BYGNINGS- OG LANDBRUKSARTIKLER

PLANNJA ØKONOMI: Lakkerte bølgeplater. GALVAPRIME: Brennlakkerte bølgeplater. DISCUS: Taket er den mest utsatte delen av huset. Har du tenkt over hva det må tåle? Taket skal beskytte resten av huset mot hårdhendte norske værguder. Samtidig bør det være pent, vedlikeholdsfritt og enkelt å montere. A-Tak fyller alle disse krav. Et vedlikeholdsfritt taksystem i brennlakkert aluminium. Et system som er komplett til siste spiker. A-Tak er utviklet og produsert i Norge av norsk aluminium. Leveres i 3 fargevarianter. Legger du A-Tak i år, har du et tak som varer hele husets levetid. Uten problemer. Galvaniserte bølgeplater. TAKSTEIN: Cementstein,Hollandsk glassert. PAPP: Icopal papp, Icopal shingel. BYGNIIMGSARTIKLER OG TRELAST. DRENSRØR: Icodren plastrør, teglrør, cementrør. KLOAKKRØR: Plast i 6 m. lengder PVC, PEH. VANIMLEDNING5RØR i plast med kuplinger. TAKRENNER, VINDSKI- OG VANNBORDBESLAG i plast. PLASTFOLIE. MURER- OG SNEKKERVERKTØY. GJERDE OG HÅKE sager. BLACK &. DECKER elektroverktøy for hobby og industri. HUMINAL veksttorv, FULLGJØDSEL, HAGEREDSKAPER OG VANNINGSUTSTYR. GULVBELEGG, TEPPER, TAPET. BYGNINGS- OG LANDBRUKSARTIKLER 3112 Revetal. Tlf. 96l50. 2

Ramnesiana er et latinsk uttrykk og betyr - meget forenklet - "om Ramnes" Festskrift har gjerne denne betegnelse, og også andre skrift som inneholder artikler av opplysende art. "Ramnesiana" er et årsskrift for Ramnes Historielag, og endelig er vi igang - etter en trang fødsel. Tiden går så altfor fort i dag --. Tidspunktet for presentasjonen av det første nummer kunne forsåvidt ikke ha vært bedre, nå like før markeringen av 800 års minnet for slaget på Re i 1177. Dette minneår var også den indirekte foranledning til at Ramnes Historielag ble stiftet i 1975. "Ramnesiana" har følgende redaksjonslcomite: Torbjørg Holtung, Kari Wedel Jarlsberg, Gustav Winge, Per Bjerkø (formann) og Tore Asplin (redaktør). Forsiden er utarbeidet av Annelise Anthonisen, Skriftet kommer ut 1 gang i året, og bidragsydere er mer enn velkomne. Det må være mye Ramnesfolk sitter inne med av historisk stoff. Skriv selv, eller fortell oss det, så trykker vi det i "Ramnesiana"! 3

VI PRESENTERER OSS Ramnes Historielags første spire ble lagt på Berg hos Gunnulf Flåtten. 9/1-75 hadde han bedt inn noen personer han mente hadde interesse for saken, nemlig ordfører Torstein Håland, varaordfører Olav Nese jr., medlemmer av Bygdeboknemnda Kaare Frøland og Ruth Holt, dessuten Tore Asplin og Helga Bjerkø. På dette møtet fikk Gunnulf Flåtten, Kaare Frøland og Helga Bjerkø i oppdrag å utarbeide lovforslag og en innbydelse til første møtet. Dette skulle sendes ut til alle husstander i Ramnes. Det var stor spenning foran første møte på Kirkeborg, 1B, mars 1975. At interessen for et historielag var tilstede viste seg, for ca 35 møtte fram til første møtet, og ca 50 medlemmer ble tegnet. Fylkeskonservator Erling Eriksen kåserte om "Mitt historielag - privat ønskeliste. Kaare Frøland ble lagets første formann. Med seg i styret fikk han Gunnulf Flåtten, nestformann, Ruth Holt, Per Møystad cg Helga Bjerkø, sekretær og kasserer. Lagets første arrangement var en "fottur på Bergshaugen. En strålende junikveld orienterte 3 arkeologer mer enn 40 interesserte deltagere om det registreringsarbeidet de holdt på med i Fon og om gravhauger. I oktober var det mange som ville høre på John Rønningen fortelle om sosiale og religiøse forhold i Ramnes, i 18. og 19. århundre. Historielagets andre formann ble Hans Ramm. Med seg i styret fikk han Per Møystad, nestformann, Else Marie Bråthen, kasserer, Helga Bjerkø, sekretær og Torbjørg Holtung. Styret har samme sammensetning også etter siste årsmøtet. Sommerturen i 1976 gikk til Vivestad. Over 40 interesserte fikk se på Vivestad kirke, og høre litt om dens historie,, Vi ruslet så vider til M Vallestøkket hvor det var kafferast og gode historier, godt fortalt av Ole Holtung. Eidsfossbanen var tema for historielagets møte i oktober 76. At den interesserte var sikkert, det var ganske fullt på Kirkeborg den kvelden. Kvelden ble hare dessverre så altfor kort, det var mange som brant inne med mange gode historier. 4 4

På årsmøtet i 1977 fortalte konservator Per Thoresen om og omkring slaget på Re i 1177, hva slags historiske kilder vi har om det, og hva slags mennesker det var som sloss mot hverandre. Han kom inn på mange interessante ting, og svarte villig på spørsmål fra den tallrike forsamlingen. Ramnes historielag har fra første stund gått aktivt inn for å få til en minneverdig tilstelning for å markere at det i 1977 er 800 år siden det siste slaget på Re. Over 100 medlemmer i historielaget til nå, viser at interessen for laget er tilstede, men vi vil selvfølgelig ha flere med. Av planer for dette året kan nevnes at Vestfold Historielag skal holde sitt årsmøte i Ramnes søndag den 19. juni, altså samme dag som det store minne arrangementet, så den dagen blir det travelt for mange av historielagets medlemmer. Sommerturen iår går til den nyoppdagede Venåsborgen. Mandag den 20. juni er vi heldige. Da vil Elizabeth Skjelsvik fra Universitetets Oldsaksamling komme og rusle sammen med; oss og fortelle om bygdeborgen. Styret i det nystartede Ramnes Historielag Fra venstre: Per Møystad, Gunnulf Flåtten, Helga Bjerkø, Kaare Frøland og Ruth Holtan. 5

GUNNULF FLÅTTEN ORIENTERER i Alle i Ramnes har vel hørt om aleget på Re i 1177, og de flestte har sikkert også reflektert over at det akkurat i år er 800 år siden dette blodige slaget fant sted. Derimot er det nok en del som ikke vet hva som skal foregå i Ramnes i dette minneåreto La meg derfor forsøke å gi en kort orientering om hva som har skjedd og videre det som skal finne sted i dette minneåreto Ramnes Historielag, Ramnes Orkesterforening og VÅ-RA koret har påtatt seg ansvaret for arrangementet. Hovedkomite: Kaare Frøland, Helga Bjerkø, John Johnsen, Ulf Abrahamsen, Thor Jacobsen og Gunnulf Flåtten. Sistnevnte er formann, Kaare Frøland nestformann og Helga Bjerkø sekretær. Det var på et tidlig tidspunkt enighet om at vi ville anmode Kåre Holt om å skrive verket. Forfatteren påtok seg oppgaven, og han kalte verket for JORD. Verket er under innøving, og det; er bestemt at det skal trykkes i eget skrift. Av forordet i dette skriftet siteres følgende: "Kåre Holt har kalt sittt verk "Jord". Det består av to deler. Første delen gir en historisk sammenfatning, mens den andre delen hestår av en dialog lagt i munnen på Snorre Sturlason og "Kvinnen fra Re". Denne delen av verket skal framføres av to skuespillere, Jack Fjeldstad og Astrid Folstad. Jack Fjeldstad er kunstnerisk ansvarlig. Ragnvald Strand har satt musikk til første del. Denne utgjør dermed en kantate for solist, blandet kor og orkester. Vå-Ra koret oq Ramnes Orkesterforening skal framføre verket. Dirigenten for Vå-Ra koret, Else Berntsen Aas, har innstudert korverket. Den musikalske ledelse vil ligge til orkesterforeningens dirigent, Gunnar F-jeldheim. Framføringen av "Jord" skjer med støtte fra Rikskonsertene, Også Norsk kulturråd!, Vestfold fylkeskommune pg Ramnes kommune har ytet betydelige tilskudd. 6 6

ASTRID FDLSTAD. JACK FJELDSTAD. Vi vil et Kåre Holts "Jord" også skal framstå som et varig minne for bygdefolket og andre interesserte Vi har derfor bestemt at verket skal trykkes i et eget skrift som med dette legges fram* Det hax av plasshensyn ikke vært mulig å gjengi Ragnvald 1 Strands komposisjon i dette skriftet. Men vi har tatt notene til Strands "Hymne" som også inngår i Kåre Holts verk. Vi har fått konservator Per Thoresen til å skrive en historisk artikkel om slaget på Re. Hans Gerhard Sørensen har beredvillig påtatt seg å utstyre dette skrifteto Og ikke bare det» Han har også laget og signert et eget, tresnitt som ligger ved de loo første og nummererte eksemplarer a;v skriftet. Den 19 juni 1977 skal "Jord" framføres i amfiteateret i Tufteplassen i Ramnes. Det er vårt håp at denne dagen v,ii bli et verdig minne om det siste slaget på Re i 1177." Dette verket håper vi skal være ferdigtrykt først i juni d.å. Heftet vil koste kr. 2o,-, og opplaget skulle bli så stort at alle interesserte kan regne med å få kjøpt boka. De første loo nummererte eksemplarer vil koste kr. 25o,-. I denne pris er da inkludert Hans Gerhard Sørensens signerte tresnitt som altså følger verket. Kommunen har allerede sikret seg de første lo eksemplarer, mens de neste lo går til hovedkomiteen for utdeling til medvirkende 7 7

kunstnere og dirigenter m.v.. De resterende Bo, som det vil bli stor rift om, vil bli lagt ut for salg. Denne salgsdato vil bli gjort kjent ved oppslag i posthus og butikker i kommunen. Bestillingen vil bli effektuert etterhvert som de kommer inn. Det gjelder derfor å være tidlig ute for å sikre seg et slikt verdifullt eksemplar. Arrangementet den 19. juni vil ta til med minnegudstjeneste kl. ll.oo i den fine og stilrene middelalderkirken vår. Biskop Hauge vil forrette; VÅ-RA koret under ledelse av Else Berntsen Aas vil delta i gudstjenesten. Verket JORD blir derpå framført kl. 15.oo i amfiteateret i Tufteplassen» Det blir nummererte sitteplasser. Forsalg vil finne sted etter nærmere kunngjøringer. Vi vil anbefale bygdefolket å sikre seg billetter i god tid.antall sitteplasser må bli noe begrenset, og vi regnet derfor med stor pågang etter slike billetter. På minnedagen 19.juni blir det opprettet brevhus i Tufteplassen slik at alle interesserte kan få stemplet brev med motivstempel og minnedagens datum og år alt utarbeidet av Postverket. Bygdefolket står mannjevnt bak dette relativt store arrangement: et er oppnevnt en rekke mannsterke komiteer med disse formenn: Komite for informasjon, billetter m.v.: Parkeringskomite: Utsmykkingskomite: Tilriggingskomite: Salgskomite: Kasserer: Lyd: Formann: Per Bjerkø. Nestformann:Arne Holten. Formann: Amund Bøhle. Nestformann: Torleif Lerstang. Formann:01av Anthonissen. Nestformann: Ragnar Widum. Formann: Johan Forum. Nestformann: Svein Svendsen. Formann: Helga Svendsen. Nestformann: Britt Stange. Othar Hansen Hoie. Leif Stange. Så gjenstår det for meg på vegne av hovedkomiteen å ønske alle vel møtt den 19. juni. Vi håper det blir et verdig minne om det som skjedde den kalde vinterdagen i 1177. Gunnulf Flåtten. 8

k = fornminne Det økonomiske kartverket i Vestfold blir nå revidert. Vi har fått nye kart over Fon og grenseområdet mot Sem. Om kort tid er også kartene over Ramnes s.ogn klare, mens det vil ta noen år før det blir nye kart over Vivestad. På de nye kartene er fornminnene kommet med. Folk fra Universitets Oldsakssamling har de siste 3 år gått grundig over terrenget og registrert gravhauger, bygdeborger og eventuelle andre fornminner. Fornminnene er merket på kartene med Vi viser et eksempel på dette. Kartutsnittet er fra området ved Holtung. RU5LETUR PÅ BERGSHAUGEN I 1975. ODDVIN FORBORD ORIENTERER OM GRAVHAUGER, 9

DA VIVESTAD KIRKE BRANT Kirken slik den så ut før brannen, sett sydfra* 3.april 1911 brant Vivestad kirke ned til grunnen. Det er noe uklart hvor gammel denne kirke var. I Særtrykk av Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevarings årbok av 1911 skriver arkitekt Carl Berner, som var særtrykkets forfatter, at den nedbrendte tømmerkirke sannsynligvis ble oppført omkring 1628 og etterfulgte den nedrevne stavkirke. Professor Dietrichson opplyser i sin bok "Norges kirkebygninger" at den eldste kirke i Vivestad var oppført "før 1400". Men i en anmerkning tilføyes, at "en eldre tømmerkirke nedtokes og opsattes igjen 1628". I arkitekt Berners særtrykk heter det videre at "den nedbrændte tømmerkirke var en ganske enkel bygning med stort kraftig taarn foran vestgavlen og avlangt firkantet skib med galleri og kor 0g rummet tilsammen ca. 100 sittepladser." Den nye kirken i Vivestad ble oppført i 1913. Fra den nedbrente kirke ble blant annet altertavlen, prekestolen og døpefonten reddet. Altertavlen er laget av Abel Schrøder, Næstved på Sjælland i Danmark og ble skjenket av Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter Stranger. Den er fra 1667. Prekestolen er imidlertid enda eldre, for 10

den bærer Christian den fjerdes monogram. Følgelig stammer den fra tiden mellom renessansen og barokken. Ved kirken var en hellig kilde, som folk valfartet til, særlig på St. Hans aften. Hanna Bakke butikk. Brannen begynte ved at det først hadde tatt fyr i sota på ysteriet. Dette føyk opp gjennom pipa og gjennom luften i den kraftige vinden til uthuset på skolen og antente dette. Det brant ned med en gang. Det fantes ikke vann i nærheten til å få slukket brannen. Ysteriet begynte ikke å brenne. Alle som kom tilstede var redde for at det skulle bli brann i kirken, og folk løp ut og inn av kirken for å redde kirkesølvet, altertavlen, prekestolen og døpefonten. De måtte hugge det løs. Plutselig så vi at det brant i kirketårnet, og etterhvert ble det så varmt at folk måtte gi opp redningsarbeidet. Noe brannvesen fantes ikke oppover i bygdene på den tiden, så der sto vi bare og så at kirken brant ned. - Hva med selve skolebygningen? - Den greide seg, og det skyldtes vel at det mellom skolen og kirken sto en del store trær, som sikkert tok av for gnistrene. I skolen var det også posthus, og jeg husker jeg var med på å bære ut ting fra posthuset. Kirken brant fort ned. Den var jo av tre, Vis-a-vis kirken, på samme plass hvor butikken ligger idag, lå butikk også den gang - Foreningen kalte vi den -, og vi var alvorlig redde for at også den skulle gå med. Heldigvis gikk det bra, sier Hanna Bakke. Det kan være interessant å få skildret litt av brannen i 1911 og Hanna Bakke, nå bosatt i en av leilighetene i Brår aldersboliger, var øynevidne og også med i redningsarbeidet. Hun var 17 år den gangen og bodde på den nærmeste gården syd for kirken. -Det var hverdag, og det blåste, forteller hun. - Vinden var ganske kraftig. Rett nordøst for kirken lå Vivestad skole med et lite uthus. Læreren, Øistein Gåsland, bodde på skolen, Litt lenger nord lå ysteriet hvor det også var 11

Ramnæs Foredrags- og Samtaleforening og forfatningskrisen i 1880-årene. Av Kaare Frøland Erling Sætre hadde et par kasser med bøker - mest eldre skolebøker etter sin far. Liv Sætre har overlevert disse til Ramnes historielag til oppbevaring. Blant disse bøker fantes også forhandlingsprotokollen for Ramnæs Foredrags- og og Samtaleforening som virket i tidsrommet 1881-1885. Innledning. Ramnæs Foredrags- og Samtaleforening (nedenfor kalt samtaleforeningen) ble stiftet 6. desember 1881 på Ramnes kommunale gård (Firing). 15 medlemmer var tilstede. Lovene som ble vedtatt på samme møte har 9 paragrafer. Et par av paragrafene skal her refereres: Foreningens Formål er ved Foredrag og Samtaler efter Evne at fremme Almensands 3 Nationalaand og borgerlig Oplysning samt Ferdighed til mundtlig at udtrykke sine Tanker. 2 I denne Forening kan enhver hederlig Person 3 som bidrager til Foreningens Kasse med 50 Øre aarlig s blive optagen som Medlem. Naar nogen begjærer at blive optagen> har han at henvende seg til Bestyrelsen, som enten bifalder eller nægter Optagelse. Det skal staa i Foreningens Magt at udelukke et Medlem der maatte opføre seg til Foreningens Skade." De øvrige paragrafer har en mer ordinær ordlyd. Som det vil sees har man forbeholdt og rett til å vurdere den som vil bli medlem. Det er tydelig at foreningen ikke ville ha regjerings- og kongetilhengere med. Når det i formålsparagrafen heter at bl.a. "ynationalaand og borgerlig Oplysning" skal fremmes, passet dette godt med venstrepartiets synspunkter. Den tidsperioden som protokollen omfatter, danner det dramatiske høydepunkt under forfatningskrisen. I samtaleforeningen samlet venstretilhengerne seg før venstre som parti ble stiftet. Protokollen forteller om at folk i Ramnes var levende opptatt av utviklingen i krisen. Nedenfor blir de viktigste deler av protokollen gjengitt. Som naturlig kan være forekommer det i protokollen henvisning til historiske hendelser og til enkelte navn. Jeg 12 12

har knyttet kommentarer til en del av dette stoffet. Formannen. Den ledende mann både for stiftelsen av foreningen og for dens. virksomhet, ble lærer og kirkesanger i Fon, Jon Olsen Flatabø. I følge bygdeboka kom Flatabø (han skriver seg Flatebø) til Fon i 1878. Han var født i 1848 i Kvam i Hardanger og døde i 19 30 i Oslo. Han var utdannet ved Voss lærerskole og Stord seminar. En kort tid var han redaktør av Tunsbergeren. Han hadde flere kommunale verv. Han sa opp sin stilling i 1884 og holdt siden til i hovedstaden. (Det synes som om Flatabø ikke reiste fra Fon før i 1885 da det siste møte i samtaleforeingen var 20. september 1885 og Flatabø var da formann). Han ble i 1887-95 redaktør av "Arbeideren". Flatabø er mest kjent for sin store produksjon av folkelitteratur, visstnok omkring 150 bøker med skildringer fra land og by. Det er også sagt at han er, ved siden av Rudolf Muus, Norges mest leste forfatter av den lettere kolportasjelitteratur. Det er Flatabø som har ført protokollen for samtaleforeningen. Det er ikke mange opplysninger som gis i protokollen ut over en kort omtale av de sakene som tas opp. Protokollen forteller ingen ting om debattene eller om avvikende synspunkter som eventuelt har kommet fram. Det kan virke som om Flatabø - selv om han utvilsomt har vært den ledende i foreningen - har prøvd å skyve andre medlemmer fram til større aktivitet. Så vidt jeg kan se, fikk foreningen i alt 63 medlemmer, hovedtyngden i Fon. Ved siden av Flatabø som var formannen i foreningen i alle år var disse for kortere eller lengre tid medlemmer av "Bestyrelsen":: Hans Knudsen Horn, 0. Tollefsen, P. Heft tung, Sølver Tufte, Even Flaatten, Anders Paulsen, H.K. Kjær. Møte i "Bestyrelsen" 6/12 1881. Aar 1881. den 6te Desbr. foretog Ramnæs Foredrags- og Samtale forening, efterat Lovene for denne var vedtagne, Beslutning om, at Prof. J.E. Sars og O. Skavlans bebudede Tidsskrift 1) skulde bestilles for det første for 1 Aar, 1882 for Foreningens Regning og til Foreningens Benyttelse... 1) Allerede i det første møte i "Bestyrelsen" får vi varsel om hvilket politisk tyngdepunkt som foreningen vil følge. Skavlan ble redaktør av "Nyt tidsskrift" 1882-87. Sars ble venstrepartiets fremste teoretiker. Han var en djerv debattant. Se f.eks. hans "Norges politiske historie 1815-85". (Når det er brukt 3 prikker... i sitatene betyr dette at noe i teksten er utelatt). 13

Møte i "Bestyrelsen" 5/1 1882: 1. Foreningens Beslutning om Afholdelse af Møde paa Bø: Beslutning: Beslutningen bliver at iværksette. Mødet besørges bekj endtgj ort til den Tid og det Sted 3 som af Foreningen i s-idste Møde bestemte... Mødet besørges bekj endtgj ort af Bestyrelsen fra Kirkebakkerne 2. De Sager 3 der skulde behandles paa Mødet, fandt man at burde foreslaa: a) om Opprettelse af et Folkevæbningssamlag for Jarlsberg og Laurvigs Amt 2) b) om Stemmerettens Udvidelse 3) o) om Aarsagerne til Fattigbyrdenes stadige Stigen d) om den kommunale og statsborgerlige Beskatning 3. Hr. lodsoldermand 0. Storm 4) bliver at indbyde til det.... 2) Folkevæpningssamlag er skytterlagssammenslutninger 1881 92, opprettet av venstrefolk i konkurranse med Centralforeningen på folkelig grunnlag. 0. Five (1846-19 30, Stortingsmann for venstre 1900-1903, ivrig målmann) var stifteren. Høyrefolk betraktet folkevæpningssamlagene som en stortingshær irved opprørske tendenser. Man snakket om "rif lering'* om Stortinget. Regjeringen nektet å iverksette en beslutning i Stortinget i 1882 om bidrag til Folkevæpningssamlagene. Dette ble et ankepunkt mot regjeringen under riksrettssaken et par år senere. Omfattet vel 9 000 medlemmer i 1882, i 1886 vel 14 000 aktive skyttere. 3) Stemmerettsreglene var uendret i perioden 1814-84. Etter grunnlovens regler hadde disse, kort gjengitt, stemmerett: embetsmenn, borgere (handelsborgere), samt eiere av hus til en viss verdi i byene og eiere av matrikulert jord på landet. Ca. 7,5% av den samlede befolkning hadde stemmerett. Men sett i forhold til antallet voksne menn hadde ca. 30% stemmerett. Den utvidelse som skjedde i 1884 løftet prosenten til ca. 50%. Se f.eks. Ramnes Bygdebok, bd. II, 2. del, s. 1080 om hvordan man kunne gå fram for å skaffe seg matrikulert jord, og derved stemmerett. 4) Lodsoldermanden Oscar Wilhelm Engen Storm f. 1838 i Vaage, styrmann, bestyrer ved navigasjonsskolen i Kragerø, kst. losoldermann i Horten 1868, ordfører i Horten 189 3-98. Varamann til Stortinget for venstre. 14 14

Folkemøte 19/1 1882: Aar 1882 den 19de Januar holdtes Folkemøde paa Bø i Ramnæs. Herr 0. Storm fra Horten valgtes til Dirigent 3 og han begynte med at holde Foredrag om Stemmeretten. Han fremsatte saadant Forslag til Resolution: Mødet slutter sig til den af Storthinget vedtagne Grunnlovsbestemmelse. 5) Enstemmig vedtaget. 2. Angaaende Oprettelse af et Folkevæbningssamlag for Jarlsberg og Laurvigs Amt. Herr 0. Storm holdt et indledende Foredrag. Han anbefalede at slutte sig til Folkevæbningssamlagene 3 men ikke til Sentral foreningen. 6) Beslutning: Mødet anser Dannelsen af et Skytterlag for Herredet ønskelig og Folkevæbningssamlag for Amtet. Enstemmig antaget. 3. Om Aarsagerne til Fattigbyrdernes Stigen. Hr. Storm holdt et inledende Foredrag. Han oplyste 3 at det var Spørgsmål 3 om Fattigbyrderne virkelig steg. Det viste sig 3 at i forskjellige Dele af Landet var de stegne. Fattigloven er ofte bleven misforstaaet 3 idet man ofte har henvent sig til Fattigvæsenet 3 før man virkelig har haft Trang dertil. Resolution: Man ansaa Oprettelsen af en Husflidsforening at være ønskelig. 7) Den sidste Sag utsattes til Behandling i næste Møde. 5) Her er det utvilsomt siktet til vedtaket i Stortinget 9. juni 1880 som gikk ut på at beslutningen i Statsrådsaken var gjeldende grunnlov. Nedenfor gis en kort oversikt over hendelsesforløpet: I 1870 årene, og særlig i de første 1880 årene, hadde vi en sammenhengende opprivende forfatningsstrid i vårt land. Denne striden kulminerte i 1884 med Riksrettens dommer over det gamle regimes regjering, og etter noen tid dannelsen av Johan Sverdrups venstreregjering i juni. Årsakene til forfatningsstriden hadde sine røtter langt tilbake. Striden fikk en ny retning etter at regjering og konge i 1871 hadde utfordret stortingsflertallet ved å prøve å begrense stortingets samlingstid til 3 måneder årlig. Dette forhold ga ny ammunisjon til venstrepartiet (partiet ble ikke offisielt stiftet før i 188 3) som nå satte opp den programpost som kom til å prege norsk politisk liv fra 1871 til 1884, nemlig om statsrådenes adgang til Stortinget. Det var på dette tidspunkt klart at en grunnlovsendring i 15

denne retning, ville gi Stortinget/stortingsflertallet en avgjørende stilling blant statsmaktene. Statsrådene ville ikke kunne beherske stortinget lenger, men Stortinget ville kunne stille den enkelte statsråd til regnskap. Kongen og regjeringen tok derfor bestemt avstand fra reformen. I mars 1880 vedtok Stortinget med 9 3 mot 20 stemmer for 3. gang den samme grunnlovsbestemmelse om statsrådenes adgang til Stortinget. Konge og regjering nektet sanksjon og det ble hevdet at det er "ophøiet over Tvil, at der tilkommer Kongen absolut Veto med Hensyn til Grunnlovsændringer." Venstrepartiet annerkjente ikke at Kongen hadde slik vetorett som Kongen og regjeringen hevdet. Stortinget vedtok så den 9. juni 1880 med 74 mot 40 stemmer at beslutningen i: statsrådsaken skulle være gjeldende grunnlovsbestemmelse, videre ble det med 105 mot 8 stemmer anmodet regjeringen om å kunngjøre beslutningen som en del av grunnloven. Regjering og Konge bøyde seg ikke. Dermed var striden akutt. Det var i virkeligheten bare en utveg på striden dersom ikke venstrepartiet bøyde unna: Riksrett. Men da måtte venstrepartiet vente på nyvalg og resultatet av det måtte være slik at venstre kunne besette alle plassene i Lagtinget som eventuell skulle dømme i saker, sammen med høyesterett samtidig som venstre måtte beholdt flertall i Odelstinget som skulle beslutte tiltale mot regjeringen. Det var i denne situasjonen venstresympatiserende samlet seg i samtalelag og regjeringensrepresentantene samlet seg i grunnlovsforeninger. Det var duket til strid, også utenfor Stortinget. 6) Sentralforeningen var en konkurrerende skytterlagsorganisasjon, se forøvrig note 2. De to organisasjoner sluttet seg senere sammen til Det frivillige norske skyttervesen. 7) Den norske Husflidsforening ble stiftet i 1891 for bl.a. å organisere salget av husflidsprodukter. Medlemsmøte 11/4 1882: Aar 1882 den Ilte April holdtes Møde i Ramnæs Foredragsog Samtale foreningshvor da 9 Medlemmer mødte (paa Kommunegaarden). Følgende Sag toges under Behandling: om at formaa de Gaardbrugere 3 der endnu ikke har aflagt Konstitutionseden, 8) til snarest mulig at foretage dette. Man enedes om at foretage Sagens Fremme efter følgende Plan. I hver af Herredets Skolekreåse bliver 1 eller flere Mand at formaa til at fremme Sagen og virke til 3 at om muligt samtlige inden Kretsen 3 der har de dertil lovbestemte Egenskaper 3 formaas til at møde paa Thinget for at aflegge Konstitutionseden. I Vivestad foreslaaes Halvor 16 16

Kjær og Hans Tejgen. 2) Fodens Kreds: Johan Haga, Lars Johan Langeli, Kristoffer Horn. 3) Kile Kreds: Kr. Fossane, 4) Stange Kreds: S. Tufte, 5) Skjæggerud: Ole Hansssen Svinsholt 6) Kaape Kreds: Flaatten Sag No. 2) 8 af Storms liberale Politik innkjøbtes Kr. 3,20 der blir at sende til 0. Storm. Mødet hævet. J. Flatebø P. Holtung 0. Tolle fsen E. Flaatten 8) For å bli stemmeberettiget måtte man avlegge ed til grunnloven. Denne ordning ble opphevet i 1898. Sammøte med Våle 8/5 1882; A fskri ft. Aar 1882 den 8de Maj holdtes et forenet Møde af Ramnæs og Vaale Samtale foreningers Bestyrelser, hvorda blev besluttet: Innby delse: Vaale og Ramnæs Samtale foreningers Bestyrelser innbyder herved til et frit politisk Diskusjonsmøde for Jarlsberg og Laurvigs Amts Valgdistrikt paa Gaarden Skaug i Vaale førstkommende 30te Juni Kl. 10 Form. Bjørnson 9) blev at innbyde til at holde Foredrag, om han kunde komme mot et Honorar af 60 Kr., hvis ikke blev Arvesen 10) at inbyde. 9) Alv H. Helland skriver: "--- Men noe riktig liv over folkemøtene ble det først i 1880-årene. Den beste folketaleren var (Bjørnstjerne) Bjørnson; han var til sine tider ivrig med i agitasjoen, og hadde en stor del av æren for den store venstreseieren.,. 11. (Et byggende århundre). Det var Bjørnson som i forbindelse med Folkevæpningssamlagene sa at disse hadde som oppgave: "Gamlingen på tinget - skal få stemme trygt og kjekt - bakom rifleringe - av den unge slekt." 10) Olaus Arvesen f. 1830, teolog, skolemann og politiker. Opprettet sammen med Herman Anker den første norske folkehøgskolen, 1892-94 stortingsmann for venstre. 17

Sammøte med Vaale 19/5 1882: Aar 1882 den 19de Maj havde atter Vaale og Ramnæs Samtalef oreningers Bestyrelser Møde paa Firing Kommunegaard, hvorda følgende Sager behandledes: Sag No. 1. Hr. 0. Tolle fsen fores log følgende: I Betragtning af, at Hof Samtaleforening har erklæret gjennom en Representant, der idag har afgivet Møde med Stemme, som om Hof Samtale forenings Bestyrelse havde mødt frem fulvtalligt, bør Beslutningen fra f. Møde ændres saaledes: Vaale, Ramnæs og Hof Samtale foreningers Bestyrelser inbyder herved til et frisk politisk Diskustionsmøde for Jarlsberg og Laurvig Amts Valgdistrikter paa Gaarden Skaug i Vaale førstkommende 30te Juni Kl. 10 Form. D r Herrer Bjørnson, Arvesen og Storm blev at inbyde til at holde Foredrag. Enst. bifaldt. Sag No. 2. Angaaende Anskaffelse af Flag til Mødet. Beslutning: Det overlades en Kommite, udvalgt af overnevr Sam..^le foreningers bestyrelser, til at afgjøre, baade i hvilket : ] A.ntal og af hvad Slags, der blir at opstille coed Mødet. Bestyrelsene vil dog henstille til Kommiteen at opstille 8 norske Flag uden Unionsmærke og 2 med Unionsmærke. Representanten fra Hof, Fjære, stemte sammen med 2 andre for 10 Flag uden Unionsmerke. 11) Sag No. 3. Om Forhandlingsgjenstandene ved Mødet. Desangaaende fattedes efter en vidtløftig Drøftelse følgende y i.. / Beslutning: Som Forhandlingsgjenst ande ved Mødet paa Skaug bliver at opstille og foreslaa som følger: Enstemmig bifalt. 1. Om Folkesuvereniteten. 12) 2. " Storthingsvalget. 3. " den norske Partistilling fra 1814. 4. " Opdragelsen. 5. " Kvindens Uddannelse. Sag No. 4. Angaaende Forberedelsen til Mødet. Derom fattedes følgende Beslutning: Til nærmere at forberede Mødet paa Skaug, navnlig angaaende Dekorationer og Restauration for de mødende, bliver en Kommite paa 6 Mand, 2 fra hver af de 3 ovennevnte Samtaleforeninger, at udvelge* Enstemmig bifaldt. Valgte til ovennevnte Kommite blev: 1. for Hof Samtaleforening: D f Hr. O.S. Goverud og F. Sundby. 2. for Vaale Samtaleforening: D'Hr. K. (uleselig) og Skaug. 3. for Ramnæs Samtaleforening: D'Hr. 0. Tollefsen og P. Holtung. 18 18

Den øvrige Ordning angaaende det politiske Mødet paa Skaug blev derpaa overdraget ovennevnte Kommite. Kommiteen valgte til sin Formand Hr. 0. Tolle fsen. Mødet hevet. 11) Flaggsaken var et av de unionelle spørsmål som ble reist i 1870 årene, og som det var stor uenighet om. Målet var å gi Norge et flagg uten unionsmerke. Først i 189 3 vedtok Stortinget et forslag om å innføre det rene flagg som handelsflagg, post- og tollflagg, men Kongen nektet sanksjon. Likedan gikk det i 1896. Men da Stortinget vedtok forslaget uendret i 1898 ble det kunngjort som lov uten kongelig sanksjon. 12) Når medlemmene i Samtaleforeningen tok opp folkesuvereniteten til drøfting midt under forfatningskrisen hadde nok dette sin årsak i at- Kongen og høyrepartiet i ekstrem grad henviste til Kongens - den utøvende makts-rettigheter etter grunnloven. Tanken om folkesuvereniteten var ikke ny (Rousseau). Den gikk i korthet ut på at alt politisk makt har sitt utgangspunkt i folket som kan gi makten fra seg til organer eller personer. Folket skal imidlertid når som helst kunne ta makten tilbake. Denne tanken kolliderte altså med det maktfordelingsprinsipp som var nedlagt i grunnloven, og som konge og regjering henviste til. Møte i "Bestyrelsen" 20/8 1882: Aar 1882 den 20de August var berammet Møde for Ramnæs Foredrags- og Samtale forenings Bestyrelse paa Kommunegaarden, hvorda mødte alle med Undtagelse af.p. Holtung. Sag No. 1. Angaaende Forberedelse af et almi ligt Møde for Ramnæs Stemmeberettigede for at diskutere Sto' hings- og Valgmandsvalget for Ramnæs, og muligt Prøveva ved samme Møde kunde blive at foretage, hvis Mødet blev tallrigt besøgt Beslutning: Saadant Møde bliver at bekjendtgjøre til Afholdelse ved Bestyrelsens Medlemmer paa hensigtsmessig Maade hos Kristen Ramnæs Fredagen den Iste September Kl. S Efterm. Mødet hævet. J. Flatebø 0. Tollefsen V.K. Horn S. Tufte 19 19

Medlemsmøte 1/9 1882: 1882 den lst Septbr. holdt Ramnæs Samtale forening Møde hos S. Tufte, hvorda følgende Temata diskutertes: Stortingsvalget for Jarlsberg og Laurvigs Amt. Herunder kom man ind paa A fstemningen over Garborgs Stipendium. 13} Angaaende at Stortingsrepresentanter t støtter Fritænkere udtalte forsamlingen at Aapenbare Fritænkere ej burde støttes i sin Virksomhed. Enstem. Bifaldt. Videre besluttedes mod 6 St., at Amtets Storthingsrepresentanter Enge, Goverud og Janson, burde gjenvelges medens man ønskede Modsfeldt erstattet med en anden. 13) Arne Garborgs første roman "Ein fritenkjar" kom i bokform i 1881. Da han i 1882 søkte om stipendium, vakte søknaden strid. Han fikk ikke stipendium av Stortinget. Medlemsmøte 15/6 1883: Møde i Ramnæs Samtale forening, bekj endtgjort ved Ramnæs og Fodens Kirker og i Bladet "Verdens Gang", holdtes paa Ramnæs Kommunegaard Fredagen den 15de Juni Efterm. hvorda følgende Sager toges under Behandling: 1. Om Folkevæbningen. Innledet af Hr. Kirkesanger Gaasland 14) fra Vivestad. Taleren, der er Militær, fremholdt, at Norges regulære Tropper trængte til at reguleres for at landet kunde erholde et effektivt Forsvar, måtte lægge Vind paa at bruge Vaafynene godt,- Hilseøvelsene hjalp intet. Henviste til Sohweitz Militærsystem og Folkevæbningssamlag ene her i Landet, hvor Fædrelandskjærligheden var drivfjæderen. Arnold (uleselig) viste, hvad Fædrelandskjærligheden har at betyde. Folkeoplysningen et godt Middel. Forsamlingen valgte en Kommite til at sette sig i Spidsen for Dannelsen af et Skytterlag for Ramnæs. Vagtes: S. Tufte, Johan Kile, O.R. Bø, A. Kile. 2. Om Kommunevalget for Ramnæs til Høstthinget 1883. Innledet af Formanden. Sagen udsattes til et senere Møde, da Prøvevalg skulde blive at foretage, forat man kunde enes om en Liste paa Formend og Representanter til kommende Valg. 3. Valg paa 2 Medlemmer af Bestyrelsen istedetfor P. Holtung og S. Tufte, den første udflyttet, den anden udgikk ved Loddtrækning. Valgte blev: E.O. Flaatten og S. Tufte. p i 4. Som Deputerede til Mødet i Tønsberg for Oprettelse af en fælles liberal politisk Forening for Jarlsberg og Laurvigs Amt valgtes J. Flatebø og S. Tufte. 20