførsler til vassdragene av eroderte jordmasser og løste næringsstoffer. På bl.a. Romerike er derfor de viktigste vannforurensningsproblemene knyttet til eutrofiering og erosjon. Derfor omtales disse virkningstypene nærmere. ANØ rapport nr. 27/7

11 Eurtofiering eller overgjødsling kalles den prosessen som oppstår i en vannforekomst når den tilføres stadig økende mengder av næringssaltene fosfor og nitrogen. I et stabilt økosystem vil det være balanse mellom produsenter (alger) og konsumenter (dyr). Hvis tilgangen på næring øker, vil også algemengden øke. Etter hvert vil det også skje en overgang til algearter som trives med mer næring, det blir færre arter og større mengder av hver art. En tilsvarende endring skjer med dyreplanktonsamfunnet og i de videre leddene i næringskjeden. Etter en slik tilpasning kan systemet komme i balanse igjen, men hvis næringstilgangen fortsetter å øke, må tilpasningsevnen til systemet gi tapt. Algene blir for mange til at konsumentene klarer å holde unna. Veksten kommer dermed ut av kontroll. Når algene etter hvert dør, samles mye organisk materiale på bunnen. Dette brytes ned av bakterier og sopp, en prosess som krever mye oksygen. Spesielt i innsjøer kan oksygenforbruket bli så stort at det oppstår oksygenmangel og fisk kan dø. Økningen i algemengden kan fortsette så lenge det finnes tilgjengelig fosfor og nitrogen. I ferskvann er forholdet mellom konsentrasjonen av disse næringssaltene normalt slik at fosforet brukes opp lenge før det blir mangel på nitrogen. Det er derfor fosforkonsentrasjonen som setter begrensninger for algeveksten, og innholdet av total fosfor er valgt som den viktigste analyseparameteren for å beskrive eutrofieringsgraden i vannet. De viktigste kildene til fosfor og nitrogen er arealavrenning fra landbruksområdene og utslipp av avløpsvann fra kommunaltekniske anlegg og spredt bebyggelse. Erosjon er en naturlig prosess som gjennom årtusener har bidratt til å forme landskapet. Den foregår både i bekke- og elveløp og på omkringliggende arealer, og områder som ligger under den marine grense er spesielt utsatt. Det eroderte materialet kan bestå av både uorganiske og organiske partikler, begge typer binder lett til seg fosfor. Erosjon som forurensningsproblem ble spesielt viktig etter at omleggingen av driftsformen innen jordbruket på 197-tallet økte. Overgang fra husdyrhold til åkerdrift med tilhørende behov for flatere arealer ga jord uten plantedekke i større deler av året og ustabile bakkeplanerte arealer. I tillegg ble mange bekker lagt i rør og renseprosessene i disse vannforekomstene ble svekket. Resultatet ble en rask transport av store partikkelmengder til de store elvene og til sjøene. Høyt partikkelinnhold i vannet er et estetisk problem ved at siktedypet blir mindre og vannet lite innbydende for friluftsformål. Når lysgjennomgangen svekkes, får plankton og høyere vekster dårligere vekstforhold og vil derfor binde en mindre andel av næringsstoffene. Dersom erosjon foregår på næringsrike jordtyper, vil partiklene føre med seg en betydelig mengde næringsstoffer ut i vannet. I sakteflytende elveavsnitt og i sjøer vil partiklene sedimentere og danne et slamaktig lag på bunnen som kan endre bunndyrsamfunnet. Når strømhastigheten eller bølgeaktiviteten endres, vil det partikulære materialet kunne hvirvles opp igjen og føres videre med vannstrømmen. ANØ rapport nr. 27/7

12 2.2.1 Vurdering av vannkvalitet Tabell 3 viser målsetninger og analyseresultatene for 26 som årsmiddelverdier, termotolerante koliforme bakterier har middelverdier for perioden mai til og med september. Tabellen inneholder også målsetningen for vassdraget satt av vannbruksplangruppa. Data fra målinger i 26 finnes på tabellform i vedlegget. Som tidligere nevnt inneholder Leira mye leirmateriale. Noe av dette skyldes naturlige erosjonsprosesser i nedbørsfeltet og noe skyldes erosjon fra menneskelig aktivitet. I Leiravassdraget har NVE anslått at ca 55 % av total partikkeltransport er naturlig og resten kan sees i sammenheng med menneskelig aktivitet. Det er imidlertid stor usikkerhet i disse tallene. NVE har vist at en betydelig del av sedimenttransporten har sitt opphav i elveløpserosjon og erosjon i ravinene. Dette skyldes at graden av ravinedannelse og elvekanter, med mulig utglidning av jordmassene, er svært stor i Leira med tilhørende nedbørfelt. I leirpartiklene er det bundet både fosfor og nitrogen. I 1999 ble det anslått at 23 % av tilført fosfor stammet fra naturlig erosjon. Vannkvalitetsmålene i Leira avviker derfor noe fra SFTs tilstandsklassifisering pga Leiras naturlig høye partikkelinnhold. Tabell 3. Målsetting og årsmiddelverdier for 26 (sommermiddelverdiene mai september for TKB) Virkning av: Næringssalter Org.stoff Part. Tarmbakterier Parametere TP, µg P/l TN, µg N/l TOC, mg/l SS, mg/l TKB, ant./1ml Kode Prøvested Status Mål Status Status Status Status Mål L12 H-L 6 <7 - - - 338 <2 L9 H-L 11 <11 - - - 293 <2 Ro S-L 5,5-26 5,9 <2 36 - L2 H-L 34 <4 964 5,2 19,8 73 <2 TVE1 S-L 165 <5 2243 5,1 142 1425 <1 LT H-L 8 <65 1194 5,8 62, 767 <1 Gjer S-L 498-84 - - 565 - L4 H-L 88 <65 1639-59 398 <1 J14 S-L 95 <5 2667-5 844 <1 L8 H-L 75 <65 1712-56 114 <1 L5 H-L 195 <65 1741 6,8 133 42 <1 Ly H-G 17 <11 - - - 14 <1 Kul2 S-G 161-19 - - 888 - Kul3 S-G 225-26333 - - 459 - Kv H-G 27 <2 132 - - 126 <1 Kjær S-G 127-55 - - 62 - Sol S-G 828-11433 - - 55 - L11 H-G 39 <65 1711-14 82 <1 ØY6 H 75 <11 1764 8,2 23 1611 <1 H-L : Hovedelv Leira S-L: Sidebekk Leira H = Hovedelv H-G: Hovedelv Gjermåa S-G: Sidebekk Gjermåa Leira Gjermåa Vannkvaliteten i Leira og dens tilførselsbekker er svært variabel, slik kvaliteten i elver ofte er. I de senere kapitlene vil hvert enkelt prøvested, og dets variasjoner bli nærmere omtalt. Tabell 4 viser tilstand og mål i elvene på bakgrunn av årsmiddelverdier, klassifisert etter SFTs Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (se tabell 3 i vedlegget for grenseverdier). Målene er klassifisert etter tabell 5 i SFTs veileder Klassifisering av tilstand. Grå partier betyr at det ikke er analysert for parameteren i 26. Vannkvaliteten i Leiravassdraget og tilførselsbekkene er generelt dårlig. Høye verdier av næringssalter og partikler skyldes for det meste naturlig erosjon fra ravinelandskap og at mye ANØ rapport nr. 27/7

13 av nedbørfeltet ligger under marin grense. Stasjonene ved Skrevemyr (L12) og Kringlerdalen (L9) ligger over marin grense og har følgelig et lavere innhold av partikler og næringsstoffer. Klassifisering ved bruk av biologiske parametre baseres på telling av såkalte indikatorarter i vassdraget. Bruken av bunndyr til klassifisering av vannkvalitet kan gi flertydige svar, for eksempel når det finnes arter som både er tolerante ovenfor forurensning og arter som er typiske rentvannsindikatorer i samme prøve. Vannkvaliteten klassifiseres da som <4, dvs. at den kan være alt i fra klasse 1 til klasse 4. Begroingsprøvene er med på å avgjøre den endelige klassifiseringen, da disse ikke flytter på seg i samme grad som bunndyrene. Tabell 4. Klassifisering av vannkvaliteten i 26. Virkning av: Næringssalter Org.stoff Partikler Tarmbakterier Biologi Parametere TP, TOC, mg/l SS, mg/l TKB, ant./1ml Bunndyr Begroing Kode Prøvested Status Mål Status Status Status Mål Status Status L12 H-L I I III II <4 1 L9 H-L II II III II <4 2 Ro S-L I III I II L2 H-L IV IV III V IV II TVE1 S-L V IV III V V IV LT H-L V V III V IV III Gjer S-L V V * * L4 H-L V V V IV III 5 5 L8 H-L V V V V III 5 5 J14 S-L V IV V IV IV 5 5 L5 H-L V IV IV V IV III 5 Ly H-G III II II III <4 3 Kul2 S-G V V 5 5 Kul3 S-G V IV 5 5 Kv H-G IV III III IV <4 4 Kjær S-G V IV 5 5 Sol S-G V V 5 5 L11 H-G IV V V IV III ØY6 H V II IV V V III 5 5 H-L : Hovedelv Leira S-L: Sidebekk Leira H = Hovedelv H-G: Hovedelv Gjermåa S-G: Sidebekk Gjermåa *Fikk ikke tatt biologiske prøver pga usikre forhold Gjermåa Leira Leira I Leira er vannkvaliteten meget god mht næringssalter og biologiske parametre øverst i vassdraget. Innholdet av TKB viste en mindre god vannkvalitet ved Skrevemyr (L12). Ved Kringlerdalen (L9) var tilstanden god mht innholdet av næringssalter og biologiske parametre. Også her var vannkvaliteten mindre god mht TKB. Rotua (Ro) har meget god vannkvalitet mht næringssalter og partikler. Innholdet av TKB viser en god vannkvalitet, mens innholdet av organisk stoff indikerer at vannkvaliteten er mindre god. Ved Krokfoss (L2) var vannkvaliteten dårlig mht næringssalter og TKB, mindre god mht organisk stoff og meget dårlig mht partikler. I Tveia ved Haga (TVE1) er tilstandsklassen meget dårlig for næringssalter, partikler og tarmbakterier. Innholdet av organisk stoff indikerer en mindre god vannkvalitet. I Leira ved Tveia (LT) var vannkvaliteten meget dårlig mht total fosfor og partikler, dårlig mht TKB og mindre god mht organisk stoff. Gjerimeieribekken (Gjer) hadde meget dårlig vannkvalitet for samtlige virkningstyper. I Leira ved Frogner (L4) og ved Leirsund (L8) var vannkvaliteten meget dårlig mht både totalfosfor, suspendert stoff og biologiske parametre. Innholdet av TKB tilsvarte klasse IV (dårlig) ved L4 og klasse V (meget dårlig) ved L8. I Jeksla ved Haugli er tilstandsklassen meget dårlig for næringssalter og partikler, mens den er dårlig mht innholdet av tarmbakterier. Ved Borgen bro (L5) var vannkvaliteten meget dårlig mht total fosfor, suspendert stoff og biologiske parametre. Innholdet av TOC og TKB indikerte en dårlig vannkvalitet (klasse IV). ANØ rapport nr. 27/7

14 Gjermåa Ved Lysdammen (Ly) var tilstandsklassen mindre god mht næringsstoffer og biologiske parametre. Innholdet av TKB var i vannkvalitetsklasse II (god). Ved Kulsrudbekken var det meget dårlig vannkvalitet ved Kul 2 og Kul 3 mht næringsstoffer og biologiske parametre. Innholdet av TKB viste vannkvalitetsklasse V ved Kul2 og klasse IV ved Kul3. I Kvennstubekken viste innholdet av næringsstoffer og de biologiske parametrene klasse IV, mens innholdet av TKB viste vannkvalitetsklasse III. Ved Kjærstadbekken (Kjær) var vannkvaliteten meget dårlig mht næringsstoffer og biologiske parametre. Innholdet av TKB viste en dårlig vannkvalitet. I Solheimbekken (Sol) var vannkvaliteten meget dårlig for samtlige parametre. Gjermåa ved Hekseberg (L11) hadde tilstandsklasse IV mht næringssalter og tarmbakterier, mens innholdet av partikler viste tilstandsklasse V. Øyeren Svellet (ØY6) hadde meget dårlig vannkvalitet mht total fosfor, partikler, tarmbakterier og biologiske parametre. Innholdet av TOC viste dårlig vannkvalitet. Generelt sett forverres vannkvaliteten i Leira jo lenger ned i vassdraget man kommer. Dette gjelder også for sidevassdraget Gjermåa. ANØ rapport nr. 27/7

15 2.3 Sammenligning av vannkvaliteten i vassdragene i 26 Figur 2 viser en sammenligning av årsmiddelverdiene for parametrene SS, TP, F-TP, TN, NO 3 + NO 2 og TKB for 26 langs Leira. I tillegg er resultatene for Rotua, Tveia, Gjerimeieribekken og Svellet tatt med. Prøvepunkter som mangler i grafene har ikke målinger på disse parametrene. Vannkvaliteten i Leira varierer både over året og fra år til år. Vannkvaliteten i en elv endrer seg vanligvis som følge av nedbør og avrenning. Høy avrenning fra flom og snøsmelting fører til naturlig utvasking av partikler, organisk stoff og næringssalter (TP og TN). I områder med jordbruksarealer vil det kunne vaskes ut betydelige mengder med fosfor, nitrogen og partikler i perioder med mye nedbør. Suspendert stoff Fosfor 7 142 133 2 498 6 16 mg/l 5 4 3 12 8 2 4 1 Ro L2 TVE1 LT L4 J14 L8 L5 ØY6 L12 L9 Ro L2 TVE1 LT Gjer L4 J14 L8 L5 ØY6 TP F-TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 3 84 18 565 25 15 2 15 1 5 Ro L2 TVE1 LT Gjer L4 J14 L8 L5 ØY6 TN NO3+NO2 NH4 Ant.bakt/1ml 12 9 6 3 L12 L9 Ro L2 TVE1 LT Gjer L4 J14 L8 L5 ØY6 Figur 2. Sammenligning av vannkvalitet nedover Leiravassdraget. Prøvepunktene L12, L9, L2, LT, L4, L8, L5 og ØY6 ligger i hovedvassdraget. Resten av punktene er sidebekker, se figur 1 for kart. Innholdet av partikler er høyest i Tveia (Tve1) med 142 mg/l. Også ved L5 (Borgen bro) er innholdet av partikler høyt (133 mg/l). Det laveste partikkelinnholdet er ved Rotua (Ro). Tveia (Tve1) bidrar med suspendert stoff til Leira, og mye av dette vil sedimentere i roligere partier av elva slik at innholdet av både SS og TP reduseres noe mellom Frogner (L4) og Leirsund (L8). Fosforkonsentrasjonen er høyest i Gjerimeieribekken (Gjer), i Tveia og ved Borgen bro (hhv 498, 165 og 195 ). Øverst ved Skrevemyra (L12), Kringlerdalen (L9) og Rotua (Ro) var konsentrasjonen lavest. Ved disse punktene er tilførselen av næringsstoffer fra eksterne kilder lavere enn lenger ned i vassdraget. Innholdet av TN er høyt, spesielt i Gjerimeieribekken, i Jeksla ved Haugli (J14) og i Tveia. Også innholdet av nitritt + nitrat er høyest i Jeksla (1853 ). Bakteriekonsentrasjonen var høyest i Gjerimeieribekken med 565 TKB/1ml, og lavest ved Ro (Rotua). ANØ rapport nr. 27/7

16 Figur 3 viser en sammenligning av middelverdiene for parametrene TP, TN, NH 4 og TKB (sommermiddelverdier) for Gjermåa med sidebekker. 25 Total fosfor 828 6 26333 15783 Nitrogen 11433 2 5 4 15 3 1 2 5 1 Ly Kul2 Kul3 Kv Kjær Sol L11 Kul2 Kul3 Kv Kjær Sol L11 TN NH4 Termotolerante koliforme bakterier 1 55 8 Ant.bakt/1ml 6 4 2 Ly Kul2 Kul3 Kv Kjær Sol L11 Figur 3. Sammenligning av vannkvaliteten langs Gjermåa. Prøvepunktene Ly, Kv og L11 ligger i selve Gjermåa. Resten er sidebekker, se figur 1 for plasseringen. Fosforkonsentrasjonen var høyest i Solheimbekken med 828. Innholdet av TN og ammonium er høyest ved Kul3. Dette punktet ligger nedenfor Gjerdrum renseanlegg, og påvirkes sterkt av utslippet. Også i Solheimbekken er innholdet av både TN og ammonium spesielt høyt. Bakteriekonsentrasjonen er også høy i Solheimbekken, Gjerimeieribekken og Kulsrudbekken (Kul2, som ligger ovenfor renseanlegget). Gjerdrum kommune har planlagt tiltak, bl.a. opprydning i avløp fra spredt bebyggelse, for å forbedre vannkvaliteten langs Gjermåa. I Sol, Gjer og Kjer er det ofte lav vannføring, noe som fører til oppkonsentrering av bl.a. næringsstoffer. ANØ rapport nr. 27/7

17 2.4 Vannkvaliteten langs Leira i 26 Ved klassifisering av vannkvaliteten blir total fosfor benyttet som en hovedparameter, og løst fosfat benyttes som en støtteparameter til denne. I de tidligere år har en stor andel av prøvene blitt analysert for støtteparameteren løst fosfat, dvs. lett biotilgjengelig fosfor. I 26 derimot har det blitt analysert på støtteparameteren filtrert total fosfor. Endringen i analyseparameter skyldes en misforståelse mellom ANØ Miljøkompetanse og laboratoriet om hvilken parameter som skulle analyseres. Misforståelsen er nå rettet opp, og f.o.m. 27 blir det analysert på støtteparameteren løst fosfat som normalt. Innholdet av filtrert total fosfor (F- TP) er noe høyere enn løst fosfat, da F-TP inkluderer alt fosfor som ikke er bundet til partikler (og ikke bare det som er lett biotilgjengelig). 2.4.1 Vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Skrevemyr, L12 Figur 4 viser vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Skrevemyr, L12, gjennom året. Måleperioden var fra 6.mars til 27.november, 8 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene total fosfor og TKB. Målet for innholdet av termotolerante koliforme bakterier er <2 TKB/1 ml vann. Figuren til venstre viser en detaljert plassering av prøvepunktet. Total fosfor Termotolerante koliforme bakterier 12 1 76 57 8 4 Ant. bakt/1 ml 8 6 4 2 6/3 26/4 12/6 13/7 9/8 4/9 2/1 27/11 6/3 26/4 12/6 13/7 TKB 9/8 4/9 Mål 2/1 27/11 Figur 4. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved L12. Fosforkonsentrasjonen varierer fra 1 den 4.september til <2 den 6.mars. De høyeste toppene på grafen skyldes nedbørepisoder (se figur 32) i forkant av prøvetakingen som har ført til utvasking av næringsstoffer og partikler. Det er ingen kjente hendelser som forklarer de høye enkeltverdiene for innhold av TKB den 13.juli og 4.september. Figur 5 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1999 til 26. Grafen for TP er laget ut i fra årsmiddelverdier, mens grafen for TKB er laget på grunnlag av sommermiddelverdier (mai september). Total fosfor Termotolerante koliforme bakterier 6 4 2 1999 2 21 24 25 26 Figur 5. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1999 26 ved L12. Ant. bakt/1 ml 338 1 8 6 4 2 1999 2 21 24 25 26 TKB Mål ANØ rapport nr. 27/7

18 Innholdet av total fosfor har hatt en stigende trend de siste tre årene. Fra 24 til 26 har innholdet doblet seg. Fra 1999 til 26 har innholdet gått opp med 2. I 26 var innholdet av TKB det høyeste som er registrert ved L12. Den høye middelverdien skyldes høye enkeltverdier den 13.juli og 4.september. Enkeltverdier for målinger gjort ved Skrevemyr finnes i tabell 4 og 21 i vedlegget. 2.4.2 Vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Kringlerdalen, L9 Figur 6 viser vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Kringlerdalen, L9. Måleperioden, i 26, var fra 6.mars til 27.november, 8 prøver i alt. Det ble analysert for parametrene total fosfor og TKB. Målet for innholdet av TKB er <2/1 ml ved L9. Det kortsiktige målet for TP er <13, mens det langsiktige målet er <11. Bildet til venstre viser plasseringen av prøvepunktet i detalj. Total fosfor Termotolerante koliforme bakterier 3 2 1 Ant. bakt/1ml 35 3 25 2 15 1 5 57 6/3 26/4 12/6 13/7 9/8 4/9 2/1 27/11 6/3 26/4 12/6 13/7 9/8 4/9 2/1 27/11 TP Figur 6: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved L9. Mål TKB Mål Fosforkonsentrasjonen ligger innenfor grenseverdien for både det kortsiktige og det langsiktige målet. Unntaket er verdiene målt 26.april (28 ) og 4.september (15 ). Bakteriekonsentrasjonen lå innenfor den kortsiktige grenseverdien ved kun to av målingene (26.april og 12.juni). Den høyeste verdien ble målt 4. september (57 TKB/1ml), denne dagen var elva grumsete og hadde høy vannføring. ANØ rapport nr. 27/7

19 Figur 7 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1997 til 26. Grafen for TP er laget ut i fra årsmiddelverdier, mens grafen for TKB er laget ut i fra sommermiddelverdier (mai september). Total fosfor Termotolerante koliforme bakterier 2 5 16 12 8 4 Ant. bakt/1ml 4 3 2 1 1997 1998 1999 2 21 24 25 26 1997 1998 1999 2 21 24 25 26 TP Mål Figur 7. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1997 26 ved L9. TKB Mål I løpet av de tre siste årene har fosforkonsentrasjonen gått opp fra 8 i 24 til 11 i 26. Gjennom hele perioden sett under ett har innholdet steget med kun 1. Fosforkonsentrasjonen har vært innenfor grenseverdien de fem siste årene. Bakteriekonsentrasjonen har steget med 19 TKB/1ml i løpet av det siste året. I løpet av hele perioden har innholdet gått opp fra 119 TKB/1ml i 1997 til 282 TKB/1ml i 26. Enkeltverdier for målinger ved L9 er vist i tabellene 5 og 22 i vedlegget. 2.4.3 Vannkvaliteten i Rotua, Ro I Rotua ble det tatt fire prøver i 26; 8.mai, 13.juni, 6.september og 27.november. Det ble analysert på bl.a. næringsstoffer og tungmetaller for å vurdere forurensningsbidraget fra det nedlagte avfallsdeponiet på Røtterudmoen. Resultatene er framstilt i tabell 5 og 6. Figuren til venstre viser plasseringen av prøvepunktet. Tabell 5. Verdier for målinger ved Ro i 26. Dato ph Konduktivite SS TOC TP F-TP TN NH4-N TKB ms/m mg/l mg/l cfu/1ml 8. mai. 6,1 1,8 <2. 5,9 <5 <5 28 2 <1 13. jun. 7 2,5 <2. 3,5 <5 <5 24 3 45 6. sep. 6,5 2,1 <2. 7,6 <5 <5 24 1 36 27. nov. 6 1,7 <2. 6,5 7 <5 28 1 27 Verdien for ph og ledningsevne følger hverandre, den laveste ph verdien ble målt 27.november (ph=6) og det var også lavest ledningsevne denne dagen (1,7 ms/m). Partikkelinnholdet i Rotua er lavt (<2 mg/l) ved samtlige prøver. Innholdet av TOC er høyest i perioder med høy vannføring/flom. Fosforkonsentrasjonene er lave, og det samme er innholdet av TN, ammonium og TKB. Tabell 6. Metallverdier ved Ro i 26. Parameteren er ikke analysert når den er merket med i.a. Dato Cd, Cr, Cu, Fe, Hg, Ni, Pb, Zn, 8. mai. <.5 <.5 <.5 13 <.1 <.5 <.5 7 13. jun. <.5 <.5 1,1 2 i.a 1,5 <.5 6 6. sep. <.5 <.5,6 17 i.a <.5 <.5 8 27. nov.,7 <.5 <.5 17 i.a <.5 <.5 12 ANØ rapport nr. 27/7

2 Innholdet av metaller er generelt lavt, bortsett fra innholdet av jern og sink. Den 13.juni er Feverdien høyest, og den samme dagen er også ph, ammonium, TKB, Cu og Ni høyest. Det høye innholdet av jern skyldes ikke bare tilsig fra deponiet. Fe finnes naturlig i jordsmonnet, og bakgrunnskonsentrasjonen kan være høy. Ut i fra de fire prøvene som er tatt, og observasjoner som er gjort under feltarbeid er det lite som tyder på at Rotua påvirkes negativt av avrenninga fra den nedlagte fyllplassen. Rotua er en god resipient med høy vannføring, noe som igjen fører til god fortynningsgrad. ANØ rapport nr. 27/7

21 2.4.4 Vannkvalitetsutviklingen i Leira v/krokfoss, L2 Figur 8 viser vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Krokfoss, L2. Ved stasjonen er det tatt ukeblandprøver, mens TKB er målt med stikkprøver på prøvedagen. Det er analysert for parametrene suspendert stoff, totalt organisk karbon, total fosfor, filtrert total fosfor, total nitrogen, nitrat + nitritt og termotolerante koliforme bakterier. Målet for innholdet av TKB er <2/1 ml ved L2, mens målet for innhold av TP er <4. Bildet til venstre viser plasseringen av prøvepunktet i detalj. Suspendert stoff Fosfor 15 2 12 16 mg/l 9 6 3 12 8 4 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep TP Mål F-TP okt nov des Total organisk karbon Termotolerante koliforme bakterier 12 5 mg/l 1 8 6 4 Antall bakt./1ml 4 3 2 1 2 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul TKB aug Mål sep okt nov des Total nitrogen 35 3 25 2 15 1 5 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 8: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved L2. Innholdet av SS varierer med vannføringen. Den høyeste verdien ble målt 27.november (15 mg/l). Kurven for TP følger grafen for SS godt, noe som viser at mesteparten av fosforet er partikulært bundet. Grenseverdien overstiges kun de gangene det er høy vannføring. Innholdet av F-TP er høyest den 16.januar og 21.november med 21. Mengden TOC varierer gjennom hele året, men trenden er stigende om høsten pga økt mengde tilført organisk materiale (f.eks. planterester). Bakteriekonsentrasjonen svinger fra måling til måling, men er generelt høy. Det høyeste innholdet ble målt 9.august (46 TKB/1ml). Også ANØ rapport nr. 27/7

22 innholdet av total nitrogen svinger gjennom året. Det høyeste innholdet er målt 18.april (35 ) og skyldes trolig avrenning fra jordbruket. Figur 9 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1996 til 26. Grafene for SS, TOC, fosfor og nitrogen er laget ut i fra årsmiddelverdier, mens grafen for TKB er laget ut i fra sommermiddelverdier (mai september). Det ble ikke analysert på nitritt + nitrat i 26, og det ble i 26 analysert for filtrert total fosfor istedenfor løst fosfor. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor 1 1 8 8 mg/l 6 4 6 4 2 2 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 SS TOC TP LP F-TP Mål TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 12 8 4 Ant. bakt./1ml 8 6 4 2 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 TN NO3+NO2 Figur 9: Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1996 26 ved L2. TKB Mål Mengden suspendert stoff hadde en synkende trend fra 1996 til 1999. I 2 22 var innholdet på sitt høyeste. I løpet av det siste året har SS steget fra 8,4 til 19,8 mg/l. Innholdet av TOC har steget med,9 mgc/l siden 25. Fosforkonsentrasjonen har vært innenfor miljømålet de siste fire årene, men fra 25 til 26 steg innholdet med 13. Også innholdet av TN har steget siden 25, fra 728 til 964. Bakteriekonsentrasjonen har vært generelt høy, og ligget utenfor grenseverdien gjennom hele måleperioden. Middelverdien for 26 er den høyeste verdien så langt, mens den laveste ble målt i 23 (128 TKB/1ml). Samtlige middelverdier har steget i løpet av det siste året. Økningen skyldes mest sannsynlig at vannføringen i 26 var høyere enn i 25. Gjennom hele måleperioden har vannkvaliteten bedret seg mht innholdet av SS, TP og TN, mens den har blitt noe dårligere mht TOC og innholdet av bakterier. Enkeltverdier for målinger ved L2 er vist i tabellene 6 og 23 i vedlegget. ANØ rapport nr. 27/7

23 2.4.5 Vannkvalitetsutviklingen i Tveia v /Haga, Tve1. Figur 1 viser vannkvalitetsutviklingen i Tveia v /Haga, Tve1, gjennom året. Ved stasjonen er det tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene total organisk karbon, total fosfor, filtrert total fosfor, total nitrogen og termotolerante koliforme bakterier. Målet for innholdet av TKB er <1/1 ml og målet for innhold av TP er <5. Bildet til venstre viser plasseringen av Tve1 og LT i detalj. 2 Suspendert stoff 4 16 mg/l 12 8 4 Totalt organisk karbon Fosfor mg/l 12 1 8 6 4 4 3 2 1 2 16/1 27/2 3/4 9/5 7/6 3/7 2/8 29/8 16/1 27/2 11/1 3/4 3/1 9/5 7/6 3/7 2/8 29/8 11/1 3/1 21/11 21/11 16/1 27/2 3/4 9/5 7/6 3/7 2/8 29/8 TP F-TP Mål TP 11/1 3/1 21/11 Total nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 35 3 25 2 15 1 5 51 Antall bakt./1ml 12 1 8 6 4 2 6 >1 16/1 27/2 3/4 9/5 7/6 3/7 2/8 29/8 11/1 3/1 21/11 Figur 1: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Tve1. 16/1 27/2 3/4 9/5 7/6 3/7 TKB 2/8 Mål 29/8 11/1 3/1 21/11 Mengden suspendert stoff er høyt, og varierer fra 81 mg/l den 27.februar til 4 mg/l den 3.oktober. I dagene før den 3.oktober falt det mye nedbør (opptil 29 mm/dag), noe som bidrar til å øke stofftransporten i elva. Innholdet av TOC varierer gjennom hele perioden uten noen spesiell trend. Den høye verdien 21.november kommer av at Tveia var i flom da prøven ble tatt, og vannet sto langt innover skogen. Fosforkonsentrasjonen er høy, og ligger over miljømålet ved samtlige målinger. Flommen den 21.november gjør at innholdet av TP er spesielt høyt denne datoen. Det varierende innholdet av TN tyder på at Tveia mottar nitrogen fra en ekstern kilde (landbruk eller avløpsvann). Bakteriekonsentrasjonen er innenfor grenseverdien ved samtlige målinger, bortsett fra 2 prøvedager (2.august og 3.oktober). ANØ rapport nr. 27/7

24 Figur 11 viser vannkvalitetsutviklingen i årene 1998 26 for TP, LP (F-TP i 26) samt TN. For TKB er det vist resultater fra årene 1999 26 og for SS er det vist resultater fra årene 1998 23 og 26. Alle kurvene utenom TKB er laget ut i fra årsmiddelverdier. Kurvene for TKB er laget på grunnlag av sommermiddelverdier. Suspendert stoff mg/l 7 6 5 4 3 2 1 1998 1999 2 21 22 23 26 Total organisk karbon Fosfor 8, 6 6, 4 mg/l 4, 2 2,, 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TP LP F-TP Mål TP Total nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 4 12 1425 3 2 1 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 11: Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1998-26 ved Tve1. Ant. bakt./1ml 8 4 1999 2 21 22 23 24 25 26 Innholdet av SS hadde en stigende trend fra 1998 til 21 før den fikk en synkende trend. Fra 23 til 26 har innholdet gått ned fra 391 mg/l til 142 mg/l. Gjennom hele perioden sett under ett, har mengden suspendert stoff gått ned med 82 mg/l. Innholdet av TOC har variert fra år til år uten noen spesiell trend. Det høyeste innholdet ble målt i 1998 (6,7 mg/l) mens det laveste ble målt i 25 (3,2 mg/l). Fra 25 til 26 steg innholdet med 1,9 mg/l. Fosforkonsentrasjonen har hatt den samme variasjonstrenden som innholdet av SS. Fra 25 til 26 gikk innholdet ned fra 214 til 165. Til tross for nedgangen ligger TP verdiene langt over miljømålet. Innholdet av TN har også variert uten noen spesiell trend. Den høyeste verdien gjennom perioden er 3558 i 1998, mens den laveste er 19 (målt i 2). Fra 25 til 26 steg innholdet med 1112. Bakteriekonsentrasjonen har stort sett vært innenfor miljømålet. Fra 25 til 26 har økningen vært stor, fra 388 TKB/1ml til 1425 TKB/1ml. Denne økningen skyldes en enkeltverdi, og dersom man ser bort i fra denne er middelverdien for TKB lik 281 TKB/1ml. Enkeltverdier for målinger i Tveia v /Haga finnes i tabell 12 og 29 i vedlegget. TKB Mål ANØ rapport nr. 27/7

25 2.4.6 Vannkvalitetsutviklingen i Leira v/tveia, LT Figur 12 viser vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Tveia, LT, gjennom året mens figur 11 viser utviklingen fra år til år (1997 26). Ved stasjonen er det tatt ukentlige stikkprøver. Det er analysert på parametrene suspendert stoff, totalt organisk karbon, total fosfor, filtrert total fosfor, total nitrogen og termotolerante koliforme bakterier. Det langsiktige målet for innholdet av TKB er <1/1 ml ved LT. Det kortsiktige målet for innhold av TP er <65, mens det langsiktige målet er <5. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor 25 46 32 37 5 4 53 53 57 mg/l 2 15 1 3 2 5 1 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SS TOC TP Mål TP F-TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 4 3 2 1 Antall bakt./1ml 3 25 2 15 1 5 38 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 12: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved LT. TKB Mål Innholdet av SS er generelt høyt, og varierer mye gjennom året (fra 4 til 5 mgss/l). Det er høyest om våren under vårflommen, og i november/desember etter en periode med mye nedbør og derav høy vannføring. Verdiene for TOC varierer noe gjennom året, fra 2,5 mg/l til 13 mg/l. Den generelle trenden er at innholdet øker utover året pga naturlig økende tilførsel av organisk materiale. Verdiene for fosfor varierer også mye gjennom året (fra 4 57 ). I perioder er konsentrasjonen langt over målverdien. Variasjonen i fosforkonsentrasjonen følger grafen for SS godt, noe som viser at mye av fosforet er partikulært bundet. Innholdet av F-TP varierer fra <5 til 26. Målinger for TN viser ingen variasjonstrend gjennom året. Maks verdi er 38 (18.april) og den laveste er 36 (15.mai). Bakteriekonsentrasjonen ligger stort sett utenfor grenseverdien for miljømålet. ANØ rapport nr. 27/7

26 Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor mg/l 16 12 8 4 2 16 12 8 4 97 98 99 1 2 3 4 5 6 97 98 99 1 2 3 4 5 6 SS TOC TP LP F-TP Mål TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 14 12 1 8 6 4 2 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Ant. bakt./1ml 16 12 8 4 97 99 1 2 3 4 5 6 TN NO3+NO2 Figur 13: Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1997-26 ved LT. TKB Mål Som ved Krokfoss har innholdet av samtlige parametre steget siden 25. Innholdet av SS var høyest i 2 og hadde en synkende trend fram mot 25. Det samme gjelder for fosforkonsentrasjonen, som ligger utenfor grenseverdien i 26. Innholdet av TN har gått opp fra 11 til 1183. Det ble ikke analysert for nitritt + nitrat i 26. Innholdet av TKB har vært stigende siden 23, og i løpet av det siste året har innholdet steget med 238 TKB/1ml. Dersom man ser hele måleperioden under ett, har vannkvaliteten blir dårligere mht samtlige parametre og verken det kortsiktige eller langsiktige miljømålet er nådd. Punktet LT får mye tilførsler fra sidebekken Tveia. Enkeltverdier for målinger ved LT er vist i tabellene 7 og 24 i vedlegget. ANØ rapport nr. 27/7

27 2.4.7 Vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Frogner, L4 Figur 14 viser vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Frogner, L4, gjennom året mens figur 15 viser utviklingen fra år til år (1995 26). Ved stasjonen er det tatt stikkprøver gjennom hele året, 22 prøver totalt. Det er analysert på parametrene suspendert stoff, total fosfor, total nitrogen og termotolerante koliforme bakterier. Det langsiktige målet for innholdet av TKB er <1TKB/1 ml. Det kortsiktige målet for innhold av TP er <65, mens det langsiktige målet er <5. Bildet til venstre viser plasseringen av L4 i detalj. Suspendert stoff Total fosfor 15 16 53 3 83 25 1 2 mg/l 5 15 1 5 16/1 21/1 13/2 27/2 13/3 27/3 7/4 26/4 9/5 23/5 7/6 19/6 4/7 2/7 2/8 14/8 28/8 12/9 26/9 1/1 23/1 6/11 21/11 4/12 18/12 16/1 21/1 13/2 27/2 13/3 27/3 7/4 26/4 9/5 23/5 7/6 19/6 4/7 2/7 2/8 14/8 28/8 12/9 26/9 1/1 23/1 6/11 21/11 4/12 18/12 TP Mål Total nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 3 33 61 12 33 25 2 15 1 Antall bakt./1ml 9 6 3 5 16/1 13/2 13/3 7/4 9/5 7/6 4/7 2/8 28/8 26/9 23/1 21/11 18/12 16/1 13/2 13/3 7/4 9/5 7/6 4/7 TKB 2/8 Mål 28/8 26/9 23/1 21/11 18/12 Figur 14: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved L4. Mengden suspendert stoff varierer kraftig gjennom året, fra 6 mg/l den 13.februar til 53 mg/l den 21.november. Innholdet av SS varierer proporsjonalt med vannføringen. Også fosforkonsentrasjonen er høyest 21.november. På denne tiden var Leira i flom, noe som medfører økt transport av partikler og næringsstoffer. Fosforkonsentrasjonen følger innholdet av SS godt, og det indikerer at også her er mesteparten av fosforet partikulært bundet. Innholdet av TN varierer mye gjennom året, fra 13 den 12.september til 61 den 23.mai. Den store variasjonen viser at elva mottar nitrogen fra en ekstern kilde, mest sannsynlig fra landbruket og/eller avløpsvann. Bakteriekonsentrasjonen er også svært variabel gjennom året, og ligger innenfor grenseverdien for miljømålet ved kun to av prøvene (9.mai og 1.oktober). ANØ rapport nr. 27/7

28 mg/l 24 2 16 12 8 4 8 81 82 83 84 85 86 87 Suspendert stoff 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Totalt fosfor 42 3 25 2 15 1 5 8 81 82 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 TP Mål Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 2 15 16 12 8 4 Ant. bakt./1ml 12 9 6 3 94 96 97 99 1 2 3 4 5 6 8 81 82 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 TKB Mål Figur 15: Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1995-26 ved L4. Innholdet av suspendert stoff har variert mye gjennom måleperioden, men langtidstrenden er synkende. Fra 198 til 26 har innholdet gått ned fra 137 mg/l til 59 mg/l. Til tross for nedgangen har mengden suspendert stoff steget det siste året, fra 34 mg/l til 59 mg/l. Fosforkonsentrasjonen har også steget siden 25 (fra 56 til 88 ) og ligger nå utenfor både den kortsiktige og den langsiktige grenseverdien. Dersom man ser på hele perioden har fosforkonsentrasjonen gått betraktelig ned siden toppåret i 198 da konsentrasjonen var hele 42. Innholdet av TN har variert gjennom hele måleperioden uten noen spesiell trend. Fra 25 til 26 steg innholdet med 414. Også bakteriekonsentrasjonen har variert gjennom hele perioden, fra 1271 TKB/1ml i 21 til 263 TKB/1ml i 23. Bakteriekonsentrasjonen har ligget utenfor grenseverdien i samtlige år. Enkeltverdier for målinger ved L4 er vist i tabellene 8 og 25 i vedlegget. ANØ rapport nr. 27/7

29 2.4.8 Vannkvalitetsutviklingen i Jeksla v/haugli, J14. Figur 16 viser vannkvalitetsutviklingen i Jeksla v /Haugli, J14 gjennom året. Ved stasjonen er det tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt, og det ble analysert på parametrene suspendert stoff, total fosfor, filtrert total fosfor, total nitrogen, nitritt + nitrat, ammonium og termotolerante koliforme bakterier. Målet for innholdet av TKB er <1/1 ml og målet for innhold av TP er <5. Figuren til venstre viser plasseringen av J14 og L8 i detalj mg/l 6 5 4 3 2 Suspendert stoff 24 19 15 12 9 6 3 Fosfor 26 21 1 16/1 27/2 18/4 8/5 7/6 4/7 2/7 2/8 29/8 27/9 23/1 4/12 16/1 27/2 18/4 8/5 7/6 4/7 2/7 2/8 29/8 TP F-TP Mål TP 27/9 23/1 4/12 Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 4 43 51 4 3 2 1 Antall bakt./1ml 3 2 1 16/1 27/2 18/4 8/5 7/6 4/7 2/7 2/8 29/8 27/9 23/1 4/12 16/1 27/2 18/4 8/5 7/6 4/7 2/7 2/8 29/8 27/9 23/1 4/12 TN NO3+NO2 NH4 Figur 16: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved J14. TKB Mål Innholdet av SS varierte mye i 26, fra 5,2 mg/l den 27.september til 24 mg/l den 18.april. De høye verdiene i april og desember skyldes snøsmelting som fører til økt partikkeltransport i elva. Fosforkonsentrasjonen følger grafen for SS bra, noe som viser at mesteparten av fosforet er partikulært bundet. Fosforkonsentrasjonen var innenfor grenseverdien ved kun en måling (27.februar). Innholdet av TN varierte også mye gjennom året, fra 13 den 2.juli til 51 den 27.februar. Den 27.februar var også innholdet av ammonium høyest (3 ), noe som indikerer at elva påvirkes av avløpsvann. Innholdet av TKB er høyest 27.februar (34 TKB/1ml). Bortsett fra denne, og to målinger til, ligger innholdet av TKB innenfor grenseverdien. ANØ rapport nr. 27/7

3 Figur 17 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1998 26 for SS, TP, LP (F-TP i 26), TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB. Diagrammene er laget ut i fra årsmiddelverdier for samtlige parametre, unntatt for TKB som er laget på grunnlag av sommermiddelverdier. Suspendert stoff Fosfor 16 25 mg/l 12 8 2 15 1 4 5 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TP LP F-TP Mål TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 4 4 3 2 1 Ant. bakt./1ml 3 2 1 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 NH4 Figur 17: Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1998-26 ved J14. TKB Mål Mengden suspendert stoff har hatt en stigende trend de fire siste årene, og har gått opp fra 31 mg/l i 23 til 5 i 26. Det høyeste innholdet av både SS og TP var i flomåret 2. Fosforkonsentrasjonen er generelt høy ved J14, og lå utenfor grenseverdien ved samtlige målinger. Innholdet av LP varierte fra 14 µ/l i 21 til 21 i 1999 og 26. Innholdet av TN har variert gjennom hele perioden. Fra 1998 til 26 er trenden synkende, og innholdet har gått ned fra 3788 til 2667. I løpet av det siste året har innholdet derimot steget med 65. Også innholdet av nitritt + nitrat og ammonium har steget det siste året selv om langtidstrenden er synkende. Bakteriekonsentrasjonen har gått ned fra 3796 TKB/1ml i 1998 til 844 TKB/1ml i 26, og ligger nå innenfor miljømålet. Enkeltverdier for målinger tatt i Jeksla ved Haugli finnes i tabellene 2 og 34 i vedlegget. ANØ rapport nr. 27/7

31 2.4.9 Vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Leirsund, L8 Figur 18 viser vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Leirsund, L8, gjennom år 26. Ved stasjonen er det tatt stikkprøver gjennom hele året, 18 prøver totalt. Det er analysert på parametrene suspendert stoff, total fosfor, filtrert total fosfor, total nitrogen, nitrat + nitritt og termotolerante koliforme bakterier. Det langsiktige målet for innholdet av TKB er <1/1 ml og for fosfor er det kortsiktige miljømålet <65 mens det langsiktige er <5. 15 Suspendert stoff 22 18 15 Fosfor 22 32 12 125 mg/l 9 6 1 75 5 3 25 16/1 27/2 27/3 26/4 9/5 1 Termotolerante koliforme bakterier 4 52 26 8 6 4 2 16/1 23/5 27/2 27/3 26/4 9/5 23/5 7/6 19/6 4/7 2/7 7/6 1/8 19/6 14/8 4/7 29/8 2/7 12/9 1/8 27/9 14/8 1/1 23/1 4/12 18/12 29/8 12/9 27/9 1/1 23/1 4/12 18/12 16/1 27/2 27/3 26/4 9/5 23/5 7/6 19/6 4/7 2/7 1/8 14/8 29/8 12/9 TP F-TP Mål TP 27/9 1/1 23/1 4/12 18/12 8 Nitrogen 7 6 5 4 3 2 1 Antall bakt./1ml 16/1 27/2 27/3 26/4 9/5 23/5 7/6 19/6 4/7 2/7 1/8 14/8 29/8 12/9 27/9 1/1 23/1 4/12 18/12 TN NO3+NO2 Figur 18: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved L8. TKB Mål Innholdet av suspendert stoff er til tider svært høyt i Leira ved Leirsund. De høyeste verdiene ble målt 23.mai (22 mg/l) og 29.august(18 mg/l) og kommer av store mengder nedbør før prøvedagen. Høye verdier 26.april og 9.mai kommer av sen snøsmelting. Den 4.desember var det høy vannføring i elva (se fig 33, side 38) noe som igjen fører til økt partikkeltransport. Innholdet av TP følger kurven for SS godt, noe som viser at mesteparten av fosforet er partikulært bundet. Grenseverdien ble oversteget ved 7 av målingene. Innholdet av F-TP var høyest 29.august (19 ). Innholdet av TN varierte mye, fra 5 den 9.mai til 75 den 23.mai. Også innholdet av nitritt + nitrat hadde en økning mellom disse prøvedagene, fra 22 til 58. Denne kraftige økningen kan mest sannsynlig forklares med stor jordbruksaktivitet i tiden mellom målingene. Bakteriekonsentrasjonen er til tider meget høy, og ligger innenfor grenseverdien kun ved to av målingene. Det er ingen kjente hendelser som forklarer de høye verdiene. ANØ rapport nr. 27/7

32 Figur 19 viser årsmiddelverdier i årene 1996, 1998 26 for suspendert stoff, fosfor og nitrogen. For TKB er sommermiddelverdier (mai september) fra perioden 1999 26 vist. Suspendert stoff Fosfor 15 16 12 12 mg/l 9 6 8 4 3 1996 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1996 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TP LP F-TP Mål TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 25 2 15 1 5 Ant. bakt./1ml 25 2 15 1 5 1996 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1999 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 Figur 19: Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1996 26 ved L8. TKB Mål Innholdet av suspendert stoff var høyest i 2 og 21 med 128 mg/l. Fra 23 til 25 var innholdet avtagende, mens fra 25 til 26 har innholdet steget med 19 mg/l. Gjennom hele perioden sett under ett har innholdet gått ned fra 77 mg/l i 1996 til 56 mg/l i 26. Innholdet av TP var høyest i 2 (158 ), og lavest i 1998 og 25 (6 ). I løpet av det siste året har fosforkonsentrasjonen steget med 15, og middelverdien ligger utenfor grenseverdien i 26. Innholdet av TN var høyest i 1996 (26 ) og lavest i 2 (1144 ). Fra 23 til 25 var trenden synkende, mens fra 25 til 26 har innholdet av TN steget med 435. Innholdet av nitritt + nitrat steg fra 82 i 25 til 1152 i 26. Også bakteriekonsentrasjonen har gått opp det siste året (fra 384 TKB/1ml til 114 TKB/1ml), og ligger fortsatt utenfor grenseverdien. Ingen av miljømålene for vassdraget er nådd ved L8. Enkeltverdier for målinger ved L8 er vist i tabellene 9 og 26 i vedlegget. ANØ rapport nr. 27/7

33 2.4.1 Vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Borgen bro, L5 Figur 2 viser vannkvalitetsutviklingen i Leira v /Borgen bro, L5, gjennom året. Ved stasjonen er det tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt. Det er analysert på parametrene suspendert stoff, total organisk karbon, total fosfor, filtrert totalfosfor, total nitrogen, nitritt + nitrat og termotolerante koliforme bakterier. Målet for innholdet av TKB er <1/1 ml ved L8. Det kortsiktige miljømålet for innhold av TP er <65 mens det langsiktige er <5. Bildet til venstre viser plasseringen av L5 i detalj. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor 6 58 82 75 1 14 63 12 mg/l 4 2 8 6 4 2 1 Termotolerante koliforme bakterier 2 26 8 6 4 2 17/1 13/2 14/3 18/4 8/5 7/6 4/7 1/8 28/8 26/9 23/1 21/11 17/1 13/2 14/3 18/4 8/5 7/6 4/7 1/8 28/8 26/9 23/1 21/11 17/1 13/2 14/3 18/4 8/5 7/6 4/7 1/8 28/8 26/9 23/1 21/11 SS TOC TP F-TP Mål TP 4 Nitrogen 3 2 1 Antall bakt./1ml 17/1 13/2 14/3 18/4 8/5 7/6 4/7 1/8 28/8 26/9 23/1 21/11 TN NO3+NO2 Figur 2: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved L5. TKB Mål Mengden suspendert stoff varierer mye gjennom året, fra 75 mg/l den 21.november til 4,3 mg/l den 26.september. Innholdet av SS varierer i takt med vannføringen, se figur 33 på side 38. Mengden TOC er høyest 21.november (17 mg/l), og lavest 13.februar (4 mg/l). Den 21.november var det flom noe som fører til høye verdier for partikler og næringsstoffer. Fosforkonsentrasjonen varierer også mye gjennom året, fra 12 den 21.november til 16 den 26.september. Innholdet av TN varierte fra 54 den 8.mai til 4 den 18.april. Innholdet av nitritt + nitrat var også høyest 18.april (32 ). Bakteriekonsentrasjonen lå innenfor grenseverdien ved 5 av målingene. Den høyeste verdien ble målt i flomperioden i november. Også 28.august var innholdet av TKB høyt. Det er ingen kjente hendelser som forklarer denne verdien. ANØ rapport nr. 27/7

34 Figur 21 viser vannkvalitetsutviklingen i årene 199, 1991, 1998 26 for TP, LP (F-TP i 26) og TN. For SS, TOC og TKB er det vist resultater fra årene 1991, 1998 25. For nitritt + nitrat er det vist resultater fra årene 199, 1991, 1998 2 og 22-26 Alle grafene utenom TKB er laget ut i fra årsmiddelverdier. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor 16 16 12 12 mg/l 8 8 4 4 1991 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 199 1991 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 SS TOC TP LP F-TP Mål TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 2 2 16 12 8 4 Ant. bakt./1ml 16 12 8 4 199 1991 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1991 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 Figur 21: Vannkvalitetsutviklingen i perioden 199-26 ved L5. TKB Mål De tre siste årene har innholdet av SS vært stigende og i løpet av det siste året har det steget fra 54 mg/l til 133 mg/l. Middelverdien for SS trekkes opp av enkeltmålingene som ble gjort under flomsituasjoner. I tillegg har området rundt Borgen bro vært påvirket av veibygging, noe som bidrar til å øke partikkelinnholdet. Innholdet av TOC har steget med 1,8 mg/l i løpet av det siste året. Fra 25 til 26 har fosforkonsentrasjonen steget med 55, og ligger nå utenfor grenseverdien for både det kortsiktige og det langsiktige målet. Den høye middelverdien for TP skyldes enkeltmålinger gjort den 17.januar, 18.april og 21.november. Innholdet av TN har en stigende trend og har gått opp fra 971 i 1991 til 1741 i 26. Også innholdet av nitritt + nitrat har en stigende trend. Det har gått opp med 644 i løpet av tidsperioden. Bakteriekonsentrasjonen var høyest i 21 med 1939 TKB/1ml. Innholdet steg fra 87 TKB/1ml i 25 til 42 TKB/1ml i 26. Miljømålet ved L5 er ikke oppnådd for verken TP eller TKB. Enkeltverdier for målinger ved L5 er vist i tabell 1 og 27 i vedlegget. ANØ rapport nr. 27/7

35 2.4.11 Vannkvalitetsutviklingen i Svellet, ØY6. Figur 22 viser vannkvalitetsutviklingen i Svellet, ØY6, gjennom år 26. Ved stasjonen er det tatt stikkprøver i sommerperioden, 9 prøver totalt. Det er analysert på parametrene suspendert stoff, total fosfor, filtrert totalfosfor, total nitrogen, nitritt + nitrat, termotolerante koliforme bakterier og klorofyll A. Målet for innholdet av TKB er satt til 1/1 ml ved ØY6, målet for innhold av TP er satt til 11 og målet for innhold av klorofyll A er 4. Svellet påvirkes av både Leira og Nitelva, samt Glomma når vannstanden i Øyeren er høy. Bildet til venstre viser plasseringen av prøvepunktet. Suspendert stoff Fosfor 22 1 mg/l 6 5 4 3 2 1 23/5 6/6 2/6 4/7 18/7 22/8 12/9 3/1 24/1 8 6 4 2 23/5 6/6 2/6 4/7 18/7 22/8 12/9 TP F-TP Mål TP 3/1 24/1 Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 5 4 3 2 1 Antall/1ml 4 6 26 5 4 3 2 1 23/5 6/6 2/6 4/7 18/7 22/8 12/9 3/1 24/1 23/5 6/6 2/6 4/7 18/7 22/8 12/9 3/1 24/1 TN NO3+NO2 TKB Mål Klorofyll A 2 1 23/5 6/6 2/6 4/7 18/7 22/8 12/9 3/1 24/1 Figur 22: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved ØY6. KLA Mål Prøven som ble tatt ut 6.juni ble ikke analysert for innhold av suspendert stoff pga. teknisk feil ved laboratoriet. Gjennom måleperioden varierte innholdet av SS fra 49 mg/l (23.mai) til 9,8 mg/l (12.september). Fosforkonsentrasjonen var høy, og varierte fra 22 til 23 gjennom perioden. Innholdet av TP lå utenfor grenseverdien gjennom hele måleperioden. Også innholdet av TN har variert mye gjennom perioden. Det høyeste innholdet ble målt 23.mai, denne datoen var også innholdet av nitritt + nitrat høyest (39 ). Fram mot neste måling avtok innholdet, antagelig som følge av planteopptak. Bakteriekonsentrasjonen var generelt lav gjennom måleperioden, og lå stort sett innenfor målverdien. Kun ved 4 målinger oversteg konsentrasjonen 1 TKB/1ml. Spesielt 3.oktober var innholdet høyt. ANØ rapport nr. 27/7

36 Figur 23 viser vannkvalitetsutviklingen i perioden 1984 26 for SS, TP og klorofyll A. For TN i perioden 1985 26, LP og nitritt + nitrat i perioden 1991 26 (F-TP i 26) og i perioden 1995 26 for TKB. Kurvene er laget ut i fra årsmiddelverdier for samtlige parametre utenom grafen for TKB som er angitt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Fosfor 5 1 4 8 mg/l 3 2 1 84 85 92 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 6 4 2 84 86 88 9 92 94 96 98 2 4 6 TP LP F-TP Mål TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 25 2 15 1 5 Ant. bakt./1ml 16 12 8 4 1611 85 87 89 91 93 95 97 99 1 3 5 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 TN NO3+NO2 TKB Mål Klorofyll A 16 12 8 4 84 86 88 9 92 94 96 98 2 4 6 KL A Mål Figur 23: Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1995-26 ved ØY6. Innholdet av suspendert stoff har variert gjennom hele perioden og domineres av vind og bølger. I 1984 var innholdet lavest (14,1 mg/l), mens det var høyest i 24 (49 mg/l). Det siste året har konsentrasjonen gått ned med 1 mg/l. Fosforkonsentrasjonen følger stort sett variasjonene i partikkelinnholdet, da det meste av fosforet er partikulært bundet. Innholdet av fosfor er generelt høyt, og ligger over målet. Fra 25 til 26 steg innholdet av TP med 24. Også innholdet av nitrogen har steget det siste året. Bakterietallet har til tider vært høyt, og middelverdien for 26 er den høyeste gjennom hele perioden. Innholdet av klorofyll A har også variert gjennom hele perioden. Det er ingen variasjonstrend i innholdet for KL-A, men innholdet har de siste fire årene vært avtagende. Verken miljømålet for innhold av næringssalter eller TKB er nådd ved ØY6. Enkeltverdier for målinger fra ØY6 finnes i tabellene 11 og 28 i vedlegget. ANØ rapport nr. 27/7

37 2.4.12 Vannkvalitetsutviklingen i Gjermåa v /Lysdammen, Ly. I Gjermåa ved Lysdammen ble det kun tatt to prøver (12.juni og 7.august). Det ble analysert for TP og TKB, se tabell 7 for resultater. Figuren til venstre viser plasseringen av prøvepunktet i detalj. Tabell 7: Verdier for målinger i 26 ved Ly. TP () TKB (ant/1ml) 12.juni 26 <1 7.august 8 18 Innholdet av både TP og TKB skal være lavt ved Lysdammen. Denne prøvestasjonen ligger over marin grense, og vil følgelig ha et lavt innhold av partikler og næringssalter. Lokaliteten mottar heller ingen tilførsel fra landbruk eller avløpsvann. Den 12.juni var innholdet av TP noe høyere enn vanlig. Det er ingen kjente hendelser som forklarer hvorfor. Figur 24 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 21 26 for TP og TKB, og gjennom perioden 21 24 for LP. Grafene er laget ut i fra gjennomsnittsverdier for samtlige parametre. Fosfor Termotolerante koliforme bakterier 18 12 15 12 9 6 3 Ant. bakt./1ml 1 8 6 4 2 21 22 23 24 25 26 21 22 23 24 25 26 TP LP Mål Figur 24: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Ly. TKB Mål Fosforkonsentrasjonen har vært jevnt lav gjennom hele perioden, og gjennomsnittet for 26 er den høyeste så langt (17 ). Innholdet av TKB er godt innenfor miljømålet, og har gått noe ned i forhold til i 25. Enkeltverdier for målinger fra Lysdammen finnes i tabell 32 i vedlegget. ANØ rapport nr. 27/7

38 2.4.13 Vannkvalitetsutviklingen i Gjermåa v /Kvennstuen, Kv. Figur 25 viser vannkvalitetsutviklingen i Gjermåa v /Kvennstuen, Kv. Ved stasjonen er det tatt 6 stikkprøver i perioden mai - oktober. Det er analysert på parametrene total fosfor, total nitrogen, ammonium og termotolerante koliforme bakterier. Målet for innholdet av TKB er satt til 1 TKB/1ml mens målet for innhold av TP er satt til 2. Bildet til venstre viser plasseringen av prøvepunktet i detalj. Totalt fosfor Nitrogen 4 3 3 2 2 1 1 Termotolerante koliforme bakterier 16 12 8 4 19/4 12/6 13/7 7/8 6/9 2/1 19/4 12/6 13/7 7/8 6/9 2/1 19/4 12/6 13/7 7/8 6/9 2/1 TP Mål TP TN NH4 Antall bakt./1ml Figur 25: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Kv. TKB Mål Bortsett fra en måling lå innholdet av TP utenfor grenseverdien. Den høyeste konsentrasjonen ble målt 2.oktober (34 ). Innholdet av TN varierte fra 52 den 6.september til 2 (12.juni). Ammonium ble påvist i alle prøvene, og dette indikerer at elva er påvirket av avløpsvann. Innholdet av TKB var generelt lavt, og lå innenfor grenseverdien ved samtlige målinger. ANØ rapport nr. 27/7

39 Figur 26 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 21 26 for TP, TN, ammonium og TKB, og gjennom perioden 21 24 for LP. Grafene er laget ut i fra årsmiddelverdier for samtlige parametre, unntatt for TKB som er laget på grunnlag av sommermiddelverdier. Fosfor Nitrogen 6 3 5 25 4 2 3 15 2 1 1 5 21 22 23 24 25 26 21 22 23 24 25 26 TP LP Mål TP TN NH4 Termotolerante koliforme bakterier Ant. bakt./1ml 12 1 8 6 4 2 21 22 23 24 25 26 Figur 26: Vannkvalitetsutviklingen i perioden 21-26 ved Kv. TKB Mål Gjennom måleperioden har fosforkonsentrasjonen variert fra 2 i 21 til 54 i 22. Fra 25 til 26 steg innholdet kun med 1, men innholdet ligger fortsatt utenfor grenseverdien. Innholdet av TN var høyest i 22 (272 ) og lavest i 21 (773 ). Fra 25 til 26 sank innholdet med 113. Innholdet av ammonium har gått ned med 52 i løpet av det siste året. Bakteriekonsentrasjonen har vært innenfor grenseverdien gjennom hele måleperioden. Fra 25 til 26 gikk konsentrasjonen ned fra 498 TKB/1ml til 157 TKB/1ml. Enkeltverdier for målinger i Kvennstubekken vises i tabellene 14 og 31 i vedlegget. ANØ rapport nr. 27/7

4 2.4.14 Vannkvalitetsutviklingen i sidebekker i Gjerdrum kommune. Figur 27 viser variasjoner i fosforinnholdet og ammoniuminnholdet i sidebekkene Kulsrudbekken (Kul2 og Kul3), Solheimbekken (Sol), Gjerimeieribekken (Gjer) og Kjærstadbekken (Kjær) gjennom året. Ved stasjonene er det tatt 6 stikkprøver i perioden april oktober. Det er analysert for parametrene total fosfor, ammonium, total nitrogen og termotolerante koliforme bakterier. Samtlige bekker har utløp i Gjermåa, bortsett fra Gjerimeieribekken som har utløp i Leira. Figuren ovenfor viser plasseringen av Kul3, Kul2, Kjær, Sol og Gjer i detalj. Total fosfor 1 14 15 8 6 4 2 19. apr. 12. jun. 13. jul. 7. aug. 6. sep. 2. okt. Kul2 Kul3 Sol Gjer Kjær Ammonium 1 1 19 15 22 5 5 34 89 34 1 2 16 63 11 6 13 32 8 45 8 2 57 1 69 4 5 51 33 5 3 3 1 19. apr. 12. jun. 13. jul. 7. aug. 6. sep. 2. okt. Kul2 Kul3 Sol Gjer Kjær Figur 27: Middelverdier i 26 for TP og NH 4 ved punktene Kul2, Kul3, Sol, Gjer og Kjær. Merk at y- aksen for ammonium er logaritmisk. ANØ rapport nr. 27/7

41 Fosforkonsentrasjonen er til tider høy i sidebekkene til Gjermåa. De høyeste verdiene finnes i Solheimbekken, og da spesielt den 12.juni og 7.august. Den 2.oktober var innholdet av TP høyt i Kul2 (ovenfor renseanlegget). Grafen for ammonium har logaritmisk y-akse og verdiene er til tider svært høye. Det gjelder spesielt prøvene fra Kul3, Sol og Gjer. De høye ammoniumverdiene viser at bekkene er påvirket av avløpsvann, noe som illustreres ytterligere med høye TKB - verdier. Total nitrogen 1 21 42 68 64 13 4 16 44 14 2 12 36 39 18 15 37 12 84 72 39 74 77 1 1 19. apr. 12. jun. 13. jul. 7. aug. 6. sep. 2. okt. Kul2 Kul3 Sol Gjer Kjær Termotolerante koliforme bakterier ant.bakt/1ml > 1 1 91 45 17 15 36 12 15 68 1 9 11 21 78 34 85 2 1 19. apr. 12. jun. 13. jul. 7. aug. 6. sep. 2. okt. Kul2 Kul3 Sol Gjer Kjær Figur 28: Middelverdier i 26 for TN og TKB ved punktene Kul2, Kul3, Sol, Gjer og Kjær. Merk at y- aksene er logaritmiske. Innholdet av TN er høyt i sidebekkene til Gjermåa, dette gjelder spesielt i bekkene Kul3, Sol og Gjer. Kul3 ligger nedenfor Gjerdrum renseanlegg og påvirkes følgelig av dette. Også innholdet av TKB er høyt, spesielt 12.juni i Sol og Gjer, 6.september i Gjer og 2.oktober i Solheimbekken. Den 2.oktober er bakteriekonsentrasjonen høy i Kul2 som ligger ovenfor renseanlegget. Denne verdien samsvarer med høyt innhold av TP og TN. I denne perioden falt det mye nedbør, noe som kan ha ført til overløp på avløpssystemet. ANØ rapport nr. 27/7

42 Figur 29 viser gjennomsnittsverdier for vannkvaliteten i sidebekkene Kulsrudbekken (Kul2 og Kul3), Kjærstadbekken (ikke i 25), Solheimbekken og Gjerimeieribekken gjennom år 25 og 26. 6 Total fosfor 828 5 Termotolerante koliforme bakterier 541 5 4 4 3 2 Ant.bakt/1ml 3 2 1 1 25 26 25 26 Kul2 Kul3 Kjær Sol Gjer Kul2 Kul3 Kjær Sol Gjer Total nitrogen Ammonium 1 26333 14 89 11433 685 55 84 1695 19 1 124 15783 2375 4113 1 1 95 65 173 5 347 1 25 26 1 25 26 Kul2 Kul3 Kjær Sol Gjer Kul2 Kul3 Kjær Sol Gjer Figur 29. Middelverdier i 25 og 26 for sidebekkene Kul2, Kul3, Kjær, Sol og Gjer. Merk at y-aksen for ammonium og total nitrogen er logaritmisk. Fosforkonsentrasjonen har steget i alle sidebekkene. Den største økningen er registrert i Gjerimeieribekken hvor fosforkonsentrasjonen har steget med 243 siden 25. I 26 har Kjærstadbekken den laveste fosforkonsentrasjonen, mens i 25 var det Kul2. Bakteriekonsentrasjonen har også steget i alle sidebekkene siden 25. Den høyeste økningen ble funnet i Solheimbekken (steget med 4816 TKB/1ml). I Gjerimeieribekken steg bakteriekonsentrasjonen med 468 TKB/1ml. Innholdet av TN hadde også en økning i 26 i forhold til i 25. Den høyeste middelverdien ble målt ved Kul3 (26333 ). Også i Solheimbekken var middelverdien høy (11433 ). Innholdet av ammonium har også steget i løpet av det siste året. I 26 var det lavest ammoniuminnhold i Kjærstadbekken (5 ), og høyest i Kul3 (15783 ). Også i Solheimbekken var innholdet av ammonium høyt (4113 ). Enkeltverdier for målinger gjort i sidebekkene finnes i tabellene 15 19 og 33 i vedlegget. ANØ rapport nr. 27/7

43 2.4.15 Vannkvalitetsutviklingen i Gjermåa v /Hekseberg, L11. Figur 3 viser vannkvalitetsutviklingen i Gjermåa v /Hekseberg, L11, gjennom året. Ved stasjonen er det tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt. Det ble analysert på parametrene suspendert stoff, total fosfor, filtrert total fosfor, total nitrogen og termotolerante koliforme bakterier. Det langsiktige målet for innholdet av TKB er <1/1 ml ved L11. Det kortsiktige målet for innhold av TP er <65 mens det langsiktige målet er <5. Bildet til venstre viser plasseringen av L11 i detalj. Suspendert stoff Fosfor 4 8 3 6 mg/l 2 4 1 2 15/2 2/3 3/5 12/6 29/6 3/7 1/7 25/7 7/8 6/9 2/1 3/1 27/11 15/2 2/3 3/5 12/6 29/6 3/7 1/7 25/7 7/8 6/9 TP F-TP Mål TP 2/1 3/1 27/11 3 Total nitrogen 16 Termotolerante koliforme bakterier 33 25 2 15 1 Antall bakt./1ml 12 8 4 5 15/2 2/3 3/5 12/6 29/6 3/7 1/7 25/7 7/8 6/9 2/1 3/1 27/11 15/2 2/3 3/5 12/6 29/6 3/7 1/7 TKB 25/7 Mål 7/8 6/9 2/1 3/1 27/11 Figur 3: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved L11. Mengden suspendert stoff varierte mye gjennom året, fra 3,2 mg/l den 3.mai til 36 mg/l den 3.oktober. Den høye verdien i oktober skyldes høy vannføring (se figur 33, side 46). Innholdet av TP oversteg grenseverdien kun en gang (29.juni). Innholdet av TN var svært variabelt, noe som tyder på tilførsel av nitrogen fra eksterne kilder. Bakteriekonsentrasjonen var svært variabel (fra 27 til 33 TKB/1ml). Det er ingen kjente hendelser som forklarer dette. ANØ rapport nr. 27/7