RNB 2018 Kommuneproposisjonen 2019 Kommentarer fra KS - 22. mai Sigmund Engdal, spesialrådgiver
Oljenedturen definitivt over Konjunkturoppgang fom 2017 Vekst i BNP Fastlands-Norge > 2 pst. Arbeidsledigheten har falt etter toppen 2015-2016 Produksjonsvekst i leverandørindustrien Konjunktursituasjonen likere mellom regioner Oljeprisen oppe i 78 $/fat
Normalisering av konjunkturene - nær konjunkturnøytral finanspolitikk Økt bruk av oljepenger 6 mrd. kroner mer i 2018 etter fire år med nær 20 mrd. kroner årlig Lite rom for økning framover På kort sikt heller ikke behov for stimulering Stort fond og relativt små oljeinntekter innebærer stor følsomhet for svingninger i finansmarkedene (valuta og børskurser): Bygger opp buffer 3
Konjunkturoppgang Økt eksport og redusert import viktige bidragsytere i starten av 2018 Jevn og ganske høy BNPvekst siden starten av 2017 ventes å fortsette BNP Fastlands-Norge er «på skjema» Svak start for privat konsum i 2018 Sterk start for offentlig konsum i 2018 Tradisjonell eksport «på skjema» 4
Bidragsytere til konjunkturoppgangen? Svak start for investeringene i 2018 Olje Fastlandsbedrifter Bolig Statlige investeringer Unntak: Kommunale investeringer Både kommunalt konsum og investeringer må falle resten av året for at RNBs anslag skal treffe 5
Kommuneøkonomien
2017 - Fortsatt godt resultat i flertallet av kommunene 279 kommuner (68 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (332 kommuner (80 pst) i 2016)
Men hovedtrekket er likevel at resultatet i 2017 er svakere enn i 2016 279 kommuner (68 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (332 kommuner (80 pst) i 2016) 259 kommuner (63 pst) har svakere netto driftsresultat i 2017 enn i 2016 65 kommuner (16 pst) har resultatnedgang på mer enn 3 prosentpoeng. 36 kommuner (9 pst) har resultatoppgang på mer enn 3 prosentpoeng 43 kommuner (10 pst) går fra positivt resultat i 2016 til negativt resultat i 2017. 11 av 414 kommuner har negativt netto driftsresultat både i 2016 og 2017
Rogaland har resultater og resultatutvikling om lag som landet 19 kommuner (73 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene (24 kommuner (92 pst) i 2016) 17 kommuner (65 pst) har svakere netto driftsresultat enn i 2016 6 kommuner (23 pst) har resultatnedgang på mer enn 3 pst-poeng 2 kommuner (8 pst) har resultatforbedring med mer enn 3 pstpoeng 1 kommune (4 pst) har negativt netto driftsresultat i 2017 (Ingen kommune hadde negativt resultat i 2016)
Kommunene styrket sin økonomiske «buffer» med om lag 8 mrd i 2017
Disposisjonsfondene har i 2017 økt relativt mer i Rogaland enn i landet. Økningen er på nesten ¾ mrd. kroner.
Lavere skattevekst for kommunene i 2018 skatteanslaget justert ned i RNB 11% 10% Skatteinngang, akkumulert - kommunene - pst-endring fra året før 9% 8% 2016-2017 2017-2018 7% 6% 5% 4,9 % 4,6 % 4,6 % 4% 3,9 % 3% Prosent 2% 1% 1,3 % 1,0 % 0%
Restskatt og tilgodebeløp ved skatteoppgjøret ett usikkerhetsmoment Foreløpige tall for skatteoppgjøret Antall Gjennomsnitt Netto til gode (mrd. kroner) Skatteoppgjør 2017 Til gode 2 800 000 12000 33,6 https://www.nrk.no/norge/de-fleste-far-igjen-pa-skatten-1.13991208 Restskatt 800 000-25000 -20,0 Netto til gode 13,6 Skatteoppgjør 2016 Til gode 2 800 000 11000 30,8 http://www.hegnar.no/nyheter/personlig-oekonomi/2017/04/2-8-millioner-faar-igjen-paa-skatten Restskatt 740 000-26000 -19,2 Netto til gode 11,6
I kommunene i Rogaland var skatteveksten i 2017 (også i 2016) langt svakere enn for landet, men nå ser utviklingen ut til å ha stoppet opp 14
Skatteinntektene per innbygger har falt fra 118 pst av landssnittet i 2014 til 104 pst i 2017 15
RNB 2018 skatt og rammetilskudd - Rogaland Anslag utslag skatt og inntektsutjevning, samme skatteandel 2016 Økt rammetilskudd ny beregning kostnader gratis kjernetid Anslag netto effekt skatt og rammetilskudd 1000 kroner 1000 kroner 1000 kroner EIGERSUND -935 39-896 SANDNES -4 913 247-4 666 STAVANGER -9 363 392-8 972 HAUGESUND -2 304 96-2 208 SOKNDAL -204 9-195 LUND -198 9-189 BJERKREIM -174 8-166 HÅ -1 148 60-1 087 KLEPP -1 197 59-1 138 TIME -1 177 60-1 117 GJESDAL -726 42-685 SOLA -1 836 85-1 751 RANDABERG -719 36-684 FORSAND -78 3-75 STRAND -775 39-735 HJELMELAND -169 8-161 SULDAL -230 11-219 SAUDA -295 12-283 Anslag utslag skatt og inntektsutjevning, samme skatteandel 2016 Økt rammetilskudd ny beregning kostnader gratis kjernetid Anslag netto effekt skatt og rammetilskudd 1000 kroner 1000 kroner 1000 kroner FINNØY -203 10-193 RENNESØY -312 16-296 KVITSØY -34 1-33 BOKN -52 2-50 TYSVÆR -675 34-640 KARMØY -2 583 121-2 462 UTSIRA -13 1-12 VINDAFJORD -597 23-574 ROGALAND -30 908 1 424-29 485 16
Havbruksfondet - 80 prosent av inntektene fra framtidig vekst i oppdrettsnæringen fordeles gjennom Havbruksfondet til kommunal sektor 2,4 milliarder kroner i 2018 Om lag 160 kommuner og 10 fylkeskommuner fra Aust-Agder oppover kysten til Finnmark Vekst i oppdrettsnæringen Endelig fordeling klar i oktober 2018 Alle kommuner og fylkeskommuner som det framgår av Akvakulturregisteret at har klarerte lokaliteter for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann får en respektiv andel av inntektene som skal fordeles årlig. Lokalitets-MTB (maksimal tillatt biomasse) for alminnelige matfisktillatelser og tillatelser til særlige formål benyttes som fordelingsnøkkel.
Anslaget for tildeling til kommuner og fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet i 2018 er om lag 2,4 mrd. kroner. 0,3 mrd. kroner til fylkeskommunene 2,1 mrd. kroner til kommunene: 0,3 mrd. kroner til de som har som har klarert ny lokalitetsbiomasse 1,8 mrd. kroner som fordeles ut fra klarerte lokaliteter
Anslag for fordelingen av kommunenes ut fra klarerte lokaliteter (1,8 mrd. kroner) brukt nøkkel fra fordeling i desember 2017.
Kommunene i Rogaland sin andel (100 mill. kroner)
Kommuneprop. 2019 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 2,6-3,2 Demografi videreført fra 2018 1,4 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,65 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,2 Opptrappingsplanen for habillitering og rehabilitering 0,1 Sum utgifter 2,35 Mulig handlingsrom 0,25 0,85
Men kommunene har også utgifter som ikke vises i budsjettopplegget Ressurskrevende tjenester Vekst i brukergruppen, kommunenes egenandel
Politiske føringer over tid for anvendelse av fri inntektsvekst (mill. kroner) 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kommuner Utdanning deltidsbrannpersonell 27 Skolehelsetjeneste/helsesøster 180 270 200 50 Rusomsorg og psykiatri 100 400 300 300 200 Fleksibelt barnehageopptak 333 400 Tidlig innsats 200 Habilitering/rehabilitering 100 100 Forebyggende tiltak barn/unge (barnevern) 200 SUM kommuner 207 703 1 000 450 700 300 Fylkeskommuner Tapskompensasjon 185 Opprusting/fornying fylkesveier 780 200 160 200 Ferjekostnader 100 Sum fylkeskommuner 780 385 160 200 100 0
Befolkningsveksten har avtatt, men framskrivingene har fortsatt høy vekst Antall personer 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Faktisk endring i folketallet Årlig endring - befolkningsframskriving - MMMM alt
Det er yrkesaktiv del av befolkningen og i de yngste aldersgruppene at veksten har vært lavere enn framskrivingene. 16-18 åringer forventes også å gå videre nedover
Rogaland befolkningsveksten har nesten stoppet opp SSBs befolkningsframskrivinger (MMMM alt) har ikke klart å fange opp dette Antall personer 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Faktisk endring i folketallet Årlig endring - befolkningsframskriving - MMMM alt 2016 Årlig endring - befolkningsframskriving - MMMM alt 2014
Rogaland I aldersgruppen 1-15 åringer og i yrkesaktiv befolkning har befolkningsveksten stoppet opp. Aldersgruppen 16-18 har hatt nedgang de siste par årene, men dette har vært forventet Antallet eldre vokser, og i et tempo som er som forventet
Tjenesteområdene
KS deler regjeringens vurdering av betydningen av et sterkt lokalt folkestyre. Utfordringen er å følge dette opp i praktisk politikk Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati og sørge for at mer makt og myndighet desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Sterke statlige styringsvirkemidler som for eksempel øremerking og bemanningsnormer, kan resultere i et uoversiktlig og lite fleksibelt styringssystem, der ordningene motvirker hverandre og den offentlige ressursbruken øker. Bemanningsnormer kan også ha uheldige effekter ved at arbeidskraft låses til én sektor. - kommuneproposisjonen 2019
Barnehagenorm - Askøy kommune 10 kommunale og 18 private barnehager Om lag 2900 barn i barnehage Prioriterer barnehage noe høyere enn andre områder (ut fra hva de får i inntektssystemet) Mangler: Kommunale barnehager: 10 barnehagelærere og 1 årsverk grunnbemanning* Private barnehager: ca. 25 barnehagelærere og 15 årsverk grunnbemanning* Askøy mangler i underkant av 30 mill. som må dekkes fra andre tjenesteområder. *grunnbemanning som mangler etter å ha ansatt barnehagelærerne
Pedagognorm og bemanningsnorm - KS beregninger for tre kommuner: kr 30 000 000 kr 25 000 000 kr 20 000 000 kr 15 000 000 kr 10 000 000 kr 5 000 000 Kostnad 2018 Kostnad 2019 Kostnad 2020 * Kostnad 2021 Rammetilskudd kr 0 Askøy Ullensaker Gjøvik «Rammetilskudd» viser hva kommunene kan forvente å få i økte inntekter som er knyttet til bemanningsnorm og pedagognorm. De øvrige søylene viser beregnet utgiftsøkning som følge av bemanningsnormen. Usikkert hvordan overgangen fra særskilt tilskudd til rammetilskudd skal skje i 2020.
Skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm i barnehage finansiering? 1 milliard kroner per år fra 2020 Ikke omtalt i RNB eller Kommuneprop. Innføring av bemanningsnormer medfører omprioriteringer i kommunene
Lærernorm Hovedtrinn 2018/2019 2019/2020 1. 4. trinn 16 elever 15 elever 5. 7. trinn 21 elever 20 elever 8. 10. trinn 21 elever 20 elever Forskrift om lærernorm er ikke fastsatt høringsfrist 22.mai. Finansiering 2018 500 mill. fordeles kommuner. Øremerket. 200 mill. fordeles særskilt til enkelt kommuner ut fra behovet på skolenivå 2019 Øremerking fortsetter 2020 Bevilgning legges inn i rammetilskuddet omfordelingseffekter?
Kritisk til kommunal betalingsplikt rus og psykisk helse 150 220 mill. overføres til kommunene Utfordringen ikke godt nok utredet - Kommunene mangler styringsdata - Uklar definisjon av utskrivningsklar - Usikker effekt - Skaper unødig byråkrati
Endringer i nettotilvekstkravet i investeringstilskuddsordningen først i 2019 Større fleksibilitet i ordningen nødvendig Positivt at rammen er utvidet slik KS har bedt om. Foto: Økernhjemmet, gjengitt med tillatelse
Fortgang i forebyggende tiltak mot flom utsatt nok en gang Dagbladet 19.4.2018 Forebyggende tiltak er billigere i lengden Rapport fra KS FoU i 2015 viser for eksempel at forebygging ville kostet en tiendedel av de faktiske kostnadene til gjenoppbygging etter flommen i Gudbrandsdalen i 2013.
Reparasjon fremfor forebygging. Kan vi bli bedre på å ivareta samfunnssikkerhet i forbindelse med vedlikehold og rehabilitering av teknisk infrastruktur?
Fylkeskommunene har fulgt opp satsingen på drift og vedlikehold av fylkesveger, men likevel er ikke dette tilstrekkelig Drift og vedlikehold fylkesvei 2013 2014 2015 2016 2017 Netto driftsutgifter i mill. kr (i 2017-kr) 7181 7648 8137 8413 8681 Prosentvis årlig vekst i netto driftsutg. 6,5 6,4 3,4 3,2 Prosentandel fylkesvei av netto driftsutgifter i alt, fylkeskomm. u/oslo 12,7 13,2 13,8 14,2 15,0 Prosentandel fylkesveg med dårlig eller svært dårlig dekketilstand 45,3 44,2 43,9 42,2 40,8 Kilde: KOSTRA
KS heier på innovativt taktskifte! Helhetlig innovasjonspolitikk Åpen og inkluderende prosess Kommunenes Innovasjonsbarometer former nasjonal politikk Reduksjon av statlig detaljstyring på dagsorden
Digitalisering - Gjennomslag for nødvendige lovendringer KS har fått gjennomslag for nødvendige lovendringer som sikrer fortsatt tilgang til opplysninger som er omfattet av taushetsplikt i folkeregisterloven. Det er blant annet foreslått endringer i: barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om utenlandske skilsmisser, barnelova og ekteskapsloven, gravferdsloven eierseksjonsloven og matrikkelloven
Digitale læremidler - tilskuddsordning Nasjonal ordning - 2019 Utvalgte læremidler Refusjonsordning Utarbeides kriterier Stimulerer dette til innovasjon i kommunal sektor? Foto: forskning.no
Regionreformen gjennomføres men når kommer oppgavene? Ekspertutvalget har vurdert nye oppgaver: Departementet vurderer forslagene og høringsinnspillene Departementet vil gi status for arbeidet i kom.prop for 2020 Tar sikte på oppgaveoverføring fra 1.1.2020 som en hovedregel Fylkeskommunene er utålmodige, behov for raskere avklaring «KS er i all hovedsak enig i de prinsipper som ekspertutvalget har lagt til grunn for sine vurderinger i rapport om overføring av oppgaver. KS mener at ekspertutvalgets forslag vil styrke demokratiet og gi større muligheter til å oppnå samordningsgevinster på tvers av sektorer.» KS høringsuttalelse til ekspertutvalget
KS og kommunene har fått gjennomslag for å unnta kommunesammenslåinger fra justeringsplikten for merverdiavgift når det gjelder vann- og avløpsanlegg. RNB 2017 - Innførte unntak fra plikten til å justere merverdiavgiftskompensasjon etter merverdiavgiftskompensasjonsloven ved overdragelse av bygg og anlegg i forbindelse med en kommunesammenslåing eller -deling. RNB 2018 - fastsettes et unntak fra plikten til å justere inngående merverdiavgift når kommunale vann- og avløpsanlegg overdras i forbindelse med sammenslåinger og delinger av kommuner.
2019 og kommunene i Rogaland
Utgiftutjevningen 2019 Regjeringen foreslår at samlet utgiftsbehov for kommunene fra og med 2019 beregnes på bakgrunn av konsernregnskapstall og ikke på grunnlag av kommunekassetall, da dette gir et riktigere bilde av virksomheten. Samlede netto driftsutgifter for de sektorene som inngår i kommunenes utgiftsbehov vil være noe lavere ved bruk av konserntall enn ved bruk av kassetall. Konsekvens Hovedprinsippet blir da: Kommuner med utgiftsbehov under landsgjennomsnittet (lettdrevne kommuner) vil bli trukket noe mindre i utgiftutjevningen Kommuner med utgiftsbehov over landsgjennomsnittet (tungdrevne kommuner) vil bli tilført noe mindre i utgiftsutjevningen.
KS anslår grovt at utgiftsbehovet i 2018 ville blitt redusert med om lag 1,6 mrd. kroner om man hadde benyttet konserntall, men samtidig vil sektorvektene også endres Adm inkl Pleie- og miljø Grunnskole Helse Barnevern Sosialhjelp omsorg Barne-hage Landbruk I alt Utgiftsbehov sektorfordelt Grønt hefte 8,279 % 25,781 % 4,914 % 3,983 % 5,761 % 34,428 % 16,641 % 0,212 % 1,0000000 Utgiftsbehov sektorfordelt Grønt hefte 21 919 720 68 261 784 13 009 841 10 546 966 15 252 822 91 156 206 44 060 783 562 310 264 770 431 Differanse kasse og konserntall 458 265-1 515 732-12 492-6 559 2 946-317 403-183 391 63-1 574 303 Nytt utgiftsbehov 22 377 985 66 746 052 12 997 349 10 540 407 15 255 768 90 838 803 43 877 392 562 373 263 196 128 Utgiftsbehov sektorfordelt ny 8,502 % 25,360 % 4,938 % 4,005 % 5,796 % 34,514 % 16,671 % 0,214 % 1,0000000
KS anslag for endret utgiftutjevning i 2018 ved konserntall - Rogaland 2 5 6 5 6 5 6 Tillegg/fradag Tillegg/fradag Tillegg/fradag i utgiftsut- i utgiftsut- i utgiftsut- Kommune jevningen jevningen jevningen Grønt hefte Konserntall Endring kr pr.innb 1000 kr kr pr.innb 1000 kr kr pr.innb 1000 kr SUM ROGALAND -282 698-293 190-10 492 EIGERSUND 624 9 310 600 8 948-24 -362 SANDNES -1 417-107 837-1 443-109 812-26 -1 975 STAVANGER -2 634-350 085-2 625-348 903 9 1 182 HAUGESUND -781-29 101-772 -28 794 8 307 SOKNDAL 7 727 25 894 7 670 25 701-58 -193 LUND 4 875 15 860 4 832 15 719-43 -140 BJERKREIM 4 965 14 131 4 874 13 872-91 -259 HÅ -44-820 -99-1 868-56 -1 048 KLEPP -1 418-27 191-1 461-28 013-43 -822 TIME -949-17 754-984 -18 401-35 -648 GJESDAL 4 52-51 -603-55 -655 SOLA -1 540-40 288-1 574-41 175-34 -887 RANDABERG -995-10 921-1 025-11 246-30 -325 FORSAND 19 686 24 411 19 511 24 194-175 -217 STRAND 2 109 26 786 2 059 26 151-50 -635 HJELMELAND 11 691 31 777 11 587 31 493-104 -283
KS anslag for endret utgiftutjevning i 2018 ved konserntall Rogaland (forts.) 2 5 6 5 6 5 6 Tillegg/fradag Tillegg/fradag Tillegg/fradag i utgiftsut- i utgiftsut- i utgiftsut- Kommune jevningen jevningen jevningen Grønt hefte Konserntall Endring kr pr.innb 1000 kr kr pr.innb 1000 kr kr pr.innb 1000 kr SUM ROGALAND -282 698-293 190-10 492 SULDAL 9 064 35 194 8 974 34 845-90 -349 SAUDA 5 531 26 083 5 511 25 991-20 -92 FINNØY 5 883 19 144 5 827 18 960-57 -184 RENNESØY 1 809 8 812 1 722 8 387-87 -425 KVITSØY 26 211 14 363 26 166 14 339-45 -24 BOKN 17 248 14 919 17 183 14 863-65 -56 TYSVÆR 2 296 25 442 2 209 24 483-87 -959 KARMØY -541-22 903-567 -23 996-26 -1 093 UTSIRA 80 045 16 249 79 994 16 239-51 -10 VINDAFJORD (ny) 1 787 15 775 1 748 15 436-38 -339
Lavere befolkningsvekst gjør at veksttilskuddet forsvinner i Rogaland Vekstkommunetilskudd 2018 2019 Endring SANDNES 10 386 0-10 386 GJESDAL 2 003 0-2 003 RANDABERG 259 0-259 STRAND 116 0-116 FINNØY 913 0-913 ROGALAND 13 677 0-13 677
Andre elementer i inntektssystemet Sør-Norge tilskudd 2018 2019 Endring SOKNDAL 0 1 929 1 929 LUND 1 898 2 832 934 SAUDA 6 375 6 270-105 FINNØY 0 2 772 2 772 ROGALAND 8 273 13 803 5 530 Utenfor overgangsordningen 2018 2019 Endring SAUDA -2 871-898 1 973 FINNØY 1 129 2 412 1 283 RENNESØY 1 618 2 548 930 ROGALAND 1 894 6 080 4 186 INGAR før finansiering 2018 2019 Endring LUND 2 842 0-2 842 Økt Sør-Norge tilskudd BJERKREIM 4 667 1 718-2 948 Økt utgiftsbehovsindeks SULDAL 3 926 2 269-1 657 FINNØY 4 121 743-3 378 Får småkommunetillegg RENNESØY 6 134 4 325-1 809 KVITSØY 237 0-237 BOKN 2 985 1 907-1 078 Økt utgiftsbehovsindeks VINDAFJORD 2 331 1 553-778 Redusert utgiftsbehovsindeks ROGALAND 27 242 12 514-14 728
Oppsummering KS er fornøyd med at regjeringer erkjenner og understreker hvor viktig et levende lokaldemokrati for en effektiv bruk av fellesskapets penger Det lokale handlingsrommet blir omtrent det samme neste år som i år Det er skuffende at bemanningsnorm i barnehagene er ikke finansiert At bevilgningene til flom- og rassikring ikke økes. Fortsatt stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveier - behov for et 10-årig program
Ekstra
Fri inntektsvekst ut over beregnede demografikostnader og pensjon Mrd kr 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Med bruksansvisning Uten bruksansvisning - intervall Kilde: Kommuneproposisjonene 2011-2018, statsbudsjettene 2011-2017
Skatteinngangen for fylkeskommunene er ikke i rute Skatteinngang, akkumulert - fylkeskommunene - pst-vis endring 9,0 % 8,0 % 2016-2017 2017-2018 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 4,1 % 3,9 % 3,3 % 4,0 % 2,7 % 2,3 % 2,0 % 1,0 % 0,0 %
Pedagog og bemanningsnorm i barnehage «Finansiert» med nasjonalt gjennomsnitt kr 4 000 000 kr 2 000 000 kr 0 -kr 2 000 000 391 kommuner som vinner eller taper under 10 millioner -kr 4 000 000 -kr 6 000 000 -kr 8 000 000 -kr 10 000 000 kr 0 -kr 10 000 000 -kr 20 000 000 -kr 30 000 000 -kr 40 000 000 -kr 50 000 000 -kr 60 000 000 -kr 70 000 000 -kr 80 000 000 -kr 90 000 000 31 kommuner som taper mer enn 10 millioner
Reparasjon framfor forebygging fortsetter! UTSATT 3 500 000,00 3 000 000,00 2 500 000,00 2 000 000,00 1 500 000,00 1 000 000,00 Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging* 500 000,00 0,00 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilder: Naturskadefond, Naturskadepool, ekstraordinære skjønnsmidler KMD og regnskapstall Statsbudsjett (NVE) 2011-2015
Hvor blir det av gevinstene for kommunal sektor? «Dersom det gjennomføres statlige tiltak som fører til at kommunesektoren sparer penger, kan denne innsparingen trekkes ut av inntektsrammen.» - Kommuneproposisjonen 2019 KS mener at følgende kriterier da må være oppfylt: 1. Tiltaket er basert på behov og etterspørsel fra en samlet kommunal sektor, 2. Kommunesektoren involveres slik at det er reell samstyring 3. Gevinstberegningen avspeiler de faktiske effektene for kommunal sektor (innbyggernes gevinster er ikke en del av kommunenes besparelser) 4. Deler av gevinsten må beholdes av kommuner/fylkeskommuner
«Myk» eldrereform gir ingen nye oppgaver til kommunene Temaområder: Mat og måltider Aktivitet og felleskap Helsehjelp Sammenheng i tjenestene Aldersvennlige samfunn Anerkjennelse til kommunene at reformen skal bygges nedenfra. Stortingsbehandling høsten 2018 og endelig gjennomføringsapparat klart i statsbudsjett 2019.
Opptrappingsplanen for rehabilitering gir få løsninger, men skaper utfordringer Pr i dag vanskelig å definere oppgaveog ansvarsforhold mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Forsterkes av bredere definisjon av rehabilitering Skaper prioriteringsutfordringer
«FORKOMMUNE»: Løfterikt initiativ men uviss skjebne Kommunesektoren viser stor interesse for FORKOMMUNE Forskningsrådet prioriterer innovasjonsprosjekter 100 80 60 40 20 Antall søknader Antall innvilges Men langsiktig finansiering mangler 0 Forprosjekter mai 2017 Forprosjekter sept 2017
Kommunestruktur Gjennom inndelingstilskuddet får kommuner full kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd. Den nye kommunen får dette tilskuddet i 15 år deretter nedtrapping de neste 5 årene. Dette vil også gjelde for nye sammenslåinger, men beregnes nå på sammenslåingstidspunktet.