Klima, melding. og kvoter



Like dokumenter
Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet

Statoils satsing på klima og miljø

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Støtte til fornybar energi er viktig

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Alexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Veien til et klimavennlig samfunn

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Det norske kvotesystemet for utkast til endring av lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven)

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Meld. St. 13. ( ) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU

Internasjonale rammebetingelser for 2009

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv

Høringsfrist er 31. august

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS

Markedet for utslippskvoter

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

EUs energi- og klimapolitikk mot økonomiske konsekvenser

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd :36:34

JURIDISK UTVALG UTKAST TIL REFERAT FRA MØTE 3/12. Thon Hotell Opera, Oslo Tid: Torsdag kl Til stede:

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Hvordan gjøre opp for kvotepliktige utslipp i kvoteregisteret? Februar 2018

Energieffektivisering i Europa

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Hva er klimanøytralitet?

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Rapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden til Sør Norge Aluminium AS

Prop. 173 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden til Norcem Kjøpsvik

Vurdering av framtidige kvotepriser

Transkript:

Klima, melding og kvoter

Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2

Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? Klima- og energifond Kan støtte fullskala produksjonslinjer Hvor mange kroner er det egentlig? Vil støtten være utløsende på store prosjekter gitt begrensninger i tillatt statstøtte? Hvordan kan næringslivet bidra? 3

Klimameldingen Strategi for kraft fra land samordning utbygging Informasjon om utredning av kraftløsning til OD tidligere Statnett legge til rette for kraftforbruk Utsirahøyden 4

Internasjonale forpliktelser og EUs kvotesystem 5

Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen 1992 Rio de Janeiro - internasjonal traktat Klimakonvensjonen mål om å unngå farlig menneskeskapt påvirkning på klimasystemet -lite konkret hva hvert land skal gjøre -men omtrent alle FN land har underskrevet Åpner for tilleggsprotokoller 6

1997 Kyotoprotokollen (3. partsmøte) Tallfestede mål for utslippsreduksjoner (i-land: såkalte Annex 1 land) Ulike land- ulike mål Gjennomsnittlig 5% reduksjoner i perioden 2008-2012 Trådte i kraft i 2005 juridisk bindende 7

Fleksible mekanismer under Kyotoprotokollen 4 måter å kutte utslipp på Egne utslipp innenlands Tre fleksible mekanismer kostnadseffektivitet 8

Fleksible mekanismer under Kyotoprotokollen 4 måter å kutte utslipp på Egne utslipp innenlands Tre fleksible mekanismer kostnadseffektivitet 1) Internasjonal kvotehandel Rike land kan kjøpe/selge utslippskvoter seg i mellom ETS 9

Fleksible mekanismer under Kyotoprotokollen 4 måter å kutte utslipp på Egne utslipp innenlands Tre fleksible mekanismer kostnadseffektivitet 1) Internasjonal kvotehandel Rike land kan kjøpe/selge utslippskvoter seg i mellom ETS 2) Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) rike land kan sikre kreditter ved å betale for tiltak som reduserer utslipp i fattige land som også må bidra til bærekraftig utvikling i vertslandet 10

Fleksible mekanismer under Kyotoprotokollen 4 måter å kutte utslipp på Egne utslipp innenlands Tre fleksible mekanismer kostnadseffektivitet 1) Internasjonal kvotehandel Rike land kan kjøpe/selge utslippskvoter seg i mellom ETS 2) Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) rike land kan sikre kreditter ved å betale for tiltak som reduserer utslipp i fattige land som også må bidra til bærekraftig utvikling i vertslandet 3) Felles gjennomføring (JI) et rikt land betaler for tiltak i et annet rikt land. 11

Norges Kyotoforpliktelse 2008-2012 kun 1 % høyere utslipp enn 1990 Tildelt kvotemengde på 50,1 mill tonn CO2-ekvivalenter per år Overoppfylle Kyoto med 10 % = kjøper kvoter Må gjøre nasjonale utslippsreduksjoner også men hvor mye er ikke tallfestet 12

13 Durban COP 17

14 Durban 50 30 15

Durban 50 30 15 To dager på overtid: Den nye avtalen skal framforhandles innen 2015 og gjelde for alle land. Den nye avtalen skal ha «juridisk kraft» (legal force)! Enighet om det grønne klimafondet 15

16 Det går for sakte hva nå?

Det Europeiske kvotesystemet EU-kommisjonen: Learning-by-doing Medlemslandene formulerte egne nasjonale allokeringsplaner (NAP), hvor også utslippstak og allokeringsmetode for utslippstillatelser var desentralisert Dette førte til høye utslippstak og svært lave priser på karbon, og spørsmål ble stilt ved systemets troverdighet 17

Andre kvoteperiode ETS 2 (2008-2012) Systemet ble styrket på en rekke punkter fra 2006: Utslippstak ble i snitt redusert med 9,5 prosent av Kommisjonen. En strengere og mer synlig rolle for Kommisjonen

Norsk omfang - ETS 2 2008-2012 -113 bedrifter -All offshorevirksomhet -60 % av utslipp fra landbasert industri -Ca 40 % av norske utslipp 19

Tredje kvoteperiode ETS 3 (2013-2020): probably the most radical development in the energy and environmental policies of the EU and its Member States since the founding Treaties of the European Community (Carbon Trust 2008) 20

Norsk omfang ETS 3 (2013-2020) 140-150 bedrifter All offshorevirksomhet Ca 90 % av utslipp fra landbasert industri Ca 50-55 % av norske utslipp +luftfart Tre alternative utfall for en kvotepliktig virksomhet: 1. Ingen tildeling 2. Gratis tildeling/delvis gratis som gradvis trappes ned 3. Fast gratis tildeling/delvis gratis pga mulig karbonlekkasje: petroleumsnæringen 21

Kvotemarkedets to mål Kosteffektive tiltak skal utløses for å få utslippsreduksjoner Høy karbonpris skal stimulere investeringer i fornybar energi 0 20 40 60 80 100 120 CO2 utslipp 22

Kvotemarkedet to mål Kosteffektive tiltak skal utløses for å få utslippsreduksjoner Høy karbonpris skal stimulere investeringer i fornybar energi 0 20 40 60 80 100 120 CO2 utslipp 23

Kvotemarkedet to mål Kosteffektive tiltak skal utløses for å få utslippsreduksjoner Høy karbonpris skal stimulere investeringer i fornybar energi 0 20 40 60 80 100 120 CO2 utslipp 24

Kvotemarkedet to mål Kosteffektive tiltak skal utløses for å få utslippsreduksjoner Høy karbonpris skal stimulere investeringer i fornybar energi 0 20 40 60 80 100 120 CO2 utslipp 25

26 Men kvoteprisen er jo så lav