ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2018

ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2018 Fjell Kommune Rapport levert av CEMAsys.com AS

Prosjektbeskrivelse Den følgende rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fjell kommune. Rapporten er utarbeidet av CEMAsys.com AS ved Elisa Dahl Walderhaug, Johanne Ness og Per Otto Larsen. Andreas Moen og Hanna Gjesdal i Fjell kommune har bistått med nødvendig underlagsdata for analysen. Denne rapporten tar for seg følgende oppgaver: 1. Klimaregnskap for hele kommunen i 1991-2015 iht GPC-standard. 2. Klimaregnskap for kommunens virksomhet i 2009-2016 iht GHG-protokollen. 3. Forslag til tiltak 4. Framskriving av utslipp frem til 2030 med forventet utslippsmengde og reduksjonsbane Hensikten med oppdraget er å beregne Fjell kommunes klimagassutslipp i et klimaregnskap som videre blir et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak og en forutsetning for å kunne måle effekten av tiltak, bidrar til å øke bevisstheten rundt klimaproblematikken og å nå Norges lovpålagte Klimalov. CEMAsys.com AS (tidl. CO2focus) Oslo, 12. februar 2018 1

INNHOLD Innledning... 5 1. Klimaregnskap for hele Fjellsamfunnet... 7 1.1. Metode: GPC-standard... 8 1.2. Rapportering, estimering og usikkerhet... 8 1.3. Fjell kommune: Utslipp 1991-2015... 9 1.4. Årsaker til endring i utslipp 1991-2015... 12 2. Klimaregnskap for kommunens virksomhet... 14 2.1. Metode: GHG-Protokollen... 15 2.2. Rapportering, estimering og usikkerhet... 16 2.3 Fjell kommunes virksomhet: Utslipp 2009-2016... 18 Scope 1 Direkte utslipp... 19 Scope 2 Indirekte utslipp fra innkjøpt energi... 20 Scope 3 Indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester... 21 3. Forslag til tiltak og framskrivninger for Fjell kommunes virksomhet... 22 3.1 Tiltak for Fjell kommunes virksomhet... 22 3.1.1 Energiforbruk... 22 3.1.2 Transport... 24 3.2 Framskrivninger av utslipp for Fjell kommunes virksomhet... 25 4 Tiltak og framskrivninger for Fjellsamfunnet... 30 4.1 Forutsetninger for Fjellsamfunnets utslipp mot 2050... 30 4.1.1 Avløp og avfall unntatt deponi... 31 4.1.2 Oppvarming i andre næringer og husholdninger... 31 4.1.3 Jordbruk... 31 4.1.4 Avfallsdeponigass... 32 4.1.5 Veitrafikk og Dieseldrevne motorredskaper... 33 4.1.6 Industri (ikke-kvotepliktig) - Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning... 34 4.1.7 Skip og båter og bruk av fluorholdige/løsemiddelholdige produkter... 34 4.1.8 Elektrisitet... 34 4.2 Framskrivning av utslipp for Fjellsamfunnet... 35 Referanser... 38 2

Begreper CH4 CO 2 CO 2 -ekv. Fjellsamfunnet Lokasjonsbasert eller markedsbasert metode N2O Nordisk elektrisitet miks Metan er en gass som dannes ved nedbryting av organisk materiale og en svært vanlig klimagass som er 25 ganger sterkere enn CO2. Metan er hovedbestanddelen i naturgass, og finnes også i de andre fossile energibærerne. Karbondioksid er en svært vanlig gass med stor betydning i naturens eget kretsløp. CO2 er også en av 6 drivhusgass som dannes ved forbrenning av fossilt brennstoff. Alt fossilt brennstoff bidrar til ekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Forbrenning av biobrensel inngår i naturens eget kretsløp og er sådan klimanøytralt. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO2-ekvivalenter for at de skal kunne sammenliknes med hverandre. Metoden kalles også for Globalt oppvarmingspotensial (GWP) Fjellsamfunnet er betegnelsen vi bruker i denne rapporten for å omtale det geografiske området innenfor Fjell kommune sin grense (GPC-metoden) Lokasjonsbasert utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Beregningen for markedsbasert utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks. Det innebærer markedsmessig at norsk vannkraft blir erstattet med en miks av fossil energi. Lystgass/dinitrogenoksid er en drivhusgass som er 310 ganger kraftigere en CO2 og som hovedsakelig stammer fra jordbruket og bruk av kunstgjødsel. Den nordiske gjennomsnittsfaktoren beregnes som et vektet gjennomsnitt av utslippene fra den svenske, norske, finske og danske bruttoproduksjonen av elektrisitet. Utslippsfaktoren for nordisk miks for 2016 er 56 g CO2 per kwh. Statistikken de seneste årene viser nedgang i utslippsfaktoren(e), som reflekterer at andel fossilt brensel i det nordiske el-markedet synker. 3

Hva er mye CO 2? Det kan være vanskelig å forestille seg hva et tonn CO 2 innebærer dersom man ikke har noe å sammenlikne med. Her er noen relative størrelser: Direkte utslipp fra årlig forbruk av drivstoff til 1 gjennomsnittlig norsk bil: 2,3 tonn CO 2 e Direkte utslipp for Norge i 2015 er 54 millioner tonn CO 2 e Klimafotavtrykket til 1 kg storfekjøtt utgjør 0,025 tonn CO 2 e Klimafotavtrykket til en gjennomsnittlig nordmann har et årlig utslipp på 10,4 tonn CO 2 e 4

Innledning Etter at Parisavtalen trådte i kraft har Norge lovfestet sine klimamål frem mot 2030 og 2050. Klimaloven trer i kraft 1. januar 2018. For 2050 er klimamålet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i tråd med Klimaloven 1. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslipp, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke farlige klimaendringer som beskrevet i Parisavtalen. Ifølge loven skal «klimagassutslipp i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». For å oppfylle disse forpliktelsene er det avgjørende at både land, regioner og kommuner gjør en ekstra innsats for å kontrollere og redusere egne klimagassutslipp. Fjell kommune utarbeidet sin første klimaplan i 2009, og har gjennomført mange gode energi- og klimagassreduserende tiltak siden da. Kommunen skal i tråd med de overordnede målene og føringene fortsette arbeidet med å redusere egne klimagassutslipp. Denne rapporten er et ledd i å få en oversikt over kommunen sine utslipp, både for Fjellsamfunnet og for den kommunale virksomheten. En sentral del av rapporten er en tiltaksplan med konkrete mål. Like viktig er det at planen også har gode måleindikatorer som gjør at man kan følge utviklingen over tid. Fjell kommune er en vekstkommune. Siden 1970-tallet har innbyggertallet vokst fra 7000 til over 25000 i 2017. Befolkningen er ung sammenlignet med landet og Hordaland, og fruktbarheten er høy blant kvinner. Utbyggingsmønsteret i kommunen har hatt preg av en tydelig bygdestruktur med spredt bebyggelse, men i den senere tid har det vært en økende tendens til fortetting og Figur 1: Fjell Kommune 1991-2016: Vekst i befolkningen siste 25 år og forventet utvikling mot 2030 og 2040 (Kilde SSB). 32 043 35 973 14 956 17 372 18 927 20 791 22 720 25 204 1991 1996 2001 2006 2011 2016 Forventet Forventet utvikling 2030 utvikling 2040 1 Lovdata (2017), Klimaloven (LOV-2017-06-16-60). https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2017-06-16-60. 5

konsentrasjon av utbyggingen, særlig rundt de to største tettstedene Straume og Ågotnes. Næringslivet i Fjell har siden 2000-tallet også vokst kraftig. Målt etter tallet på ansatte, er det særlig varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester og eiendom som utgjør de dominerende sektorene. I tillegg har Fjell mye industri knyttet til avfall og gjenvinning, bergdrift, Subsea og service- og forsyningstjenester til petroleumsvirksomheter. Tall fra Statistisk sentralbyrå i Figur 1 over viser at veksten er forventet å øke kraftig i årene fremover. For å nå klimamålene og omlegging til et fornybarsamfunn i kombinasjon med økt aktivitet, stilles det derfor høyere krav til en god kommunal energi- og klimaplanlegging i tett samarbeid med næringen og innbyggerne. Denne rapporten har følgende resultater: Klimaregnskapet for hele Fjellsamfunnet viser en 18 % økning i utslipp på 25 år i perioden 1991-2015. Dette er en økning på 0,7 % per år. (Se Figur 2) Klimaregnskapet for kommunens virksomhet viser en økning i utslipp på 41 % på 7 år i perioden 2009-2016. Dette er en økning på 5,9 % per år. (Se Figur 4) Vi vil i de neste kapitlene presentere klimaregnskapet for hele Fjellsamfunnet og klimaregnskap for Fjell kommunens virksomhet. 6

1. Klimaregnskap for hele Fjellsamfunnet 108 520 112 301 109 213 103 918 108 667 91 550 94 976 80 736 80 236 1991 1995 2000 2005 2008 2009 2011 2013 2015 Elektrisitet** Bruk av løsemiddelholdige produkter*** Bruk av fluorholdige produkter*** Skip og båter*** Avfallsdeponigass Avløp og avfall unntatt deponi Jordbruk - husdyr, husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk Dieseldrevne motorredskaper Veitrafikk - tunge kjøretøy Veitrafikk - lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel Oppvarming i andre næringer og husholdninger Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning TOTALT Figur 2. Fjell kommune 1991-2015: Årlige utslipp (tco2e). *Kilde Miljødirektoratet: Statistikk for 1991-2008 er benyttet med ulik metode og kategori-inndeling enn for 2009-2015. Det er derfor tatt utgangspunkt i de nye utslippskategoriene. ** Kilde BKK: Fordi elektrisitetsforbruk ikke er tilgjengelig for 1991, er 1995 lagt inn for det året. I tillegg er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. ***Etter 2009 finnes det ikke statistikk, her er 2009-utslipp lagt inn for 2011-2015. Klimaregnskapet for hele Fjell kommune (Fjellsamfunnet) består av alle utslipp som skjer innenfor kommunes grenser, samt indirekte knyttet til elektrisitetsforbruk. Den skal dekke direkte utslipp knyttet til husholdninger, næringsvirksomhet, transport og jordbruk og indirekte utslipp fra elektrisitetsforbruk i kommunen. Figur 3 viser utslipp for Fjellsamfunnet for alle år med tilgjengelige tall fra 1991 til 2015 (som er siste tilgjengelige år). Siden 2000 tallet har det vært sterk vekst i 7

befolkning og næring, og det sammenfaller godt med at man ser i 2008 en sterk vekst i den grå og grønne delen av stolpediagrammet (veitrafikk og energi/elektrisitet). For mer detaljert fordeling se tabell 1. Vi vil videre forklare metode og kilder for klimaregnskapet. 1.1. Metode: GPC-standard For å beregne klimagassutslipp for hele Fjell kommune har vi anvendt GPC-metoden. Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og inkluderer utslipp knyttet til næring, transport, jordbruk og alt direkte energiforbruk innen kommunegrensene. Metoden kalles Global Protocol for Community-Scale Greenhouse Gas Emissions (GPC), Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og er en utvidelse av GHG-protokollen for virksomheter. 1.2. Rapportering, estimering og usikkerhet For å sammenstille klimaregnskapet etter GPC-standarden, har vi samlet inn rådata fra SSB, Miljødirektoratet og BKK. SSB: Årlig salg av ulike fossile brensler i Fjell. Her tas alt salg av drivstoff med, uavhengig av om drivstoffet brukes i eller utenfor kommunen. På samme måte har man ikke mulighet til å estimere drivstoff kjøpt utenfor kommunen som er brukt i kommunen. Drivstoffsalget dekker alt fossilt forbruk i kommunen, både stasjonært og mobilt, inkludert all offentlig og privat transport. Miljødirektoratet: Utslipp for Fjell kommune fordelt på sektorer. Tallene er fordelt fra nasjonale utslippsdata. Beregningene tar utgangspunkt i de nasjonalt utslipp, som fordeler utslipp til kommunene. Statistikk for 1991-2008 er benyttet med ulik metode og kategoriinndeling enn for 2009-2015. Det er derfor tatt utgangspunkt i de nye utslippskategoriene. Etter 2009 finnes det ikke statistikk for kategoriene; bruk av løsemiddelholdige produkter, bruk av fluorholdige produkter, skip og båter, her er 2009-utslipp lagt inn for 2011-2015. BKK: Alt elektrisitetsforbruk i Fjell kommune gjort av husstander, bedrifter og offentlig virksomhet hentet direkte fra leverandør BKK. Fordi elektrisitetsforbruk ikke er tilgjengelig for 1991, er 1995 lagt inn for det året. I tillegg er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. Data er delt inn i utslippskategorier etter SSB sin originale inndeling benyttet de siste årene for hele klimaregnskapet. Her har SSB endret metode etter 2009 og enkelte data er ikke sammenlignbare med den nyere kategoriinndelingen. I tillegg er det noen utslippskategorier som ikke er med i datarekkene etter 2009, her har vi lagt inn samme tall som 2009 for resterende år. Tallene er ikke tilgjengelige for alle år, og vi har lagt inn alle tilgjengelige år i perioden 1991-2015. 2015 er det siste tilgjengelige året per dags dato, og det kan suppleres med flere år senere. 8

1.3. Fjell kommune: Utslipp 1991-2015 Tabell 1: Fjell kommune 1991-2015: Årlige utslipp (tco2e) for alle tilgjengelige år per utslippskategori. Utslippskilder* 1991 1995 2000 2005 2008 2009 2011 2013 2015 Veitrafikk - lette 19000 16600 19800 25500 30000 32520 32770 32068 32180 kjøretøy inkl. moped/motorsykkel Elektrisitet** 22736 22736 28750 34720 32701 28443 27098 29068 22016 Avfalls-deponigass 20 100 20 500 18 900 19 700 21 900 27 620 20 540 19 993 16 840 Veitrafikk - tunge kjøretøy Dieseldrevne motor -redskaper 4 700 5 000 6 400 7 800 8 000 7 840 8 140 8 619 9 040 2 000 2 200 3 000 4 100 5 200 2 970 4 050 5 579 3 870 Bruk av fluorholdige 200 500 1600 2400 3100 3500 3500 3500 3500 produkter*** Jordbruk - husdyr, 2800 2300 1900 1500 1300 2170 1980 1955 1960 husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk Skip og båter*** 1400 1600 1900 1600 1600 1600 1600 1600 1600 Olje- og gassutvinning, 2000 2600 2500 4000 1700 0 880 3311 1530 industri, bergverk og energiforsyning Oppvarming i andre 5300 5500 5800 5900 5300 1440 2240 1870 1360 næringer og husholdninger Bruk av løsemiddelholdige 300 400 700 800 800 600 600 600 600 produkter*** Avløp og avfall unntatt deponi 200 300 300 500 700 510 520 504 480 Sum 80736 80236 91550 108520 112301 109213 103918 108667 94976 *Kilde Miljødirektoratet: Statistikk for 1991-2008 er benyttet med ulik metode og kategori-inndeling enn for 2009-2015. Det er derfor tatt utgangspunkt i de nye utslippskategoriene. ** Kilde BKK: Fordi elektrisitetsforbruk ikke er tilgjengelig for 1991, er 1995 lagt inn for det året. I tillegg er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. ***Etter 2009 finnes det ikke statistikk, her er 2009-utslipp lagt inn for 2011-2015. Tabellen viser en oversikt over kommunens utslippskategorier og totale klimagassutslipp i tco2e for tilgjengelige år mellom 1991-2015. Følgende kategorier er inkludert: Utslippskildene inkluderer utslipp fra følgende aktiviteter/kilder: 9 Veitrafikk (lette kjøretøy): Inkluderer utslipp fra bruk av fossile personbiler og varebiler, og lettere motoriserte kjøretøy som motorsykler og mopeder. Elektrisitetsforbruk: Inkluderer forbruk av elektrisitet innenfor kommunens geografiske grenser Avfallsdeponigass: Utslipp av metan fra avfallsdeponier som gjenstår etter forbud i 2009. Veitrafikk (tunge kjøretøy): Inkluderer all transport på vei, som godstransport, lastebiler og busser.

Dieseldrevne motorredskaper: Inkluderer alt utslipp fra kilder som anleggsmaskiner og traktorer Bruk av fluorholdige produkter: Bruk i produksjon av aluminium, som kjølemedier, som isolatorer i høyspentutstyr, som brannslukningsmidler og til produksjon av isolasjonsskum. Jordbruk - husdyr, husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk: Inkluderer metanutslipp som kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Inkluderer kalking og spredning av mineralgjødselet urea, og lystgassutslipp fra dyrkede myrer, nedbrytning av vekstrester som halm i jorda og gjødsellagring. Skip og båter: Utslipp fra skip- og båttrafikk i kommunen. Olje- og gass-utvinning, industri, bergverk og energiforsyning: Inkluderer prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning fra landbasert industri. CO2-utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra fyring med olje eller naturgass. Oppvarming: Oppvarming med fossil olje og parafin til boliger og som grunnlast i yrkesbygg, samt til andre formål i industrien, primærnæringene og bygg- og anleggsvirksomhet. Bruk av Løsemiddel-holdige produkter: Bruk av produkter som inneholder løsemiddel. Løsemidler er kjemiske stoffer som løser opp andre stoffer og lett fordamper. Avløp og avfall (ikke deponi): Utslipp fra avløp og avløpsrensing i form av metan (CH 4 ). I perioden er årlig utslipp økt med 18 %. I 2008 ble en topp nådd, med utslipp tilsvarende 112 301 tco2e. Utslippsøkningen fra 1991 til 2015 skyldes i hovedsak økningen i utslipp fra veitrafikk. Dette påvirkes i stor grad av antall innbyggere som ferdes i området, og forteller oss at veitrafikken i Fjell kommune har økt. Den nest største kategorien er elektrisitetsforbruk. I motsetning til utslipp fra veitrafikk, har utslipp fra elektrisitet blitt redusert fra 1991 til 2015. Denne kategorien nådde toppen i 2005, og har ikke steget videre sammen med befolkningsveksten. Dette kommer i all hovedsak av at utslippsfaktoren (Nordisk el.miks) er redusert ettersom elektrisitetsproduksjonen i Norden har blitt mer og mer fornybar. Vi kan se av Figur 3, at elektrisitetsforbruket i Fjellsamfunnet har økt siden 1991. For Avfallsdeponigass, den tredje største kategorien i 2015, har utslippet blitt redusert fra 2009. Forbudet mot deponering av avfall vil på sikt føre til at det ikke dannes ytterligere metanutslipp, og det er denne reduserte tilførselen av nytt deponiavfall (eventuelt sammen med økt fanging og utnyttelse av metangassen fra deponiet) som står bak reduksjonen i utslipp fra denne kategorien. Det er også vesentlig å se på endringen i utslipp per innbygger i samme periode, som vist i tabell 2 under. Tabellen viser at i perioden på 25 år, fra 1991-2015, er antall innbyggere i Fjell økt med 66 %, et årlig gjennomsnitt på 2,7 %. Årlig utslipp (tco2e) per innbygger er redusert med 29 % i samme periode, en årlig reduksjon på 1,2 %. Dette sier oss at innbyggertallet har økt mer enn utslippene, og dermed gir redusert utslipp per innbygger. For å sammenlikne Fjell med andre kommuner, kan vi se på kommunene i Agder-fylkene. Agderfylkene har i gjennomsnitt et utslipp per innbygger på 7,8 tco2e. Grunnen til at Agder-fylkene har et høyere utslipp enn Fjell kommune er fordi det er mer prosessindustri i Agder enn det er i Fjell. Gjennomsnittlig utslipp per innbygger for Norge var i 2015 på 10,3 tco2e (uten elektrisitetsforbruk). Hvor store utslipp en kommune har avhenger av aktiviteten (industri, havner, flyplasser) innad i kommunen. 10

Tabell 2. Fjell kommune 1991-2015: Årlige nøkkelindikatorer for utslipp (tco2e) og elektrisitetsforbruk (MWh) per innbygger. Nøkkelindik ator Innbyggere, SSB Utslipp/ innbygger* Elektrisitetsforbruk/ innbygger Enhet 1991 1995 2000 2005 2008 2009 2011 2013 2015 Antall 14 956 16 356 18 541 20 392 21 507 21 823 22 720 23 852 24 870 tco2e 5,4 4,9 4,9 5,3 5,2 5,0 4,6 4,6 3,8 MWh 13,6 12,4 13,8 15,2 14,3 13,2 14,0 14,2 13,8 * Kilde BKK: Fordi elektrisitetsforbruk ikke er tilgjengelig for 1991, er 1995 lagt inn for det året. I tillegg er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. Figur 3: Fjell kommune 1991-2015: Årlig elektrisitetsforbruk (GWh) for utvalgte år. 310 309 287 319 338 344 257 203 203 1991* 1995 2000 2005 2008 2009 2011 2013 2015 * Kilde BKK: Fordi elektrisitetsforbruk ikke er tilgjengelig for 1991, er 1995 lagt inn for det året. Figur 3 viser at årlig elektrisitetsforbruk i perioden er økt med 69 % fra 1991-2015. Mens forbruket per innbygger vises i Tabell 2, hvor forbruk per innbygger er max 15,5 og minimum 12,4 MWh i samme periode. Årene 1991 og 2015 viser samme elektrisitetsforbruk, 13,6 MWh per innbygger. 11

30 000 25 000 Innbyggere 20000 15000 10000 5 000 0 203 203 257 310 309 287 319 338 344 Elektrisitetsforbruk i GWh Figur 4. Fjell kommune 1991-2015: Sammenligning av antall innbyggere og elektrisitetsforbruk (GWh). 1.4. Årsaker til endring i utslipp 1991-2015 Totalt utslipp er økt med 18 % fra 1991 til 2015, mens utslipp per innbygger er redusert med 29 % i samme periode. I tabellen under vises nøkkelindikatorer og utslippskategorier som økte i rødt, og vi vil videre gi noen mulige årsaker og se på sammenhenger mellom endringene i utslipp og forbruk. Tabell 3. Fjell kommune 1991-2015: Endring i nøkkelindikatorer og utslipp. Nøkkelindikator Enhet 1991 2015 Endring Innbyggere, SSB Antall 14956 24870 66 % Utslipp/Innbygger tco2e 5,4 3,8-29% Elektrisitetsforbruk/innbygger MWh 13,6 13,8 2 % Utslippskategori* tco2e 1991 2015 Endring Veitrafikk - lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel tco2e 19000 32180 69 % Elektrisitet** tco2e 22736 22016-3% Avfallsdeponigass tco2e 20100 16840-16% Veitrafikk - tunge kjøretøy tco2e 4700 9040 92 % Dieseldrevne motorredskaper tco2e 2000 3870 94 % Bruk av fluorholdige produkter*** tco2e 200 3500 1650 % Jordbruk - husdyr, husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk tco2e 2800 1960-30% Skip og båter*** tco2e 1400 1600 14 % Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning tco2e 2000 1530-24% Oppvarming i andre næringer og husholdninger tco2e 5300 1360-74% Bruk av løsemiddelholdige produkter*** tco2e 300 600 100 % Avløp og avfall unntatt deponi tco2e 200 480 140 % TOTALT tco2e 80736 94976 18 % 12

Økning i innbyggertall fra 1991 til 2015 på 66 % gir en naturlig økning i totalt forbruk, frakt av varer og kjøring. Dette forklarer økningen i utslipp fra veitrafikk, dieseldrevne motorredskaper og avløp og avfall unntatt deponi. Utviklingen i utslipp fra veitrafikk henger både sammen med økonomisk vekst og befolkningsutvikling: En større befolkning gir behov for mer person- og godstransport, og bedre betalingsevne gir oss mulighet til å reise oftere og mer effektivt. Forbruk av energi ser vi kun en økning på 2 % per innbygger mens totalt forbruk er økt med 69 % som følge av økningen i innbyggertallet. Grunnen til at økningen per innbygger ikke er like stor kan skyldes mange ting, og vi har ikke gjort en reell studie av dette. Det kan være en indikasjon på at folk bor tettere sammen, men også at industriens energiforbruk ikke henger sammen med innbyggerøkningen. Videre ser vi at det ved bruk av lovgivning i Norge skjer en utfasing av fyringsolje, og en utfasing av andre fluorholdige gasser og løsemiddelholdige produkter. Oppvarming med fossil olje og parafin til oppvarming av boliger og som grunnlast i yrkesbygg blir forbudt fra 1.januar 2020. Dette iverksatte tiltaket sier at fossil olje og parafin vil likevel kunne benyttes som spisslast i yrkesbygg. Oppvarming til andre formål i industrien, primærnæringene og bygg- og anleggsvirksomhet er heller ikke omfattet av dette forslaget. Det samme gjelder konsesjonspliktige fjernvarmeanlegg. Stortinget ba i februar 2015 regjeringen om å vurdere å utvide forbudet omtalt ovenfor til også å omfatte spisslast, altså kun på meget kalde dager. Etter 1990 har utslippene av metan fra avfallsdeponier i Norge gått kraftig ned både fordi mindre nedbrytbart avfall er levert til deponi og mer metangass er tatt ut fra deponiene. I 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall, og det gjøres ikke lenger. Dette vil på sikt føre til kraftig nedgang i mengden metan utslipp som dannes i avfallsdeponi. Fordi metan dannes i mange tiår etter at avfallet deponeres vil det imidlertid være behov for å samle opp deponigassen i lang tid framover. Den oppsamlede deponigassen kan enten fakles av eller utnyttes til energiformål, for eksempel i transport eller oppvarming. Ved energiutnyttelse kan oppsamlingen også redusere klimagassutslippene fra fossil energibruk. Når metanet brennes dannes CO2 med biologisk opprinnelse, og CO2-utslippene fra disse forbrenningsprosessene regnes derfor ikke med i klimagassregnskapet. Ved mange deponi er oppsamlingsprosenten så høy at potensialet er hentet ut, mens det for andre deponier kan være aktuelt å optimalisere uttaket. For et fåtall deponier kan det være aktuelt å installere gassuttaksanlegg der det tidligere ikke har vært noen oppsamling av deponigass. Men fordi dette er utprøvd og avsluttet i Norge, forutsetter vi at det ikke er gjeldende for flere kommuner nå, og et slikt tiltak vil ikke gjennomføres. På grunnlag av dette vil det ikke deponeres mer avfall som danner utslipp. Men resterende deponiavfall som allerede ligger i deponiet vil generere metan utslipp fremover og reduseres gradvis over tid. Her har vi lagt til grunn at noe utslipp vil fortsatt genereres etter 2050. Miljødirektoratet viser at det er sannsynlig at jordbrukssektoren vil være den sektoren med de høyeste gjenstående utslippene i Norge som et lavutslippssamfunn i 2050. Årsaken er at det er vanskelig å se for seg dype utslippskutt samtidig som selvforsyningsgraden skal opprettholdes med en økende befolkning. Målet for jordbruket i et lavutslippssamfunn er å produsere mat på den mest effektive og bærekraftige måten som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Av de fem tiltakene har biogassproduksjon med husdyrgjødsel som råvare den høyeste kostnaden. Videre vil vi ta for oss utslipp fra Fjell kommunes virksomhet. 13

2. Klimaregnskap for kommunens virksomhet Klimaregnskapet for Fjell kommunes virksomhet består av alle direkte utslipp (Scope 1) i form av naturgass, lett fyringsolje og drivstoff, alle indirekte utslipp (Scope 2) fra innkjøpt energi, og utslipp fra innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) basert på kostnader rapportert i KOSTRA samt flyreiser. Figur 4 viser utslipp for Fjell kommune sin virksomhet i årene 2009-2016. For mer detaljert fordeling av utslipp per kategori se tabell 4 og 5. Vi vil videre forklare metode og underlag for klimaregnskapet. Figur 5: Fjell kommunes virksomhet 2009-2016: Årlige utslipp (tco2e). 12 410 12 493 13 107 12 755 12 880 13 707 10 664 9 742 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Naturgass Lett fyringsolje Elektrisitet* Drivstoff Innkjøpte varer og tjenester Sum *For elektrisitet er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. 14

2.1. Metode: GHG-Protokollen GHG-protokollen er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Protokollen deler utslippene inn i 3 deler, eller Scopes. Hensikten med inndeling i ulike Scopes er for å unngå dobbelttelling av utslipp. Figur 5 under, viser hva slags kilder som inngår i hvilket Scope. Figur 6: Scope 1, 2 og 3 fra GHG-protokollen For å kunne sammenligne utslippene gjøres de om til CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e) etter en fast omregningsnøkkel. I henhold til GHG-protokollen skal følgende klimagasser inkluderes; CO 2, CH 4, N 2 O, HFCer, PFCer og SF 6. Scope 1: Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk (som fyringsolje, propan osv.) eller transportbehov (diesel, bensin etc. for egeneide, leiede eller leasede kjøretøy). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene) fra industri. Scope 2: Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsforbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. 15

Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Figur 7: Lokasjonsbasert metode, GHG-protokollen Markedsbasert perspektiv: Beregningen av Figur 8: Markedsbasert metode, GHG-protokollen utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren. Scope 3: Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter (som km.godtgjørelse, flyreiser, osv.), men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). 2.2. Rapportering, estimering og usikkerhet Utslipp beregnes ved at CEMAsys og kommunen rapporterer inn forbruksdata (i systemet CEMAsys.com) eller ved hjelp av rapporterte data i KOSTRA. Det er følgelig en fordel dersom man bruker reelle forbruksdata og dette er benyttet der det finnes. Klimaregnskapet for kommunen leveres for Scope 1, 2 og 3. Inkludert er: Scope 1 direkte utslipp: lett fyringsolje, naturgass og drivstofforbruk i egeneide/leasede kjøretøyer. Scope 2 indirekte utslipp fra innkjøpt energi: Elektrisitet. Scope 3 indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester: flyreiser er rapportert separat og avfall er rapportert eget fra Fjell VAR. Utenom dette er innkjøpte varer og tjenester inkludert fra det som er rapportert som kostnad til KOSTRA. 16

Estimering og forutsetninger for klimaregnskapet til kommunens virksomhet listet opp: Tabell 4: Fjell kommunes virksomhet: Forklaring til rapportering og estimat 2009-2016. Scope Utslippskilde 1 Lett fyringsolje og naturgass Tilgjengelighet til data 2016 tilgjengelig. ikke tilgjengelige forbruk i 2009-2015. Ikke tilgjengelige kostnad i 2009. Metode for rapportering Estimert basert på kr/kwh Forklaring Tall på forbruk av fyringsolje og naturgass er ikke tilgjengelig for 2009-2015, men forbruk i kwh er rapportert i KOSTRA i 2016. Det betyr at kostnad ikke er gitt per lett fyringsolje og per naturgass, men er estimert fra kr/kwh gitt i 2016 for resterende år. Kostnad i 2009 er ikke gitt og der har vi lagt inn samme tall som i 2010. Kun skoler har benyttet disse i 2016 og samme antakelse er gjort for foregående år. 1 Drivstofforbruk fra egeneide biler Drivstofforbruk fra Fjell VAR Ikke tilgjengelig forbruk eller kostnad. Ikke tilgjengelig utslipp fra avfallstransport utenom 2015 Estimert basert på km kjørt, type drivstoff og antall kjøretøyer. Lagt inn samme tall alle år 2009-2016 Estimert 20 000 km kjørt per kjøretøy og et drivstofforbruk på 0,6 l/mil for diesel og bensin, og 0,17 kwh/km for el-bil. Her er personbiler, flerbruksbiler, varebiler og buss/minibuss samt arbeidsmaskiner inkludert. 2013-tall lagt inn for alle år 2009-2013. Fjell VAR har rapportert dieselforbruk i liter for egeneide biler i 2009-2016. For avfallstransport i kommunen er det gjort en egen analyse av utslipp i 2015 som gir 2670 tonn CO2e, dette er lagt inn for alle år for avfallstransport pga. manglende data i alle år utenom 2015. 2 Elektrisitet Elektrisitet fra Fjell VAR Tilgjengelig i 2016. Ikke tilgjengelig forbruk eller fordeling per sektor i 2009-2015. Alle data tilgjengelig. Estimert i 2009-2015 basert på 2016 gitt i kr/kwh i KOSTRA og kostnad per sektor. Lagt inn alle forbrukstall. I 2009-2015 er elektrisitet kun gitt i totalkostnad for hele kommunen. Forbruk er estimert for 2009-2015 fra 2016-forbruk rapportert i KOSTRA som ga 0,6 kr/kwh, og fordeles per sektor. 3 Innkjøpte varer og tjenester - Flyreiser Innkjøpte varer og tjenester - Flyreiser fra Fjell VAR 3 Innkjøpte varer og tjenester - Avfall Fjell VAR 3 Innkjøpte varer og tjenester Tilgjengelig i 2012-2016. Alle data tilgjengelig. Tilgjengelig 2009-2016. Kostnad tilgjengelig for 2009-2015 2012 er lagt inn samme for år 2012-2009. Rapportert antall flyreiser alle år. Rapportert forbruk i kg alle år for kun Fjell VAR. Rapportert i kostnad fra SSB Tall er rapportert fra Berg Hansen i 2012-2016. Tall mangler for 2009-2011 og det er det lagt inn samme tall som i 2012. Data på generert avfall kun tilgjengelig for Fjell VAR sin egen drift 2009-2016. SSB tall er rapportert per sektor i kr og utslippsfaktor fra DIFI er benyttet for 2009-2016. Det er videre fordelt per hierarkiet lagt fram av Fjell kommune. Sektor er fordelt slik for funksjonsnummer: 201-223 Skole og barnehage, 231-290 Helse, sosial og omsorg, 301-393 Stab og støttefunksjoner og 340-355 Fjell VAR. Det er alltid en viss usikkerhet forbundet med beregning og estimering av forbruksdata. Det kan være feil i kildene der data er hentet inn, eller i målt forbruk. 17

2.3 Fjell kommunes virksomhet: Utslipp 2009-2016 Tabell 5. Fjell kommunes virksomhet 2009-2016: Årlig utslipp (tco2e) per utslippskategori. Scope og utslippskilde 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Endring 2009-2016 1.Naturgass 24 24 29 25 22 23 23 25 2 % 1.Lett fyringsolje 82 82 96 84 75 78 76 88 8 % 1.Drivstoff 2 880 2 884 2 887 2 892 2 896 2 911 2 934 2 966 3 % 2.Elektrisitet* 1 870 1 972 2 524 1 950 2 238 1 483 1 166 990-47 % 3.Innkjøpte varer og tjenester 4 887 5 703 6 875 7 542 7 876 8 260 8 682 9 638 97 % Sum 9 742 10 664 12 410 12 493 13 107 12 755 12 880 13 707 41 % *For elektrisitet er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. Klimaregnskapet for kommunens virksomhet viser en økning på 41 % i perioden 2009-2016. Utslipp fra innkjøpte varer og tjenester utgjør den største kategorien og er beregnet fra kostnader, som er økt i perioden. Utslippene har dermed økt tilsvarende. Årlig utslipp fra naturgass og lett fyringsolje holdes stabilt, mens utslipp fra drivstoff økte hvert år. Utslipp fra elektrisitet er redusert med 47 % på grunn av mer fornybar elektrisitetsproduksjon i Norden. Vi kan ikke skille mellom grønne og brune innkjøp i kostnadstallene, og de klimavennlige kjøpene kommunen foretar via denne kategorien blir derfor ikke tatt høyde for i omregningen til CO2e. Tabell 6. Fjell kommunes virksomhet 2009-2016: Årlig utslipp (tco2e) per sektor og utslippskategori. Sektor Utslippskilde 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Lett fyringsolje 0 0 0 0 0 0 0 0 Naturgass 0 0 0 0 0 0 0 0 Helse, sosial og omsorg Drivstoff 0 0 0 0 0 0 0 0 Elektrisitet* 611 643 823 634 728 481 379 321 Innkjøpte varer/tjenester 1187 1356 1490 1618 1786 1815 2212 2686 SUM 1798 1999 2313 2251 2514 2296 2591 3007 Lett fyringsolje 82 82 96 84 75 78 76 88 Naturgass 24 24 29 25 22 23 23 25 Skole og barnehager Drivstoff 0 0 0 0 0 0 0 0 Elektrisitet* 1121 1181 1511 1163 1335 883 695 588 Innkjøpte varer/tjenester 1877 2269 3467 3941 4034 4337 4139 4448 SUM 3104 3556 5103 5213 5466 5321 4932 5150 Lett fyringsolje 0 0 0 0 0 0 0 0 Naturgass 0 0 0 0 0 0 0 0 Stab og støtte-funksjoner Drivstoff** 192 192 192 192 192 207 226 259 Elektrisitet* 129 136 173 133 153 102 80 69 Innkjøpte varer/tjenester** 1818 2074 1914 1978 2052 2103 2324 2498 SUM 2138 2401 2279 2304 2397 2411 2629 2826 Lett fyringsolje 0 0 0 0 0 0 0 0 Naturgass 0 0 0 0 0 0 0 0 Fjell VAR Drivstoff 2688 2692 2695 2700 2705 2705 2708 2707 Elektrisitet* 9 12 17 21 22 17 13 13 Innkjøpte varer/tjenester 5 4 5 3 3 5 7 5 SUM 2702 2708 2717 2724 2730 2727 2728 2725 *For elektrisitet er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. 18

**Tall er ikke rapportert per sektor for drivstoff, innkjøpte tjenester og flyreiser, men er samlet under stab og støttefunksjoner. Scope 1 Direkte utslipp Tabell 7. Fjell kommunes virksomhet 2009-2016: Årlig utslipp (tco2e) for Scope 1 direkte utslipp per kategori. Utslippskilde 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Endring 2009-2016 Lett fyringsolje 82 82 96 84 75 78 76 88 8 % Naturgass 24 24 29 25 22 23 23 25 2 % Drivstoff 2 880 2 884 2 887 2 892 2 896 2 911 2 934 2 966 3 % Sum Scope 1 2 985 2 990 3 012 3 001 2 993 3 012 3 032 3 079 3 % Direkte utslipp fra Fjell kommunes virksomhet inkluderer stasjonær forbrenning i form av lett fyringsolje (olje brukt i oljekjeler) og naturgass. Dette benyttes til oppvarming i skoler. I tillegg inkluderes alt bruk av drivstoff fra egeneide biler (tall er ikke rapportert per sektor, men er samlet under stab og støttefunksjoner i tabell 5 over) og fra Fjell VAR i form av avfallstransport. Figur 9: Fjell kommunes virksomhet 2013-2016: Utvikling i antall drivstoff- og elbiler, og arbeidsmaskiner. 90 92 63 56 69 62 75 68 83 83 7 7 7 7 9 5 5 0 1 1 2013 2014 2015 2016 2017 Totalt Drivstoff biler * Arbeidsmaskiner Antall elbiler *Drivstoffbiler inkluderer alle personbiler, flerbruksbiler, varebiler og buss/minibuss som går på drivstoff. Fjell VAR sine kjøretøyer er ikke inkludert i figuren. Som forklart er foregående år 2009-2012 lagt inn med estimat fra 2013 pga. manglende data, vi har derfor utelatt de årene i denne figuren. Antall kjøretøyer og arbeidsmaskiner som går på drivstoff økte fra 63 i 2013 til 90 i 2016, mens antall elbiler økte fra 0 til 5 fra 2013 til 2016, uten dette tiltaket hadde utslipp økt noe mer. I tallene har vi ikke inkludert Fjell VAR sine kjøretøyer. 19

Scope 2 Indirekte utslipp fra innkjøpt energi Alt utslipp fra Scope 2 indirekte utslipp fra innkjøpt energi kommer fra elektrisitet hos Fjell kommunes virksomhet. Det finnes foreløpig ikke tilgang til fjernvarme i kommunen, men det er tilgjengelig nærvarmeanlegg under Sartor senter, som BKK skal holde av til ny bebyggelse i området. Årlig forbruk (GWh) av elektrisitet for årene 2009-2016 vises i Figur 9, og er redusert med 6 % fra 2009 til 2016. Som nevnt i metodekapittelet (kap. 2.1), beregnes utslipp fra elektrisitet basert på to metoder iht GHG protokollen, og vi har benyttet lokasjonsbasert metode i alle tabeller. Figur 10: Fjell kommunes virksomhet 2009-2016: Årlig forbruk (GWh) av elektrisitet. 22,5 18,9 19,9 17,4 20,0 16,3 18,2 17,7 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 *For elektrisitet er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. I tabell 7 under, ser vi at årlig utslipp fra elektrisitet er redusert med 47 % fra 2009-2016, hvor 41 % av reduksjonen skyldes mer fornybar produksjon av elektrisitet i Norden. Tabell 8. Fjell kommunes virksomhet 2009-2016: Årlig utslipp (tco2e) for Scope 2 indirekte utslipp fra innkjøpt elektrisitet. Utslippskilde Enhet 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Endring 2009-2016 Utslipp fra elektrisitet* tco2e 1 870 1 972 2 524 1 950 2 238 1 483 1 166 990-47 % *For elektrisitet er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. 20

Scope 3 Indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester Tabell 8 viser oversikt over årlige utslipp 2009-2016 fra innkjøpte varer og tjenester per utslippskilde i størrelsesorden fra størst til minst gitt i 2016. Her er navnet på utslippskilder tilsvarende kommunens kontoplan og utslipp er utregnet fra kostnad i kroner per år rapportert til KOSTRA/SSB med tilhørende utslippsfaktor 2. Tabell 9. Fjell kommunes virksomhet 2009-2016: Årlig indirekte utslipp (tco2e) fra innkjøpte varer og tjenester. Utslippskilder 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kjøp fra andre (private) 648 1081 2233 2474 2564 2938 2813 3119 Kjøp fra IKS (VA, renovasjon/brann m.v.) 945 983 1 006 1 039 1 119 1 183 1 227 1 259 Transportutgifter/drift egne/leide/taxi m.v. 677 733 809 1 019 1 044 970 1 128 1 178 Matvarer 509 578 605 588 597 583 618 739 Utgifter/godtgjør. reiser, diett, bil m.v. 250 330 320 366 350 362 420 453 Leie av lokaler og grunn 349 343 211 236 372 404 420 494 Kjøp fra kommuner (skole/barneh. mm 189 186 388 411 360 451 469 439 Opplæring, kurs 168 257 182 283 268 220 241 295 Vedlikehold, bygg/anlegg/nybygg mm 91 124 73 64 59 99 125 258 Samle forbruksmateriell, råvarer, tjen. 173 188 162 172 197 169 212 209 Andre tjenester (inngår i egenprod.) 138 134 136 171 154 154 212 204 Kjøp/finansiell leasing av driftsmidler 108 122 98 99 95 98 121 188 Undervisningsmateriell 106 128 104 92 92 92 95 101 Kontormateriell 83 93 82 83 100 73 87 90 Kjøp, leie, leasing av transportmidler 59 57 51 46 67 63 38 88 Serviceavtaler, reparasjoner/vaktmester.tj. 44 51 61 57 67 75 90 86 Medisinsk bruksmateriell 57 46 56 61 87 71 73 86 Flyreiser* 54 54 53 53 47 36 63 77 Post/bank/telefon/Intern/bredbånd 74 57 56 59 57 57 67 67 Medikamenter 28 26 38 39 59 39 43 51 Renhold og vaskeritjenester 2 1 3 2 3 15 34 43 Forsikringer og utgifter til vakthold m.v. 33 32 37 33 34 37 35 36 Annonse, reklame, informasjon 53 48 43 39 39 40 27 33 Leie av driftsmidler 20 19 19 24 20 22 15 24 Materialer vedlikehold bygg, nybygg 12 19 24 14 7 9 9 19 Kjøp fra fylkeskommuner (VA, renov.) 12 14 25 17 18 0 0 0 Avfall Fjell VAR* 1 0 0 2 1 1 0 0 Sum 4 883 5 704 6 875 7 543 7 877 8 261 8 682 9 636 2 Hogne N. Larsen et al. (2016). The carbon footprint of central government procurement evaluating the GHG intensities of government procurement in Norway. https://d21dbafykfdck9.cloudfront.net/1481895162/thecarbon-footprint-2016.pdf 21

*Flyreiser er rapportert i antall reiser for Fjell VAR og i person-km for resten av kommunen, i tillegg er kun eget avfall som Fjell VAR sin drift genererer lagt inn i kg. 3. Forslag til tiltak og framskrivninger for Fjell kommunes virksomhet Arbeidet med å måle og redusere klimagassutslipp er en kontinuerlig prosess. Et klimaregnskap er derfor et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak og tiltakseffekt. I denne delen av rapporten ser vi på effekt av noen klimarelaterte tiltak (med utgangspunkt i Scope 1 og 2) identifisert av kommunen med utgangspunkt i siste rapporterte tall. Resultatene av tiltaksanalysen blir tatt inn i framskrivninger av utslipp frem mot 2050 for Fjell kommunes virksomhet. 3.1 Tiltak for Fjell kommunes virksomhet Når vi ser på Fjell kommunes direkte utslipp (Scope 1) og indirekte utslipp fra elektrisitetsforbruk (Scope 2), finner vi at de største kildene til utslipp er drivstoff og elektrisitet. Vi fokuserer dermed på disse områdene i tiltaksanalysen. Figur 11: Utslipp Fjell kommunes virksomhet 2016, kun Scope 1 og Scope 2 Utslipp Fjell kommunes virksomhet 2016 24,8 88,3 989,7 2965,9 Naturgass Lett fyringsolje Elektrisitet* Drivstoff Under legger vi frem et utvalg av mulige reduksjonstiltak innen energiforbruk og transport. Merk at disse beregningene tar utgangspunkt i både faktisk og estimert tallgrunnlag. 3.1.1 Energiforbruk Flere tiltak er planlagt når det gjelder energieffektivisering og bytte av energikilde 3. I 2018 har Fjell kommune kjøpt strøm med opprinnelsesgaranti for sitt eget forbruk. All fyringsolje skal fases ut innen 2020 og lyskilder skal erstattes med LED-belysning i bygg, ved kommunale parkeringsplasser og veier. Sentralvarmeanlegg skal erstatte elektrisk oppvarming ved kommunale bygg i Ågotnesområdet og solfangere skal installeres og erstatte energiforbruk til oppvarming av vann til Fjell sykehjem. Tabellene under viser mulige utslippsresultater som følge av tiltak i kommunen. 3 Fjell kommune (2017). Handlingsplan for energi, miljø og klima framlegg til tiltak 12.12.2017 22

Tabell 10: Sparte utslipp ved utfasing av lett fyringsolje Lett fyringsolje kwh i 2016 tco2e spart/år 357 817 88 For elektrisitet kan vi beregne effekten av å bytte ut belysning til LED-belysning i offentlig eide bygg. LED-belysning sparer mellom 70-80% elektrisitet. Vi legger til grunn at belysning står for ca. 15% av forbruket 4 av energi i kontorbygg. Tabell 11: Effekt av å skifte fra konvensjonell belysning til LED-belysning i kommunale bygninger kwh Elektrisitetsforbruk i kommunale bygg 2016 17432188 Andel belysning (15% av totalt forbruk) 2 614 828 tonn CO2e spart/år Spart forbruk med LED-belysning (gitt 70% reduksjon) 1 830 380 95 Spart forbruk med LED-belysning (gitt 80% reduksjon) 2 091 863 109 Ved å bytte ut belysning med LED-belysning i bygg, kan Fjell kommune spare mellom 1 830 MWh og 2 092 MWh med elektrisitet i året og mellom 95 og 109 tco2e i året basert på innrapporterte tall for 2016. Fjell kommune planlegger å fase inn LED-belysning også ved kommunale parkeringsplasser og veier. Dersom effekten av LED-armaturer også her ligger på mellom 70% og 80% vil en kunne oppnå besparelser slik beskrevet i tabellen under. Tabell 12: Effekt av å skifte fra konvensjonelle lysarmatur til LED-belysning ved kommunale veier kwh Gatebelysning forbruk konvensjonelle lys: 963 200 tonn CO2e spart/år Spart forbruk med LED-belysning (gitt 70% reduksjon) 674 240 35 Spart forbruk med LED-belysning (gitt 80% reduksjon) 770 560 40 Der er på nåværende tidspunkt totalt 1 627 lysarmaturer langs kommunale veger, der 251 er LED (altså 15,4%) og resten er kvikksølv eller natrium. Ifølge BKK beregner de 700 kwh/år per konvensjonell lysarmatur. Dette utgjør 963 200 kwh i året for kommunen. Av figuren over, ser vi at Fjell kommune kan spare mellom 35 og 40 tco2e i året på å bytte ut sine resterende armaturer langs kommunale veier med LED-lys. Ettersom elforbruk knyttet til kommunale veier og parkeringsplasser ikke er tatt inn i klimaregnskapet for Fjell kommunes virksomhet, ser vi heller ikke på effekten av disse tiltakene i framskrivningene mot 2050. Dersom disse tallene senere tas inn i dette klimaregnskapet, vil det også være relevant å oppdatere analysen av utslippsutvikling. Fjell kommune planlegger et sentralvarmeanlegg som skal produsere varme for 15 000 m2 i kommunale bygg på Bildøy. Et tilsvarende prosjekt er under utvikling på Ågotnes. Der anslår kommunen at anlegget vil spare 50 kwh per m2. Vi bruker dette estimatet til å beregne effekt av 4 THEMA Consulting Group (2013), Energibruk i kontorbygg trender og drivere 23

sentralvarmeanlegget på Bildøy, og får dermed en besparelse på ca. 750 000 kwh/år. Dersom vi utelater fyringsolje (ettersom denne uansett skal fases ut), er energimiksen for skoler og andre kommunale bygg bestående av ca. 99% elektrisitet og 1% naturgass (basert på innrapporterte data for 2016). Tabell 13: Effekt av sentralvarmeanlegg for kommunale bygg på Bildøy, per energikilde Energikilde Prosent av energimiks Andel av estimert kwh spart/år Tonn CO2e spart/år Naturgass 1 % 5 766 1 Elektrisitet 99 % 744 234 39 Totalt 100 % 750 000 40 I tillegg planlegger Fjell å installere solfangere ved Fjell sykehjem til oppvarming av vann. Kommunen estimerer besparelse på 120 000 kwh/år som resultat av sol-prosjektet. På bakgrunn av innrapporterte tall for 2016, har vi at energikilden ved sykehjemmet er elektrisitet, og vi kan dermed sette opp følgende tabell: Tabell 14: Effekt av planlagt installerte solfangere ved Fjell sykehjem Energikilde Estimert kwh spart/år Tonn CO2e spart/år Elektrisitet 120 000 6 Sentralvarmeanlegget på Bildøy kan spare kommunen for utslipp tilsvarende 40 tco2e per år, mens solfangere ved Fjell sykehjem kan redusere utslippene med 6 tco2e per år. 3.1.2 Transport Dieselforbruk står for mesteparten av utslippene i Fjell kommunes klimaregnskap, og her er det et stort potensial for utslippskutt ved oppgradering av kjøretøy fra diesel (og bensin) til el- og nullutslippskjøretøy. Det er flere avdelinger som kan bytte ut flertallet av kjøretøy med elbil og nullutslippskjøretøy på kort sikt, og alle kjøretøy på mellomlang til lang sikt. I helsetjenesten, administrasjonen, og andre avdelinger der de fleste kjøretøy er personbiler og mindre kjøretøy, vil dette være mulig. De kommende årene vil det også være mulig å bytte ut større, dieseldrevne kjøretøy som varebiler, lastebiler og busser med elektriske versjoner. Dette vil redusere forbruket, og utslippene av klimagasser betydelig. For drift som er avhengig av noe større kjøretøy som traktorer og andre maskiner, vil det muligens ta noe lenger tid å bytte til nullutslippsteknologi, men på mellomlang sikt vil den teknologien være godt tilgjengelig på markedet. 24

Tabell 15: Effekt av å skifte ut diesel- og bensinkjøretøy/maskiner med el- og nullutslippskjøretøy Tidsperspektiv Kilde Potensiell andel nullutslippskjøretøy av bilpark tonn CO2e spart/år Kort sikt (2-5 år) Fjell VAR avfallstransport 30 % 801 Arbeidsmaskiner (estimert) 30 % 6 Bilpark (estimert fra bilparkdata) 80 % 190 Totalt 998 Mellomlang sikt (6-14 år) Fjell VAR avfallstransport 70 % 1869 Arbeidsmaskiner (estimert) 80 % 17 Bilpark (estimert) 100 % 238 Totalt 2 124 Tabellen er delt opp i kort og mellomlang sikt for overgangen til nullutslipp i bilparken. Ved å skifte ut bilparken der det er mulig, kan Fjell kommune redusere sine årlige utslipp med 998 tco2e på kort sikt, og 2 124 tco2e på mellomlang sikt. En slik endring representerer en potensiell reduksjon i utslipp på hhv. 16% og 35% av utslipp i 2016. 3.2 Framskrivninger av utslipp for Fjell kommunes virksomhet Basert på tiltak presentert i delkapittel 3.1, kan vi se på utviklingen av utslipp for Fjell kommunes virksomhet, med utgangspunkt i 2016-regnskapet. For å sette Fjell kommunes utslipp i en nasjonal og global sammenheng har vi tatt utgangspunkt i to mål; Parisavtalen og klimaloven. Figur 12: Globale utslippsscenarioer (kilde: IPCC). Parisavtalen: Parisavtalen ble vedtatt høsten 2015. Gjennom denne avtalen ble verdens land enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og at vi skal gjøre vårt beste for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Figuren ovenfor viser ulike utslippsscenarier for verden og hvordan temperaturen med stor sannsynlighet vil utvikle seg 25