Videregående opplæring FR-sak Intern De videregående skolene Vår ref.: 201613355-51 Lillehammer, 5. oktober 2016 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 05.10.2016 959/16 A-07 Fylkesrådmannen gis myndighet til å ta avgjørelser på fylkeskommunens vegne og til å treffe vedtak i alle enkeltsaker og alle typer av saker som ikke er av prinsipiell politisk betydning, jfr. A-01 og A-02. Videregående opplæring FOS-rundskriv 17-2016 Samarbeid mellom de videregående skolene og lag og foreninger VEDTAK Retningslinjer for samarbeid mellom de videregående skolene og lag og foreninger følges etter rutiner gitt i saksinnstillingen Med hilsen Inge Myklebust fylkesopplæringssjef Svein Thore Jensen rådgiver Kopi til: Elisabeth Berg Olsen, Videregående opplæring, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Gard Eimund Tekrø Rolid, Videregående opplæring, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Synnøve Tollefsrud, Videregående opplæring, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Terje Storbakken, Videregående opplæring, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Svein Thore Jensen 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: 2000 09 50018 Telefon: Org. nr: 961382335 E-post: postmottak@oppland.org E-post: svein.thore.jensen@oppland.org
SAMARBEID MELLOM DE VIDEREGÅENDE SKOLENE OG LAG OG FORENINGER Bakgrunn Alle de videregående skolene har et utstrakt samarbeid med aktører utenfor skolen. Dette er spesielt viktig innenfor fag- og yrkesopplæringen, hvor trepartssamarbeidet (arbeidstaker, arbeidsgiver og offentlige myndigheter) er institusjonalisert og godt forankret i opplæringsloven og forskrift til denne. I tillegg til samarbeidet med arbeids- og næringslivet, har de videregående skolene også etablert andre samarbeidsarenaer lokalt. Det gjelder først og fremst samarbeid med lag- og foreninger (frivillig sektor). Dette rundskrivet vil presisere rammer for samarbeidet med aktører utenfor skolen og da først og fremst samarbeidsparter som ikke inngår i det mer regulerte samarbeidet innenfor fag- og yrkesopplæringen. Rundskrivet skal presisere flere forhold slik at praksisen er i samsvar med lov og forskrift. Ett av disse forholdene som vil bli omtalt spesielt, er prinsippet om at opplæringen skal være gratis for alle (gratisprinsippet). Den videregående opplæringen er regulert i lov og forskrift og det er skoleeier som har ansvaret for at opplæringen er i samsvar med vedtatte bestemmelser og retningslinjer. I tillegg til opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven, er det læreplaner i de enkelte fagene, samt generell del til læreplanen og prinsipper for opplæringen og som regulerer organiseringen og gjennomføringen av den videregående opplæringen. Det er opp til en den enkelte skole med rektor og de pedagogiske tilsatte å vurdere hvordan opplæringen skal organiseres og hvilket lærestoff som skal ligge til grunn for elevenes opplæring. Det er likevel viktig å understreke at både organisering og valg av lærestoff må være i samsvar med regelverket og andre relevante styringsdokumenter for opplæringen. Hvem kan skolene samarbeid med? I opplæringen kan det i flere sammenhenger være formålstjenlig å samarbeide med kompetansemiljøer utenfor skolen. Hvem skolen skal samarbeide med, må begrunnes i hva som er vurdert som pedagogisk formålstjenlig og bidrar til god læreplanmåloppnåelse for elevene. I tillegg til at samarbeidet skal begrunnes i tilrettelegging for en best mulig opplæring for elevene, er det fra et skoleeierperspektiv også viktig å oppmuntre skolene til å samarbeid med miljøer lokalt og regionalt, slik at skolen også inntar en aktiv rolle som utviklingsaktør regionalt. Samarbeid med lag og foreninger er spesielt aktuelt innenfor utdanningsprogrammet idrettsfag, hvor flere av elevene er aktive idrettsutøvere og medlemmer i idrettslag. Det er viktig at skolene har et godt samarbeid med idrettslag og foreninger. Samtidig er det viktig å understreke at samarbeidet må være i samsvar med lov og forskrift som gjelder for den videregående opplæringen. Hva kan skolene og lag og foreninger samarbeide om?
Skolene har i utgangspunktet ingen andre begrensinger for hva de kan samarbeid med lag og foreninger om lokalt, enn vedtatte rammer for opplæringen. På den enkelte skole må det foretas en vurdering av hva det er hensiktsmessig å samarbeid om. En slik vurdering må relateres til elevenes læringsmål og skolens rolle som utviklingsaktør. I hvilket omfang kan skolene og lag og foreninger samarbeide? I tillegg til hvem skolen skal samarbeid med, må også omfanget på samarbeidet besluttes lokalt på den enkelte skole. Det er likevel viktig å understreke at samarbeidet må reguleres innenfor spesielt fire viktige bestemmelser i lov og forskrift: - Opplæringen skal være gratis for alle - Opplæringen skal følge vedtatt fag- og timefordeling for det enkelte utdanningsprogram - Skolen har det faglige-pedagogiske ansvaret for elevenes opplæring - Opplæringen skal være sosialt inkluderende for alle elever Opplæringen skal være gratis opplæring for alle (gratisprinsippet) I opplæringsloven 3-1, 9. ledd heter det: "Opplæringa i offentlig vidaregåanede skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og didgitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje elevane lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Departementet kan gi nærmare forskrifter." Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en egen tolkningsuttalelse om gratisprinsippet. I uttalelsen omtales blant annet leirskole og andre turer, og følgende er presisert: "Dersom en tur er en del av opplæringen i grunnskolen eller videregående skole skal kostnadene i utgangspunktet dekkes av kommunen eller fylkeskommunen. Skoleeier vil da være ansvarlig for organisering og gjennomføring av turen. Skolen eller skoleeieren må konkret vurdere om turen er en del av opplæringen og foregår i skolens regi. Momenter i en slik vurdering kan være om reisen foregår i skoletiden turen er en del av opplæringen etter læreplanene for fag lærere er med på turen og mottar lønn det er utarbeidet regler for turen, med f.eks. sanksjoner for hjemsendelse skoleeier er ansvarlig dersom det oppstår uhell turen fremgår av skolens virksomhetsplan/årsplan de som ikke er med på turen har et organisert opplæringstilbud Listen er ikke uttømmende. Dersom et eller flere av momentene er til stede, kan turen ansees som en del av opplæringen og skal være gratis for elevene og foreldrene. Dersom ingen av disse momentene er til stede, vil turen ikke ha noe med opplæringen å gjøre, og faller utenfor gratisprinsippet."
Gratisprinsippet er ikke til hinder for at elevene kan reise som en del av opplæringen. Innenfor idrettsfag er det avsatt egen midler slik at elever kan reise i forbindelse med læreplanmål innenfor friluftsliv. Elever som deltar i internasjonaliseringsaktivteter kan reise med bakgrunn i finansiering gjennom ulike mobilitetsprogrammer (Erasmus+, Nordpluss m.m). Det er også mulig å gjennomføre reise finansiert av en klassekasse hvor inntektene er samlet inn anonymt (gaver, bidrag), gjennom ulike dugnadsaktiviteter eller gjennom etablering av ungdomsbedrift. Det er ikke anledning til å la elevene betale egenandeler, fakturere elevene eller på annen måte kreve inn beløp fra elevene og/eller foresatte. Opplæringen skal følge vedtatt nasjonal fag- og timefordeling for det enkelte utdanningsprogram Det er viktig at samarbeidet med lag og foreninger er i samsvar med vedtatt fag- og timefordeling. Det er mulig å organisere opplæring for elevene som overskrider antall fag og timer som elevene må ha, men dette må organiseres slik at det ikke medfører merbelastning for andre elever eller at organiseringen av skoledagen på andre måter framstår som uhensiktsmessig. Skolen har det faglige-pedagogiske ansvaret for elevenes opplæring Skolen har det fulle faglige og pedagogiske ansvaret for elevenes opplæring. Samarbeid med lag og foreninger kan ikke ha som konsekvens at skolen overlater ansvaret for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring til lag og foreninger eller personer som ikke er pedagogisk tilsatte ved skolen. Opplæringen skal være sosialt inkluderende Samarbeid med lag og foreninger kan ikke fungere sosialt ekskluderende. Det betyr at alle elever i en gruppe eller klasse som vil ha et pedagogisk utbytte av samarbeidet, skal kunne delta.
MER SPESIELT OM SAMARBEIDSAVTALER I FAGET TOPPIDRETT Programfaget toppidrett 1, 2 og 3 er et valgfritt programfag innenfor utdanningsprogrammet idrettsfag. I læreplanen til programfaget er formålet med faget blant annet: "[ ] Unge idrettsutøvere som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen konkurranseidrett, skal gis muligheter til det. Gjennom programfaget toppidrett skal ungdom få muligheter til å kombinere videregående opplæring med idrett på høyt prestasjonsnivå, regionalt, nasjonalt og internasjonalt." Programfaget består av tre hoveddeler. Disse er: "Treningsplanlegging Hovedområdet omfatter forhold som er viktige i treningsplanlegging på kort og lang sikt, og produksjon av egne treningsplaner ut fra spesialidrettens krav til planlegging. Treningsplanlegging omfatter også regelverk i spesialidretten, og hvilke holdninger og krav til atferd og livsstil som forventes av en toppidrettsutøver. Basistrening Hovedområdet omfatter variert trening av egenskaper som er viktige for prestasjonsutvikling og forebygging av skader i spesialidretten. Ferdighetsutvikling Hovedområdet omfatter systematisk og målrettet trening av ferdigheter som er sentrale for prestasjonsutvikling i spesialidretten." Programfaget toppidrett forutsetter at skolen har et tett samarbeid med idrettsmiljøer utenfor skolen som elevene har tilhørighet til. Samarbeidet skal sikre at både opplæringen i faget og trening og konkurranse innenfor spesialidretten inngår i en god og helhetlig sammenheng for eleven. Samarbeidet mellom skolen og idrettslag og treningsmiljøer utenfor skolen må være innrettet slik at samarbeidet forgår innenfor rammene av lov og forskrift for videregående opplæringen. Det innebærer blant annet at: a. opplæringen skal være gratis for alle b. opplæringen følger vedtatt fag- og timefordeling for programfaget c. skolen har det faglige-pedagogiske ansvaret for elevens opplæring Det betyr at skolen skal organisere opplæringen i programfaget toppidrett med 140 årstimer på hvert nivå. Skolen har ansvaret for planlegging, gjennomføring og vurdering av alle de tre hovedområdene i programfaget, men dette forutsetter en tett dialog med både elevene og idrettslag/treningsmiljø hvor elevene har tilhørighet og hvor de både trener og konkurrerer i sin spesialidrett. I visse sammenhenger kan det være hensiktsmessig å formalisere samarbeidet og dialogen med idrettslag/treningsmiljø, i første rekke dersom skolen velger å trekke inn trenerkompetanse fra idrettslag/treningsmiljø i opplæringen i programfaget. Dersom trenerkompetanse utenfor skolen brukes i opplæringen av elevene, må dette være gratis for elevene. Opplæringsaktivitetene må som hovedregel foregå innenfor rammene av en normalskoledag (kl. 08.00-15.30), og for elevene må det ikke være tvil om hvem som har det pedagogiske og faglige ansvaret for opplæringen.
Det er skolene som inngår avtale med idrettslag/treningsmiljøer utenfor skolen, men avtalene skal godkjennes av skoleeier. Avtalene gjelder for ett skoleår, men med mulighet for prolongering.