INNSPILL TIL NY KULTURMELDING - KULTURDEPARTEMENTET Innledning Nordland Teater oppfatter seg som et viktig fyrtårn for scenekunst i Nordland, og arbeider for å være den mest spennende aktøren i kulturlivet i fylket. Vårt overordnede mål for perioden 2016-2020 er å «øke interessen for teater i fylket og bidra til å heve det nasjonale nivået innen teater». Dette skal vi gjøre gjennom fokus på følgende tre hovedmål: Nordland Teater skal være en scene for kunstnerisk utvikling, ha samfunnsmessig relevans og gi grensesprengende opplevelser. Nordland Teater skal ha kunstnerisk integritet gjennom høy kompetanse og profesjonalitet. Nordland Teater skal ha god kontakt med publikum og by på forestillinger som tiltrekker seg nye publikumsgrupper. Nordland Teater driver kostnadseffektivt og om produksjonen skal økes eller det skal satses mer på arbeid innen deltakelse og integrering, innebærer det at vi må motta økte bevilgninger. Teatret er i en planfase for bygging av egen blackbox som NT Ung og kommunens kulturskole skal disponere til egen aktivitet. Vi ser også for oss at stat og eiere kan være en naturlig bidragsyter i et slikt prosjekt. MERKNADER TIL INNSPILLSKONFERANSE 14.SEPTEMBER 2017 Hva vil vi at norsk kulturliv skal være om 20 år? Vi må legge lista betydelig høyere enn den er nå, når vi nå skal lage ny kulturmelding. En ny kulturmelding må våge å formulere den fundamentale betydningen kunsten og kulturen har for samfunnsdannelse, demokratiet og den kritiske offentlighet. Vi bruker utdrag av teatersjef Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret sine ord under artikkelen «Nye tider Nye ambisjonar»; «Når vi skal lage ei ny kulturmelding, så er det for å legge lista høgare. Ikkje fordi det står så dårleg til. Det er mykje i norsk kunst og kulturliv i dag som held eit svært høgt nivå. For å komme vidare er det viktig med ei vidareutvikling av dialogen og at utvekslinga med dei beste og mest interessante kreftene internasjonalt blir styrka. Vi må kunne vise oss fram på dei mest relevante internasjonale arenaene, og vi må få musklar til å hente dei fremste internasjonale kunstnarane til Noreg. Politikk er å prioritere. Det er fort gjort å nedprioritere kunst og kultur. Vi veit at det er fort gjort å tenkje at ein ny sjukeheim eller ein ny veg er viktigare. Lettare å måle er det også. Det er fort gjort å tenke at kunst og kultur er noko vi ser oss råd til når alle andre behov er oppfylte. Noko som kjem på toppen. Men det er feil. Kunsten ligg i botnen.
«Teatret skal gjere det lettare for mennesket å døy», sa ein klok kollega av meg ein gong. Det vil seie at det ei oppgåve for teatret og kunsten, å få oss til å innsjå og forsone oss med at vi er forgjengelege. Kunsten har dermed ei av dei aller viktigaste oppgåvene i samfunnet, og det er avgjerande at ei ny kulturmelding vågar å seie akkurat det. Og for å finne fram kalkulatoren: Eg er heilt overtydd om at ei kraftig styrking, la oss seie ei dobling, av kulturbudsjettet ville ført til innsparingar som er vesentleg større i den store samfunnsrekneskapen. Eg har notert at det er eit ønske om å styrke forsvaret i tida framover. Det kan vere mange gode grunnar til det. Eg skal ikkje argumentere mot ei styrking av verken det norske forsvaret eller andre tiltak, men vil minne om at det kanskje mest effektive forsvaret mot radikalisering, utanforskap og uønskte haldningar knapt vil finnast verken i forsvars- eller justissektoren i åra som kjem. Eit aktivt og inkluderande kulturliv vil nok vere langt meir effektivt og meir målretta, for å ty til språkbruken i andre sektorar. Og for å halde fast ved kost/nytte perspektivet litt til, så er eg altså heilt overtydd om at nokre titals millionar brukte til å inkludere hundrevis eller tusenvis av nykommarar, både barn og unge, i det norske kulturlivet vil vere pengar sparte gonger hundre i andre sektorar.» Hvordan bør samfunnet imøtekomme utfordringene framover? Hva angår utfordringer generelt og i vår region, vil vi trekke fram fire aspekt; - For Nordland er demografi en viktig utfordring, hvor ungdomsutflytting er et sentralt tema. - Globalisering. Det innebærer at publikumsmassen endres, og dermed endres kanskje opplevelsen av det nordnorske. Sett i et slikt lys må dette kontinuerlig debatteres. - Dannelsesaspektet er viktig for samfunnet. Kunsten kan sette problemstillinger og de viktigste tingene, menneskene, på dagsorden. Vi er med å påvirke holdninger og verdier i samfunnet. Det et særlig behov for å styrke elevenes kompetanse i å forstå, tolke og reflektere kritisk. - Utdanningspolitikk man bør prioritere estetiske og humanistiske fag i hele utdanningsløpet. Det er viktig med et stort engasjement for en bedre koordinert kultur- og utdanningspolitikk. For å møte de demografiske utfordringene kan nordlendingen oppfordres til å arbeide og argumentere overfor andre slik at nysgjerrigheten pirres og at alle vil «se mot nord». Et kulturliv av høy kvalitet skaper bolyst for nordlendingen, og for vår del vil bidraget være å fortsatt satse på profesjonell scenekunst i Nordland. Nordland Teater trekker til seg kompetanse til regionen, det har en egen verdi at regissører, skuespillere og annet kunstnerisk personale skaper engasjement og interesse for kunst i regionen. Vi skaper jobber for nordnorske kunstnere både gjennom å rekruttere, engasjere og utvikle nordnorsk talent med høy kunstnerisk kompetanse, og gjennom å være et jobbtilbud til etablerte nordnorske kunstnere.
Sett i et globaliseringsperspektiv er samfunnets oppgave å støtte opp blant annet integrering gjennom ressurser, tilrettelegging og helhetsperspektiv. Teater er i seg selv inkluderende, og en øvelse i innlevelse og empati. Nordland Teater skaper møteplasser, er dagsaktuelt med tematikk, benytter skuespillere fra ulike kulturer og viser et bilde av nordlendingen i dag som er mangefasettert. Vi kan vise et bilde av nordlendingen som følger med tiden og er annerledes enn tidligere. Vi kan tilby et inkluderende kulturliv, skape rom for samtale, samt skape forståelse for det felles menneskelige. Selv om nordlendingen har en tradisjon for å vise raushet og være imøtekommende overfor andre mennesker og gjerne anser innflyttere som en ressurs, møter vi tid med større uro, økt migrasjon og økt kompleksitet hvor vi skal vi forholde oss til et stadig bredere ytringsmangfold. Vi skal kommunisere på tvers av kulturelle forskjeller, og vi må øve oss på å se, lytte og lese kritisk. Da er kunst og kultur som dannelsesfaktorer viktigere enn noensinne. I vårt repertoar de siste årene, samt på vår årlige Vinterlysfestival, har teatret hatt forestillinger både med ulike språk og helt uten språk. Disse forestillingene favner dermed også de som ennå ikke kan norsk. På sikt håper vi at dette gir gjenbesøk også på de forestillingene med norsk språk. Vi har benyttet skuespillere og øvrige teaterkunstnere fra ulike land og kontinenter ved flere anledninger, og vi fører det vi kaller fargeblind rollebesetting dvs. at vi vurderer enhver skuespiller til enhver rolle uavhengig av farge. Vi håper med det at vi kan senke terskelen for å gå i teater for publikum med en annen bakgrunn enn etnisk norsk. Kunst i utdanningsløpet er essensielt, og Nordland Teater har blant annet stor betydning for dramalinja ved Polarsirkelen videregående skole, som jevnlig følger våre produksjoner. Nordland Teater arbeider for øvrig kontinuerlig med å utvikle vårt tilbud av kunst til et nytt publikum. Vår satsning på modige forestillinger for barn og unge og vårt nære samarbeid med både andre regionteatre og DKS Nordland, er en del av dette arbeidet. I årene fremover gjør vi dessuten en større satsning på å ta i bruk forskningsbaserte resultater i vårt arbeid, blant annet gjennom vår deltakelse EU sitt Creative Europe-program der vi samarbeider med 6 andre teateraktører fra Europa over en treårsperiode. Dette prosjektet innebærer blant annet at aktørene går ut i skolene og skaffer seg materiale fra direkte fra målgruppen gjennom blant annet workshop-metoden. Hva skal til for å opprettholde/videreutvikle et sterkt lokalt kulturliv i din region? Vi trenger økonomiske ressurser, vi trenger mer penger, ikke for å opprettholde, men for å bli enda bedre og videreutvikle oss. Vi kan fortsette å søke samarbeid med andre kulturaktører der partene finner det naturlig, kunstnerisk interessant og der prosjektet totalt sett blir bedre ved å slå kreftene sammen. Vi viser til vedlagte uttalelse til Nordland fylkeskommune sin strategiske kulturplan angående produksjon, formidling, samarbeid og inkludering.
Teatret er tilgjengelig, i den forstand at det kommer dit folk bor. Det er viktig at muligheten for det opprettholdes. Det innebærer at turneaktivitet må prioriteres og belønnes i form av økte bevilgninger. Oppgave- og ansvarsdeling mellom kommuner, fylkeskommuner og stat på kulturområdet skal drøftes: Hva bør være statens rolle og ansvar? Oppgavefordeling og finansieringsansvar har lenge vært tema i norsk teater, og der står bransjen stødig på sine konklusjoner og tilrådinger. Disse framkommer som innspill på vårt syn på ansvarsfordelingen vi mener må eksistere mellom stat og region, jfr dette og neste spm om regionens ansvar. Bransjen har også sett på erfaringene fra Sverige, og «Samverknadsmodellen». Nordland Teater ser på Regionteatrene som en del av den nasjonale kulturpolitikken. I dag er direkte statstilskudd det viktigste virkemiddelet for å sikre et mest mulig likeverdig profesjonelt musikk- og scenekunsttilbud av høyest mulig kvalitet i alle deler av landet. En del av hensikten med å innføre rammetilskuddsordning for teatrene og orkestrene på 1990-tallet var forenkling og avbyråkratisering, sammen med målene om større økonomisk ansvar, frihet og forutsigbarhet for virksomhetene. Etter vårt syn er det viktig å opprettholde den beslutningsmyndigheten som institusjonene i dag er gitt gjennom rammetilskuddet både for å sikre prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk/forvaltning og kunst, og for å sikre enklest mulig organisering og forvaltning. Vår erfaring er at ordningen med delt finansieringsansvar og fast fordelingsnøkkel for regioninstitusjonene har vært viktig for å opprettholde og videreutvikle den kulturelle infrastrukturen. Ordningen sikrer virksomhetene forutsigbare rammebetingelser gjennom direkte statlig støtte og legger samtidig til rette for regionalt/lokalt eierskap og forvaltning. Samfinansiering mellom flere forvaltningsnivå danner også en spredning i finansieringskilder og et sikkerhetsnett av flere finansieringsparter. Hvilket ansvar og hvilke oppgaver bør ligge til fylkeskommunene/kommunene? Vi opplever at Nordland fylkeskommune satser på kultur generelt, selv om man havner midt på treet på Kulturindeksen. Vi opplever at våre eiere engasjerer seg og satser på profesjonell scenekunst og tar sitt delansvar alvorlig, det setter vi pris på. Vi imøteser gjerne flere og oftere kontaktpunkt mellom oss og eierne. For vår del er satsing på arrangørkunnskap av stor betydning. Dette bidrar til at publikum får bedre opplevelser, ikke bare på våre produksjoner, men for alt tilbud kommunene bidrar med. Et hvert fylke med respekt for seg selv bør ha et sterkt regionteater.
Vi vil ta tak i kommentaren fra prop.84 (2016-2017) der det uttales at et større regionalt handlingsrom innen kulturpolitikken vil «gi viktige bidrag til rollen som regional samfunnsutvikler, og legge grunnlag for mer helhetlige vurderinger på tvers av politikkområder». Vår argumentasjon tar utgangspunkt i vårt generelle syn angående statens rolle og ansvar, jfr. ovenstående punkt, og forsterker dette synet i denne kommentaren. I tillegg til å produsere og formidle kunst, representerer musikk- og scenekunstinstitusjonene det Kulturdepartementet omtaler som «kvalitativt sterke miljøer som fungerer som nasjonale fyrtårn på sine områder». Virksomhetene sikrer ikke bare lokal produksjon, men muliggjør kontinuitet i arbeidsmulighetene for kunstnere og annen musikk- og teaterfaglig kompetanse i regionene, og de bidrar til å opprettholde og videreutvikle regionale kunstfaglige miljø. Nordland Teater samarbeider og utveksler kunstnerisk kompetanse og annen fagkompetanse med andre kunstinstitusjoner, selvstendige kompanier og ensembler, festivaler, kulturskoler, utdanningsinstitusjoner osv og har stor betydning for det stedlige kulturlivet også utenfor egen virksomhet. På denne måten spiller Nordland Teater allerede en betydelig rolle for lokal og regional utvikling, og er også viktige for andre områder som næringsutvikling, sysselsetting, reiseliv, integrering, helse og utdanning. Positive ringvirkninger av kunstinstitusjonenes kjernevirksomhet taler for at flere politikkområder bør sees i sammenheng med kunst- og kulturområdet. Slike ringvirkninger er likevel ikke definert som et mål for virksomhetene eller som forutsetning for statstilskuddet, og bør etter vårt syn heller aldri defineres som det. I denne sammenhengen kan det være verdt å merke seg at den svenske «samverknadsmodellen» for en stor del har ført til mer detaljerte føringer på de profesjonelle virksomhetene innenfor musikk og scenekunst. Samfunnsoppdraget er i mange tilfeller omformulert og utvidet fordi det inngår i og delvis bestemmes av regionale kulturplaner som kobler kulturen til bredere regionalpolitiske mål. Erfaringene fra Sverige er også at Staten har redusert sitt ansvar, og at den profesjonelle scenekunsten er avhengig av at regionene tar et større finansieringsansvar. Geografiske ulikheter mellom ressurssterke og ressurssvake regioner forsterkes med modellen, og konsekvensene er merkbare for både kulturlivet og kunstnernes arbeidsvilkår, sier Svensk Scenkonst. Den profesjonelle scenekunsten i de tett befolkede storbyregionene har klart seg bra, mens utfordringene er betydelige i spredt befolkede regioner med svak økonomi. Det er positivt at kulturen kan få en styrket rolle i regional utvikling i samvirke med andre områder. Etter vårt syn bør det likevel aldri følge krav med det offentlige tilskuddet som går utover kjernevirksomheten som er å produsere og formidle kunst av høyest mulig kvalitet. Det er i kraft av denne kjernevirksomheten at Nordland Teater bidrar til samfunnsutviklingen i et langsiktig perspektiv, og en forutsetning for at vi skal kunne ivareta samfunnsansvaret på lang sikt er at det ikke legges detaljerte føringer på virksomheten som innskrenker autonomien og det kunstneriske handlingsrommet.