Besøksforvaltning i Rondane nasjonalpark

Besøksforvaltning i Rondane nasjonalpark Møte med reiselivet Kunnskapsgrunnlaget Fokusområder Otta 26.05.2015 Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Kunnskapsgrunnlaget

Sårbarhetsvurdering kulturminner

Dagens infotavler tilknyttet Rondane nasjonalpark

Ferdselstellere og karaktertrekk ved de besøkende 2125 5229 22667 Foto: Lasse Tur / Mapaid

Sluttrapport på villrein og menneskelig ferdsel

Sluttrapport på villrein og menneskelig ferdsel

Sårbarhetsvurdering av rovfugl og våtmarksarter Eksempel på sårbarhetssone

Reiselivskartlegging

inasjonalparker - nasjonalparksentrene

Aktuelle fokusområder og problemstillinger 1. Mysuseter Rondvassbu Høvringen A. Høvringen Formokampen Peer Gynt Rondvassbu B. Mysuseter Spranget Rondvassbu 2. Grimsdalen 3. Dørålen 4. Straumbu Bjørnhollia 5. Venabygdsfjellet 2 6. Frydalen 3 1 4 6 5

1 Mysuseter Rondvassbu Høvringen

1 Mysuseter Rondvassbu Høvringen Villrein, tidligere trekk (rutenett) og gps-data (2009-2014) Kilde: Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron-dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009 2014. NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg

1 Mysuseter Rondvassbu Høvringen Nøkkeltall i fokusområdet gps-data (2009-2014) og ferdsel (høysesong 15 juli-10 april) Kilde: Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron-dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009 2014. NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg

1 Mysuseter Rondvassbu Høvringen Målsetning Kilde bakgrunnskart: Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron-dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009 2014. NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg

1 Mysuseter Rondvassbu Høvringen A. Høvringen Formokampen Peer Gynt Rondvassbu B. Mysuseter Spranget Rondvassbu A B Kilde bakgrunnskart: Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron-dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009 2014. NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg

1A. Høvringen Formokampen Peer Gynt Rondvassbu Målsetting 1. Bedre muligheten for villrein til å trekke nord-sør på vestsiden av Rondanemassivet 2. Legge til rette for økt verdiskaping i randområdene 3. Legge til rette for en bedre opplevelse for turisten i dette området Potensiale for økt verdiskaping 13 reiselivsbedrifter på Høvringen, Putten seter, Smuksjøseter fjellstue, Peer Gynt-hytta og Rondvassbu. 424 hytter i området Høvringen-Putten Tidligere utført tilrettelegging Klopplegging på myr mellom Smuksjøseter og Peer Gynt hytta Tilrettelagt parkeringsplass og informasjon ved Smuksjøseter (utbedret i 2013) og Putten (2005-2007). Tilrettelagt informasjon ved butikken på Høvringen Tilrettelagt med sikteskive på toppen av Formokampen (Sparebank stiftelsen og reiselivet på Høvringen som etablerte sikteskiva og drifter denne) Stiene rundt Formokampen er klopplagt ved bruk av stein. Tidligere klopplegging med bruk av impregnert trevirke er skiftet ut. Arbeidet ble utført i 2012-14. Forvaltningsplan og verneforskrift I verneforskriftene til tilliggende LVO (Frydalen og Grimsdalen) er det føringer på åpningstider av Grimsdalsveien og veien inn til Spranget og disse har stor betydning for ferdsel inn i nasjonalparken Det ligger i dag et godkjent sti- og løypenett i forvaltningsplanen. Større endringer må synliggjøres i en revisjon Det er laget to soner omkring Høvringen, den ene opp mot Skogseter, og den andre ned mot Mysuseter, hvor organisert ferdsel i større grad er tillatt uten søknad enn andre plasser Forvaltningsplanen peker på dette området i forhold til å styrke villreintrekket nord-sør Ytterligere tilrettelegging bør i følge forvaltningsplanen skje utenfor nasjonalparken Det er et mål at tilretteleggingen for kvalitetsmessig gode naturopplevelser skal lokke brukere til et aktivt friluftsliv. Dette er positivt for folks helse, trivsel og naturglede, og bidrar også til å skape positive holdninger til vern av området i fremtiden Prinsipper i forvaltningsplanen som gir føringer for dette arbeidet: kanalisere ferdsel gjennom stier og løyper begrense tilrettelegging for ferdsel øst-vest nye kanaliseringstiltak skal skje i ytterkant av nasjonalparkene prinsippet om èn merket sti/løype mellom to punkter én hovedferdselsåre i Dovre-Rondane som følger nord-sør retning redusere antallet merka stier/skiløyper, blant annet ved bare å tillate én merka sti/trase mellom to turmål/turisthytter sommersti og vinterløype skal som hovedregel følge samme korridor stimulere de besøkende til å følge merkete stier og løyper ferdsel skal fortrinnsvis kanaliseres til utkanten av verneområdene, eller til randsonen utenfor Skjøtselsplanen for Formokampen Planen ble vedtatt i 2014 og er utgangspunkt for vider e tilrettelegging på Formokampen. Dette er en vinn-vinn situasjon for np-styret, kulturminnemyndighetene og reiselivet hvor det fremover kan gjennomføres positive tiltak hvor alle aktørene drar i samme retning Forslag til tiltak i FoU-rapporten Redusere tverrforbindelser mot Gråhøe, Bråkådalsbelgen, Smiubelgen og Bråkdalen «Flytte» ferdsel fra aksen Høvringen-Smuskjøseter-Peer Gynt og ut til randområdene Hindre trafikk på T-merka sti over Randen og legge denne om til ny trase lengre frem mot Ula Etablere flere attraksjoner vest for Peer Gynt, f eks tilrettelegge bedre for ferdsel på småtoppene øst og vest for Smuksjøseter. Videreutvikle Formokampen som attraksjon Rapporten peker på at bomvegen inn til Smuksjøseter er den viktigste enkeltfaktoren som forskyver ferdsel og bruk lenger inn i fjellet Planer for å endre ferdselsmønsteret i dette fokusområdet må skje over tid og i nært samarbeid med interesser for næringsutvikling og bruk i området. Det er ønskelig at det utvikles en form for vinn-vinn situasjon, der markedsføring av villreinen som art og kulturhistorie løfter attraksjons-verdien av området for de besøkende, samtidig som disse blir kanalisert til interessante steder (utsiktspunkt, kulturhistorie, naturattraksjoner) som er i mindre konflikt med villreinens trekk og arealbruk. Mye er allerede gjort med Formokampen og områdene rundt, men dette kan utvikles videre for fremtiden.

1B. Mysuseter Spranget Rondvassbu Målsetting 1. Bedre muligheten for villrein til å trekke nord-sør på vestsiden av Rondanemassivet 2. Legge til rette for økt verdiskaping i randområdene 3. Legge til rette for en bedre opplevelse for turisten i dette området Potensiale for økt verdiskaping 3 reiselivsbedrifter på Mysuseter og Rondvassbu turisthytte. 673 hytter i Mysuseterområdet og 62 hytter i Kampenområdet. Tidligere utført tilrettelegging Veien inn til Rondvassbu ble bygd i 1959-1960 (tidligere gammel kjerrevei) og opprustet i senere tid Tilrettelagt P-plass og infopunkt på Spranget (flere arbeidsgrupper etter 2005) Tilrettelagt P-plass på Mysuseter. Plassen er anskaffet som statlig friluftsområde. Kommunen har tatt størstedelen av omkostningene, mens nasjonalparkstyret har bidratt med kr 200 000 av 1, 5 mill. 3 nye bruer ved Rondvassbu i 2012. 2 over Ula og 1 over Illmannåa. Bruene ble etablert for å bedre sikkerheten i forhold til snøras i området. mens brua over Illmannaåa ble etablert for å samle ferdselen innover Illmannadalen på nordsiden av vatna. Stikanaliseringen i Rondvassbu både mot Rondeslottet og Illmannadalen ble gjennomført i 2009-12 på grunn av store skader i stinettet som følge av regn og vårvann. Natursti ved Rondvassbu som DNT har ansvar for. Forvaltningsplan, verneforskrift og kongelig resolusjon Det samme som i fokusområde 1A, men i tillegg er plasseringen av P-plassen på Spranget redegjort for i kongelig resolusjon. Forslag til tiltak i FoU-rapporten De mest sannsynlige tidsvinduer for krysning av aksen Spranget Rondvassbu ser ut til å være under villreinjakta og perioden november - februar. I villreinjakta: Jaktfrie soner i fokusområdet og forsøke å redusere turisttrafikken gjennom oppfordring eller forbud kan være et mulig tiltak i denne perioden Stenging av selvbetjeningshyttene hele vinteren på Rondvassbu og Bjørnhollia Flytting av parkeringsplassen fra Spranget og ned til Mysusæter eller Tjønnbakken vil være et tiltak som hindrer biltrafikk og også for en stor del av ferdsel/opphold i trekkområdene for villrein ved Spranget. Mener det var et feilgrep å etablere p-plass midt i trekkorridoren til villrein. Med basis i kunnskap om de besøkende til Spranget vil flytting av P-plass nærmere Mysusæter øke lokal næringsutvikling (Gundersen mfl. 2014). De viktigste argumentene for dette: mange av de besøkende er tilreisende, er der for første gang, fra mange nasjonaliteter og de ønsker tilrettelegging og service. Datamaterialet viser også at det er mange som kjører bil til Spranget og går en tur med varighet under 4 timer, og denne brukergruppen av korte dagsturer vil man ved flytting av P-plass unngå at går langt inn i villreinens trekk-korridor. Det vil også være lettere å utvikle «tyngre» infrastruktur for de besøkende ved Mysusæter enn på Spranget, slik som for eksempel toalett, besøkssenter, kiosk, samt ulike turistprodukter, guida turer etc. Mange etter-spør slik service på Spranget i dag, og P-plassen gir også et negativt visuelt inntrykk for mange av de tilreisende. Samtidig kan man videreutvikle muligheter for de besøkende i nærområdet, med turer til lokale attraksjoner, samt et tilbud av kortere og lengre rundturer. Området ved Mysusæter byr her på mange muligheter for natur- og kulturstier, rundturer og kortere spaserturer til ulike attraksjoner (topper, fosser, vann, bekkekløfter, setermiljø osv.). Ranglarhøe vil være en opplagt attraksjon med flott utsikt til Rondanemassivet. Stien fra Mysusæter langs Ula og oppover mot Spranget vil for mange være en stor attraksjon i seg selv. Rundtur til Glitterdalen eller mot Veslulfossen vil være attraktivt for mange. Vi ser for oss at dette kan bli en form for vinn-vinn situasjon for både villreinen og for de besøkende gjennom bedre fasiliteter og et bredere spekter av opplevelsestilbud. Likeledes vil lokale næringsaktører enklere komme i nærkontakt med de besøkende til Rondane nasjonalpark.

2125 p 5229 p 22667 p Foto: Lasse Tur / Mapaid Kilde: Norsk Institutt for naturforskning

2 Grimsdalen Målsetting 1. Bedre muligheten for villrein til å trekke nord-sør på tvers av Grimsdalen 2. Bedre opplevelsen for den besøkende ved Grimsdalshytta Potensiale for økt verdiskaping Grimsdalshytta og noen åpne setre øst for Grimsdalshytta. 35 hytter i Bergsgrenda på Dovre. Tidligere utført tilrettelegging Barthbua (ferdig til åpningen i 2004) og Barthstien bygd og etablert Natursti ved Grimsdalshytta som DNT har ansvar for Dovre kommune har etablert: Gruvlistien ved Tollefshaugen, Paradisrunden ved Tollefshaugen og div infopunkter langs Grimsdalsveien. I tillegg er flere gamle bruer over Grimsa restaurert. Etablering av fiskedam ved Vegaskillet. Etablering av fjellcampingplasser (3 stk).fangstanlegget ved Tøftom/Einsethø er tilrettelagt med info ved veien. Det er også satt opp infotavle ved utsiktspunkt utover Grimsdalsmyrene nr. Begge disse er på kritiske punkter i fht til villreintrekket. Forslag til tiltak i FoU-rapporten Jakttida bør fortsatt ha stor fokus i forvaltning, og vi foreslår at det innføres eller opprettholdes restriksjoner på bruk av Grimsdalsvegen (stoppforbud) og langs Helleberg-vegen (stengt deler av dagen, stoppforbud når den er åpen, forbud med jakt mindre enn 500 meter fra veg). Det er viktig at skiløyper og tilrettelegging legges i randområdene og i tilknytning til hyttefeltet i Bergsgrenda. Det er viktig å ikke øke ferdselen i Grimsdalen vinterstid. Villreinen trekker fortsatt over Grimsdalen, men GPS-registreringene viser at det er stor fart på villreinen når den krysser dalen. Dataene viser samtidig at det er store arealer langs vegen/dalen som reinen i liten grad benytter seg av; dvs. reinen viser stor arealunnvikelse. Disse to forholdene gjør at situasjonen er ustabil og kan endres med forhold knyttet til bruk av vegen og ferdsel i Grimsdalen. Økt trafikk, sommer og vinter, kan forverre situasjonen og føre til nok en oppsplitting av bestanden i Rondane Nord. Et ytterligere tiltak med stenging av veg mot Helleberget/Haverdalsseter må vurderes hvis trekksituasjonen forverrer seg. Vi foreslår at det etableres et fokus-område i Grimsdalen som følger utviklingen med data på villrein og ferdsel/trafikk. Forvaltningsplan og verneforskrift Det samme som i fokusområde 1A Åpningstidene på veien som er regulert i verneforskriften for LVO har stor betydning for ferdsel inn i nasjonalparken (5. juni - 1. desember). På arealene som er opparbeidet som fjellcamper i Grimsdalen landskapsvernområde (Hellebergveien ved Grønbakken, ved Helleberget, ved Bjørnssgardseter og ved Løken seter) er det lov å parkere bobiler og campingvogner. Det er ikke lov å sette igjen campingvogn. Plassene skal brukes av de som ønsker å overnatte i området.

5 Venabygdsfjellet Målsetting 1. Bedre muligheten for villrein til å trekke nord-sør over Fylkesvei 27. 2. Legge til rette for økt verdiskaping i randområdene 3. Bedre opplevelsen til den besøkende Tidligere utført tilrettelegging Tilrettelagt sti med steinheller ved P-plass Muen Potensiale for økt verdiskaping Flere reiselivsbedrifter og 1439 hytter på Venabygdsfjellet (Ringebu) og 53 hytter mellom Gunstadsetra og Enden på østsiden. Forvaltningsplan Det samme som i fokusområde 1A. Forvaltningsplanen tar opp behovet for å flytte sti og løypenettet mellom Eldåbu og Gråhøgdbu, samt flytting av selve Gråhøgdbu ut til bedre egnet plassering lengre vest. Planen beskriver også at Forvaltningsmyndighetene vil ta et initiativ overfor de berørte partene slik at en kan få fortgang i saken. Forslag til tiltak i FoU-rapporten For framtida vil det være viktig å skjerme de eksisterende trekkmulighetene som er beskrevet. En bør videreføre stopp og parkeringsforbudet og om mulig innlede et samarbeid med Statens vegvesen for å redusere de høyeste brøytekantene i området i spesielt snørike vintre. Vi anbefaler flytting av Gråhøgdbu til anvist tomt nærmere Venabygdsfjellet, og omlegging av turstier sommerstid og skiløyper vinterstid. Dette forventer vi vil medføre en situasjon med sterkt redusert ferdsel av skiløpere inn i området. Andre brukere som kitere og hundekjører (både hundespann og Nordisk) vil fortsette å bruke området som før, og utviklingen av denne type ferdsel bør følges videre. Flytting av Gråhøgdbu og merka stier vil også redusere antall fotturister sommerstid. Sommerstid vil det alltid stoppe mange biler langs Fv 27, for å strekke beina eller raste, eller for kortere eller lengre fotturer. Stoppforbudet vinterstid ser ut til å fungere meget godt og det er viktig at stoppforbudet overvåkes videre av fjelloppsyn og Statens vegvesen. Vi forventer med bakgrunn i GPS-plottene fra prosjektperioden, at trekkorridoren for villrein vil utvides til i større grad også å omfatte sørside av Muen ved flytting av Gråhøgdbu med tilhørende stier og løyper Kilde: Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron-dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009 2014. NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg

5 Venabygdsfjellet Villreindata vinterstid og ferdselsdata fra 11 dager vinter Kilde: Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron-dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009 2014. NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg

5 Venabygdsfjellet Flytting av Gråhøgdbu og stier, sommer Kilde: Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron-dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009 2014. NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg

5 Venabygdsfjellet Flytting av Gråhøgdbu og stier, vinter Kilde: Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron-dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009 2014. NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg

Foreløpig forslag til arbeidsgrupper

3 Dørålen Målsetting Legge bedre til rette for de turistene som beveger seg langs veien inn til Dørålsetrene og gi bedre informasjon inne ved turisthyttene Ikke øke antallet biler inn (dagsbesøkende). Dette ønsker vi skal skje på Straumbu. Potensiale for økt verdiskaping Det er i dag 2 bedrifter, Øvre og Nedre Dørålseter Tidligere utført tilrettelegging Etablert infopunkt ved krysset mellom øvre og nedre Dørålseter I juli 2009 ble det avhold møte mellom det nye vegstyret, andre aktuell parter og FM Oppland hvor ulike informasjons-, tilrettelegging og kanaliseringstiltak i Dørålen LVO ble diskutert. I etterkant ble det satt opp ny bom ved Ellandkollen. I juni 2010 ble det gjennomført en befaring i området og SNO og FM Oppland laget så et forslag til en helhetlig plan for konkrete tiltak langs Dørålsetervegen (fokus på korttidsparkering, tiltak for å unngå ulovlig kjøring i terrenget og informasjon. Alle involverte parter var så samlet til nytt møte i juni 2010 hvor tiltakene ble diskutert. Etter dette er de fleste fysiske tiltakene gjennomført, bortsett fra informasjonsskilt. Forvaltningsplan og verneforskrift Det samme som i fokusområde 1A. Vernebestemmelsen åpner for motorferdsel på bilvegen til Dørålsetrene i perioden fra 15. juni til 1. desember. I forskriften for Dørålen LVO har setereierne og turistbedriftene en egen hjemmel til bilkjøring på vegen i næringsøyemed en måned før vegen åpner for bilkjøring, dvs. i perioden 15. mai til 15. juni. Det er her viktig at det er utøvelse av næring som er kriterium. I verneforskriften for Dørålen Landskapsvernområde fremgår det at parkering av biler, herunder hensetting av bobiler/campingvogner for overnatting ikke er tillatt. Kortere parkering i forbindelse med turgåing, jakt og fiske skal skje på plasser som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplanen. Dovre fjellstyre har en utleiehytte og har ytret ønske om parkeringsplass for de som bruker hytta. I 2008 ble det etablert et vegstyre for vegen fra Blæsterdalen til Dørålsetrene. Forvaltningsmyndigheten vil sammen med vegstyret og Statskog se på løsninger for korttidsparkering langs vegen. I retningslinjene gis det noen generelle føringer for hvor slike parkeringsplasser kan etableres. Arbeidet ble påbegynt i 2009. Forvaltningsmyndighetene ser det som aktuelt å etablere korttidsparkering på tre steder i Dørålen. Det er hensynet til dagens og tidligere trekkorridorer hos villrein som vil veie tyngst når plasser for korttidsparkering skal avsettes. Ut i fra det vi vet i dag er det ikke ønskelig å etablere parkering langs vegen på de åpne slettene mellom Ellankollen og Storkringla. På denne strekningen kan den skogkledde delen av Olahaugen kanskje være aktuell. Forvaltningsmyndighetene mener at følgende steder er aktuelle for korttidsparkering: Noen hundre meter lenger vest for der T-merket sti til/fra Fallet krysser Dørålsetervegen. Ca 50 m øst for Olahaugen, dette for å få en mer skjermet lokalisering av parkeringsplassen enn den som brukes som jegerparkering i dag. Parkeringsplassen ved Ellankollen blir etablert der bommen blir plassert. Forslag til tiltak i FoU-rapporten Vi har ingen tiltak for å begrense ferdselen langs denne aksen, det er en viktig sør-nord forbindelse som har stabile høye besøkstall de fleste år. Det er ønskelig å få registrert observasjoner av bukkeflokker og fostringsflokker øst for denne sti-aksen. Det er ikke ønskelig med mer tilrettelegging i innfallsportene i de østlige delene av Rondane. Disse områdene kan beholdes som villmarkspregede områder for de besøkende og refugieområder for villreinen slik at en legger til rette for utveksling av rein mellom Rondane og Sølnkletten villreinområder. Dørålseter er det sentrale knutepunkt for ferdsel i området og har inntak av folk fra alle kanter; inn grusvegen fra øst, fra Grimsdalshytta i nord, fra Høvringen i vest, fra Bjørnhollia og Rondvassbu i sør. Et aktuelt tiltak å vurdere er stengning av veg inn til Dørålseter for allmen biltrafikk. Eksisterende tilrettelegging og forvaltningsregime (åpningstider turisthytte, brøyting veg) bør opprettholdes på dagens nivå. Nasjonalparkstyrets forslag til fremdriftsplan I samarbeid med berørte parter gjøre følgende: Etablere 2 nye informasjonspunkt, 1 ved hver av turistbedriftene hvis bedriftene ønsker dette. Mest gunstig plassering vurderes sammen med turistbedriftene. Hovedmålet er å gi informasjon til de som er gående langs det godkjente stinettet, samt de som eventuelt er på dagsbesøk ved turistbedriftene. Dagens infopunkt legges ned. Søppelcontainer på samme sted må fjernes/flyttes. I samarbeid med vegstyret, få inn følgende tekst på bombilletten: Parkering langs veien er ikke tillatt, utenom anviste plasser for dagparkering. Tidligere beskrevne plasser for dagparkering vurderes på nytt, og det settes opp informasjonsskilt om dagparkering på 3-5 av disse plassene. Kilde: Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron-dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009 2014. NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg

4 Straumbu - Bjørnhollia Målsetting 1. Bedre opplevelsen for de besøkende som har utgangspunkt på Straumbu 2. Opprettholde muligheten for villrein til å trekke nord-sør på østsiden av Rondanemassivet Tidligere utført tilrettelegging Etablert infopunkt (plakat) ved nasjonal turistvei sitt anlegg på plassen. Potensiale for økt verdiskaping Det drives i dag en kiosk inne i nasjonal turistvei sitt anlegg på plassen. Denne har åpent i sommersesongen. Fra Nasjonal turistveg sitt anlegg på Straumbu er det en T-merket sti til turisthytta Bjørnhollia. Forvaltningsplan Det samme som i fokusområde 1A Forslag til tiltak i FoU-rapporten Situasjonen rundt turisthytta og knutepunktet Bjørnhollia er som vi har vist ganske så kompleks. På lik linje med Rondvassbu, er det liten ferdsel rundt Bjørnhollia i vintermånedene fra og med november og til og med februar. Deretter øker ferdselen noe utover ettervinteren. Det er i første rekke vinterstid reinen benytter arealene rundt Bjørnhollia, og derfor har muligheten til å gjennomføre et trekk fra nord til sør gjennom dette området. Topografien i området gjør at passasjen for reinen er svært trang, og i den trange passasjen er det mye trafikk av folk sommerstid. Vi har pekt på noen alternative ruter reinen har; over fjellet, platå langs T-merka sti og i skogen langs Atndalen. Det er viktig at tilbudet på Bjørnhollia vinterstid ikke utvides. Den nedlagte stien over Musvoldalen brukes fortsatt en del og bør ikke skiltes eller markedsføres. Det er skilt der i dag som bør fjernes. Området har en viss funksjonalitet når det gjelder trekk og utveksling av reinsdyr mellom sør og nord i Rondane nord. Området har et langt mindre potensial enn Spranget-Rondvassbu når en tolker historiske kilder om fangstanlegg, men trafikken har en lavere intensitet i større deler av året ved Bjørnhollia. Det er spesielt viktig at det ikke utvikles mer infrastruktur i dette området. Bruken av Bjørnhollia vinterstid, og i perioden 1. oktober til 1. mars har svært begrenset med trafikk i området, selv om det er selvbetjeningsmulighet på Bjørnhollia. Dette er den perioden som peker seg mest ut for mulighet for krysning, og det er viktig at ferdselen i fremtiden holdes på et lavt nivå i denne perioden. Forslag til tiltak i sårbarhetsvurdering av rovfugl Et DNT-råk med relativt mye ferdsel går gjennom Illmanndalen. Nedre del av Musvolldalen er bra skjermet for trafikk. Skjerdalen er derimot noe mer utsatt pga. et merket råk fra Bjørnhollia og inn mot kanten på juvet. Ferdselen etter dette råket synes ikke å være stor, men fordi juvet er svært smalt vil ferdselen komme svært tett innpå evt. hekkende rovfugl. Merking av denne stien bør vurderes fjernet. Nasjonalparkstyrets forslag til fremdriftsplan Gjennomføre sårbarhetsanalyse på strekningen mellom Straumbu og Bratteggen. Prosjektere og gjennomføre ny informasjon på Straumbu. Hvis sårbarhetsanalysen tilsier det, gå videre med planene om en tilrettelagt sti opp til og med Brattbakken mot Bjørnhollia. Det går i dag en T-merket rundtur inn i Skjerdalen fra Bjørnhollia, og denne er i konflikt med rovfuglhekking i området. Med bakgrunn i eksterne naturfaglige vurderinger bør stien vurderes fjernet i dialog med DNT. Kilde: Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron-dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009 2014. NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg

6 Frydalen Målsetting 1. Opprettholde muligheten for villrein til å trekke over til og fra Tjønnseterfjellet 2. Legge til rette for en bedre opplevelse for de besøkende i området Potensiale for økt verdiskaping Det er flere reiselivsbedrifter på Kvamsfjellet vest for Frydalen LVO og ca. 850 hytter i området. Tidligere utført tilrettelegging Innenfor Frydalen LVO er det bygd ny bru over Frya (2012) og ny bru over Glitra (2011). Bruene er dimensjonert for bruk av løypemaskin, og vinterstid går det preparerte skiløyper i området mellom Mysuseter og Kvamsfjellet. I tillegg er traseen en del av Trolløypa som går fra Høvringen til Sjusjøen (170 km). Nord for Furusjøen er det tilrettelagt for gåing og sykling ved at traseen delvis er klopplagt, gruset og fliset (2011-2013). Generelt sett er området rundt Furusjøen betydelig tilrettelagt for bl.a. skigåing og sykling de siste årene. Nasjonalparkstyrets forslag til fremdriftsplan Det må tas en gjennomgang på de eksisterende informasjonspunktene i området med tanke på plassering, utforming osv. I tillegg til eksisterende informasjonspunkt bør det vurderes om andre punkt også har tilsvarende behov for informasjon, eks. Fryosen. På de mest sentrale infopunktene bør den nye merkevarestrategien for verneområdene implementeres. Det må ses på muligheten for at Trolløypa som går mellom Høvringen og Sjusjøen (170 km) kan flyttes fra snaufjellet i utkanten av Rondane NP og ned i Frydalen. Bru over Fløterdammen må restaureres/gjenoppbygges for at ferdselen langs elva skal kunne krysse elva. I forbindelse med brua bør det opprettes et informasjonspunkt. Innlede et nærmere forhold til reiselivsbedriftene gjennom formidling i form av bilder, foredrag, kompetanseheving for ansatte. Være med å bidra økonomisk til overvåkingstiltak Tjønnseterfjellet Forvaltningsplan: Ferdsel skal fortrinnsvis kanaliseres til utkanten av verneområdene, eller til randsonen utenfor. P-plass på Spranget ligger innenfor Frydalen LVO, men behandles i fokusområde 1B Selv om Tjønnseterfjellet ikke forvaltes gjennom verneforskrifter vil det være viktig at forvaltningsmyndighetene også har dette området i tankene ved forvaltningen av Frydalen landskapsvernområde. I tillegg til eksisterende informasjonspunkt bør det vurderes om andre punkt også har tilsvarende behov for informasjon. Forslag til tiltak i FoU-rapporten Tjønnseterfjellet Gråhø er et «øyfjell» hvor det i lange perioder har vært lite rein. Ingen av de GPS-merkede simlene har brukt dette området i løpet av prosjektperioden 2009 2014 (figur 83a-b). Gjennom egne registreringer har en de siste seks årene dokumentert at bukkeflokker har brukt området gjennom våren og forsommeren (figur 84), (Jordhøy 2010). Det er mangel på data på ferdsel ut fra hytter og veg, og det er viktig at denne kunnskapen skaffes, slik at man kan vurdere de mest kritiske perioder for trekket ut i Gråhø/Tjønnseterfjellet med hensyn til ferdsel.

6 Frydalen