Prøvetaking og mikrobiologisk undersøking forbetringspotensiale på sjukeheim og i primærhelsetenesta?

Like dokumenter
Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Klinikk for diagnostikk

Bakteriologisk undersøkelse. Tabell 1: Oversikt vanlig prøvemateriale for generell bakteriologisk undersøkelse: Prøvemateriale Forsendelse Kommentar

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking

Mikrobiologisk diagnostikk av tuberkulose. Fagdag Helse Førde 16. mai 2017 Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Aptima Multitest Swab Specimen Collection Kit

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Generell Informasjon om prøvetaking

Generell Informasjon om prøvetaking. Anbefalt prøvetakingsutstyr: Gå til det aktuelle prøvematerialet. Tabellen leses fra venstre mot høyre.

Fagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

RASK Vestfold. RASK Vestfold

Aptima Multitest Swab Specimen Collection Kit (prøvetakingssett for vattpinneprøver)

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag


LabSI a. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning. Informasjon uke 15, 2014

Korrigering til tidlegare utsendt informasjon, «prøvar som pasienten tek sjølv»

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Blodkultur, rutiner ved prøvetaking og registrering i Unilab700

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien Ambulerende sykepleieteam

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Progensa PCA3 Urine Specimen Transport Kit

PROGENSA PCA3 Urine Specimen Transport Kit

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V.

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Hva kan Noklus bidra med? Anne Lise Saga Bioingeniør/Laboratoriekonsulent Noklus Vestfold

Rekvirere SOI-prøver i DIPS

Laboratoriehåndbok for Mikrobiologisk avdeling - Rikshospitalet

NA-S5m M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Versjo

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Dilatasjonsveiledning

Introduksjon til dekontaminering

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

Gynekologisk undersøkelse og prøvetaking

Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. november Tema 2018: Ernæring. Eldre og dysfagi

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Avdeling for urologi

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Opplærings- og likepersonshelg

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V.

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Reduksjon av kateterassosierte UVI hjå pasientar med inneliggande blærekateter

mmm...med SMAK på timeplanen

Norovirus utbrot Førde sjukehus våren Hygienesjukepleiar Åse Skare

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Infeksjoner på sykehjem

Urinsamling uten tilsetning. Urinsamling til mikroalbumin. Urinsamling for analyse av katekolaminer, VMA og 5-HIAA. Urindyrkning

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor

Erfaringar med rett heim. Erfaringskonferanse på Skei 7.-8-februar 2019 Mona Skivenesvåg Løvø Overlege med avd

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut

Sula kommune. Nabokommune til Ålesund Ca 8900 innbyggarar. 2 legekontor Vågen legekontor med 1 lege Kommunelegekontoret med 7 legar

HEMOCUE. Resultater med laboratoriekvalitet Rask, lett å utføre.

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Endringer i antibiotika bruk og erfaringer fra RASK Sogn & Fjordane + Volda NICOLAY J. HARBIN PROSJEKTKOORDINATOR, PHD KANDIDAT ANTIBIOTIKASENTERET

BAKAROMN REINGJERINGSMIDDEL HJELPEMIDDEL KONTROLL PROSEDYRE. Handoppvaskmiddel Omnsrens

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

NN Bergen, februar 2013

BRUKERHÅNDBOK. Fagområde mikrobiologi, Avd.for laboratoriemedisin, Nordlandssykehuset. Prinsensgate 164, 8092 Bodø

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

HVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM?

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Transkript:

Prøvetaking og mikrobiologisk undersøking forbetringspotensiale på sjukeheim og i primærhelsetenesta? Reidar Hjetland Mikrobiologisk avd., Helse Førde Fagdag 12.04.18

Brukarhandbok på www.helseforde.no 2

3

Skriv: Urin Lagre som «favoritt» 4

Generelt om mikrobiologiske prøvar God indikasjon/grunngjeving for prøva Representative Dvs. frå infeksjonsfokus, der bakteriane/virusa er Minst mogleg ureina med normalflora Frå hud, slimhinner Oppbevarast mellombels kjøleg Unntatt leddvæsker Raskast mogleg transport Godt utfylt rekvisisjon 5

Haldbarheit og oppbevaring Går fram i brukarhandboka 6

Transport til laboratoriet Generelt: Raskast mogleg Transportmedium: Ta vare på bakteriane slik dei er: Ikkje døy Ikkje formeire seg Oppbevaring i kjøleskåp 7

Rekvisisjon Viktig at den er godt utfylt, inkludert kliniske opplysningar! 8

Elektronisk rekvirering Kan gjerast frå nesten alle kommunelegekontor IHR (interaktiv henvisning og rekvisisjon) Legen rekvirerer i «tenestekatalog» i sitt datasystem. Får ut etikett med lab.nummer. Rekvisisjonen sendast elektronisk til laboratoriet, prøva i posten 9

Urin til bakteriologisk dyrking 10

Indikasjonar for bakteriologisk dyrking Øvre UVI Residiverande UVI UVI ved stenose i urinvegar UVI hos barn UVI hos gravide UVI hos diabetikarar UVI erverva på sjukehus UVI etter urinvegsinstrumentering UVI ved nedsett infeksjonsforsvar UVI hos menn UVI hos pasientar med inneliggande kateter ved: Klinisk pyelonefritt og/eller urosepsis Ved planlagte urologiske prosedyrar med fare for mucosablødning Evt. hos immunsupprimerte, ved risiko for og mistanke om endokarditt, gravide Bakteriologisk screening av asymptomatiske pasientar med KAD er formålslaust. Det betyr at grumsete urin, vond lukt osb. i seg sjølv ikkje er grunn til prøvetaking. 11

Midtstraumsurin Bør takast om morgonen, eller minst 2-3 timar etter siste vasslating Hos menn trekkast preputium tilbake før prøvetaking. Hos kvinner er det viktig at labiae haldast godt frå kvarandre. Ved markert fluor bør vaginalopninga lukkast med steril bomull eller tampong. Vasking ikkje naudsynt ho hos menn og hos oppegåande, kontinente kvinner. Hos sengeliggande eller inkontinente kvinner er bør ein vaske vulva med vatn. Deretter vaskast eit par gonger med sterile bomullsdottar, fukta i springvatn eller kokt vatn, rundt urinrøyrsopninga og bakover mot skjeden. Den første porsjonen urin skal kasserast. Den neste porsjonen samlast i ein steril behaldar, mens den siste porsjonen kastast. Kvinner kan late vatnet i eit reint, varmedesinfisert (kokt) bekken eller glas. Urinen overførast så til steril urinemballasje. 12

Kateterprøve Ved prøvetaking frå eit permanent kateter skal ein helst avklemme kateteret 2-3 timar før prøva takast. Etter desinfeksjon av kateteret med 70% sprit, løsnast klemma. Når noko urin har rent ut frå blæra, punkterast kateteret med vanleg injeksjonsnål og urin aspirerast. Alternativt takast prøve frå eigen prøvetakingsstuss på kateteret. Det bør ikkje takast prøve frå sjølve urinposen. 13

14

På prøveglas med borsyretilsetjing Er tilsett preserveringsmiddel (borsyre) på førehand. Skal hindre 1) at bakteriar formeirer seg, og 2) at bakteriar døyr under transport. Glaset må fyllast nesten heilt opp med urin for at borsyrekonsentrasjonen skal bli ca. 1,6%. (Dersom ein har for lite tilgjengeleg urin, må ein tøme ut tilsvarande mengd borsyre.) 15

16

Dyppekultur Agaren dyppast ned i urinen (gjerne unntatt ein centimeter), løftast så opp og frå renne heilt av seg (den siste dråpen kna fjernast med eit filterparir), og plasserast deretter tilbake i behaldaren. Prøva må ikkje inkuberast eller sendast med urin i behaldaren. Dyppagaren inkuberast ved 37 o C eitt døgn før avlesing. Konferer bruksrettleiinga for dyppagaren for vurdering av resultatet. Berre positive kulturar sendast til laboratoriet for identifikasjon og resistensbestemming. 17

Prøvetaking luftvegsprøvar til PCR Copan UTM-RT kit eller Sigma-VCM Penslar og transportmedieum som er tilpassa genteknologiske analysar av mikrobar Kompatible med våre instrument Kan ikkje dyrke bakteriar frå desse prøvane Bestillast frå mikrobiologisk avdeling. Kan oppbevarast i romtemperatur fram til prøvetaking. Oppbevarast etter prøvetaking i kjøleskåp inntil transport. 18

Prosedyre for prøvetaking nasofarynks med UTM: Før penselen forsiktig langs golvet av nasekaviteten til den treff bakre vegg av nasopharynx. Roter penselen varsamt mot nasopharynx vegg, helst i 10 til 15 sekund. Fjern penselen frå pasienten og plasser i prøvetakingsrør. Sjå til at penselen er heilt i botnen av prøvetakingsrøret. 19

Prosedyre for prøvetaking nasofarynks med UTM, forts.: Knekk skaftet på indikert knekkpunkt ved å bøye skaftet over kanten på prøvetakingsrøret. Hald åpning på røret frå deg medan skaftet knekkast. Skru korken godt på. Pensel skal forbli i transportrøret under sending. Inntil transport til laboratoriet oppbevarast prøvane i kjøleskåp. 20

Ekspektorat Prøven takast helst om morgonen før pasienten har ete. Før prøvetaking bør munnen skyljast med vatn. Ein må instruere pasienten om å hoste kraftig slik at slimklattar kjem opp, og berre slike klattar skal spyttast ut i prøveglaset. Dyrking av munnspytt er formålslaust. Mest aktuelt ved tuberkulosemistanke Avgrensa verdi ved pneumoni, KOLS, etc. https://www.pinterest.se/ 21

Ekspektorat, forts. Prøvetakingsutstyr Steril container med skrukork Oppbevaring før transport I kjøleskap. Prøven bør ikkje oppbevarast i romtemperatur. 22

Transport av prøvemateriale Raskast mogleg Unngå død av viktige bakteriar Unngå overvekst av andre mikroorganismar. Oppbevarast i kjøleskåp 23

Prøvetaking puss/sår Obs. representativitet Koloniserande bakteriar i puss /daudt vev 1. Vask bort puss og daudt vev (NaCl) 2. Ta prøven frå reingjort sårbotn eller sårkant Infeksjonsframkallande bakteriar i/mot friskt vev 24

Prøvetaking leggsår/liggesår Indikasjon for undersøking Kliniske teikn til infeksjon Open lesjon Penselprøve etter grundig reingjering med fjerning av puss og nekrotisk materiale. Prøven takast frå kanten eller botn av såret Biopsi frå kanten av såret Digranes & al. Strategimøte nr. 11, 1997 25

Prøvetaking leggsår/liggesår, forts. Lukka abscess Penselprøve frå abscessvegg Aspirasjon med sprøyte av abscessinnhald Biopsi frå abscessvegg Transport Penselprøve i transportmedium Biopsi eller aspirat i sterilt prøveglas Digranes & al. Strategimøte nr. 11, 1997 26

Prøvetaking diabetiske fotsår Indikasjon Kliniske teikn til infeksjon Prøvetaking Prøve tatt frå sårbotn og randa av såret med curette etter avtørking med steril tupfer og evt rensing med sterilt fysiol saltvatn Biopsi frå djupareliggande vev Aspirasjon frå abscessar og bulløse lesjonar Digranes & al. Strategimøte nr. 11, 1997 27

Prøvetaking diabetiske fotsår, forts. Aspirasjon etter føregåande injeksjon av fys saltvatn (lite sensitiv) Beinbiopsi ved mistanke om osteomyelitt Blodkultur ved feber Penselprøvar frå overflata av såret er lite eigna Digranes & al. Strategimøte nr. 11, 1997 28

Bakteriologisk penslar 29

MRSA Frå helsepersonell takast prøve frå: nasebor (vestibulum nasi) (ein kan bruke same pensel på begge sider), hals (begge tonsillar og bakre svelgvegg) evt. sår, eksem, ferske arr eller andre defektar i hud Frå pasientar takast i tillegg prøve frå: perineum rundt innstikkstad for framandlekamar (kateter, dren, trakeostoma, og liknande) kateterurin (dersom pasienten har permanent kateter). 30

MRSA, forts. Prøven takast med steril vattpensel, Nase: Stryk penselen mot innsida av begge nasevengene (ikkje for langt inn) tre gonger og setjast tilbake i røyret, og prøven sendast mikrobiologisk avdeling i vanleg transportmedium. Hals: Begge tonsillar og bakre svelgvegg Perineum: Stryk penselen mot huden mellom vagina/scrotum og anus. Ved prøvetaking frå infiserte sår, utslett og liknande: Fjern først puss og skorper med sterilt saltvatn. Merk remissen tydeleg med problemstillinga, t.d. "Pasient som har vore innlagt i... MRSA-screening". 31

VRE og ESBL bærarskap Feces eller rektalpensel Feces utan tilsetjing Rektalpensel: Vanleg bakteriologisk pensel som førast inn litt i anus slik at den blir brun. 32

Feces Patogene tarmbakteriar (Salmonella, Shigella, Yersinia, Campylobacter, evt EHEC). Virus (Noro-, Rota-, Adeno- og Astrovirus) Parasittar (mikroskopi) Clostridium difficile toksin Faeces på Cary Blair transportmedium (Fecal swab) Faeces utan tilsetjing Faeces utan tilsetjing Faeces utan tilsetjing Obs. frå hausten 2018 overgang til PCR-metode for feces -> nye transportmedium 33

34

Elektroniske svar Er på plass til alle kommunelegekontor Elektroniske svar til sjukeheimane er under innføring. Førebels i gang ved Høyanger (Gerica) og Gloppen (Profil), vil over påske starte med Sogndal (Gerica) og Eid (Profil). 35

Spørsmål? 36