RETNINGSLINJER FOR RAPPORT- OG OPPGAVE- SKRIVING VED IØI GENERELT Oppgaven skal være organisert med tittelside, innholdsfortegnelse, tekst og referanser (litteraturliste og evt. vedlegg og tabeller/figurer). Eventuelt forord kan plasseres før innholdsfortegnelse. Sammendrag skal normalt plasseres etter innholdsfortegnelse, men kan også plasseres foran. Hvis ikke annet er oppgitt, skal oppgaven leveres i to eksemplarer. Innlevering og omfang Frist for innlevering og omfangsbegrensninger skal overholdes. Normalt skal oppgaven skrives i Times New Roman, skriftstørrelse 12, med 1 ½ linjeavstand. Forside Mal på http://www.hit.no/nor/hit/aa-studere-ved-hit/eksamen/skjemaer brukes både til prosjektoppgaver og til andre typer innleveringsoppgaver. Større oppgaver bør i tillegg ha en egen oversiktlig forside med følgende informasjon: Hovedtittel, eventuelt undertittel, oppgaveform (semesteroppgave, bacheloroppgave eller lignende), emne med emnenummer, navn, årstall og avdeling/institusjon. Sidenummerering Innledningen kan starte med side 1. La sidene foran i hovedsak være unummererte, men sammendrag kan sidenummereres ved for eksempel å bruke romertall eller lignende. Hvert hovedkapittel skal normalt starte på ny side. I mindre arbeider (etter skjønn eller maks 10 sider) kan dette fravikes. Overskrifter og kapittelnummerering I kapitteloverskrifter brukes store bokstaver. Hovedkapitlene nummereres som 1, 2, 3 osv. uten punktum. I underoverskrifter kan brukes små bokstaver og nummereres med 1.1, 1.2 osv. foran, eventuelt også 1.1.1, men ytterligere tallinndeling bør unngås. KILDEBRUK Krav Det er strenge krav til kildebruk i forbindelse med denne typen skriftlige arbeider. Slurv eller fravær av kildebruk kan medføre at oppgaver ikke blir godkjent, og at studenter blir tatt for fusk fordi de anvender eller i verste fall kopierer kilder uten å oppgi dem! Sitater Korte sitater kan tas inn i teksten og angis med anførselstegn. Lengre sitater (> 40 ord) kan skilles ut i egne avsnitt. Det er ikke da nødvendig med anførselstegn, men sitatet kan rykkes inn og skrives med kursiv skrift og enkel linjeavstand. Sitatkilde angis med etternavn, årstall for publikasjon og eventuelt sideanvisning som ved andre henvisninger (jf nedenfor). Andre henvisninger Dersom det ikke er aktuelt å sitere, men at det likevel er naturlig å henvise til ulik faglitteratur, angis denne direkte i etterkant av en påstand med forfatter og årstall, eventuelt også sidetall dersom det henvises til noe helt konkret som sies der (Hansen 1968, s. 23) eller (Hansen 1968:23). I andre tilfeller kan det for eksempel være naturlig å skrive forfatterens
navn først: Hansen (1968) hevder blant annet at. I tilfelle anvender vi parentes bare rundt årstallet, eventuelt også rundt sideanvisning hvis dette blir oppgitt. Alternativ til direkte henvisninger i teksten kan være bruk av fotnoter eller sluttnoter. Vi vil imidlertid anbefale at man i hovedsak bruker direkte henvisninger i teksten, og at noter anvendes mer for å utdype noe i teksten, eventuelt ved behov for lengre internetthenvisninger. Dersom en bok eller publikasjon har flere forfattere, kan opptil tre angis i tekstreferansen. Ved mer enn tre forfattere, angis første forfatter etterfulgt av et al eller m. flere. Hvis det i samme henvisning vises til flere ulike publikasjoner, bør det anvendes semikolon slik: (Hansen 1968; Olsen 2008; Kristiansen 2005). Ved behov for å henvise til en kilde som det akkurat er henvist til, kan det anvendes forkortelsen ibid. (fra latinsk ibidem som betyr samme sted ). Litteraturliste Denne ordnes alfabetisk etter forfatters etternavn. Etternavnet skrives først, deretter første fornavnet fullt ut, alternativt alle fornavn med initialer. Tittel kan utheves med kursiv. Etter tittel og eventuelt undertittel følger utgave, utgivelsessted, forlegger og årstall. Det er mer og mer vanlig at årstall flyttes fram og plasseres etter forfatters navn. Det er også utbredt å sette årstallet i parentes. Dersom samme forfatter refereres med flere publikasjoner fra samme år, skilles disse fra hverandre med a, b, c etter årstallet for publikasjonen. Dette må selvsagt gjøres både i litteraturlista og i selve tekstreferansen. EndNote EndNote er et verktøy for referansehandtering som HiT har lisens på. Dette kan brukes både av studenter og tilsatte. For nærmere info, se http://www.hit.no/hit/biblioteket/kurs-og-veiledning/endnote Der vil du finne opplysninger om hvordan programmet kan lastes ned samt brukerveiledning. Kontaktperson på biblioteket er for tiden Arild Skalmeraas. Eksempler Det eksisterer flere referansesystemer for bruk i vitenskapelige arbeider. Modell for det følgende er det såkalte Harvard-systemet, som trolig er det mest anerkjente. Eksempel 1: Fra bøker, 1 forfatter Kamfjord, Georg. 2001. Reiselivsproduktet. 3. utgave. Oslo: Reiselivskompetanse Kamfjord, Georg (2001): Reiselivsproduktet. 3. utgave. Oslo: Reiselivskompetanse Kamfjord, Georg. Reiselivsproduktet. 3. utgave. Oslo: Reiselivskompetanse, 2001 (Kamfjord 2001) eller (Kamfjord 2001, s. 54)
Eksempel 2: Fra bøker, 2 eller 3 forfattere Weaver, David og Laura Lawton. 2010. Tourism Management. 4 th edition. Milton: Wiley Weaver, David og Laura Lawton (2010): Tourism Management.4 th edition. Milton: Wiley Weaver, David og Laura Lawton. Tourism Management. 4 th edition. Milton: Wiley, 2010 (Weaver og Lawton 2010) eller (Weaver og Lawton 2010, s. 307) Eksempel 3: Fra bøker, mer enn 3 forfattere Cooper, C, J. Fletcher, A. Fyall, D. Gilbert og S. Wanhill.2008. Tourism. Principles and Practice. 4th edition. Harlow: Prentice Hall NB! Merk at det her bare er valgt første bokstav i fornavn for å spare plass. (Cooper et al. 2008) eller (Cooper m.fl. 2008), eventuelt her også med sideanvisning. Eksempel 4: Bøker med redaktør(er) Rusten, G, N.M. Iversen og L.F. Hem. red. 2007. Våronn med nye muligheter. Ressurs- og opplevelsesbasert verdiskaping på vestlandsbygdene. Bergen: Fagbokforlaget I engelsk litteratur erstattes red med ed. (Rusten, Iversen og Hem 2007) eventuelt med sideanvisning. Når det er snakk om å referere fra kapitler/avsnitt i bøker oppgis først kapitlets/avsnittets forfatter, så følger kapitlets/avsnittets tittel og sidetall. Deretter følger I fulgt av hovedverkets forfatter, tittel og årstall.
Eksempel 5: Kapittel i en bok Sletvold, Ola. 2001. Vikingene i norsk turismeutvikling, s. 127-150. I: Viken, Arvid (red.) Turisme Tradisjoner og trender. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag NB! Merk at det her er tittelen på selve boka som skal ha skrift i kursiv. (Sletvold 2001), eventuelt med sideanvisning. Bøker uten angitt forfatter kan angis med tittel som ordningsord og plasseres alfabetisk. Eksempel 6: Rapporter Bolksjø, Torjus og Alf Olsen jr. 1997. Suksessfaktorer i reiselivsutvikling. En analyse av utviklingen i Sør-Fron, Vestre Slidre, Hemsedal og Tinn. Rapport nr. 127 fra TF-Bø og nr. 9/97 fra VF. Bø: Telemarksforsking-Bø Alternativ plassering av årstall som over (Bolkesjø og Olsen 1997), eventuelt med sideanvisning. Eksempel 7: Rapporter uten angitt forfatter, for eksempel offentlige dokumenter I litteraturlista (eksempelvis en stortingsmelding): St.meld. nr. 15 1999-2000, Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer. Oslo: Nærings- og handelsdepartementet (St.meld. nr. 15, 1999-2000), eventuelt med sideanvisning. Eksempel 8: Tidsskriftartikler Sammen med forfatter, tittel og tidsskriftnavn må du ha med opplysninger om volum/årgang, hefte og sidetall.
Garrod, Brian. 2009. Understanding the Relationship between Tourism Destination Imagery and Tourist Photography. Journal of Travel Research 47 (3): 346-358 Legg merke til bruken av kursiv. (Garrod 2009), eventuelt med sideanvisning. Eksempel 9: Master- og dr.gradsavhandlinger Wünsche, Tanya. 2008. Naturoplevelser til salg. Naturbaseret turisme i Grønland i spændingsfeltet mellem miljøbevidst og bæredygtig naturbrug, og varetagelse af den gode oplevelse. Masteroppgave i Kroppsøvings-, idretts- og friluftslivsfag, Bø: Høgskolen i Telemark (Wünsche 2008), eventuelt med sideanvisning. Internettreferanser: Vær varsom med hva du bruker. Noe er useriøst og egner seg ikke som referanselitteratur. Ellers gjelder tilsvarende hovedregler for referanser som angitt ovenfor. Hvis tilgjengelig, er følgende aktuelt å ha med: Forfatter eller utgiver Årstall for publikasjon Eventuelt årstall for revisjon Dato for uthenting av informasjon Artikkelens tittel (kursiv dersom det ikke er angitt samling som dette er en del av, ellers bruk av anførselstegn) Fullstendig web-adresse Eksempel 10: Internettreferanser Aasmundsen, A, P.O.M. Isaksen og R. Prestholdt. 2005. Reiselivsundersøking i Setesdal 2004. HiT skrift 3/2005. Porsgrunn: Høgskolen i Telemark (tatt ut 3/2-2011) http://hdl.handle.net/2282/182 (Aasmundsen, Isaksen og Prestholdt 2005), eventuelt med sideanvisning.
Oppgi forfatter, tittel samt dato for når du lastet ned dokumentet, eventuelt dato for siste oppdatering. URL-adressen (nettadressen) skal også være med. Internettadresser kan bli svært lange. Det kan derfor være et alternativ å angi dem som fotnoter. AVSLUTNING Vi har her vært innom noen av de viktigste behovene en vil komme bort i når det gjelder bruk av referanser. De som føler at de trenger ytterligere oppklaring, anbefales å søke på Harvardsystemet ( The Harvard System ) for nærmere info. Bø den 1/3-11 Ragnar Prestholdt