Ved å fullføre Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten vil være i stand til å:

Transkript

1 Vedlegg 1 Innledning På norske sykehus i dag arbeider flere sonografer og ekkoteknikere som er opplært internt eller har sonografutdanning fra utlandet. Det er ingen formalisert videreutdanning i medisinsk ultralydavbildning for hjerte og kar i Norge i dag. Denne type opplæring finnes bare som ferdighetstrening hvor kunnskapen overføres fra person til person i enkelte sykehus (helseforetak). Dagens ferdighetstrening er derfor lokal og dreier seg om hvordan og ikke hvorfor (teori). Det er registrert et økende behov for personell som utfører rutinemessige ultralydundersøkelser av hjerte og kar. Det norske kardiologiske miljøet har etterspurt og stiller seg positive til etableringen av en utdanning i ultralyd i regi av Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST). Radiografutdanningen ved (HiST) tilbyr derfor nå en videreutdanning i ultralyd for helsefaglig personell med minimum fullført utdanning på bachelornivå. Utdanningen skal legge til rette for formalisert utdanning og opplæring av /personell innen ultralyd av hjerte og kar på høyere nivå som gir studiepoengsuttelling. Studiet utvikles og gjennomføres i samråd med helseforetakene som har intern praktisk opplæring (bidra til faglig læringsinnhold), helseforetak som ønsker slik kompetanse (innspill på IKT-støttet tilrettelegging innad i helseforetaket), Utdanningen er basert på et nettbasert rammeverk hvor studentene kan være geografisk spredd med interaktiv bruk av bilder og video. Videreutdanningen i ultralyd vil ha fokus på utvikling av pedagogiske verktøy som tar i bruk ny teknologi for informasjonsutveksling med IKT. Utdanningen tar sikte på å utvikle møteplasser og databaser for opplæring og kunnskapsformidling for praktiserende helsepersonell så vel som for studenter, og på sikt også for andre fagdisipliner enn hjertemedisinsk ultralyd. Studiet er bygget opp etter anbefalinger innen ultralydopplæring fra European Federation of Societies for Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB), Level 1. Mål Videreutdanningen skal bidra til en helsetjeneste av høy faglig kvalitet gjennom å øke studentenes kompetanse innen ultralyd med vekt på relevant praksis, klinisk spesialisering og fagutvikling innen feltet. Studiet skal utgjøre et faglig fundament for videre læring, kompetanseheving og fagutvikling. Kandidatene skal gjennom studiet utvikle profesjonell kunnskap og ferdigheter, og stimuleres til kritisk tenkning rundt og ansvarsfull utnyttelse av ultralydteknologien både når det gjelder daglig bruk av modaliteten til diagnostisk bildeframstilling og utvikling/forskning på området. Det er kardiologer og karkirurger som har spesialistkompetanse på henholdsvis hjertemedisin karkirurgi og en ekkoteknikers oppgave er ikke å stille diagnoser, men å fremstille bilder, rapportere og overlate videre analyse til spesialisten. Hensikten med å utdanne personell innen ultralyd av hjerte og kar, er at disse skal kunne avlaste spesialisten ved å gjøre standardiserte opptak, ta del i opplæring av nytt personell og inneha en særskilt kompetanse på apparatur og teknologi som komplementerer spesialistens kliniske og medisinske kompetanse. Hovedfokus vil være på ultralydteknologi, apparatlære, ergonomi og bildefremstilling av hjerte og kar. Det finnes per i dag et akkrediteringssystem for ekkoteknikere gjennom European Society of Cardiology (ESC). Utdanningen skal tilpasses internasjonal akkreditering og etter endt utdanning skal kandidatenes ha et godt utgangspunkt for å kunne gjennomføre den teoretiske delen av ESC s akkrediteringsordning. Ved å fullføre Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten vil være i stand til å:

2 anvende ultralydapparatur optimalt med tanke på bildeframstilling av hjerte og kar, ergonomi og sikkerhet gjennomføre en standard hjerteundersøkelse og rapportere funn til medisinsk ansvarlig gjennomføre en standard ultralydundersøkelse av perifere kar og aorta og rapportere funn til medisinsk ansvarlig kunne bidra til forskning og utvikling av ultralyd som diagnostisk metode Målgruppe Studiet er primært rettet mot arbeidstagere som arbeider på hjertemedisinsk eller karkirurgisk avdeling eller som har ønske om å kvalifisere seg for slikt arbeid. Målet er å gi disse en studiepoengsgivende utdanning i medisinsk ultralydavbildning. Studiet er hovedsakelig nettbasert med minst en samling pr semester. Det benyttes en elektronisk læringsplattform ( Det forutsettes derfor at søker mestrer PC som arbeidsverktøy og har mulighet for å arbeide på en PC med internettilknytning og lydkort. Opptakskrav Søkere må ha fullført bachelorgrad fra høgskole eller universitet. Det er en forutsetning for studiet at kandidaten har med seg en underskrevet praksisavtale, med kriterier beskrevet i mal for praksisavtale. Organisering Studiet er et hovedsakelig nettbasert deltidsstudium, med 1-2 samling pr hovedemne/semester. Tidsbruk per samling: tre-fem dager. Normert studietid er 2 år og studieprogresjonen vil ved oppstarten tilsvare 15 studiepoeng per semester. Studiet består av 30 studiepoeng teori og 30 studiepoeng praksis. Studiet gir formell kompetanse på 60 studiepoeng (ECTS) innen høyere utdanning. Gjennom bruk av nettbaserte undervisningsformer, ønsker HIST å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer når de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme for hvert hovedemne. Hvert hovedemne kan gjennomføres som en avsluttende studieenhet. Hvert hovedemne innledes med en samling på campus med forelesninger og ferdighetstrening og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett. Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk. Arbeidsformer Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som stiller krav til egenaktivitet hos studentene, i tillegg legges det opp til samarbeid mellom studenter. Intensjonen er å tilrettelegge pedagogiske situasjoner som er tilpasset studiets mål og innhold, samtidig som de er relevante i forhold til studentenes virke i ultralydrelatert arbeid. Ved studiestart blir studentene inndelt i grupper. Hver gruppe får sitt eget grupperom for kommunikasjon over nettet og noen av arbeidskravene vil være gruppeinnleveringer der e-læringsplattformen brukes som redskap for samarbeid. Videreutdanningen bruker e- læringsplattformen aktivt, som pedagogisk verktøy. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer som skal fremme læring og utvikle ferdigheter hos studentene vedrørende modaliteten ultralyd. En vil veksle mellom nettstudier, selvstudier, gruppearbeid, forelesninger og praksisstudier. På campus: Hvert semester består av 1-2 ukessamlinger. Samlingene vil omfatte forelesninger og ferdighetstrening under veiledning av erfaren ekkotekniker og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett.

3 Nettstudier: I nettstudiene erstattes forelesninger med tekst/bilde, lyd, videoer, videoklipp, powerpointpresentasjoner - tilpasset progresjonen i studiet. Underveis legges det opp til innlevering av ulike typer arbeidskrav tilknyttet både praksis og teori. Gjennom bruk av nettstudier ønsker HiST å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer hvordan de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme for hvert hovedemne. Selvstudier: Til hvert hovedemne finnes det ressurslister på aktuell litteratur. Det er for øvrig opp til den enkelte student å finne annen aktuell litteratur i tillegg. Til noen av delemnene vil det være oppgaver hvor studentene selv kan teste sitt kunnskapsnivå. Det er knyttet flere obligatoriske arbeidskrav til hvert hovedemne, og til sammen utgjør disse studentenes læringsmappe. Studentenes faglige kompetanse og evne til selvstendig refleksjon vil bli utfordret gjennom arbeidskravene. De obligatoriske arbeidskrav gjenspeiler innhold og læringsmål i hovedemnet og til hvert arbeidskrav gis det et sett med godkjenningskriterier som representerer de minimumskrav som må være oppfylt for å få arbeidet godkjent. I tillegg gis det noen vurderingskriterier til hver oppgave som er utgangspunkt for faglig og oppgaveteknisk vurdering av hvert arbeidskrav. Studentene får tilbakemelding på hvert enkelt arbeidskrav såfremt gitte retningslinjer og innleveringsfrister er overholdt. Etter tilbakemelding skal studentene fremlegge en rettet versjon av arbeidskravet Veiledning i form av tilbakemeldinger på arbeidskrav gis fra lærer eller medstudent, dette sikrer studenten kontinuitet i egen læreprosess. I nettbaserte studieperioder, vil veiledning til studenter skje via videreutdanningens nettsted. Gruppearbeid: Ved studiestart vil studentene bli inndelt i grupper. Noen av arbeidskravene vil være gruppearbeid som utføres i fellesskap med e- læringsplattformen Its Learning. Hver gruppe får tildelt hvert sitt grupperom for kommunikasjon over nett. Ferdighetstrening og praksis: Den veiledete delen av studiet består av øvelser, hovedsakelig ferdighetstrening på ultralydapparater og veiledet praksis på egen avdeling. Gjennom praktiske studier skal studentene tilegne seg en viktig del av erfaringslæringen i studiet. I de praktiske studiene får studenten mulighet til å utfordre sin faglige forståelse, kunnskap og innsikt for ultralydfaget. Gjennom utprøving av teoretisk kunnskap og refleksjon omkring fagutøvelse og egne praktiske erfaringer bygges kunnskapsgrunnlaget opp. Avtale om veiledet praksis skal være på plass før studenten tas opp til studiet. Praksisstudier utgjør totalt 30 studiepoeng, fordelt på 5 studiepoeng i hver av de to første semestrene og 10 studiepoeng i hhv 3. og 4.semester. Krav til studiedeltakelse Alle arbeidskrav skal være godkjent for å få adgang til eksamen. Det stilles krav om deltagelse på alle obligatoriske aktiviteter. Ved fravær fra eller manglende innlevering av obligatoriske aktiviteter står studenten i fare for ikke å få adgang til eksamen/vurdering. Studenten har selv ansvar for å ha oversikt over fravær i obligatoriske aktiviteter og manglende oppfylte arbeidskrav. Ved mangler er studenten forpliktet til å kontakte emneansvarlig eller studieleder for samtale om videre fremdrift/tilrettelegging. Vurderingsformer Vurderingsformene vil gjenspeile undervisningsformene. (Mappearbeid, flervalgstest/eksamen på nett, praktisk eksamen og fordypningsoppgave). For vurdering brukes enten bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter eller karakteren bestått/ikke bestått der bestått tilsvarer en kvalitativ vurdering tilsvarende bokstavkarakteren D eller bedre (viser til HS sak 062/2002, pkt 1 og 5).

4 Skikkethetsvurdering Utdanningen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. For nærmere beskrivelser av kriteriene for vurdering av om en student er skikket viser vi til 4 i denne forskrift ( Se også HiST hjemmesider.( ) Studenten har selv ansvar for å sette seg inn i forskriften og kriteriene som ligger til grunn for skikkethetsvurdering. Pensumlitteratur Med tanke på at studenten selv bør utvikle kompetanse til livslang læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet ressurslister til hvert delemne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Endelig ressursliste oppgis ved studiestart av hvert hovedemne. Studentene oppfordres til litteratursøk i ulike databaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet Evaluering av studiet Evaluering legger vekt på både resultat og prosess. Studentenes deltagelse i studieevaluering inngår som del av obligatoriske arbeidskrav. Evalueringens fokus er: Nettbasert opplegg og verktøy, undervisningsformer, arbeidskrav, undervisning, veiledning, individuelt/ gruppearbeid og av praksisstudier Opphavsrettslig materiale Studieplan, undervisningsopplegg, undervisningsstruktur og undervisningsmateriell som ligger på undervisningsplattformen Its Learning er HiST s eiendom og kan kun benyttes etter avtale med ansvarlige for Videreutdanningen i ultralyd. Dette gjelder også for resultatet av fordypningsoppgaven. EMNER 1. emne: Ultralydfysikk og apparatlære (Teori 10 sp/praksis 5 sp) 2. emne: Anatomi, patologi og metodikk (Teori 10sp/Praksis 5 sp) 3. emne Patologi og bildefremstilling (Teori 5 sp/praksis 10 sp) 4. emne: Avanserte teknikker (Teori 5 sp/praksis 10 sp) 1. Ultralydfysikk og apparatlære I dette emnet fokuseres det på teknologien og de fysiske prinsippene innenfor ultralyd. Læringsutbytte: Etter emnet skal studenten være i stand til å: Forklare ultralydsfysikk o Beskrive lyd og ultralyd som fysisk fenomen o Beskrive lydens attenuering og refleksjon i vev o o Beskrive oppbyggingen av transducere og deres begrensinger Forklare sammenhengen mellom det fremstilte ultralydbildet og bakenforliggende fysikk

5 o Beskrive sammenhengen mellom det fremstilte ultralydbildet og bakenforliggende fysiologi o Beskrive Doppler-effekt og bruksområde Beskrive og gjenkjenne anatomiske strukturer og normalanatomi som fremstilles i standard ultralydopptak av hjertet Analysere eget bildeopptak og forklare årsak til dårlig bildekvalitet og artefakter Analysere risikofaktorer for pasienter ved bruk av ultralyd Evaluere egen arbeidsteknikk i forhold til ergonomi Løse en enkel vitenskapelig problemstilling ved å søke og bruke ulike informasjonskilder Vurdere kilder Tema Bruk av It s Learning til opp/nedlasting av dokumenter og bruk av diskusjonsforum Forskningsmetode o Vitenskapelig fremstilling i rapportskriving o Søk i artikkeldatabaser o Kildehenvisning og -kritikk Hjertets anatomi og fysiologi I Ultralyd: fysiske prinsipper o Prober og probeteknologi o Apparatlære o Biologiske effekter. Farer ved bruk o Ulike bruksområder og frekvensområder (behandling og diagnostikk.) Ultralydmetode o Ekkokardiografiske teknikker: M-mode og 2-dimensjonal ekkokardiografi o Ergonomi o Avbildningsprinsipper, teknikker og lagring o Doppler teknologi del 1 o Transthoracal ekkokardiografi (Standardplan, Nomenklatur, Teknisk kvalitet) o Standardmålinger (Non-invasiv minuttvolummåling, Non-invasiv trykkestimering, Vanlig undersøkelsesprosedyre: Integrert bruk av ovenstående teknikker) o Diametre, volum, masse Studiepoeng 15 Undervisningsformer Nettstudier, selvstudier, forelesninger, ferdighetstrening og praksisstudier Obligatorisk aktivitet Samling på campus i Trondheim Praksis Praksis Emnet består av 5 studiepoeng praksis, som tilsvarer ca 100 timer / 36 halve dager. Hver student skal ha 2 halve dager pr uke med veiledet praksis. Det forutsettes at studenten øver på egen hånd i tillegg til den veiledete delen av praksis. Praksis i emnet vil bestå av observasjon og assistering ved standardundersøkelser, i tillegg til veiledet utprøving med fokus på ergonomi, probebruk og betjening av apparatur. 2D og M-mode standardopptak på informerte, frivillige kandidater med innlevering av bilder/opptak. Se for øvrig Plan for praksis. Etter endt praksis skal studenten være i stand til å: assistere ved en standard ekkokardiografisk undersøkelse

6 gjenkjenne de ulike bildeopptakene som inngår i en standard ekkokardiografisk undersøkelse Vurderingsmetode Tredelt vurdering: Vurdering av læringsmappe som inneholder innleverte skriftlige arbeidskrav. Læringsmappen vurderes med bestått/ikke bestått Praksisstudier. Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått. Forutsetter aktiv tilstedeværelse i praksis. Læringsmål i praksis representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. Individuell teorieksamen som vurderes med bokstavkarakter. Karakter tildeles ikke dersom læringsmappen og/eller praksis ikke er bestått. Varighet 60 min. Tillatte hjelpemidler: Ingen. Emneansvarlig Nina Hanger Kildal 2. Anatomi, patologi og metodikk Læringsutbytte: Etter emnet skal studenten være i stand til å: beskrive og fremstille anatomiske strukturer og normalanatomi som fremstilles i et standard ultralydopptak av hjertet. gjenkjenne vanlig forekommende patologiske tilstander forklare sammenhengen mellom henvisningens innhold og valg av ultralyd som undersøkelsesmetode formidle informasjon om funn i undersøkelsen til andre ved å utforme en enkel rapport og lagre bildeopptak redegjøre for opptak og målinger som inngår i en standard ekkokardiografisk undersøkelse vurdere kvalitet i ultralydopptak Tema Ultralyd: fysiske prinsipper o Doppler-teknologi II o Hemodynamikk fra ekko-doppler o Artefakter o Kvalitetskontroll Ultralydmetode o Vurdering av systolisk/diastolisk funksjon o Vevs-Doppler/Specle tracking Hjertets anatomi, fysiologi og patologi o Ischemi o Klaffefeil (mitralstenose, mitralinsufficiens, aortastenose, aortainsufficiens, høyresidig klaffefeil, kunstige ventiler) o Venstre ventrikkelfunksjon:systolisk funksjon (2D, M-mode, EF, veggbevegelsesanalyse, vevsdoppler, strain) o Diastolisk venstre ventrikkelfunksjon (mitralflow, lungeveneflow, vevsdoppler), Regional venstre ventrikkelfunksjon, ve ventrikkel hypertrofi, kardiomyopatier, akutt hjerteinfarkt og mekaniske komplikasjoner, arytmier/ ledningsforstyrrelser o Hypertensjon, systemisk/pulmonal Studiepoeng 15

7 Undervisningsformer Nettstudier, selvstudier, forelesninger, ferdighetstrening og praksisstudier Obligatorisk aktivitet Samling på campus i Trondheim Praksis Praksis Emnet består av 5 studiepoeng praksis, som tilsvarer ca 100 timer (18 dager). Praksis i 2.hovedemne vil bestå av observasjon, assistering og veiledet utprøving med fokus på 2D, M-mode, doppler og fargedoppler. Pasientundersøkelser loggføres. Det forutsettes at studenten øver på egen hånd og observerer andre operatører i tillegg til den veiledete delen av praksis. Studenten skal ha minst 1 hel dag veiledet praksis pr uke, eventuelt 2 halve dager pr uke. Se for øvrig Plan for praksis. Etter endt praksis skal studenten være i stand til å gjennomføre standardopptak under veiledning. Vurderingsmetode Tredelt vurdering: Vurdering av læringsmappe som inneholder innleverte skriftlige arbeidskrav og godkjent flervalgstest. Læringsmappen vurderes med bestått/ikke bestått Praksisstudier. Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått. Forutsetter aktiv tilstedeværelse i praksis. Læringsmål i praksis representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. Individuell skriftlig eksamen som vurderes med bokstavkarakter. Karakter tildeles ikke dersom læringsmappen og/eller praksis ikke er bestått. Emneansvarlig oppnevnes senere 3. Patologi og bildefremstilling Læringsutbytte: Etter emnet skal studenten være i stand til å: analysere funn i ultralydopptak ved å se årsakssammenheng mellom fysiologi/patologi og bildefremstilling redegjøre for og framstille vanlig forekommende patologiske tilstander forklare hvilke sykdommer og problemstillinger i hjerte og kar som kan diagnostiseres med ultralyd beskrive og gjenkjenne anatomiske strukturer og normalanatomi som fremstilles i standard ultralydopptak av perifere kar og aorta gjennomføre opptak og mål i utvalgte ultralydundersøkelse av kar (perifere kar i ekstremiteter, halskar og aorta) og formidle informasjon om funn i undersøkelsen. Tema Anatomi og fysiologi: Kar Ultralydmetode: Kar Juridiske aspekter og medisinsk ansvar Patologi o Perikardsykdom o Endokarditt o Intrathoracal aortasykdom o Lungeemboli o Intrakardiale tumores o Barn o Medfødt hjertesykdom

8 o o Masser, tumor, kilder til embolier Systemiske sykdommer Studiepoeng 15 Undervisningsformer Nettstudier, selvstudier, forelesninger, ferdighetstrening og praksisstudier Obligatorisk aktivitet Samling på campus i Trondheim Praksis Praksis Emnet består av 10 studiepoeng praksis, som tilsvarer ca 36 dager. Studenten skal ha 1-2 dager praksis pr. uke, veiledet og selvstendig. Se for øvrig Plan for praksis. Etter endt praksis skal studenten være i stand til å gjennomføre de vanligst forekommende ultralydundersøkelser av kar selvstendig rapportere undersøkelsesresultat Vurderingsmetode Tredelt vurdering: Vurdering av læringsmappe som inneholder innleverte skriftlige arbeidskrav. Læringsmappen vurderes med bestått/ikke bestått Praksisstudier. Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått. Forutsetter aktiv tilstedeværelse i praksis. Læringsmål i praksis representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. Individuell hjemmeeksamen som vurderes med bokstavkarakter. Karakter tildeles ikke dersom læringsmappen og/eller praksis ikke er bestått. Emneansvarlig oppnevnes senere 4. Avanserte teknikker Læringsutbytte: Etter emnet skal studenten være i stand til å: redegjøre for prinsipper og bruksområde for de vanligst forekommende avanserte applikasjonene ved ekkokardiografi evaluere gjeldende prosedyre og fremgangsmåter o søke opp og anvende ny forskning o identifisere nye bruksområder o initiere og prøve ut ny teknologi o arbeide selvstendig med faglig problemløsning og nytenkning o bidra til forskning og utvikling av faget beskrive bruk av avanserte teknikker på et overordnet nivå Tema Avanserte applikasjoner Strain/strain rate Kontrastavbildning Stressekko 3D-avbildning Transøsofagusundersøkelse Studiepoeng 15

9 Undervisningsformer Nettstudier, selvstudier, forelesninger, ferdighetstrening og praksisstudier Obligatorisk aktivitet Samling på campus i Trondheim Praksis Praksis Studenten skal ha 1-2 dager praksis pr. uke, veiledet og selvstendig. Etter endt praksis skal studenten være i stand til å selvstendig gjennomføre standardopptak hjerte og kar etter gjeldende prosedyre og rapportere undersøkelsesresultat. Vurderingsmetode Tredelt vurdering: a) Vurdering av læringsmappe som inneholder innleverte skriftlige arbeidskrav. Læringsmappen vurderes med bestått/ikke bestått b) Praksisstudier. Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått. Forutsetter aktiv tilstedeværelse i praksis. Læringsmål i praksis representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. c) Praktisk eksamen som vurderes med Bestått/Ikke bestått (?). Karakter tildeles ikke dersom læringsmappen og/eller praksis ikke er bestått. Emneansvarlig oppnevnes senere Litteratur Armstrong WF and Ryan T, Feigenbaums Echocardiography, Lippincott Williams & Wilkins, 2010 Dalland, O, Metode og oppgaveskriving for studenter, Gyldendal.. Olsson, Arne Ekokardiografi, Ultraview Stockholm, 2006 (Salg: Trycksakspecialisten info@trycksakspecialisten.se ) Otto, Textbook of clinical echocardiography, Saunders, 2004 Sand O, Sjaastad ØV, Haug E, Bjålie JG, Menneskekroppen, Gyldendal 2006 Kardiologiske metoder 2004, kapitell 14: Ekko/doppler: Kardiologisk ultralyddiagnostikk. (hjerte.no/hjerteforum/kardiologiske_metoder)