Ingrid Værum Larsen GRAMMATIKK. ingrid.verum.larsen@stavanger.kommune.no birgit.walter@stavanger.kommune.no
HVEM ER DERE? Kontaktlærere? Faglærere? I norsk? SNO? Barnetrinn/ungdomstrinn? Hvor mye grammatikk «kan» dere? Hvilket nivå er elevene deres på?
Hva er grammatikk? Noen utfordringer for elevene Vits i å undervise grammatikk? Hvem skal jobbe med grammatikken? Hvordan jobbe med grammatikken?
HJELPER GRAMMATIKK-UNDERVISNING? * Forskere: pendelen svinger. Min erfaring: Nei tja - ja ORD!
HVA ER GRAMMATIKK? Fonologi lydene. Morfologi Ordnivå. Bøyningssystemet. kastet gult Bilene Syntaks setningsbygging. Semantikk innholdet, betydningen. Ord/setninger.
Nivå 3: Kan både mye hverdagsnorsk og har en del «akademiske»/»viktige ikke-faglige» ord inne. Har godt utbytte av lærebøkene/undervisning i klasse. Har mye bøying riktig, har mange ulike setningstyper inne. Gjerne noen ordstillingsfeil. Vær litt obs på «unngåelser». Avslutter etter hvert SNO-TFO (avveining hva «mister» de i hel klasse ) NIVÅ 2: Kan mye «hverdagsnorsk», men mangler mange viktige ord. Forstår noe i lærebøkene/undervisning i klasse, men vil også slite med mye. En god del bøyingsfeil og en del ordstillingsfeil. SNO-TFO NIVÅ 1: Kan noe «hverdagsnorsk» ikke stort ordforråd. Vil forstå lite og ingenting i lærebøkene/undervisning i klasse. Mangler mye på setningsnivå. Bøyer lite ingen system. SNO-TFO mye!
MUNTLIG SPRÅK: Oppmuntre eleven til å snakke så mye som mulig. FEIL er HELT VANLIG OG NATURLIG! I stedet for korreks: gjenta setningen riktig. Ikke tid til å tenke verbbøying, ordstilling osv..men jobbe med uttale hvis nødvendig! SKRIFTLIG: HAR tid til å tenke grammatikk.
HVOR MYE GRAMMATIKK OG HVA BØR ELEVENE LÆRE? * ORDKLASSENE SUBSTANTIV, VERB, ADJEKTIV, KONJUNKSJONER/SUBJUNKSJONER * SETNINGSANALYSE (SUBJEKT, VERBAL ETC): NEI. (Evt. for veldig analytiske elever) * FONOLOGI (UTTALE) HVIS NØDVENDIG Eleven skal ha lært litt grammatikk på Johannes!
KORT OM FONOLOGI. Utfordringer i det norske lydsystemet: VOKALENE: u, y, æ, ø, å JOBB MED DETTE HVIS HINDRER GOD KOMMUNIKASJON ER STIGMATISERENDE Vær obs på viktigheten av * lang/kort vokal hat/hatt riktig trykk i ord Kvadrat stasjon Jobb med dette når dere lærer ord.
En del «klassiske» problemstillinger: Ta kontakt med veilederkorps for konkrete opplegg. øst-asiater: r + konsonantkombinasjoner (saks sass) + L i utlyd (smil - smin) * somaliere: p b v - f Jeg skal i panken. Jeg skal fise deg. * iranere/irakere: setter inn støtte e Jeg e ske-ri-ver
SKJEMA SOM KAN BRUKES TIL KARTLEGGING AV LYD-KOMPETANSE OG TRENING AV LYDER.
MORFOLOGI BØYING ORDKLASSER. ordfamilier. Har en bestemt jobb: Substantiv: navn på ting, kan nesten alltid telle, en/ei/et foran Verb: Det vi gjør Adjektiv: Forteller hvordan noe er Konjunksjoner: Binder sammen ord og setninger.
Hva husker dere??? ORDKLASSER? Når man begynner å bli søvnig, passer det fint å snakke med sidemannen sin.
MORFOLOGI BØYING. Typiske feil: SUBSTANTIVBØYING: Vi bor i grønn hus. Jeg har to vennene. Jeg ser stor gutten. Jeg har mange bok.
SUBSTANTIV NOEN RÅD: Lær elevene hva et substantiv er. Navn på ting. Ord du kan telle. Ord du kan sette en/ei/et foran. Fra 2. klasse? Elevene må lære kjønnet samtidig som de lærer ordet. fjell et fjell nb: Mange språk bruker ikke artikkel. Ubestemt form Bestemt form Noe ukjent (1. gang) Noe kjent (etterpå)
ENTALL FLERTALL UBESTEMT BESTEMT UBESTEMT BESTEMT en bil bilen biler bilene ei veske veska vesker veskene et egg egget egg eggene et eple eplet et-ord med mer enn en stavelse, får normalt er i ubestemt flertall. epler eplene
VERB: En del språk har ikke verb-bøying eller veldig lite (thai kinesisk vietnamesisk) Noen feil-typer: Jeg gå. Skal du gå eller har du gått??? Jeg komt i går. Verb feil bøyd. Jeg gått. Glemmer hjelpeverb. Han har reist i går. Feil bruk: Preteritum med TID.
VERB. Noen råd: Elevene må lære hva et verb er (noe vi gjør) Elevene må forstå at vi bøyer verb og lære når vi bruker de ulike tempus-formene. De sterke verbene (gå gikk gått) må bare pugges. (men de svake har også 4 grupper: malte danset levde - bodde * ta med bøyingen når dere lærer et nytt verb. Eks.: nyte nøt har nytt
SPILL-KURS: Spill for å lære Lære bøyingen når de lærer verb. ordet.
Diskuter med «sideperson»: Hva er forskjellen mellom setningene? Hvordan vil du forklare eleven forskjellen mellom preteritum og presens perfektum? Han gikk for 5 minutter siden. Han bodde i Oslo i fem år. Han har gått. Han har bodd i Oslo i fem år.
Ulike måter å uttrykke fremtid: Jeg skal reise. (planlagt) Jeg reiser. (planlagt) Jeg kommer til å reise. (ikke egentlig planlagt, vil skje uansett )
ADJEKTIVBØYING. TYPISKE FEIL: Jeg bor i et stor hus. Det er mange fin farge. Han bor store huset. Denne veska er tungere. VANSKELIG SYSTEM PÅ NORSK F.EKS. DOBBEL BESTEMTHET: den fine bilen. IKKE BRUK FOR MYE ENERGI PÅ DETTE! Elever på nivå 3. VIKTIGERE: GRADBØYING AV ADJEKTIV har betydning, har språkfunksjon: sammenligne. Tren på setninger med «enn» og «like.. som»
Få elevene til å sammenligne med morsmål.
KONJUNKSJONER/SUBJUNKSJONER veldig viktig. Språkfunksjoner: betingelse, årsak, tid Konjunksjoner: og eller men for SUBJUNKSJONER: Se neste side.
Følge markeres typisk med subjunksjonene: så (at), sånn at, slik at. For eksempel:hun pusset kobberet så det ble helt blankt. Hensikt markeres typisk med subjunksjonen: for at. For eksempel: Hunden ble sperret inne for at den ikke skulle bite postbudet. Innrømmelse markeres typisk med subjunksjonene: selv om, enda, skjønt. For eksempel: Vi gikk til byen enda vi hadde lovet å bli hjemme. Sammenligning markeres typisk med subjunksjonene: enn, som, som om. For eksempel: Det er lenger til Bærum enn vi trodde. Tidspunkt eller tidsrom markeres typisk med subjunksjonene: da, etter at, før,inntil, mens, når, til. For eksempel: Jeg traff ham da vi hadde gått av bussen. Vilkår markeres typisk med subjunksjonene: hvis, om, dersom. For eksempel: Vi kommer hvis vi får tid. Årsak eller grunn markeres typisk med subjunksjonene: fordi, siden, ettersom. For eksempel: Vi ble forsinket fordi det snødde. HVIS ELEVENE IKKE LÆRER DETTE: EN DEL VIKTIGE SPRÅKFUNSKJONER DE IKKE KAN UTTRYKKE!!!! (Dette glemmer vi ofte fordi elevene unngår/kan ikke bruke en del av disse)
SYNTAKS SETNINGER.
V2 regelen: Alltid verbet på plass nummer 2!!! (nesten ) Hun kom i går. I går kom hun. Da hun kom, spiste vi. Selv om hun var syk, gikk hun på jobb. Elevene vil gjerne tro at plass nr. 1 er for ETT ORD, ikke et setningsledd!
PLASS NR. 1 PLASS NR. 2 Alltid verb!!!! Jeg Min mor Mark og Eva I går For to dager siden Da jeg var liten, Hvis du vil, kommer vil kan synes Resten. TYPISK FEIL: Setter inn setningsadverb her: ikke kanskje alltid aldri bare ofte sjelden.. JEG IKKE LIKER..
ORDSTILLING I SPØRSMÅL: 1. Spørsmål med spørreord: V2-regel Hvem er du? Hva slags mat liker du? 2. JA/nei-spørsmål: Starter med verb: Kommer du? Kan du svømme? La eleven lage spørsmål til fagtekster både ja/neispørsmål og spørsmål med spørreord.
ORDSTILLING I LEDDSETNINGER: FEILEN som kanskje aldri blir borte PLASS 0. PLASS 1 PLASS 1,5 PLASS 2 Hvis du ikke kommer, fordi foreldrene mine kanskje må dra Selv om det aldri er. Høyt nivå 3 rett før SNO avsluttes.
HVEM SKAL TA GRAMMATIKK-UNDERVISNINGEN? NORSKLÆRER: I forbindelse med retting av tekster. SNO-LÆRER: Har mulighet men avveining.: Jobbe med fag og ordforråd? Jobbe med grammatikk? Ja, takk begge deler.? Grammatikk i tilknytning til fagtekster? TFO LÆRER: Ja, bruk ham/henne!!! Hei, Joselo. N. forstår ikke substantivbøying, tror jeg. Kan du forklare om de tre artiklene på norsk hun bruker nokså konsekvent «et» på alle substantiv. Forklar at hun må lære hvert substantiv med riktig kjønn. Videre bøying i ubestemt og bestemt entall og flertall. Eksempel, hun skriver: jeg ser et reiret med egg. Hun kan også skrive: Jeg ser noen bilene. Takk for hjelpen! Ingrid
NORSKLÆRER: Retting av tekster Unngå «blodbad» Fokuser gjerne på ett eller to fokusområder, f.eks. substantivbøying/ordstilling/verbbøying ikke rett alt. (hvis ikke få feil og elev på nivå 3 ) Understrek gjerne også der eleven har gjort riktig innenfor «området».
De andre andunge mobbe den stygge andungen. Han flyktet over jerde. Han treffe noen villender. De sier han kan være sammen med de. Men en jegere komme og skutt de, og andunge flykte igjen. En bonde finne andungen og tok hjem. Men ei høna og katt mobbe andunge, og han flykte. Det ble høsten og vinteren. Andunge fryse. * VERBBØYING. Hvordan jobbe videre? Eleven flink nok til å finne verbene selv? «Finn alle verbene og sjekk at de er riktig bøyd.» /streke under verbene «fint» over riktig bøyd. Mail til TFO-lærer (evt. maile over teksten) SNO-lærer jobbe med dette sammen med eleven skrive versjon 2.
http://www.nobordbok.uio.no/ eller søk på «ordbok» på google
Ungdomstrinn karakter i norsk hvis følger K06 Mange feil: 2
INTERAKTIVE OPPGAVER: http://norskgrammatikk.cappelendamm.no/ http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/ http://www3.vox.no/nettnorsk/grammatikkinfo.html
Til SNO-lærer /norsklærer: Her finner dere en del oppgaver. Johannes.no 8.-10.trinn SNO
Grammatikk-kurs på youtube søk på «norsk grammatikk + johannes»
Nyttig litteratur: http://www.fordebarneskule.no/ index.php?pageid=177&page= Kontrastiv+spr%26aring%3Bkanalyse IKKE GLEM AT VEILEDNINGSKORPSET ER HER FOR Å BISTÅ! http://www.norsksidene.no/web/pagend.aspx?id=99191