Felthåndbok SKADEDYR. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Felthåndbok

Felthåndbok SKADEDYR Nasjonalt folkehelseinstitutt Felthåndbok

Innhold Forord 2 Kakerlakker Amerikansk kakerlakk.3 Tysk kakerlakk.4 Markkakerlakk.5 Brunbeltet kakerlakk...6 Biller Fleskeklanner..7 Pelsbille 8 Museumsbille..9 Brun pelsbille.10 Vepsebolklanner 11 Sebraklanner..12 Råteborebille..13 Stripet borebille..14 Brødbille..15 Tobakksbille 16 Flekket tyvbille 17 Australsk tyvbille 18 Sagtannet melbille.19 Stor mebille.20 Brunsvart melbille...21 Rismelbille...22 Husbukk...23 Blåbukk 24 Gransnutebille 25 Barkbiller.26 Fluer og mygg Hærmygg/ sorgmygg...27 Sommerfuglmygg.28 Stikkmygg..29 Fjærmygg..30 Fruktfluer 31 Springfluer.32 Husflue...33 Vanlig stikkflue..34 Rødkinnet spyflue 35 Gullflue..36 Loftsflue.37 Hjortelusflue..38 Sommerfugler Klesmøll.39 Tørrfruktmøll..40 Melmøll...41 Blodsugere Skogflått..42 Ekte lus 43 Veggedyr.44 Hønseloppe.45 Årevinger Kjempetreveps.46 Jordveps 47 Honningbie 48 Humle.49 Eitermaur...50 Faraomaur.51 Sauemaur..52 Brun jordmaur...53 Svart jordmaur..54 Svart tremaur 55 Skogsmaur 56 Stokkmaur.57 Diverse Bokskorpion..58 Vevkjerringer.59 Kjempehusedderkopp..60 Skrukketroll 61 Skolopendere 62 Tusenbein..63 Sølvkre...64 Vanlig saksedyr.65 Hussiriss.66 Spretthaler..67 Støvlus 68 Gulløye 69 Virveldyr Hoggorm 70 Buorm.71 Slettsnok 72 Stålorm..73 Bydue.74 Gråspurv 75 Spettefugler...76 Flaggermus 77 Vånd 78 Liten skogmus 79 Stor skogmus.80 Brunrotte.81 Svartrotte 82 Husmus..83 Rødmus..84 Klatremus...85 1

Forord Denne boka er ment som et oppslagsverk for skadedyrbekjempere og har fått tittelen Felthåndbok Skadedyr. Felthåndboka inneholder kortfattet informasjon om ulike skadedyr og deres bekjemping. En vellykket bekjemping krever rett identifisering av skadedyr og kjennskap til dyrenes levevis. Boka er skrevet for bekjempere med bakgrunn og erfaring innen skadedyrkontroll. For mer utfyllende informasjon anbefaler vi annen spesiallitteratur, for eksempel Folkehelseinstituttets Faktaark om skadedyr som finnes på www.fhi.no Boka blir delt ut til deltagere på Kurs for skadedyrbekjempere og er til salgs for andre interesserte. Den inneholder skadedyr som er pensum på kurset pluss noen ekstra. Feltboka er satt inn i en ringperm. Dette er gjort for at nye sider skal kunne settes inn, da boka stadig utvides med flere skadedyr. Siste oppdatering vil til enhver tid finnes på Folkehelseinstituttets nettsider, www.fhi.no Vi håper denne boka vil være til nytte for deltagere på Kurs for skadedyrbekjempere, og spesielt for bekjempere i felten! Folkehelseinstituttet, september 2010 2

KAKERLAKKER

Amerikansk kakerlakk (Periplaneta americana) Flattrykte, lange antenner og bein Ensfarget rødbrun/svartbrun, halvgjennomsiktige vinger Lysere partier på halsskjoldet Stor, opptil 44 mm Lever kun innendørs. Nattaktiv. Sjelden i Norge, kan etablere seg i visse miljøer der det er mye varme og god tilgang på mat, men neppe i private husholdninger. En liknende art er Australsk kakerlakk (Periplaneta australasiae) som kjennetegnes på gule sidekanter på fremre del av vingene. Forurenser matvarer og oppleves ubehagelig. I spesielle situasjoner kan kakerlakker forårsake materielle skader ved gnaging. Kan overføre sykdomsfremkallende organismer til ferskvarer. Kan gi allergiske reaksjoner hos enkelte personer. 1. Kjemisk bekjempelse ved bruk av sprøyte eller åte 2. Limfeller kan brukes aktivt i kombinasjon med kjemisk bekjempelse 3. Støvsuging for å fjerne levende og døde individer, samt eggkapsler 4. Biologisk bekjempning hvis forholdene tilsier det 5. Varme- og kuldebehandling kan benyttes i spesielle situasjoner Kakerlakkproblemer forebygges ved godt renhold, gode rutiner for behandling av matavfall og ved redusert vanntilgang for kakerlakkene. 3

Tysk kakerlakk (Blattella germanica) Flattrykte, lange antenner og bein Vinger halvgjennomsiktige Gulbrun, halsskjold med to svarte, langsgående striper 10-16 mm Kan forveksles med markkakerlakk og brunbeltetkakerlakk Meget vanlig over hele Norge, kun innendørs. Nattaktiv. Foretrekker varme, fuktige, mørke steder om dagen. I næringsmiddelindustri, storkjøkken, hoteller, private hjem, på båter etc. Forurenser matvarer og oppleves ubehagelig. I spesielle situasjoner kan kakerlakker forårsake materielle skader ved gnaging. Kan overføre sykdomsfremkallende organismer til ferskvarer. Kan gi allergiske reaksjoner hos enkelte personer. 1. Kjemisk bekjempelse ved bruk av sprøyte eller åte 2. Limfeller kan brukes aktivt i kombinasjon med kjemisk bekjempelse 3. Støvsuging for å fjerne levende og døde individer 4. Biologisk bekjempning hvis forholdene tilsier det 5. Varme- og kuldebehandling kan benyttes i spesielle situasjoner Kakerlakkproblemer forebygges ved godt renhold, gode rutiner for behandling av matavfall og ved redusert vanntilgang for kakerlakkene. 4

Markkakerlakk (Ectobius lapponicus) Flattrykte, lange antenner og bein Vinger halvgjennomsiktige med mørke flekker Gulbrun Halsskjoldet med en mørke flekker 8-13 mm Kan forveksles med tysk kakerlakk og brunbeltet kakerlakk Meget vanlig over hele Norge, helt opp til tregrensen. Formerer seg kun utendørs, men forviller seg ofte inn i hus. Dagaktiv. Kan ikke formere seg innendørs, og ingen bekjempelse skal foregå. Gjør ingen skade. 1. Bekjempning er unødvendig og skal ikke forekomme 2. Enkeltindivider som har forvillet seg inn kan støvsuges, eventuelt fanges og slippes ut igjen 5

Brunbeltet kakerlakk (Supella longipalpa) Flattrykte, lange antenner og bein Vinger halvgjennomsiktige Gulbrun, rødbrune bånd på tvers av bakkroppen 10-14 mm Kan forveksles med tysk kakerlakk og markkakerlakk Kun innendørs. Nattaktiv. Lever tørrere enn tysk kakerlakk, og finnes ofte høyt oppe under taklister. Lang klekketid på eggkapsel (45-75 dager). I næringsmiddelindustri, storkjøkken, private hjem, på båter etc. Forurenser matvarer og oppleves ubehagelig. I spesielle situasjoner kan kakerlakker forårsake materielle skader ved gnaging. Kan overføre sykdomsfremkallende organismer til ferskvarer. Kan gi allergiske reaksjoner hos enkelte personer. 1. Kjemisk bekjempelse ved bruk av sprøyte eller åte 2. Limfeller kan brukes aktivt i kombinasjon med kjemisk bekjempelse 3. Støvsuging for å fjerne levende og døde individer, samt eggkapsler 4. Biologisk bekjempning hvis forholdene tilsier det 5. Varme- og kuldebehandling kan benyttes i spesielle situasjoner Kakerlakkproblemer forebygges ved godt renhold, gode rutiner for behandling av matavfall og ved redusert vanntilgang for kakerlakkene. 6

BILLER

Fleskeklanner (Dermestes lardarius) Svart Grått tverrbånd med 6 svarte prikker tvers over kroppen 7-9,5 mm Lever både utendørs i Sør-Norge og innendørs over hele landet. Meget vanlig. Larvene lever i naturen av tørre åtsler, fugle- og dyrebol. Skadedyr på tørrfisk, skinker, tørrfôr, mel- og kornvarer, ellers ubuden gjest som lever av matrester bak komfyr og liknende. Relativt liten betydning i privat sammenheng, men alvorlig problem ved lagring av tørt og halvtørt dyremateriale som tørrfisk, skinke, fenalår, tørre huder og enkelte tørre mel og kornvarer. 1. Fjerning av formeringssteder 2. Fjerning av voksne individer og larver ved hjelp av støvsuger 3. Kjemisk bekjempning kun i forbindelse med spesielle problemer i lager, kraftfôrsiloer, pelsdyrgårder og lignende 7

Pelsbille (Attagenus pellio) Svart To hvite flekker midt på bakkroppen Antydning til tre hvite flekker bakerst på halsskjoldet 3,5-6 mm Larvene lever av ull, pels, fjær og tørre insekter, utendørs i musebol og fuglereder. Skadedyr i muséer, pels- og tekstilllagre med ull. Larvene gjør skade ved at det gnages hull i tekstiler og pels. 1. Grundig mekanisk rengjøring ved hjelp av kraftig støvsuger 2. Fjerne formeringssteder og hindre tilgang til tekstilene 3. I spesielle situasjoner kan kjemisk behandling benyttes, men dette er som oftest unødvendig 8

Museumsbille (Anthrenus museorum) Svart eller brunsvart Tett besatt med små skjell i hvitt og oker, slik at det dannes tre uregelmessige tverrstriper på kroppen og tre lyse flekker bakerst på halsskjoldet Skjellene slites lett bort, og billene vil da framstå mer ensfarget svart 2,2-3,6 mm Lever både utendørs og innendørs i Norge, meget vanlig. Larvene lever av tørre insekter og ullstoffer, de voksne av pollen. Larvene er skadedyr i muséer, sjelden skadedyr i private hjem. Gjør stor skade på ubeskyttede museumsgjenstander og kan ødelegge insektsamlinger. Utgjør en viss fare for tekstiler i bolighus. 1. Grundig mekanisk rengjøring ved hjelp av kraftig støvsuger 2. Fjerne formeringssteder og hindre tilgang til tekstilene 3. I spesielle situasjoner kan kjemisk behandling benyttes, men dette er som oftest unødvendig 9

Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) Ensfarget brune dekkvinger Svart halsskjold Hannen smalere enn hunnen 2,3-4 mm Larvene lever av ull og fjær, husstøv (der hår inngår) og matsmuler. De voksne spiser ikke. Opprinnelig fra Afrika, på rask spredning i Europa. Meget vanlig i Oslo. Skadedyr i muséer, vanlig i private hjem, men gjør der liten skade. Kan gjøre skade ved gnag på tekstiler, pels, fjær og lignende. Utgjør derfor en fare for museer. Relativt liten betydning i private boliger. 1. Grundig mekanisk rengjøring ved hjelp av kraftig støvsuger 2. Kuldebehandling 3. Fjerne eventuelle formeringssteder og hindre tilgang til tekstilene 4. I spesielle situasjoner kan kjemisk behandling benyttes 10

Vepsebolklanner (Reesa vespulae) Rødbrun med to lyse flekker på dekkvingenes fremre del Halsskjold svart 2,8-3,5 mm Larvene lever av tørre insekter, tørt plantemateriale og matrester, de voksne spiser ikke. Opprinnelig fra Nord-Amerika, nå meget vanlig innendørs over hele Norge. Gjør alvorlig skade på tørt materiale i museer (insekter, tørkede dyr og planter) og kan finnes i tørre matvarer. 1. Kuldebehandling av infiserte gjenstander 2. Mekanisk fjerning av voksne individer og larver 3. På museer kan kjemisk behandling (sprøyting eller gassing) være et alternativ, men de lokale forholdene må vurderes nøye 11

Sebraklanner (Trogoderma angustum) slank, svart med tre brede, gråhvite tverrbånd over dekkvingene bred, brunaktig med tre rødbrune tverrbånd 2,5-4 mm Larvene lever av tørre insekter, tørt plantemateriale, matsmuler mm. Opprinnelig fra Sør-Amerika. Vanlig innendørs over hele landet. Skadedyr i muséer, også i visse matvarer. Kan gjøre skade på tørt materiale i museer (insekter, tørkede dyr og planter) samtidig som den finnes i tørre matvarer. Kan angripe skinn og pelsverk. 1. Kuldebehandling av infiserte gjenstander 2. Mekanisk fjerning av voksne individer og larver 3. På museer kan kjemisk behandling (sprøyting eller gassing) være et alternativ, men de lokale forholdene må vurderes nøye 12

Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) Svartbrun til svart Gulaktige hårtuster på halsskjoldets bakhjørner Halsskjold skålformet innsunket på hver side i bakre halvdel og i midten i fremre halvdel 4,5-6 mm Lever i råttent trevirke av gran og furu, og er sterkt knyttet til hus. Meget vanlig. Angriper allerede råteskadet treverk, og kombinasjonen av disse to elementene kan medføre relativt store skader. Billene regnes som sekundære skadegjørere. 1. Utbedring av fuktskadene vil være tilstrekkelig Generelle forebyggende tiltak mot treskadedyr: Lav fuktighet ved hjelp av drenering/ventilering/oppvarming Motstandsdyktig materiale Unngå byggningsvirke med bark Unngå jordkontakt Godt vedlikehold 13

Stripet borebille (Anobium punctatum) Lys eller mørk brun Tre lange endeledd på antennene Stripete dekkvinger med nedliggende behåring Halsskjold med grunne skålformete innsynkinger på hver side 2,5-5 mm Meget vanlig i Norges kystnære strøk. Alvorlig skadedyr i hustømmer av bartrær, i mindre grad løvtrær, og på fuktig lagrete bøker ( bokorm ). Billene utvikler seg i uskadet trevirke og kan gjøre relativt stor skade på bygningsmasse og enkeltgjenstander. 1. Fuktighetsreduksjon i trevirke ved økt temperatur og utlufting 2. Utskifting/fjerning av angrepet materiale 3. Kuldebehandling og Varmebehandling (enkeltgjenstander) 4. Kjemisk bekjempning (overflatebehandling og gassing) Generelle forebyggende tiltak mot treskadedyr: Lav fuktighet ved hjelp av drenering/ventilering/oppvarming Motstandsdyktig materiale Unngå byggningsvirke med bark Unngå jordkontakt Godt vedlikehold 14

Brødbille (Stegobium paniceum) Rødgul eller rødbrun Tre lange endeledd på antennene Stripete dekkvinger med utstående hår 2-3 mm Lever av tørre stivelsesholdige planteprodukter, men går ikke i treverk. Vanlig i Norge. Alvorlig skadedyr på all tørr, vegetabilsk mat: tørt brød, kjeks, pasta, krydder, trolldeigfigurer, dyrefôr etc. 1. Fjerning av formeringskilden 2. Grundig støvsuging 3. På spesielt problematiske steder kan det i enkelt tilfeller være nødvendig med noe kjemisk behandling 4. Kuldebehandling, varmebehandling og gassing av angrepne varepartier kan være aktuelt 15

Tobakksbille (Lasioderma serricorne) Rødgul eller brunrød Sagtaggete antenner Glatte dekkvinger 2-2,7 mm Er meget varmekjær og derfor mindre vanlig i Norge. Importeres ofte. Skadedyr på all tørr, vegetabilsk mat: tørt brød, kjeks, krydder, tobakk, dyrefôr etc. 1. Fjerning av formeringskilden 2. Grundig støvsuging 3. Kjølig lagring av varer vil stoppe et angrep 16

Flekket tyvbille (Ptinus fur) Lysebrun Rundaktig i kropp og halsskjold Gule hårtuster på halsskjoldet og fire hvite flekker på dekkvingene Hannen er slankere enn hunnen og med mye lengre antenner 2,6 4,3 mm Lever innendørs av tørre matvarer, tørre insekter mm. Vanlig over hele Norge, men blir sjelden tallrik. Forurenser matvarer. 1. Fjerning av formeringssteder 2. Mekanisk rengjøring ved hjelp av støvsuger 17

Australsk tyvbille (Ptinus tectus) BILDE.. Tegning: Universitetet i Oslo Ensfarget matt mørkebrun Tett, filtaktig behåret 3-3,5 mm Lever av tørre matvarer, både vegetabilske og animalske. Den kan bli meget tallrik og gjøre stor skade i lagre og i private hjem. Finnes ofte i dyrefôr og er vanlig i tørrfisklagre. I Norge hovedsaklig i kyststrøk nord til Troms. Forurenser matvarer og kan ødelegge varer som lagres lenge. 1. Fjerning av formeringssteder 2. Grundig rengjøring ved hjelp av støvsuger 3. Varmebehandling 4. Sprøyting kan være aktuelt i spesielle situasjoner 18

Sagtannet melbille (Oryzaephilus surinamensis) Flat og rødbrun Halsskjoldet har tre langsgående kjøler og sagtakkete sider 2,5 3, 5 mm Kan klatre på glatte flater, og den kommer seg inn over alt. Lever av en rekke tørre matvarer som kornvarer, rosiner, nøtter, tørket kjøtt mm. Varmekjær, ganske vanlig innendørs i Norge. Forurenser matvarer. 1. Fjerning av formeringsstedene 2. Grundig rengjøring ved hjelp av støvsuger 3. Begrenset bruk av kjemikalier kan i enkelte situasjoner være hensiktsmessig 4. Kjølig lagring reduserer skadeomfanget 19

Stor melbille (Tenebrio molitor) Foto: Wikipedia Svart til brunsvart Likner brunsvart melbille, men større 12-18 mm Utvikles innendørs i mel- og kornvarer, fôrvarer mm., kan også utvikles i fuglereder, i muld i hule trær mm. Vanlig i Sør-Norge. Normal utviklingstid er ca 1 år. Kan forurense matvarer, men siden utviklingen er langsom blir de sjelden tallrike i matvarer. 1. Fjerning av formeringssteder og grundig rengjøring med støvsuger 20

Brunsvart melbille (Tribolium destructor) Svart til brunsvart Likner stor melbille, men mindre 5 5,5 mm Lever kun innendørs av mel- og kornvarer, nøtter, dyrefôr o.a. En av våre vanligste skadedyr, både i bedrifter og private hjem, finnes over hele landet. Forurenser og ødelegger tørre matvarer. 4. Fjerning av formeringssteder 5. Grundig rengjøring med støvsuger 6. Forsiktig bruk av kjemiske midler kan i enkelte situasjoner være nødvendig 7. Kulde og varmebehandling av infiserte varer 21

Rismelbille (Tribolium confusum) Foto: Wikipedia Likner brunsvart melbille Rødbrun 3,5 4 mm En liknende artet er kastanjebrun melbille, T. castaneum, som har 3-leddet kølle ytterst på antennen, rismelbillen har gradvis fortykkete antenner uten skarpt avgrenset kølle. Lever i all slags tørre kornvarer og dyrefôr. Kun innendørs, ganske vanlig over hele landet. Forurenser tørre kornprodukter og ødelegger disse ved å avsette ubehagelig lukt og smak. 1. Fjerning av formeringssteder 2. Grundig rengjøring med støvsuger 3. Forsiktig bruk av kjemiske midler kan i enkelte situasjoner være nødvendig 4. Tåler ikke lave temperaturer og bruk av kulde kan derfor være et godt alternativ hvis forholdene tilsier dette 22

Husbukk (Hylotrupes bajulus) Foto: Wikipedia Voksen bille er brunsvart, har lange antenner og er 8-20 mm lang Lyst boremel etter larvene Larveganger inni veden ca 5 mm brede Hullet der den voksne billen forlater veden er ovalt, 5-8 mm bredt og ofte flisete i kanten Larvene lever i tørt trevirke av bartrær og kan spise splintved av furu (ikke kjerneved) og hele trestokker av gran. Livssyklusen er lang og et angrep utvikler seg sakte. Billen har en flekkvis utbredelse i Sør-Norge. Treslag og alder på trevirke ar avgjørende for skadeomfanget. Husbukk angriper bartevirke i alle deler av huset, men loft og solrike vegger er mest utsatt. Ungt trevirke (under 20 år) er mer utsatt enn gammelt. 1. Skift om mulig ut angrepet treverk med motstandsdyktig treverk (f.eks.løvtrevirke eller kjerneved av furu eller lerk) 2. Varmebehandling av treverk eller hele hus til 52-53 C 3. Kjemiske midler (gassing, overflatebehandling eller sprøyting inn i treverk) Sjekk alltid at angrepet er aktivt før bekjempelse! 23

Blåbukk (Callidium violaceum) Foto: Anne Sverdrup-Thygeson Voksen bille er blå eller fiolett med svart grunnfarge, og 8-16 mm lang kropp Boremelet etter larvene er tofarget lyst og mørkt (ved og bark) Larveganger i overflaten av veden med ovale hull til puppekamrene (ganger på et par centimeter inn i veden) Avrundede kanter på hullene inn til puppekamrene Larvene lever i sterkt uttørket bartrevirke med bark (ofte fyringsved). Larven spiser både av barken og det ytterste laget av splintveden. Før forpupping gnager den et puppekammer inn i veden. Blåbukk gjør ingen skade annet enn å spise opp tørr bark. Biller dukker opp innendørs når fyringsved tas inn, men de gjør ingen skade på huset. Bygningsmaterialer med bark kan angripes. 1. Fjern bark på bygningsmaterialer som er angrepet 2. Lagre angrepet ved utendørs 3. Kjemiske midler virker ikke på bark 24

Gransnutebille (Hylobius abietis) Lang snute med knebøyde antenner (generelt for snutebiller) 10-12 mm lang Mørk brun med uregelmessige bånd av gule flekker Arten tiltrekkes av lukt fra stubber, hogstavfall og nybygde hus med ferske trematerialer. Eggene legges på stubbe og røtter av bartrær på ferske hogstflater. Larvene eter lange ganger mellom barken og veden. De voksne foretar næringsgnag i barken på småplanter av bartrær. Mengder med biller tiltrukket av ferskt trevirke kan komme inn i nye hus, men de gjør ingen skade. Næringsgnaget kan derimot drepe småplanter av bartrær i skogen. 1. Billen gjør ingen skade innendørs og skal ikke bekjempes 25

Barkbiller (Scolytidae) Tegning: Wikipedia Tegning: Wikipedia Kroppen er oval, sylindrisk og behåret, 1-10 mm lang, mørkebrun eller svart Hodet ofte trukket inn under det store forbrystet Korte antenner med rund eller oval kølle Forsenkning med tagger bak på dekkvingene hos en gruppe Karakteristiske gnag i treet (eget mønster for hver art) Barkbiller formerer og utvikler seg under barken på døende eller nylig felte trær. Ved masseforekomster kan de angripe friske trær. Ca. 66 arter i Norge, hvorav ca. 2/3 går på gran eller furu. Opptrer kun som skadedyr i skogen. Kan komme i hus med fyringsved, men gjør ingen skade her. 1. Bekjemping i hus er ikke nødvendig 26

FLUER OG MYGG

Hærmygg/ Sorgmygg (Sciaridae) 1-7 mm lange Perlesnorlignende antenner Ofte mørke vinger Øynene møtes i en smal bro oppå hodet (se bilde) Hærmygg kan komme inn i hus med nyanskaffede potteplanter. Larvene lever i jorda. Voksne fluer lever en ukes tid og sitter for det meste i ro ved plantene. Det finnes også arter som lever andre steder enn i potteplanter, f.eks. i kompost eller fuglereder. Plantene kan skades eller dø fordi larvene gnager på røttene. Skaden er mest alvorlig i veksthus. 1. Unngå overvanning og la jorden tørke helt ut innimellom hvis plantene tåler det 2. Strø et lag sand på toppen av jorda 3. Gule limfeller fanger voksne mygg 4. Kast eventuelt angrepne planter 5. Bekjempelsesmidler er kun aktuelt i veksthus 27

Sommerfuglmygg 2-3 mm lange Ett par hårete vinger som normalt ligger taklagt over kroppen Ligner en liten sommerfugl Larvene hos arter som opptrer innendørs, lever i organisk slam på steder som ikke tørker ut eller er konstant oversvømmet (f.eks. vannlåser og sluk). De kan opptre i store mengder i renseanlegg eller slambassenger. Forekommer normalt i små mengder og gjør ingen skade. I stort antall kan de spre smitte noe som særlig er uheldig i næringsmiddelbedrifter og helseinstitusjoner. Masseforekomster kan indikere en kloakklekkasje. 1. Kontroller for kloakklekkasje/slamansamlinger inne eller ved huset og utbedre skader 2. Rens sluk og vannlåser og drep larver med kokende vann 3. Hvis bekjempelsen over er umulig kan insektspray benyttes på voksne. NB! Giftig også for miljø og mennesker! 4. Forebyggende bør man unngå å skylle matrester ned i oppvaskkummen 28

Stikkmygg (Culidae) 5-8 mm lang kropp Lange bein Stikkesugesnabel på hodet Larvene utvikler seg i stillestående vann. Også puppestadiet finner sted i vann. Voksne hunner må suge blod for å kunne legge egg. Hannen lever av nektar fra blomster og dør snart etter parringen. Allergisk reaksjon på stikkene (blemmer og kløe) og psykiske plager er av størst betydning i Norge. I mange land kan stikkmygg overføre farlige tropesykdommer som f.eks. malaria. 1. Bekjempelse av larver i vann kan i enkelte tilfeller være aktuelt. Hvilken virkning dette vil få for annet dyreliv må først vurderes nøye. 2. Beskyttelse med repellenter og myggnett vil for de fleste være viktigste tiltak. 29

Fjærmygg (Chironomidae) Ligner stikkmygg, men har ikke sugesnabel Antenner: Fjærformede hos hannen, korte og sylindriske hos hunnen Lange, tynne bein 1-10 mm lange Fjærmygg finnes fra 30 m dybde i havet til 5000 m høyde i fjellområder. I Norge har vi over 500 arter. De fleste artene har larver som lever i vann. Larvene har en viktig oppgave både som nedbrytere og mat for bl.a. fisk. Voksne kan opptre i store svermer og noen arter kan komme inn om natten tiltrukket av lys. Enkelte fjærmygg, spesielt i forurensete brakkvannsmiljøer, kan bli så tallrike at de er til stor sjenanse for folk. 1. Metode for bekjemping av larver i vann må vurderes nøye i hvert tilfelle. Ulike endringer av miljøet er aktuelle tiltak. 2. Bestanden av voksne kan reduseres ved å legge forholdene bedre til rette for enkelte fuglearter f.eks. ved å sette opp fuglekasser. 30

Fruktfluer/Eddikfluer (Drosophilidae) Gulbrune til brune (noen arter er gråspraglete) Røde til rødbrune øyne Fjærformet arista som ender i en Y-splitt Små fluer, 2 til 4 mm Innendørs hele året, men er vanligst om høsten. Voksne tiltrekkes gjærende materiale for egglegging. Larvene utvikles rakt og finnes i ofte i forbindelse med råtnende frukt, sur melk, øl- og vinsøl, samt avløpsvann. Liten skade i privat sammenheng, men kan være til irritasjon. Mer omfattende problem i forbindelse med matproduksjon. Spesielt der frukt og grønnsaker håndteres, men også i bakerier og bryggerier. Ved næringsiddelproduksjon gjør fluen skade ved å havne i produktene som fremstilles. Matbutikker og puber kan også oppleve at fluene blir til irritasjon. 1. Fjærning av formeringskilde 2. Fluesikring for å hindre at nye individer kommer inn 3. Kjemisk behandling kun i spesielle situasjoner for å slå ned bestanden av voksne fluer Ansees ikke som skadedyr i privat sammenheng, og bruk av kjemikalier i næringsmiddelbedrifter er ofte lite aktuelt. 31

Springfluer (Familie Sphaeroceridae) Kroppslengde 0,7 5,5 mm Ensfarget svart eller mørkebrune Første fotledd på bakre beinpar er ofte bredere enn øvrige fotledd Springfluelarvene utvikles i råtnende organisk materiale av planter, sopp, dyr og gjødsel. I hønsehus og fjøs kan springfluer være svært tallrike. I kloakkrenseanlegg og innendørs på steder med kloakklekkasjer kan enkelte arter også forekomme i store mengder. Springfluer gjør lite skade, men kan være et stressmoment for husdyr og mennesker når de opptrer i store mengder. 1. Hyppig fjerning av gjødsel i hønsehus og fjøs 2. Sjekk for kloakklekkasje dersom store mengde opptrer i hus. Utbedre eventuell lekkasje og rengjør grundig. 3. Kjemisk bekjempning er unødvendig mot springfluer. 32

Husflue (Musca domestica) Gråfarget Fire svarte lengdestriper på forkroppens ryggside 8-9 mm Nær knyttet til menneskenes boliger og fjøs. Larvene utvikles i gjærende organisk materiale som dyremøkk. Spesielt velegnet er den fra grisunger. Fluen kan spre sykdommer, men er mest til sjenanse for dyr og mennesker, da de kan opptre i svært store mengder. Bekjempning: 1. Gode rengjørings- og gjødselhåndteringsrutiner 2. Omrøring i gjødselkjellere 3. Kjemisk kontroll: Larvemiddel, forgiftet åte og aerosol 4. Biologisk kontroll: Gylleflue og snylteveps 5. Fysisk kontroll: Limplater, lysfeller og vifter Husfluene er kjent for rask utvikling av resistens. Forgiftet åte og aerosolerbør kun brukes når flueplagen er stor og antallet må slås ned raskt. 33

Vanlig stikkflue (Stomoxys calcitrans) Likner husflue, men skilles lett på lang, kraftig, foroverrettet stikksnabel 6-7 mm Vanlig i fjøs og stall der den suger blod av husdyr. Kommer også inn i hus. Larvene utvikles i dyremøkk, ofte noe tørrere møkk enn husfluen. Kan stresse husdyrbesetninger. Stikker av og til mennesker. 1. Opptrer ofte sammen med husflue i husdyrrom og bekjempes da sammen med disse fluene 2. God rengjøring og gjødselhåndtering reduserer flueantallet 3. Kjemisk bekjempning vil kunne slå ned store bestander innendørs, men dette hindrer ikke en ny formering 34

Rødkinnet spyflue (Calliphora vicina) Blåglinsende bakkropp Orangerøde kinn, spirakelåpninger og basicosta (ved vingefestet) Kraftig behåring 5-12 mm Voksne individer lever utendørs. Spiser proteinføde og nektar fra blomster. Viktige nedbrytere av dyrekadaver. Larvene utvikles i matavfall, døde dyr, spekeskinke, ost, tørrfisk og annen proteinrik mat. Søker opp friske matvarer og er derfor skadedyr i matvareindustri. Den har også potensial til å spre sykdommer. Kan opptre i forbindelse med myiasis. 1. Sikring av lokaler ved hjelp av fluenetting 2. Fluefeller innendørs 3. Fjerning av formeringskilder (Matavfall og døde dyr) Ansees ikke som skadedyr i privat sammenheng, og bruk av kjemikalier i næringsmiddelbedrifter er lite aktuelt. 35

Gullflue (Lucilia illustris) Metallisk grønnglinsende 4,5-11,5 mm Larvene utvikles i møkk og åtsler, noen selv i levende dyr, og på animalske matvarer. Viktige nedbrytere i naturen. L. illustris er en av våre vanligste arter. Kan gjøre stor skade på sau der den utvikles i åpne sår, særlig på Vestlandet. Legger egg og har larveutvikling i friske matvarer, og regnes derfor som skadedyr i matvareindustri. Den har også potensial til å spre sykdommer. 1. Sikring av lokaler ved hjelp av fluenetting 2. Fluefeller innendørs 3. Fjerning av formeringskilder (Matavfall og døde dyr) Ansees ikke som skadedyr i privat sammenheng, og bruk av kjemikalier i næringsmiddelbedrifter er lite aktuelt. 36

Loftsflue (Pollenia rudis) Store, dorske fluer Brune med sølvskimrende rutemønster på bakkroppen Bryststykket med gullaktig behåring 5 10,5 mm Trekker ofte til høyt- og frittliggende hus og hytter om høsten for overvintring, der de kan opptre i tusentall. Trekker ut igjen om våren. Larvene utvikles i meitemark. Vanlig i Norge, unntatt helt i nord. Gjør ingen materiell skade, men kan oppleves ubehagelig ved stort antall fluer. 1. Sikring av bygninger med fluenetting 2. Støvsuging av overvintrende individer 3. Bruk av kjemikalier kun i ekstreme tilfeller 37

Hjortelusflue (Lipoptena cervi) Flat, krabbeliknende med kraftige klør på beina Vinget, men kaster vingene ved funn av vert Hodet er bredere enn langt Antennene små og sitter innsunket i små groper Kroppslengde 4,5 5 mm Siden 1983 i rask spredning i Norge, finnes nå over store deler av Sørøstlandet. Lever på elg, hjort og rådyr, sjeldnere dådyr. Hjortelusflua slår seg ofte ned på mennesket, hund og andre dyr, men vil ikke kunne utvikle seg der. Kan stikke mennesker, men dette er sjelden. 1. Bekjempning unødvendig 38

SOMMERFUGLER

Klesmøll (Tineola bisselliella) Gullglinsende Mørk flekk ved roten av framvingens sidekant 6-8 mm Vingespenn ca. 12 mm Larvene lever av ull, skinn, fjær og pels, gjerne også av tørkete kjøttrester. Vanlig i Norge, et økende problem i museér og samlinger. Ødelegger tekstiler ved å gnage hull og avsette ekskrementer. 1. Fjerning av voksne individer, larver og egg ved hjelp av grundig støvsuging 2. Kuldebehandling av angrepne gjenstander 3. Varmebehandling av angrepne gjenstander 4. Ulltøy, pels og lignende oppbevares i tette poser 5. Kjemisk behandling i form av sprøyting eller repellenter 39

Tørrfruktmøll (Plodia interpunctella) Vingene er hvite innerst og brunrøde ytterst, delt av et mørkt bånd Ca. 10 mm Larvene lever av all slags tørr vegetabilsk mat som rosiner, nøtter, mandler, mel- og kornvarer. Et av våre vanligste innendørs skadedyr, særlig i private hjem. Forurenser tørre matvarer. 1. Fjerning av formeringssteder 2. Grundig rengjøring med støvsuger slik at larver og pupper fjernes 3. Kjemisk behandling av områder som kan skjule larver og pupper 4. Kulde eller varmebehandling av infiserte varer 5. I private sammenheng vil oppbevaring av tørrvarer i helt tette beholdere være et meget viktig hjelpemiddel for å lykkes med bekjempningen. 6. Gassing av store lager og møller kan være aktuelt Tørrfruktmøllbekjemping krever ekstra oppfølging siden larvene forlater matvarene før forpupping. Dette gjør at nye varer lett kan reinfiseres etter endt behandling. 40

Melmøll (Ephestia kuehniella) Gråspraglet med mørkere flekker 10 12 mm Vingespenn 20-28 mm Larvene utvikles i mel- og kornvarer. Meget vanlig skadedyr i møller og bakerier, sjeldnere i private hjem. Forurenser tørre mel og kornvarer. Trådene larvene spinner kan gjøre at melprodukter klumper seg og tetter sikteduker og møllemaskineri. 1. Fjerning av formeringssteder 2. Godt renhold med støvsuger slik at voksne individer, larver og pupper fjernes 3. Kjemisk behandling av problemområder 4. Kuldebehandling 5. Gassing av store lager og møller kan være aktuelt 41

BLODSUGERE

Skogflått (Ixodes ricinus) 4 par bein hos voksne og nymfer 3 par bein hos larver Hannen er ca. 2 mm, gråsvarte Hunnen er litt over 2 mm, svarte med brunsort bakkropp Hunner som har sugd blod kan bli 1,0-1,5 cm med gråblå bakkropp Finnes kun i naturen. Blodsuger på fugl og pattedyr. Tre utviklingsstadier: larver, nymfer og voksne. Vanlig i kyststrøk fra midtre Oslofjord til Nordland, spredte forekomster i innlandet. I områder med høy tetthet vil flåtten oppleves som plagsom for personer som ferdes i skog og mark. Overfører sykdommer som lyme borreliose og skogflått encefalitt. Kontakt lege hvis du får et rødt utslett som brer seg utover rundt bittstedet. 1. Flått som har bitt seg fast bør fjernes umiddelbart (dra den rett ut) 2. Tette klær vil begrense bittfrekvensen 3. Unngå områder med høyt gress, lyng og kratt 4. Myggmidler vil kunne hindre at flåtten fester seg 5. Fjærning av busker, lav vegetasjon og småskog vil tørke opp bakken og redusere flåttbestanden 6. På øyer kan nedskyting av rådyr og elg redusere flåttbestanden 42

Ekte lus (Anoplura) Vingeløse Kraftige bein Voksne hodelus/ kroppslus er smale og ca. 2-3 mm lange Voksne flatlus er brede og ca 2 mm lange Lever på mennesker og suger blod. Hodelusa lever og legger egg på hodehår. Den smitter ved hodekontakt. Kroppslusa holder til i klærne og legger egg her. Den overlever på mennesker som sjelden eller aldri skifter klær, og er derfor praktisk talt utryddet i Norge. Flatlus lever hovedsakelig på kroppshår rundt kjønnsorganene og i armhulene og spres ved intimkontakt. Den er sjelden i Norge. Allergisk reaksjon på bittene (kløe) og psykiske plager. Hodelus og flatlus kan ikke overføre sykdommer. Kroppslus kan overføre epidemisk flekktyfus, tilbakefallsfeber og skyttegravsfeber. 1. Hodelus og flatlus behandles med lusemiddel (kjemisk behandling) 2. Hodelus kan også fjernes ved å kjemme eller barbere håret 3. Kroppslus bekjempes ved vask av kropp og klær 43

Veggedyr (Cimex lectularius) Rødbrun Oval og flattrykt kroppsform Vingeløs Voksne ca. 4-5 mm Blodsuger på mennesket og andre dyr. Ganske vanlig i Norge, mest i campinghytter, studenthjem og herberger. Ikke smittespreder. Sitter på dagtid gjemt i sprekker bak listverk, sengebunn, skap osv. Suger blod fra mennesker. Bittene kan forårsake kløe og irritasjon. 1. Kjemisk behandling med sprøyting (alle skjulesteder behandles) 2. Varmebehandling 3. Kuldebehandling av enkeltgjenstander og klær 44

Hønseloppe (Ceratophyllus gallinae) Mørkt brun, nesten svart 2-3 mm Lever i fuglereder, men kan trekke inn i hus, særlig om våren, fra fuglereder på loft, i ventiler, fra fuglekasser på husvegg og lignende nær hus. Kan også hoppe på mennesker og husdyr utendørs og fraktes inn. Kan ikke overleve over tid på menneskeblod. Dør etter 1-2 uker innendørs Kan bite mennesker hvis naturlig vertsdyr ikke finnes. Økt frekvens av menneskebitt om våren (april-mai) når loppene forlater tomme fuglereir, samt en liten topp i sept./nov. Bittmerker i grupper/rekker, ofte i linninger, rundt midjen og anklene. 1. Fjerning av fuglereder i bygninger, samt hindre at nye reder bygges 2. Støvsuging innendørs hvis loppene har kommet inn 3. Infiserte klær kan fryses slik at døde/kuldestive lopper kan ristes ut 4. Steder med fuglereder, samt nærliggende ventiler kan sprøytes med insektsmiddel Sprøyting med insektsmiddel i større deler av hus og hage er unødvendig og skal ikke gjøres. 45

ÅREVINGER

Kjempetreveps (Urocerus gigas) Nordens største veps, 2-4,5 cm Ikke stilk mellom for- og bakkropp er gul med svart bryst og et bredt, svart tverrbånd over bakkroppen. Langt spisst eggleggingsrør har en rødgul bakkropp med svart ende Larvene utvikles over 2-3 år i veden av nyfelte bartrær, særlig gran. Angriper ikke gammelt trevirke, men kjempetreveps kan krype ut av plankevegger i nybygde hus. Har ikke giftbrodd, men hunnen har et langt eggleggingsrør. Gjør liten, men kan skape frykt på grunn av størrelsen og det lange eggleggingsrøret. 1. Bekjempning er unødvendig 46

Jordveps (Vespula vulgaris) Svarte og gule Sparsomt behåret Bitende munndeler Dronningen 16-20 mm Arbeiderne 12-16 mm Bygger bol både under og over jorden, gjerne av råttent trevirke. Bolene får derfor gulbrune striper. Kun dronningen overvintrer, bolet brukes kun én sommer. Finnes rundt hus og kan være aggressive. Stikk kan være smertefullt (dødelig hvis man er allergisk). 1. Fjerning av vepsebol 2. Kjemisk behandling av vepsebol 3. Sikring med fluenetting for å unngå etablering av vepsebol innendørs 4. Feller kan benyttes for å redusere antallet arbeidere i et område Bekjempning er oftest unødvendig, men kan være hensiktsmessig hvis vepsene blir for nærgående. 47

Honningbie (Apis mellifera) Loddent behåret Slikkende munndeler Øynene er behåret Arbeiderne er 12-13 mm Dronningen ca. 20 mm Svermer legger av og til ut på vandring på sensommeren, og kan slå seg ned i hule trær, inni husvegger oa., der samfunnet kan holde seg i mange år. Gjør ingen skade, men kan slå seg ned i vegger og hulrom i bygninger. 1. Birøktere kan flytte forvillede bisvermer tilbake til en ledig bikube 2. Kjemisk behandling av det nyetablerte reiret hvis flytting av svermen er umulig 48

Humle (Bombus sp.) Loddent behåret Slikkende munndeler Runde og lodne I Norge er det funnet 26 arter. Illustrasjonen viser dronning av steinhumle (Bombus lapidarius), vanlig i kyststrøk av Sør-Norge. Bolene til steinhumle er ettårige og anlegges i jorden, ofte under en stein eller et steingjerde. I bygninger kan de av og til slå seg ned i isolermatter og lignende. Gjør i praksis ingen skade og samfunnet dør ut etter ett år. 1. Bekjempning er unødvendig og skal kun forekomme i helt spesielle situasjoner 49

Eitermaur (Myrmica spp.) Rødbrun og blank Stilken mellom for- og bakkropp med to ledd Arbeiderne 3,5 5 mm lange. En koloni har mange dronninger og opp til tusen arbeidere. En aggressiv art med stikkbrodd. Reir under stein, i jord eller morkent treverk, kun utendørs, men svermer i august ofte rundt høye bygninger. Vanlig over hele landet. Eitermaur gjør ingen skade, men kan være til sjenanse i hager siden de stikker. 1. Bekjempning unødvendig 2. Ved store plager: mekanisk fjærning av reir 50

Faraomaur (Monomorium pharaonis) Arbeiderne er bare 2-2,4 mm Brungul Bakre del av bakkroppen mørkere Stilken mellom for- og bakkropp med to ledd En koloni består av mange lokale reir, hver med sin dronning. Altetende. Ganske vanlig i bystrøk. Kun innendørs. Spredning skjer ved at en dronning og noen arbeidere skiller seg ut fra kolonien og etableres et nytt sted. Spredning mellom bygninger skjer ved frakt av gjenstander som maurene gjemmer seg i. Gjør ingen materiell skade, men kan være en mulig smittespreder. På sykehus kan maurene vandre fra urende steder til sår under bandasjer hos pasienter. Liten størrelse gjør også at de lett kan havne i medisinsk utstyr. Angrep på slike steder er derfor alvorlig. Allergi mot faraomaur er sannsynligvis utbredt. Maur oppfattes generelt som uønskede i innendørsmiljøer. 1. Eneste alternativ er bruk av forgiftet åte Bekjempning er krevende og tett oppfølging av problemet er nødvendig. 51

Sauemaur (Formica fusca & Formica lemani) Ensfarget svart med brunaktige bein Første antenneledd uten utstående hår (jfr. svart jordmaur) Arbeiderne er 4,5 7 mm Reder i jord under stein, i trestubber, sjelden i hus, men den har en tendens til å dukke opp innendørs på senvinteren. Små kolonier med under 500 individer. Vanlig i hele Norge. Finnes sjelden innendørs, men kan opptre i isopormateriale og råttent treverk. Maur oppfattes generelt som uønskede i innendørsmiljøer. 1. Tilgjengelige reir kan bekjempes med insektspray 2. Mekanisk fjerning av reir og utbedring av skade 3. Hvis reir er utilgjengelig forgiftet åte Forgiftet åte kan i mange tilfeller være det beste alternativet siden man da når dronningene som kan være godt skjult. Kjemisk forebygning skal ikke forekomme. 52

Brun jordmaur (Lasius brunneus) Lysebrun med mørk brun bakkropp Arbeiderne er 3,2 4,5 mm Bygger reder i gamle eiketrær, også i råteskadet trevirke i hus. En sky art der rede kan være vanskelig å lokalisere. Kun i sørøstlige deler av Norge, ganske vanlig. kan anlegge reir i fuktskadet trevirke og i isolasjonsmateriale. Maur oppfattes generelt som uønskede i innendørsmiljøer. 1. Tilgjengelige reir kan bekjempes med insektspray 2. Mekanisk fjerning av reir og utbedring av skade 3. Hvis reir er utilgjengelig forgiftet åte Forgiftet åte kan i mange tilfeller være det beste alternativet siden man da når dronningene som kan være godt skjult. Kjemisk forebygning skal ikke forekomme. 53

Svart jordmaur (Lasius niger) Ensfarget gråbrun til brunsvart Første antenneledd (det lange) med utstående hår Arbeiderne er 3,5 5 mm Bygger reder under stein, heller, i jord, husvegger og tak, ofte i isolasjon under baderomsgulv med varmekabler. Meget vanlig innen- og utendørs i Sør- Norge. Kommer ofte inn på vår/tidlig sommer for å lete etter mat. I Trøndelag og Nord-Norge er redene kun innendørs. Kan ha reir innendørs i råteskadet treverk eller i isopor. Maur oppfattes generelt som uønskede i innendørsmiljøer. 1. Lokalisering av reir med tilhørende egnet kjemisk bekjempning 2. Mekanisk fjerning av reir og utbedring av skader 3. Utilgjengelige reir eller ulokaliserte reir bekjempes med forgiftet åte 4. Forebyggende tiltak, som å gjøre forholdene rundt huset mindre gunstig kan hindre nyetablering Forgiftet åte kan i mange tilfeller være det beste alternativet siden man da når dronningene som kan være godt skjult. Kjemisk forebygning skal ikke forekomme. 54

Svart tremaur (Lasius fuliginosus) Skinnende svart Bredt hode med noe nedbøyd bakkant Arbeiderne er 4-6 mm lange Lukter appelsin når du knuser den mellom fingrene Bygger reder i basis av gamle trær eller mellom trekostruksjoner i hus. Reirene (se bilde) bygger maurene selv med hjelp av en spesiell sopp. Maurene lever av honningdugg fra bladlus. Koloniene kan bestå av flere dronninger, men de er i ulike reir som henger sammen. Svart tremaur er utbredt i Sørøst-Norge. Kan komme inn for å finne mat på forsommeren. Kan også anlegge reir innendørs. Gnager ikke i treverk eller annet, men fuktige forhold rundt reiret kan gi råteskader. 1. Finne og fjerne reir (oppbryting av gulv og vegger kan bli nødvendig) 2. Utilgjengelige eller ulokaliserte reir bekjempes med forgiftet åte 55

Skogsmaur (Formica rufa-gruppen) Hode tofarget i rødbrunt og svart Mellomkropp rødbrun, bakkropp svart Arbeiderne 4,5 9 mm Et kompleks av nærtstående arter. Mange bygger de klassiske barnålstuer, andre knapt synlige kvisttuer. Etablerer av og til tuer i for eksempel hulrom inne, men skader ikke tømmeret. Vanlig over hele landet. Høy tetthet av maur i nærheten av bygninger kan virke sjenerende. Maurene kan i spesielle situasjoner bygge tuer innendørs. 1. Mekanisk fjærning av tuer hvis tuene finnes inntil eller i bygninger Kjemisk forebygning skal ikke forekomme. 56

Stokkmaur (Camponotus sp.) Hode helsvart Bein og mellomkropp rødbrune Framparten på bakkroppen rødbrune, bakkropp for øvrig svart Stor variasjon i størrelse, arbeidere er 6 14 mm Reir i bakken, trestubber eller hustømmer. En koloni er ofte sammensatt av flere reir som henger sammen. Har egne satelitter uten dronning for oppaling av kjønnsdyr og arbeidere. Satellittkolonier etableres raskt. Finnes over hele landet. Bygger reir i treverk og ulike typer isolasjonsmateriale. Over tid kan de forårsake store materielle skader. 1. Lokalisering av reir med tilhørende egnet kjemisk bekjempning 2. Mekanisk fjerning av reir og utbedring av skader 3. Utilgjengelige eller ulokaliserte reir bekjempes med forgiftet åte 4. Forebyggende tiltak for å hindre nyetablering Forgiftet åte kan i mange tilfeller være det beste alternativet siden man da når dronningene som kan være godt skjult. Kjemisk forebygning skal ikke forekomme. 57

DIVERSE

Bokskorpion (Chelifer cancroides) Mørk brun 4 beinpar Lange pedipalper med klosakser Inntil 4,5 mm Bokskorpionen er rovdyr og dreper blant annet midd og støvlus ved hjelp av gift. Forekommer i hus og fuglereder, kan bli meget vanlig under hevingsmaskiner ("raskebaner") i bakerier. Mange andre arter av mosskorpioner lever naturlig utendørs i skogbunnen. Lever av små byttedyr og gjør ingen skade i privat sammenheng. I næringsmiddelbedrifter er insekter generelt uønsket og store mengder bør fjernes. 1. Bekjempning er unødvendig, men hvis bokskorpionene oppfattes som sjenerende eller forekommer i store mengder kan de fjernes 58

Vevkjerringer (Opiliones) Liten kropp og lange bein Edderkoppdyr og har derfor fire par bein Øynene sitter på en liten forhøyning De lever utendørs og spiser bl.a. insekter, larver, meitemark, åtsler og sopp. De kan forville seg inn i bygninger om natten når de klatrer opp husvegger. Hvis en vevkjerring blir angrepet i et bein, vil dette ryke, og vevkjerringen kan unnslippe fienden. Beinet vokser ikke ut igjen. Ingen 1. Vevkjerringer skal ikke bekjempes. Innendørs vil de tørke ut og dø når de ikke får tilgang på vann. Man bør derfor hjelpe dem ut. 59

Kjempehusedderkopp (Tegenaria atrica) Mattbrun med karakteristisk mønster på bakkroppen Kroppen inntil 18 mm Hele dyrets omkrets med utstrakte bein inntil 6 cm Lever som rovdyr utendørs. Om høsten kommer hovedsakelig hannene inn i hus, men de slår seg sjelden ned. Folk tror ofte denne edderkoppen er en utenlandsk "tarantell" eller "bananedderkopp" på grunn av dens størrelse. Kjempehusedderkoppen er en tilfeldig gjest og de gjør ingen skade. Virker skremmende på mange mennesker og kan gi en ubehagelig opplevelse. Et eventuelt bitt kan medføre noe hevelse og smerte. 1. Bekjempning er unødvendig, men individer som finnes innendørs kan drepes eller fjernes 60

Skrukketroll (Oniscoide) Krepsdyr med syv bein Flattrykte og ovale 1-2 cm lange. En art som lever på svaberg i fjæresonen kan bli 3 cm lang Skrukketroll lever på land til tross for at de puster med gjeller. De trives best på fuktige steder og beveger seg ute om natten. Om dagen gjemmer de seg under steiner, planker o.l. Noen arter opptrer ofte i fuktige kjellere og noen kan klatre på husveggen og komme inn vinduer etc. Skrukketroll lever av råtne planter eller trevirke og sopp. De gjør en viktig jobb ved å bryte ned organisk materiale. Kan gjøre skade på lagret frukt og grønnsaker som kål og poteter. Kan også skade unge planter i veksthus. Kan forårsake psykiske plager. 1. Opptørking av kjellere 2. Insektnett i lufteluker og vinduer 3. Flytte/fjerne komposthauger og annet dødt organisk materiale vekk fra huset 4. Feie dem opp med en kost 5. Kjemisk bekjempelse anbefales ikke 61

Skolopendere (Chilopoda) Leddelt, lang og flattrykt kropp Ett beinpar pr. kroppsledd Tynn eller kraftig kropp avhengig av art Opptil 7 cm lang avhengig av art Skolopendere er sårbare for uttørring og lever på trange og fuktige steder som i jorda og under steiner. Spesielt om våren og høsten er det vanlig å finne skolopendere i fuktige kjellere. De er rovdyr og jakter på andre smådyr. Ingen, men kan oppfattes som sjenerende hvis de opptrer i stort antall 1. Tette lufteluker og vinduer med insektnett 2. Redusere fuktighet i kjellere 3. Fjerne dyr innendørs ved å støvsuge eller feie 4. Kjemisk bekjempelse anbefales ikke 62

Tusenbein (Diplopoda) Leddelt, lang og ofte rund kropp To beinpar pr. kroppsledd fra 5. leddet etter hodet Ofte hardt og mørkfarget ytre skall Opptil 5 cm lang avhengig av art Tusenbein er nattaktive og trives best på mørke, fuktige steder. De lever i de øvre jordlag, under stein og bark mm. De spiser råtnende plantemateriale og er viktige nedbrytere i naturen. Enkelte ganger, særlig om høsten, kan tusenbein opptre i stort antall nær boliger, krabbe opp vegger og grunnmurer, og forville seg inn. Årsaken til dette er ukjent. De kan tiltrekkes av lys. Ingen, men kan oppfattes som sjenerende hvis de opptrer i stort antall i og ved boliger. 1. Tette lufteluker og vinduer med insektnett 2. Tette sprekker de kan komme inn 3. Skru av lys ved steder man mistenker at de kommer inn 4. Fjerne dyr innendørs ved å støvsuge eller feie 5. Kjemisk bekjempelse anbefales ikke 63

Sølvkre (Lepisma saccharina) Vingeløs Lange antenner og tre haletråder Kropp dekket av sølvgrå skjell 7-10 mm Nattaktiv. Meget vanlig i Norge. Lever kun innendørs, oftest på fuktige steder som bad, kjøkken og kjellere. Løper raskt. Lever av cellulose som vaskekluter og avispapir, liker også sukker og kan finnes i matskap. En sjeldnere, og lignende art er fyrkreet (Thermobia domestica). Gjør liten skade, men kan bli tallrik og oppfattes som sjenerende. 1. Reduksjon av fuktighet i problemområdet (oppvarming og utlufting) 2. Fjærning av tilstedeværende individer med støvsuger 3. Tetting av sprekker og andre gjemmesteder 4. Forgiftet søtholdig åte kan benyttes 5. Annen kjemisk behandling foretas kun i spesielle tilfeller 64

Vanlig saksedyr (Forficula auricularia) Brunrød Tydelig klosaks (kraftigst hos hannen) på bakkroppen Korte dekkvinger 10-16 mm Nattaktiv. Meget vanlig over hele Norge. Lever kun utendørs, men gjemmer seg om dagen i sprekker, ofte dørkarmer, vinduskarmer o.l., der de kan forekomme i store mengder. Lever av andre insekter og saftig plantemateriale. Ufarlig for mennesket, noen kuriøse rapporter om at de om morgenen gjemmer seg i menneskets øreganger. Gjør ingen skade i privatboliger, men kan virke ubehagelige hvis det blir mange av dem. 1. Ved stort antall i bygninger Fjerning av individer med støvsuger Vedvarende invasjon kan hindres ved å fjerne fuktig markvegetasjon rundt bygningen, samt ved å holde vinduer og dører tett lukket om natten. 65

Hussiriss (Acheta domestica) Gulbrun med enkelte svarte flekker Svart tverrbånd på hodet Lange antenner Vinger halvgjennomsiktige og flate Kraftige løpe-/hoppebein hunnen med langt eggleggingsrør 15-20 mm Nattaktiv, synger med en plystrende lyd. Kan ikke overleve vinteren utendørs pga kulde. Vanlig i Norge på enkelte søppeldynger, ellers i varme miljøer med god mattilgang som enkelte bakerier og storkjøkken. Sjelden i private hjem. Gjør skade på matvarer og kan gnage hull i papir og tekstiler. Virker sjenerende og synging om natten kan være til irritasjon. 1. Hindre tilgang på mat og formeringssteder 2. Forgiftet åte 3. Kuldebehandling hvis forholdene tilsier det 4. Tildekking av avfall og sprøyting ved store bestander på søppelfyllinger 66

Spretthaler (Collembola) Små, 1-5 mm lange Springgaffel under bakkroppen hos mange arter Tykke antenner, korte eller lange Kort og rund eller mer langstrakt kropp Spretthaler lever av sopphyfer, alger og visse andre typer materialer. De fleste lever i strølaget i jorda, men de finnes også dypere, samt på isbreer, i vann, i trær kort sagt overalt. Av Norges 285 arter, opptrer noen få regelmessig innendørs, gjerne i fuktig blomsterjord eller papp, på bad eller ved vannlekkasjer. Er normalt et nyttedyr ved at de bryter ned organisk materiale. Noen få arter kan opptre som skadedyr på jordbruksvekster. 1. Reduksjon av fuktighet vil redusere bestanden 67

Støvlus (Psocoptera) Med eller uten vinger Lyse eller mørke 1-5 mm Støvlus lever både ute og inne. Innendørs finner vi dem på fuktige steder eller i tørre matvarer. De dukker også opp på nytt treverk og mur, men forsvinner herfra når det tørker. Støvlus lever av små muggsopper som vokser der det er litt fuktig. Noen arter kan også leve av sukker og stivelse og de kan derfor treffes i sukker, mel og kornblandinger. Støvlus er først og fremst et trivselsproblem, men de kan også forurense og ødelegge matvarer. Kan forårsake allergi. 1. I matvarer: Matvarer fryses eller varmes opp, oppbevares deretter i tette bokser. Sterkt angrepne matvarer kastes. Skap støvsuges. 2. På fuktige steder: Finn årsaken til fukten og utbedre dette. 3. På ny mur eller treverk: Ingen tiltak, de forsvinner i løpet av et par år. Støvlusene kan støvsuges vekk om plagsomt. 68