STUDIEPLAN 2011-2012 Godkjent i avdelingsstyret september 2010 Side 1 av 16
INNLEDNING På norske sykehus i dag arbeider flere sonografer og ekkoteknikere som er opplært internt eller har sonografutdanning fra utlandet. Det er ingen formalisert videreutdanning i medisinsk ultralydavbildning for hjerte og kar i Norge i dag. Denne type opplæring finnes bare som ferdighetstrening hvor kunnskapen overføres fra person til person i enkelte sykehus (helseforetak). Dagens ferdighetstrening er derfor lokal og dreier seg om hvordan og ikke hvorfor (teori). Det er registrert et økende behov for personell som utfører rutinemessige ultralydundersøkelser av hjerte og kar. Det norske kardiologiske miljøet har etterspurt og stiller seg positive til etableringen av en utdanning i ultralyd i regi av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Radiografutdanningen ved (HiST) tilbyr derfor nå en videreutdanning i ultralyd for helsefaglig personell med minimum fullført utdanning på bachelornivå. Utdanningen skal legge til rette for formalisert utdanning og opplæring av /personell innen ultralyd av hjerte og kar på høyere nivå som gir studiepoengsuttelling. Studiet utvikles og gjennomføres i samråd med helseforetakene som har intern praktisk opplæring (bidra til faglig læringsinnhold), helseforetak som ønsker slik kompetanse (innspill på IKT-støttet tilrettelegging innad i helseforetaket), Utdanningen er basert på et nettbasert rammeverk hvor studentene kan være geografisk spredd med interaktiv bruk av bilder og video. Videreutdanningen i ultralyd vil ha fokus på utvikling av pedagogiske verktøy som tar i bruk ny teknologi for informasjonsutveksling med IKT. Utdanningen tar sikte på å utvikle møteplasser og databaser for opplæring og kunnskapsformidling for praktiserende helsepersonell så vel som for studenter, og på sikt også for andre fagdisipliner enn hjertemedisinsk ultralyd. Studiet er bygget opp etter anbefalinger innen ultralydopplæring fra European Federation of Societies for Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB), Level 1. MÅL FOR STUDIET Videreutdanningen skal bidra til en helsetjeneste av høy faglig kvalitet gjennom å øke studentenes kompetanse innen ultralyd med vekt på relevant praksis, klinisk spesialisering og fagutvikling innen feltet. Studiet skal utgjøre et faglig fundament for videre læring, kompetanseheving og fagutvikling. Kandidatene skal gjennom studiet utvikle profesjonell kunnskap og ferdigheter, og stimuleres til kritisk tenkning rundt og ansvarsfull utnyttelse av ultralydteknologien både når det gjelder daglig bruk av modaliteten til diagnostisk bildeframstilling og utvikling/forskning på området. Det er kardiologer og karkirurger som har spesialistkompetanse på henholdsvis hjertemedisin karkirurgi og en ekkoteknikers oppgave er ikke å stille diagnoser, men å fremstille bilder, rapportere og overlate videre analyse til spesialisten. Hensikten med å utdanne personell innen ultralyd av hjerte og kar, er at disse skal kunne avlaste spesialisten ved å gjøre standardiserte opptak, ta del i opplæring av nytt personell og inneha en særskilt kompetanse på apparatur og teknologi som komplementerer spesialistens kliniske og medisinske kompetanse. Hovedfokus vil være på ultralydteknologi, apparatlære, ergonomi og bildefremstilling av hjerte og kar. Side 2 av 16
Utdanningen tilpasses internasjonal akkreditering og etter endt utdanning skal kandidatenes ha et godt utgangspunkt for å kunne gjennomføre den teoretiske delen av European Society of Cardiology (ESC) akkrediteringsordning. Ved å fullføre Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten vil være i stand til..å anvende ultralydapparatur optimalt med tanke på bildeframstilling av hjerte og kar, ergonomi og sikkerhet...å gjennomføre en standard hjerteundersøkelse og rapportere funn til medisinsk ansvarlig..å gjennomføre en standard ultralydundersøkelse av perifere kar og aorta og rapportere funn til medisinsk ansvarlig..å kunne bidra til forskning og utvikling av ultralyd som diagnostisk metode MÅLGRUPPE Studiet er primært rettet mot arbeidstagere som arbeider på hjertemedisinsk eller karkirurgisk avdeling eller som har ønske om å kvalifisere seg for slikt arbeid. Målet er å gi disse en studiepoengsgivende utdanning i medisinsk ultralydavbildning. Studiet er hovedsakelig nettbasert med minst en samling pr semester. Det benyttes en elektronisk læringsplattform (http://www.itslearning.com). Det forutsettes derfor at søker mestrer PC som arbeidsverktøy og har mulighet for å arbeide på en PC med internettilknytning og lydkort. OPPTAKSKRAV Søkere må ha gjennomført minimum bachelorgrad fra høgskole eller universitet. Ved første opptak vil man prioritere søknader fra kardiologiske og karkirurgiske avdelinger og kandidater som allerede har et ansettelsesforhold ved en slik avdeling. Studentenes arbeidsgiver må forpliktelse seg i forhold til tilrettelegging for øvelser og ultralydpraksis med faglig veiledning. Dette dokumenteres i egen avtale om ansvar og oppgavefordeling mellom studentens arbeidsgiver og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Dersom det fortsatt er ledige plasser, vil det bli åpnet for kandidater som ikke har et ansettelsesforhold i en av de ovennevnte avdelinger. Det forutsettes da at kandidaten selv inngår en skriftlig forpliktende avtale med en avdeling om praksis og veiledning gjennom studietiden. Avtalen skal også omfatte oppnevnelse av en fast veileder/kontaktperson ved denne avdelingen. Skriftlig dokumentasjon på disse formalitetene vedlegges i søknaden. Side 3 av 16
ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV STUDIET Organisering Studiet er et hovedsakelig nettbasert deltidsstudium, med 1-2 samling pr semester. Tidsbruk per samling: tre-fem dager. Normert studietid er 2 år og studieprogresjonen vil ved oppstarten tilsvare 15 studiepoeng per semester. Studiet består av 30 studiepoeng teori og 30 studiepoeng praksis. Studiet gir formell kompetanse på 60 studiepoeng (ECTS) innen høyere utdanning Gjennom bruk av nettbaserte undervisningsformer, ønsker HIST å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer når de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme for hvert semester. Hvert semester innledes med en samling på campus med forelesninger og ferdighetstrening og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett. Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk Arbeidsformer Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som stiller krav til egenaktivitet hos studentene, i tillegg legges det opp til samarbeid mellom studenter. Intensjonen er å tilrettelegge pedagogiske situasjoner som er tilpasset studiets mål og innhold, samtidig som de er relevante i forhold til studentenes virke i ultralydrelatert arbeid. Ved studiestart blir studentene inndelt i grupper. Hver gruppe får sitt eget grupperom for kommunikasjon over nettet og noen av arbeidskravene vil være gruppeinnleveringer der e- læringsplattformen brukes som redskap for samarbeid. Videreutdanningen bruker e- læringsplattformen aktivt, som pedagogisk verktøy. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer som skal fremme læring og utvikle ferdigheter hos studentene vedrørende modaliteten ultralyd. En vil veksle mellom nettstudier, selvstudier, gruppearbeid, forelesninger og praksisstudier. På campus: Hvert semester består av 1-2 èn-ukes samlinger på campus. Samlingene vil omfatte forelesninger og ferdighetstrening under veiledning av erfaren ekkotekniker og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett. Nettstudier: I nettstudiene erstattes forelesninger med tekst/bilde, lyd, videoer, videoklipp, powerpoint-presentasjoner - tilpasset progresjonen i studiet. Underveis legges det opp til innlevering av ulike typer arbeidskrav tilknyttet både praksis og teori. Gjennom bruk av nettstudier ønsker HiST å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer hvordan de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme for hvert semester. Selvstudier: Til hvert semester finnes det ressurslister på aktuell litteratur. Det er for øvrig opp til den enkelte student å finne annen aktuell litteratur i tillegg. Til noen av emnene vil det være oppgaver hvor studentene selv kan teste sitt kunnskapsnivå.. Det er knyttet flere obligatoriske arbeidskrav til hvert semester, og til sammen utgjør disse studentenes læringsmappe. Studentenes faglige kompetanse og evne til selvstendig refleksjon vil bli utfordret gjennom arbeidskravene. De obligatoriske arbeidskrav Side 4 av 16
gjenspeiler innhold og læringsmål i semesteret og til hvert arbeidskrav gis det et sett med godkjenningskriterier som representerer de minimumskrav som må være oppfylt for å få arbeidet godkjent. I tillegg gis det noen vurderingskriterier til hver oppgave som er utgangspunkt for faglig og oppgaveteknisk vurdering av hvert arbeidskrav. Studentene får tilbakemelding på hvert enkelt arbeidskrav såfremt gitte retningslinjer og innleveringsfrister er overholdt. Etter tilbakemelding skal studentene fremlegge en rettet versjon av arbeidskravet Veiledning i form av tilbakemeldinger på arbeidskrav gis fra lærer eller medstudent, dette sikrer studenten kontinuitet i egen læreprosess. I nettbaserte studieperioder, vil veiledning til studenter skje via videreutdanningens nettsted. Gruppearbeid: Ved studiestart vil studentene bli inndelt i grupper. Noen av arbeidskravene vil være gruppearbeid som utføres i fellesskap med e-læringsplattformen Its Learning. Hver gruppe får tildelt hvert sitt grupperom for kommunikasjon over nett. Ferdighetstrening og praksis: Den veiledete delen av studiet består av øvelser, hovedsakelig ferdighetstrening på ultralydapparater og veiledet praksis på egen avdeling. Gjennom praktiske studier skal studentene tilegne seg en viktig del av erfaringslæringen i studiet. I de praktiske studiene får studenten mulighet til å utfordre sin faglige forståelse, kunnskap og innsikt for ultralydfaget. Gjennom utprøving av teoretisk kunnskap og refleksjon omkring fagutøvelse og egne praktiske erfaringer bygges kunnskapsgrunnlaget opp. Avtale om veiledet praksis skal være på plass før studenten tas opp til studiet. Praksisstudier utgjør totalt 30 studiepoeng, fordelt på 5 studiepoeng i hver av de to første semestrene og 10 studiepoeng i hhv 3. og 4.semester. Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk. UKrav til studiedeltakelse Alle arbeidskrav skal være godkjent for å få adgang til eksamen. Det stilles krav om deltagelse på alle obligatoriske aktiviteter. Ved fravær fra eller manglende innlevering av obligatoriske aktiviteter står studenten i fare for ikke å få adgang til eksamen/vurdering. NB! Det presiseres at studenten selv har ansvar for å holde oversikt over fravær i obligatoriske aktiviteter og manglende oppfylte arbeidskrav. Ved mangler er studenten forpliktet til å kontakte emneansvarlig eller studieleder for samtale om videre fremdrift/tilrettelegging. Vurderingsformer Vurderingsformene vil gjenspeile undervisningsformene. (Mappearbeid, flervalgstest/eksamen på nett, praktisk eksamen og fordypningsoppgave) For vurdering brukes enten bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter eller karakteren bestått/ikke bestått der bestått tilsvarer en kvalitativ vurdering tilsvarende bokstavkarakteren D eller bedre (viser til HS sak 062/2002, pkt 1 og 5). Skikkethetsvurdering Side 5 av 16
Utdanningen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. For nærmere beskrivelser av kriteriene for vurdering av om en student er skikket viser vi til 4 i denne forskrift (http://www.lovdata.no). Se også HiST hjemmesider.( https://hist.no/skikkethet) NB! Det forventes at alle studenter setter seg inn i forskriften og kriteriene som ligger til grunn for skikkethetsvurdering. Pensumlitteratur Med tanke på at studenten selv bør utvikle kompetanse til livslang læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet ressurslister til hvert delemne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Endelig ressursliste oppgis ved starten av hvert semester. Studentene oppfordres til litteratursøk i ulike databaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet Evaluering av studiet Evaluering legger vekt på både resultat og prosess. Studentenes deltagelse i studieevaluering inngår som del av obligatoriske arbeidskrav. Evalueringens fokus er: Nettbasert opplegg og verktøy, undervisningsformer, arbeidskrav, undervisning, veiledning, individuelt/ gruppearbeid og av praksisstudier Opphavsrettslig materiale Studieplan, undervisningsopplegg, undervisningsstruktur og undervisningsmateriell som ligger på undervisningsplattformen Its Learning er HiST s eiendom og kan kun benyttes etter avtale med ansvarlige for Videreutdanningen i ultralyd. Dette gjelder også for resultatet av fordypningsoppgaven. Side 6 av 16
OVERSIKT OVER EMNER 1.semester: Anatomi og ultralydteori Teori 10 sp Praksis 5 sp 2.semester: Patologi og metodikk Teori 10sp Praksis 5 sp 3. semester: Patologi og vaskulær ultralyd Teori 5 sp Praksis 10 sp 4.semester: Avanserte teknikker Teori 5 sp Praksis 10 sp 1. SEMESTER : Anatomi og ultralydteori I dette emnet fokuseres det på teknologien og de fysiske prinsippene innenfor ultralyd. Etter 1.semester skal studenten være i stand til å Forklare ultralydsfysikk o Beskrive lyd og ultralyd som fysisk fenomen o Beskrive lydens attenuering og refleksjon i vev o Beskrive oppbyggingen av transducere og deres begrensinger o Forklare sammenhengen mellom det fremstilte ultralydbildet og bakenforliggende fysikk o Beskrive sammenhengen mellom det fremstilte ultralydbildet og bakenforliggende fysiologi o Beskrive Doppler-effekt og bruksområde Beskrive og gjenkjenne anatomiske strukturer og normalanatomi som fremstilles i standard ultralydopptak av hjertet Analysere eget bildeopptak og forklare årsak til dårlig bildekvalitet og artefakter Analysere risikofaktorer for pasienter ved bruk av ultralyd Evaluere egen arbeidsteknikk i forhold til ergonomi Løse en enkel vitenskapelig problemstilling ved å søke og bruke ulike informasjonskilder Vurdere kilder Side 7 av 16
Tema Bruk av ItsLearning til opp/nedlasting av dokumenter og bruk av diskusjonsforum Forskningsmetode Vitenskapelig fremstilling i rapportskriving Søk i artikkeldatabaser Kildehenvisning og -kritikk Hjertets anatomi og fysiologi I Ultralyd: fysiske prinsipper Prober og probeteknologi Apparatlære Biologiske effekter. Farer ved bruk Ulike bruksområder og frekvensområder (behandling og diagnostikk.) Ultralydmetode Ekkokardiografiske teknikker: M-mode og 2-dimensjonal ekkokardiografi Ergonomi Avbildningsprinsipper, teknikker og lagring Doppler teknologi del 1 Transthoracal ekkokardiografi Standardplan Nomenklatur Teknisk kvalitet Standardmålinger Standardmålinger Non-invasiv minuttvolummåling Non-invasiv trykkestimering Vanlig undersøkelsesprosedyre: Integrert bruk av ovenstående teknikker Diametre, volum, masse Studiepoeng: 15 Teori: 10 studiepoeng Praksis: 5 studiepoeng Undervisningsformer Nettstudier, selvstudier, forelesninger, ferdighetstrening og praksisstudier Obligatoriske aktiviteter Samling på campus i Trondheim er obligatorisk. Alle praksisstudier er obligatorisk. Side 8 av 16
Praksis (5 studiepoeng): 1.semester består av 5 studiepoeng praksis, som tilsvarer ca 100 timer /36 halve dager. Hver student skal ha 2 halve dager pr uke med veiledet praksis. Det forutsettes at studenten øver på egen hånd i tillegg til den veiledete delen av praksis. Praksis i 1.semester vil bestå av observasjon og assistering ved standardundersøkelser, i tillegg til veiledet utprøving med fokus på ergonomi, probebruk og betjening av apparatur. 2D og M-mode standardopptak på informerte, frivillige kandidater med innlevering av bilder/opptak Se for øvrig Plan for praksis Etter endt praksis forventes skal studenten være i stand til..å assistere ved en standard ekkokardiografisk undersøkelse..å gjenkjenne de ulike bildeopptakene som inngår i en standard ekkokardiografisk undersøkelse Vurderingsmetode: Tre-delt vudering: a) Vurdering av læringsmappe som inneholder innleverte skriftlige arbeidskrav. Læringsmappen vurderes med bestått/ikke bestått b) Praksisstudier. Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått. Forutsetter aktiv tilstedeværelse i praksis. Læringsmål i praksis representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. c) Individuell teorieksamen som vurderes med bokstavkarakter. Karakter tildeles ikke dersom læringsmappen og/eller praksis ikke er bestått. Lengde på eksamen: 60 minutt Tillatte hjelpemidler: Ingen Emneansvarlig: Nina Hanger Kildal Side 9 av 16
2. SEMESTER : Patologi og metodikk Etter å ha gjennomført emnet Patologi og metodikk" skal studenten være i stand til å beskrive og fremstille anatomiske strukturer og normalanatomi som fremstilles i et standard ultralydopptak av hjertet. å gjenkjenne vanlig forekommende patologiske tilstander å forklare sammenhengen mellom henvisningens innhold og valg av ultralyd som undersøkelsesmetode å formidle informasjon om funn i undersøkelsen til andre ved å utforme en enkel rapport og lagre bildeopptak å redegjøre for opptak og målinger som inngår i en standard ekkokardiografisk undersøkelse å vurdere kvalitet i ultralydopptak Tema Ultralyd: fysiske prinsipper Doppler-teknologi II Hemodynamikk fra ekko-doppler Artefakter Kvalitetskontroll Ultralydmetode Vurdering av systolisk/diastolisk funksjon Vevs-Doppler/Specle tracking Hjertets anatomi, fysiologi og patologi Foster og nyfødtsirkulasjon Ischemi Klaffefeil (mitralstenose, mitralinsufficiens, aortastenose, aortainsufficiens, høyresidig klaffefeil, kunstige ventiler) Venstre ventrikkelfunksjon:systolisk funksjon (2D, M-mode, EF, veggbevegelsesanalyse, vevsdoppler, strain) Diastolisk venstre ventrikkelfunksjon (mitralflow, lungeveneflow, vevsdoppler), Regional venstre ventrikkelfunksjon, ve ventrikkel hypertrofi, kardiomyopatier, akutt hjerteinfarkt og mekaniske komplikasjoner, arytmier/ ledningsforstyrrelser Hypertensjon, systemisk/pulmonal Studiepoeng: 15 10 studiepoeng teori 5 studiepoeng praksis Undervisningsformer Nettstudier, selvstudier, forelesninger, ferdighetstrening og praksisstudier Obligatoriske aktiviteter Samling på campus i Trondheim. Side 10 av 16
Praksisstudier. Praksis 2.semester består av 5 studiepoeng praksis, som tilsvarer ca 100 timer (18 dager) Praksis i 2.semester vil bestå av observasjon, assistering og veiledet utprøving med fokus på 2D, M-mode, doppler og fargedoppler. Pasientundersøkelser loggføres. Det forutsettes at studenten øver på egen hånd og observerer andre operatører i tillegg til den veiledete delen av praksis. Studenten skal ha minst 1 hel dag veiledet praksis pr uke, eventuelt 2 halve dager pr uke Se for øvrig Plan for praksis Etter endt praksis skal studenten være i stand til.. å gjennomføre standardopptak under veiledning Vurderingsmetode: Tre-delt vudering: a) Vurdering av læringsmappe som inneholder innleverte skriftlige arbeidskrav og godkjent flervalgstest. Læringsmappen vurderes med bestått/ikke bestått b) Praksisstudier. Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått. Forutsetter aktiv tilstedeværelse i praksis. Læringsmål i praksis representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. c) Individuell skriftlig eksamen som vurderes med bokstavkarakter. Karakter tildeles ikke dersom læringsmappen og/eller praksis ikke er bestått. Emneansvarlig: Side 11 av 16
3. SEMESTER : Patologi og vaskulær ultralyd Etter å ha gjennomført emnet Patologi og vaskulær ultralyd skal studenten være i stand til å analysere funn i ultralydopptak ved å se årsakssammenheng mellom fysiologi/patologi og bildefremstilling redegjøre for og framstille vanlig forekommende patologiske tilstander forklare hvilke sykdommer og problemstillinger i hjerte og kar som kan diagnostiseres med ultralyd beskrive og gjenkjenne anatomiske strukturer og normalanatomi som fremstilles i standard ultralydopptak av perifere kar og aorta gjennomføre opptak og mål i utvalgte ultralydundersøkelse av kar (perifere kar i ekstremiteter, halskar og aorta) og formidle informasjon om funn i undersøkelsen. Tema Anatomi og fysiologi: Kar Ultralydmetode: Kar o Legge til underpunkter Juridiske aspekter og medisinsk ansvar Patologi Perikardsykdom Endokarditt Intrathoracal aortasykdom Lungeemboli Intrakardiale tumores Barn Medfødt hjertesykdom Masser, tumor, kilder til embolier Systemiske sykdommer OVERORDNEDE MÅL NÅR DET GJELDER KAR: Etter endt utdanning skal studenten kunne redegjøre for anatomi og ultralydfremstilling av anatomiske forhold inkludert vanlig forekommende normalvariasjoner i perifere arterier i ekstremiteter og bekkenarterier. patency (åpenhet), stenosis, okklusjon, aneurisme/utposing perifere vener i ekstremiteter og bekkenvener. Vurdere patency, okklusjon, DVT, reflux og dysfunksjon abdominalaorta: Vurdere patency og okklusjon. Måle evt aneurisme extrakraniale kar. Vurdere patency, okklusjon, stenose Studiepoeng: 15 5 studiepoeng teori 10 studiepoeng praksis Side 12 av 16
Undervisningsformer Nettstudier, selvstudier, forelesninger, ferdighetstrening og praksisstudier Obligatoriske aktiviteter Samling på campus i Trondheim er obligatorisk. Praksisstudier Praksis 3.semester består av 10 studiepoeng praksis, som tilsvarer ca 36 dager. Studenten skal ha 1-2 dager praksis pr. uke, veiledet og selvstendig Se for øvrig Plan for praksis Etter endt praksis skal studenten være i stand til å gjennomføre de vanligst forekommende ultralydundersøkelser av kar selvstendig å rapportere undersøkelsesresultat Vurderingsmetode: Tre-delt vudering: a) Vurdering av læringsmappe som inneholder innleverte skriftlige arbeidskrav. Læringsmappen vurderes med bestått/ikke bestått b) Praksisstudier. Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått. Forutsetter aktiv tilstedeværelse i praksis. Læringsmål i praksis representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. c) Individuell hjemmeeksamen som vurderes med bokstavkarakter. Karakter tildeles ikke dersom læringsmappen og/eller praksis ikke er bestått. Emneansvarlig: Side 13 av 16
4. SEMESTER : Avanserte teknikker Etter å ha gjennomført emnet Avanserte teknikker skal studenten være i stand til å redegjøre for prinsipper og bruksområde for de vanligst forekommende avanserte applikasjonene ved ekkokardiografi evaluere gjeldende prosedyre og fremgangsmåter o Søke opp og anvende ny forskning o Identifisere nye bruksområder o Initiere og prøve ut ny teknologi o Arbeide selvstendig med faglig problemløsning og nytenkning o Bidra til forskning og utvikling av faget beskrive bruk av avanserte teknikker på et overordnet nivå Tema Avanserte applikasjoner Strain/strain rate Kontrastavbildning Stressekko 3D-avbildning Transøsofagusundersøkelse Studiepoeng: 15 5 studiepoeng teori 10 studiepoeng praksis Undervisningsformer Nettstudier, selvstudier, forelesninger, ferdighetstrening og praksisstudier Obligatoriske aktiviteter Samling på campus i Trondheim er obligatorisk. Praksisstudier Praksis Studenten skal ha 1-2 dager praksis pr. uke, veiledet og selvstendig Etter endt praksis skal studenten være i stand til å selvstendig gjennomføre standardopptak hjerte og kar etter gjeldende prosedyre og rapportere undersøkelsesresultat. Side 14 av 16
Vurderingsmetode: Tre-delt vudering: a) Vurdering av læringsmappe som inneholder innleverte skriftlige arbeidskrav. Læringsmappen vurderes med bestått/ikke bestått b) Praksisstudier. Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått. Forutsetter aktiv tilstedeværelse i praksis. Læringsmål i praksis representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. c) Praktisk eksamen som vurderes med Bestått/Ikke bestått (?). Karakter tildeles ikke dersom læringsmappen og/eller praksis ikke er bestått. Emneansvarlig: Side 15 av 16
LITTERATUR Armstrong WF and Ryan T, Feigenbaums Echocardiography, Lippincott Williams & Wilkins, 2010 Dalland, O, Metode og oppgaveskriving for studenter, Gyldendal.. Hoskins, P., K.J. Martin, and A. Thrush, Diagnostic ultrasound: physics and equipment. 2010, Cambridge: Cambridge University Press. Olsson, Arne Ekokardiografi, Ultraview Stockholm, 2006 (Salg: Trycksakspecialisten info@trycksakspecialisten.se ) Otto, Textbook of clinical echocardiography, Saunders, 2004 Sand O, Sjaastad ØV, Haug E, Bjålie JG, Menneskekroppen, Gyldendal 2006 Kardiologiske metoder 2004, kapitell 14: Ekko/doppler: Kardiologisk ultralyddiagnostikk. http://hjerte.no/asset/39739/1/39739_1.pdf (hjerte.no/hjerteforum/kardiologiske_metoder) Side 16 av 16