6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregå- ende opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, 56 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Utdanning og oppvekst arbeidsuførhet og uføretrygd. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregående skole.
6.1 Andelen med høy utdanning øker Utdanningsnivået er basert på befolkningen over 16 år. I Figur 71 kan man se utdanningsnivået i befolkningen i alle kommuner i Hedmark. Figur 72 viser utdanningsnivået i Hedmark fra 1986 frem til 2015. Over 32 prosent av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 24,5 prosent. Det er variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år, vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med høy andel eldre vil få en lav andel med høyere utdanning (det er færre eldre som har høyere utdanning). Over tid ser en tydelig at andelen med utdanning på universitets- og høgskolenivå øker samtidig som andelen med grunnskole som høyeste utdanning minker. Andelen med videregående som høyeste utdanningsnivå holder seg noenlunde stabilt i perioden. Det samme gjelder for utdanningsnivået i landet. Utdanningsnivå (2015) 100 % 90 % 80 % 32,2 24,5 21,2 28,7 27,4 24,5 22,4 29,1 26,6 19,0 22,6 18,8 23,2 21,7 21,0 18,9 21,5 17,8 17,4 18,0 17,6 15,5 15,8 35,6 70 % 60 % 42,5 50 %,9 % 48,3 47,6 53,2 49,8 48,5,4 41,0 48,5 43,9 46,0,7 42,1 42,9 44,5 41,5 43,9 43,9 43,2 43,4 42,7 41,8 39,1 % 20 % 10 % 26,9 33,0 23,0 25,0 25,3 25,6 25,8 29,1,5 32,4 32,5 33,6 35,2 36,1 36,1 36,1 36,6 37,0 38,3 38,7 38,8 39,0 41,8 42,4 0 % Figur 71. Kommuner rangert etter andel med grunnskolenivå som høyeste utdanning. Kilde: SSB, tabell 09429 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % % % 20 % 10 % 0 % Utdanningsnivå Hedmark 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå Figur 72. Kilde: SSB, tabell 08921. Utdanning og oppvekst Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 57
6.2 9 av 10 barn går i barnehage Andel barn Andel i barnehage i barnehage og andel og andel barn barn i % i kommunale barnehager i kommuner, i kommuner, fylket og landet fylket (2016). og landet (2016). Figur 73 og 74 viser andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, andel i kommunale barnehager og andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Alle tre indikatorene er relativt stabile de siste årene. I 2016 hadde 92,9 prosent barn mellom 1 og 5 år i Hedmark barnehageplass. Denne andelen har vært stabilt siden 2010. I 2004 var imidlertid denne andelen kun 76,3 prosent. Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder andel barn i kommunale og private barnehager. Andelen barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage har avtatt hvert år siden 2001. Dette viser en økende tendens til ikke-kommunale barnehagetilbud i Hedmark. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i fylket viser en svak nedgang fra forrige år. Siden 2001 har det vært en økning på 4 prosentpoeng. Analyser på kommunenivå viser større variasjoner. Per 15.12.2015 oppfylte alle kommuner retten til plass, noe som betyr at barn på venteliste er barn som ikke har rett til plass. Det kan enten være fordi de er født etter fristen, fordi foreldrene har søkt etter hovedopptaket, eller fordi barnet bor i en annen kommune enn den det er søkt plass i. Figur 73. Kilde: SSB tabell 04903 (KOSTRA) 50 20 10 0 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% % % 20% 10% 0% 44,8 43,1 42,2 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 100,0 % 97,9 % 97,2 % 96,5 % 96,1 % 94,8 % 93,6 % 93,3 % 93,2 % 92,9 % 92,8 % 92,1 % 92,1 % 91,6 % 91,5 % 91,0 % 90,4 % 90,2 % 89,9 % 89,5 % 87,8 % 83,9 % 80,8 % 79,1 % Prosentandel Prosentandel ansatte ansatte med med førskolelærerutdanning i kommuner, i fylket og landet i i år (2016). 39,6 38,7 38,5 38,4 38,0 37,8 37,7 37,1 36,6 36,3 36,1 36,0 35,6 33,9 32,5 31,8,2 29,0 29,0 25,7 20,8 (Kilde: UDIR) Figur 74. Kilde: SSB tabell 04903 (KOSTRA) 58 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Utdanning og oppvekst
6.3 Store forskjeller i grunnskolepoeng mellom kommuner og kjønn Tabellen under viser antall elever i kommunale og private grunnskoler i kommuner, fylket og landet skoleåret 2016/2017. Diagrammene til høyre viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng delt på kjønn i fylkene og i kommunene i Hedmark skoleåret 2016/2017. Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. På kommunenivå kan det være store variasjoner fra år til år på grunn av små utvalg. Landet/fylke/kommune Antall elever Landet 629 275 Hedmark 21 758 Ringsaker 4 000 Hamar 3 272 Elverum 2 460 Stange 2 259 Kongsvinger 1 974 Løten 9 Sør-Odal 794 Åsnes 731 Tynset 729 Trysil 649 Eidskog 607 Nord-Odal 560 Åmot 520 Grue 452 Våler 344 Alvdal 310 Os 222 Stor-Elvdal 207 Tolga 197 Rendalen 193 Folldal 174 Engerdal 164 Tabell 6. Kilde: Skoleporten. Grunnskolepoeng - fylker, skoleåret 2016/17 44 42,3 41,9 41,8 42 41,6 41,6 41,5 41,4 41,3 41,3 41,3 41,3 41,2 41,2 41,2 41,1,9,8,7,7 38 36 34 Alle Gutter Jenter Figur 75. Kilde: Skoleporten 50 48 46 44 42 38 Grunnskolepoeng - kommuner, skoleåret 2016/17 45 45 44 43,2 42,9 42,7 41,7 41,5 41,4 41,2 41,2,8,7,4,4,2 39,8 39,4 39,1 38,8 38,5 38,2 36 34 32 Alle Gutter Jenter Figur 76. Tall for grunnskolepoeng fordelt på kjønn for Stor-Elvdal finnes ikke for skoleåret 2016/2017. Kilde: Skoleporten 39,5 37 Utdanning og oppvekst Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 59
6.4 Elevtallsutvikling Tabellen til høyre viser en reduksjon i antall elever ved de videregående skolene i Hedmark. Det forventes en ytterligere reduksjon i årene som kommer. Årsaken til dette er i første rekke mindre årskull i grunnskolen. Etablering av private skoletilbud påvirker også tilstrømningen til de fylkeskommunale skolene negativt. 2012 Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Det er en svak økning av elever som søker seg til studieforberedende utdanningsprogram. Likevel er det i Hedmark en jevn fordeling av elever mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Figur 77 viser også at det er flere jenter enn gutter som søker seg til studiespesialisering. Tabell 7. Kilde: SSB, tabell 06414. 2013 2014 2015 Elevtall - Hedmark fylkeskommune 2016/17. Utdanningsprogram og kjønn. 2016 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Elverum vgs 362 2 264 367 284 288 358 334 254 370 328 277 9 338 260 Hamar katedralskole 516 482 329 495 490 341 482 501 335 433 473 3 461 419 335 Jønsberg vgs 56 33 133 61 81 79 69 53 126 64 84 103 75 45 144 Midt-østerdal 93 37 83 16 81 28 33 83 33 26 70 28 22 vgs Nord-østerdal 198 192 131 208 202 129 208 187 139 196 176 147 190 170 136 vgs Ringsaker vgs 2 249 186 321 270 191 313 259 195 2 264 197 287 250 197 Sentrum vgs 290 239 72 277 238 66 265 236 95 262 226 93 259 222 98 Skarnes vgs 134 120 101 138 107 107 116 122 119 156 106 116 114 136 119 Solør vgs 212 256 100 174 272 113 178 227 105 200 224 98 193 248 84 Stange vgs 214 156 127 204 183 143 192 176 149 187 164 152 201 154 1 Storhamar vgs 210 220 150 202 139 151 181 120 156 177 1 157 201 129 161 Storsteigen vgs 29 43 26 33 25 39 24 44 31 38 21 37 35 41 22 Trysil vgs 100 96 94 93 93 87 80 90 87 103 80 103 82 89 55 Øvrebyen vgs 158 128 149 169 145 186 165 135 169 165 148 163 151 157 171 Hedmark 2875 21 1956 2874 2546 1899 2712 2512 1993 2736 2457 2009 2728 2426 1944 Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Restaurant - og matfag Naturbruk Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og annleggsteknikk Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 Studiespesialisering Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur Idrettsfag 0 200 0 600 800 1000 1200 10 1600 1800 2000 2200 20 Gutter Jenter Figur 77. Kilde: Hjernen & Hjertet 60 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Utdanning og oppvekst
6.5 Flere elever med overgang til læreplass Formidling av en høy andel søkere til læreplass er av stor betydning for gjennomstrømming i videregående opplæring. Gjennomstrømningen på yrkesfaglige utdanningsprogram er generelt vesentlig lavere enn på studieforberedende utdanningsprogram. Analyser av gjennomstrømningsdata viser at overgangen fra yrkesfaglig Vg2 er kritisk for hvorvidt elevene på disse utdannings-programmene lykkes med sitt videregående utdanningsløp. 35 25 20 15 10 25,2 27 31 Overgang til læreplass, prosent 34,1 33 32,9 29 28,1 34,3 36,8 36,2 Figur 78 viser at andelen elever med overgang til læreplass har økt med 11,6 prosentpoeng siden 2010. Sammenlignet med landet er det en svært positiv utvikling i Hedmark. Figur 79 viser at antallet Hedmarkinger med inngåtte lærekontrakter har økt i perioden. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. De videregående skolene i Hedmark har forsterket sitt arbeid knyttet til formidling av lærlinger. Dette har ført til at flere elever får læreplass tidligere. 5 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hedmark Nasjonalt Figur 78. Overgang fra Vg2 yrkesfag, prosentandel. Kilde: Skoleporten Hedmarkinger - inngåtte kontrakter 850 828 799 800 771 754 754 750 715 710 700 Lærlinger 650 600 550 500 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 79. Antall godkjente kontrakter pr. år. Kilde: Hedmark Fylkeskommune Utdanning og oppvekst Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 61
6.6 Stabil gjennomstrømming i videregående utdanning Det arbeides hardt for at flere ungdom i Hedmark skal fullføre og bestå videregående opplæring. Utenforskap fra utdanning og arbeidsliv blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring etter fem år. I figur 80 ser man en oversikt på andel elever i Hedmark som har fullført og bestått enten med studiekompetanse eller fagbrev. Av de som startet i videregående opplæring i Hedmark i 2010 hadde 70,6 prosent fullført fem år senere. Til sammenligning var det kun 62,6 prosent av elevene i Hedmark som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 2001-kullet. 73 72 71 70 69 68 67 66 65 64 63 62 Gjennomføring 5 år (SSB) 73,0 72,5 70,6 70,8 69,6 69,2 69,3 70,8 69,3 70,6 70,6 68,8 68,4 68,3 68,7 68,2 67,9 64,7 64,9 63,9 63,7 62,6 2001-kullet2002-kullet2003-kullet2004-kullet2005-kullet2006-kullet2007-kullet2008-kullet2009-kullet2010-kullet2011-kullet Jenter har gjennomgående høyere gjennom-strømningsandel enn gutter. Dette gjelder nasjonalt og i Hedmark, både på studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram. Alle fylker Hedmark Figur 80. Kilde SSB, tabell 09337 Gjennomføring 5 år (SSB). Fylker. 2011-kullet. 80 79,2 78,6 76,7 75,6 75,4 75,0 74,8 75 73,3 73,2 73,2 73,0 72,6 72,1 71,8 71,6 70 65 70,6 70,5 66,6 66,5 64,3 60 55 50 Figur 81. Kilde SSB, tabell 0933 62 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Utdanning og oppvekst