Bygg- og anleggsnæringens geografi

ØF-notat 08/2012 Bygg- og anleggsnæringens geografi Bygg- og anleggskompetanse i Indre Skandinavia av Per Kristian Alnes

ØF-notat 08/2012 Bygg- og anleggsnæringens geografi Bygg- og anleggskompetanse i Indre Skandinavia av Per Kristian Alnes

Tittel: Forfatter: Bygg- og anleggsnæringens geografi Per Kristian Alnes ØF-notat nr.: 08/2012 ISSN nr.: 0808-4653 Prosjektnummer: 1128 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Bygg- og anleggsnæringens geografi Byggutbildning Star Prosjektleder: Referat: Per Kristian Alnes Dette notatet gir en gjennomgang og drøfting av sysselsetting, utdanning og mobilitet innen bygg- og anleggsnæringen. Geografisk er hovedfokuset rettet mot Dalarna og Hedmark, men utviklingstrekk for fylkene Oppland, Akershus og Oslo på norsk side og Värmland, Uppsala og Stockholm på svensk side inngår også i drøftingene. Emneord: Bygg- og anleggsnæringen, sysselsatte, utdanning, grensependling, mobilitet Dato: November 2012 Antall sider: 55 Pris: Kr 120,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks 223 2601 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefaks 61 25 41 65 epost: post@ostforsk.no http://www.ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

FORORD Dette notatet gir en gjennomgang og drøfting av sysselsetting, utdanning og mobilitet innen bygg og anleggsnæringen. Geografisk er hovedfokuset rettet mot Dalarna og Hedmark, men utviklingstrekk for fylkene Oppland, Akershus og Oslo på norsk side og Värmland, Uppsala og Stockholm på svensk side inngår også i drøftingene. De nevnte fylker blir i notatet omtalt som prosjektområdet. Notatet er tredelt. I første del sees det på nærings og arbeidsplassutvikling i prosjektområdet med hovedfokus på bygg og anleggsnæringen. Drøftingen baseres i hovedsak på registerbaserte sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fram til og med 2011 på norsk side, og tilsvarende statistikk fra Statistiska Centralbyrån (SCB) fram til og med 2010 på svensk side. I andre del er blikket rettet mot mobiliteten over grensen Norge/Sverige generelt og pendling innen bygg og anleggsbransjen spesielt. I siste del av notatet belyses utviklingen i antall elever og hvor mange som tar fagbrev innen bygg og anleggsfag. På svensk side blir også frafallet på bygg og anleggsfaget drøftet ved hjelp av gjennomstrømningsstatistikk. På norsk side er denne statistikken ikke tilgjengelig. I alle tre delene blir særtrekk og utvikling i prosjektområdet sammenlignet med tilsvarende situasjon og utvikling nasjonalt. Kartleggingen og drøftingene ble gjennomført vår/høst 2012 av Per Kristian Alnes ved Østlandsforskning på oppdrag for Byggutbildning Star i Dalarna, som en del av Interregprosjektet Bygg og anleggskompetanse indre Skandinavia (Prosjektperiode 2010 2013), der Byggutbildning Star er prosjekteier sammen med Norges Byggskole på Lillestrøm. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Vi vil takke Byggutbildning Star for oppdraget, og sammen med Byggskolen for et godt samarbeid. Lillehammer november 2012 Svein Erik Hagen forskningsleder Per Kristian Alnes prosjektleder

Innhold 1 Nærings- og arbeidsplassutvikling... 11 1.1 Sysselsetting i bygg- og anleggsbransjen nasjonale trekk... 11 1.2 Arbeidsplassutvikling i prosjektområdet... 15 1.3 Bransje- og kjønnsfordeling i prosjektområdet... 19 1.4 Næringsstruktur og bygg- og anleggsnæringens betydning i prosjektområdet... 21 1.5 Pendling og egendekning innenlands... 29 2 Mobilitet over grensen... 35 2.1 Andel norsk/svenske innbyggere i befolkningen... 36 2.2 Pendling over den norsk/svenske grensen... 38 2.3 Grensependlere innen bygg- og anleggsnæringen... 40 3 Utdanning innen bygg og anleggsnæringen... 45 3.1 Utvikling i antall elever på bygg- og anleggsfag - Sverige... 45 3.1.1 Nasjonale utviklingstrekk... 45 3.1.2 Utviklingstrekk på svensk side av prosjektområdet... 46 3.2 Utvikling i antall elever på bygg- og anleggsfag - Norge... 51 3.2.1 Nasjonale utviklingstrekk... 51 3.2.2 Utviklingstrekk på norsk side av prosjektområdet... 52 4 Referanseliste... 59 Figurer Figur 1: Sysselsatte i bygg og anleggsbransjen i Norge og Sverige, 2000-2011.... 13 Figur 2: Bransjefordelt andel sysselsatte innen bygg og anlegg nasjonalt og i prosjektområdet. Sverige 2010, Norge 2011.... 14 Figur 3: Alderssammensetning innen bygg- og anleggsnæringen, nasjonalt.... 15 Figur 4: Utvikling i antall sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen etter arbeidssted i det svenske prosjektområdet og nasjonalt, indeksert 2003 = 100.... 16 Figur 5: Utvikling i antall sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen etter arbeidssted i det norske prosjektområdet og nasjonalt, indeksert 2003 = 100.... 17 Figur 6: Andel sysselsatte i bygg- og anleggsnæringen, Norge... 22 Figur 7: Andel sysselsatte i bygg- og anleggsnæringen, Sverige... 23 Figur 8: Lokaliseringskvotienter på norsk side av prosjektområdet... 26 Figur 9: Lokaliseringskvotienter på svensk side av prosjektområdet... 27 Figur 10: Andel arbeidsplasser innen bygg- og anleggsbransjen på kommunenivå i Dalarna og Hedmark... 28 Figur 11: Andel norsk/svenske innbyggere i befolkningen 1.1. 2011... 37 Figur 12: Flyttinger mellom Norge og Sverige 1970-2011... 38 Figur 13: Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere, 2009.... 40 Figur 14: Grensependlere innen bygg og anlegg som andel av totalt sysselsatte innbyggere innen bygg og anlegg, 2009.... 41 Figur 15: Fylkesvis fordeling av andel grensependlere innen bygg og anlegg i Sverige og i kommunene i Dalarna, 2009.... 42 Figur 16: Utvikling i bygg- og anleggsfagelever i Sverige 2000-2011. Indeks Skoleåret 2000/01 =100... 46

Figur 17: Utvikling i antall elever på bygg- og anleggsfaget i Sverige og i prosjektområdet 2000-2009. Indeks Skoleåret 2000/01 = 100... 47 Figur 18: Utvikling i antall 1. klasseelever på bygg- og anleggsfaget i Sverige og i prosjektområdet 2000-2009. Indeks. Skoleåret 2000/01 = 100... 48 Figur 19: Gjennomstrømning alle fag og bygg- og anleggsfag. Sverige og i Dalarna.... 49 Figur 20: Gjennomstrømning etter 5- år bygg- og anleggsfag. Nasjonalt og fylkesvis i Sverige. Prosentandel. 2011-tall... 50 Figur 21: Antall som har tatt fagbrev i Sverige og Dalarna 2004-2011... 50 Figur 22: Utvikling i bygg- og anleggsfagelever i Norge 2007-2011. Indeks Skoleåret 2007/08 =100... 51 Figur 23: Utvikling i antall elever på bygg- og anleggsfaget i Norge og i prosjektområdet 2007-2011. Indeks. Skoleåret 2007/08 = 100... 54 Figur 24: Utvikling i antall 1. klasseelever på bygg- og anleggsfaget i Norge og i prosjektområdet 2007-2011. Indeks Skoleåret 2007/08 = 100... 55 Figur 25: Nye lærekontrakter Bygg og Anlegg i Hedmark. 2007-2011... 55 Figur 26: Avlagte fagprøver Bygg og Anlegg, Hedmark. 2008-2011... 56 Figur 27: Gjennomstrømning etter studieretning, Norge... 57 Figur 28: Fylkesfordelt gjennomstrømning. Norge... 58 Tabeller Tabell 1: Aldersstruktur bransjenivå, Norge.... 15 Tabell 2: Antall sysselsatte etter arbeids- og bosted 2008-2011, Norge.... 18 Tabell 3: Antall sysselsatte etter arbeids- og bosted 2008-2011, Sverige.... 18 Tabell 4: Bransjefordelt sysselsettingsandeler nasjonalt og i prosjektområdet, Sverige (2010). 19 Tabell 5: Bransjefordelt sysselsettingsandeler nasjonalt og i prosjektområdet, Norge (2011)... 20 Tabell 6: Kjønnsfordelt sysselsettingsandeler i bransjer nasjonalt og i prosjektområdet, Sverige (2010).... 20 Tabell 7: Kjønnsfordelt sysselsettingsandeler i bransjer nasjonalt og i prosjektområdet, Norge (2011).... 21 Tabell 8: Næringsstruktur Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland... 24 Tabell 9: Næringsstruktur Stockholm, Uppsala, Värmland og Dalarna... 24 Tabell 10: Lokaliseringskvotienter på kommunenivå i Hedmark og Dalarna... 28 Tabell 11: Pendling og egendekningsandeler innen bygg- og anleggsnæringen i Norge... 30 Tabell 12: Pendling og egendekningsandeler innen bygg- og anleggsnæringen blant Hedmarks kommuner... 31 Tabell 13: Pendling og egendekningsandeler innen bygg- og anleggsnæringen i Sverige... 32 Tabell 14: Pendling og egendekningsandeler innen bygg- og anleggsnæringen blant Dalarnas kommuner... 33 Tabell 15: Grensependling mellom Norge, Sverige og Danmark 2009... 39 Tabell 16: Grensependling mellom Norge og Sverige 2001-2009.... 39 Tabell 17: Svensk fylkesfordelt utvikling i antall grensependlere innen bygg- og anlegg (2009) 43 Tabell 18: Kommunefordelt utvikling i antall grensependlere innen bygg- og anlegg i Dalarna (2009).... 43 Tabell 19: Antall elever totalt og på bygg og anlegg 2007/08 og 2011/2012... 51 Tabell 20: Videregående elever på Bygg- og anleggsfaget i Hedmark... 53

SAMMENDRAG Ser en nasjonalt på trendene innen sysselsetting og utdanning ser det ut til at aktivitetsveksten i næringen i Norge baserer seg dels på import av arbeidskraft, mens det på svensk side i større grad er egenrekrutteringsvekst. Sysselsetting Bygg og anleggsnæringen i begge land har hatt god sysselsettingsvekst siden 2003, med unntak av et fall i 2009. På norsk side er det mulig å se utviklingen fram til og med året 2011, mens det på svensk side er statistikk fram til og med året 2010. Den positive utviklingen har også kommet våre fylker i prosjektområdet til gode. På svensk side viser sysselsettingsstatistikken at det i 2010 var 10 153 sysselsatte i Dalarna innen bygg og anleggsnæringen. Det tilsier en vekst på 23 prosent de siste 7 årene. Dalarna fikk kun en utflating i vekstkurven i 2009 og ble dermed i klart mindre grad enn de øvrige fylkene i prosjektområdet «rammet» av ettervirkningene av finanskrisen. Selv om det har vært god vekst på 2000 tallet i både Dalarna og Värmland sett under ett, ligger utviklingen i begge fylker godt under utviklingen i Stockholm og Uppsala, som hadde i overkant av 30 prosent vekst fra 2003 2010. Veksten i de to sistnevnte fylker er også sterkere enn for landet totalt. På norsk side ser vi mye av det samme utviklingsforløpet. God vekst etter 2003 med unntak av et fall i 2009. Akershus skiller seg ut i prosjektområdet med en vekstkurve godt over landet totalt. I Hedmark var det i 2011 7 125 arbeidsplasser innen bygg og anleggsnæring, en vekst på ca. 25 prosent siden 2003. Veksten er litt svakere enn i Oslo, men sterkere enn i nabofylket Oppland. Å sammenligne siste års antall sysselsatte med år 2000 gir ikke et helt korrekt bilde av utviklingen pga. omlegginger i de offisielle næringsstatistikkene i 2002 og 2008. Ser vi kun på utviklingen siden 2008 viser statistikken at det var en vekst på 2 prosent i antall sysselsatte innen bygg og anleggsnæringen i Sverige (2008 2010). Det er her kun Blekinge og Västernorrland som hadde et fall. Dalarna hadde en økning i antall arbeidsplasser i næringen på 6 prosent. I Norge økte antall arbeidsplasser innen bygg og anlegg i perioden 2008 2011 med 3 prosent. Det er spesielt god vekst i denne perioden på Sørlandet og Sør Vestlandet. For Hedmarks del var det et fall på 2 prosent. I nabofylket Oppland holdt nivået seg stabilt, mens det var vekst i øvrige deler av prosjektområdet. På bransjenivå viser de siste år statistikker at anleggsvirksomhet og virksomheter som kan knyttes til ferdigstilling av bygg og rehabilitering/oppussing og tilbygg (ROT) utgjør en 7

større andel av bygg og anleggsvirksomheten i Dalarna enn i Hedmark, mens bildet er motsatt for entreprenørvirksomhet knyttet til nybygg. På nasjonalt nivå er det relativt liten forskjell mellom landene i andel ansatte i anleggsvirksomhet, men innen byggevirksomhet ser det ut til at nybyggaktiviteten veier tyngre i Norge. I begge land er det en meget skjev kjønnsfordeling innen bygg og anlegg, og hovedtyngden av kvinnene i næringen er i stor grad sysselsatte i høyere/administrative stillinger. Felles for alle fylkene på både norsk og svensk side av prosjektområder er at kvinneandelene er større innen anleggsrettet enn byggrettet virksomhet. Bygg og anleggsbransjens betydning Målt i antall arbeidsplasser er bygg og anleggsnæringen av større betydning for den totale sysselsettingen i Dalarna og Hedmark enn for landet totalt. I Hedmark utgjorde antall arbeidsplasser i nevnte næring 8,3 prosent av totalt antall arbeidsplasser i 2011, mens den nasjonale andelen var på 7,7 prosent. I Dalarna var andelen i 2010 på 8,2 prosent, 1,4 prosentpoeng over den nasjonale andelen. Hedmark plasserer seg ca. på midten i en nasjonal rangering av fylkene, mens det er kun 2 fylker i Sverige som kommer høyere opp enn Dalarna. Blant Hedmarks 22 kommuner er det 6 som har en lavere andel sysselsatte innen bygg og anleggsnæringen enn landet totalt. Størst betydning synes næringen å ha i Østerdalen og deler av Glåmdalen. I Dalarna er det kun Falun som har en lavere andel sysselsatte innen bygg og anlegg enn landet totalt, men det må bemerkes at det blant fylkets kommuner kun er Borlänge som sysselsetter flere enn Falun innen nevnte næring. Egendekning og innenlandsk pendling Ved å sammenligne statistikker over antall sysselsatte etter arbeidssted og bosted i byggog anleggsnæringen har vi beregnet egendekningsgrader for fylkene og kommunene i Dalarna og Hedmark. I Hedmark viser egendekningsgraden at det er en klar underdekning i antall arbeidsplasser innen bygg og anlegg. Dvs. færre arbeidsplasser enn bosatte i næringen. Tallene kan tolkes som at det er stor grad av utpendling fra fylket, men statistikken må brukes med forsiktighet da arbeidssted er ut fra bedriftens forretningsadresse. På kommunenivå er det et fåtall av kommunene i Hedmark med positiv egendekning. Hamar skiller seg ut med høy nettoinnpendling innen bygg og anlegg. Det skyldes deres funksjon som et regionsenter, og mange bosatte i nabokommunene arbeider i Hamar. I Dalarna er det også underdekning, men forskjellen i sysselsatte etter bosted og arbeidssted er ikke, hverken i absolutte eller relative størrelser, så stor som i Hedmark. På kommunenivå i Dalarna skiller Borlänge seg ut med relativt mange arbeidsplasser innen bygg og anlegg i forhold til antall bosatte innen nevnte næring. En god del av de som er registrert bosatt i Falun har sannsynligvis sitt arbeidsted i Borlänge. Det samme gjelder nok for en relativt stor andel av de som er bosatt i Säter kommune. 8

Grensependling Våre analyser viser også at innpendlingen fra Sverige til Norge har tiltatt ganske kraftig på 2000 tallet og en del av dette kan tilskrives økt innpendling innen bygg og anleggsbransjen. Denne utviklingen er høyst gjeldende de siste årene. Det er grensekommunene i Värmland som topper lista over grensependlere innen bygg og anlegg. I Eda var andelen på hele 42 prosent i 2009. Eller så finner vi også kommuner i Dalarna og Västra Götaland med en andel på over 10 prosent. Siden det er så mange Värmlandskommuner med en relativt høy andel grensependlere innen bygg og anlegg, skiller fylket Värmland seg tydelig ut som det dominerende grensependlingsfylket i Sverige. Hele 16 prosent av de som er registrert bosatt i Värmland innen bygg og anlegg arbeider i Norge. Jämtland og Dalarna følger deretter med en andel på 4 prosent. I Dalarna er det spesielt kommunene Vansbro, Älvdalen og Malung som er med på å trekke opp totalandelen for fylket. Fra Norge til Sverige er pendlingen av et meget beskjedent omfang. Utdanning Det har vært en jevn vekst både nasjonalt og for Dalarna i antall bygg og anleggsfagelever på 2000 tallet frem til 2009, deretter utflating. Antall som begynner på faget fikk et fall i 2009, men pilene peker nå opp over igjen. Utdanningsstatistikken tyder på at faget har fått økt popularitet i Sverige, og også i Dalarna, siden andelen av totalt antall elever som begynner på faget har tiltatt de senere årene. De siste årene har det også vært god vekst i antall uteksaminerte innen bygg og anleggsfaget i Dalarna og veksten har vært sterkere enn for landet totalt. Gjennomstrømningen på bygg og anleggsfaget i Dalarna er meget høy, eller sagt på en annen måte; frafallsprosenten er meget lav. Andelen som fullførte bygg og anleggsutdanningen etter 5 år i Dalarna i 2011 var på 95 prosent. Snittet for alle fag var rundt 20 prosentpoeng lavere. De nasjonale tallene viser også høy gjennomstrømning på byggfaget, men er likevel 5 prosentpoeng lavere enn i Dalarna. Sammenligninger vi gjennomstrømningen på byggfag, målt i 2011, med samtlige fylker i landet, plasserer Dalarna seg på øvre halvdel, men det er svært liten forskjell i gjennomstrømningen blant de 11 fylker som kommer best ut og det er hele 15 fylker med en andel på over 90 prosent. På norsk side går trenden motsatt veg. Både nasjonalt og i Hedmark spesielt, har det vært en nedadgående utvikling i antall elever som begynner på bygg og anleggsfag. Det har vært litt vekst i totalt antall videregående elever, så det kan se ut til at fagets popularitet er dalende. 2010 tall for gjennomstrømning i Norge viser en lav andel som har fullført og bestått etter 5 år innen bygg og anleggsfag. For Byggfag er andelen 55,4 prosent og for tekniske byggfag 52,2 prosent. I Hedmark og Oppland er andelen i 2010 som har fullført yrkesfagutdanningen etter 5 år under landsgjennomsnittet. Vi kan ikke ut fra denne statistikken anslå gjennomstrømningsgraden for byggfag i prosjektområdet. Sannsynligvis 9

er den forholdsvis lav, siden både de nasjonale gjennomstrømningstallene på byggfag og blant fylkene i prosjektområdet på yrkesfag er lave. Hva skyldes det så at det er en negativ utvikling i antall elever som ønsker å begynne på bygg og anleggsteknikk i Norge? Har yrket fått lavere status, er det en generell trend at dagens norske ungdommer ikke ønsker å utdanne seg til fysiske yrker med mye utearbeid, eller er det mangel på kunnskap om studiet og jobbmulighetene i etterkant? Østlandsforskning har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant 10 klassinger i Hedmark, hvor temaene var deres oppfatninger av bygg og anleggsbransjen og bygg og anleggsstudiet på videregående skole. Blant de som ikke kan tenke seg et sånt utdanningsforløp var hovedgrunnene «liten interesse for faget», «manglende kunnskap om hva utdanningen går ut på» og «at de vet for lite om arbeidsmulighetene etterpå». På spørsmål om elevenes oppfatning av bygg og anleggsfaget var det en overvekt av elevene som mente utdanningen passet best for gutter. Disse resultatene indikerer at økt informasjon ut til skolene om studiet, i kombinasjon med å få bukt med elevenes tradisjonelle kjønnsrolletenkning, kan gi vekst i antall elever på bygg og anleggsfaget framover. Økt satsing på arbeidslivsfag rettet mot bygg og anleggsnæring kan også være en fruktbar vei å gå. I tillegg til å gi elevene et bedre innblikk i hva yrket går ut på kan det også ha positiv effekt at det satses mer på informasjon til ungdomsskoleelevene fra de elever som går på bygg og anleggsfag i videregående skole. Østlandsforskning har også nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant elever på bygg og anleggsteknikk, hvor elevene blant annet ble spurt om de vil anbefale utdanningen til andre. Resultatene viste at en klar overvekt vil det. 10

1 NÆRINGS- OG ARBEIDSPLASSUTVIKLING Det vanligste målet på næringsutvikling er bruttoprodukt eller bearbeidingsverdi. For å kunne tallfeste dette på regionalt nivå må man bruke regionalfordelt nasjonalregnskap. Regionalfordelte nasjonalregnskapstall produseres ikke fortløpende og vi måtte i så tilfelle basere oss på relativt gamle tall. Vi velger derfor heller å operasjonalisere næringsutvikling som utvikling i sysselsatte eller antall arbeidsplasser. Selv om ulike næringer har ulik arbeidskraftintensitet, og selv om den endres over tid, kan bruk av denne faktoren forsvares med at det er klare koblinger mellom struktur og utvikling i bruttoprodukt og i sysselsetting. Det kan faktisk hevdes at sysselsetting kan være vel så relevant i analyser av næringers regionale betydning fordi den ofte er mer lokal enn andre verdiskapningskomponenter som kapitalutgifter og avkastning. I våre analyser vil vi altså beskrive bygg og anleggsbransjens betydning i det geografiske prosjektområdet ved hjelp av sysselsettingsstatistikk. Analysene av næringsstruktur vil i stor grad basere seg på bruk av lokaliseringskvotienter. En lokaliseringskvotient (LQ) er et uttrykk for om en gitt næring er sterkere eller svakere representert i en region enn det er i forhold til en større referanseregion. Som referanseregioner bruker vi Norge og Sverige. Før vi dukker ned i prosjektområdet kan det være greit å ta et nasjonalt overblikk over utviklingen innen bygg og anleggsbransjen. 1.1 Sysselsetting i bygg- og anleggsbransjen nasjonale trekk En næring i god vekst på midten av 2000 tallet I følge de statistiske sentralbyråene i Norge og Sverige er det i dag i ca. 200 000 sysselsatte i bygg og anleggsbransjen i Norge og om lag 100 000 flere i Sverige. Sentralbyråenes nasjonale tall gjelder for de som bor og jobber i landet. I tillegg kommer dermed de som ikke er registrert bosatt, dvs. innleid utenlandsk arbeidskraft, sesongarbeidere, ansatte i utenlandske foretak og grensependlere. Det er i liten grad arbeidskraftbevegelse fra Norge til Sverige, mens det er et visst omfang den andre vegen. På næringsnivå er det mangelfull offentlig statistikk over det totale omfanget av dette, men det publiseres tall for grensependlingen mellom Norge, Sverige og Danmark i statistikkbanken Statnor. Sist publiserte tall var for året 2009 og viste at det var 4 780 pendlere i bygg og anleggsbransjen fra Sverige til Norge. Motsatt veg var tallet beskjedne 17. Samme året var det 590 svenske 11

bygg og anleggsarbeidere som pendlet til Danmark, mens det kun var registrert 11 personer innen samme næring som pendlet motsatt veg. Samlet var det dermed ca. 5 400 bygg og anleggsarbeidere i Sverige som arbeidet i nabolandene Norge og Danmark. Dette indikerer at de nasjonale statistikkene fra de respektive sentralbyråene i Norge og Sverige viser litt for lave tall for sysselsatte etter arbeidssted i Norge (antall arbeidsplasser) og litt for lave tall for sysselsatte etter bosted i Sverige (antall arbeidstakere). Vi vil i kapitlet om mobilitet over grensen se nærmere på pendlingsstrømmene over grensen og drøfte dette på fylkesnivå og ned på kommunenivå i hovedprosjektområdet. I den videre drøftingen i dette kapitlet vil vi bruke de nasjonale tall fra SSB og SCB. Hvordan har så sysselsettingen i bygg og anleggsbransjen utviklet seg de senere årene? Figuren nedenfor viser utviklingen etter årtusenskiftet. På norsk side er det publisert tall til og med 2011 og på svensk side til og med 2010. Fra 2000 til 2011 var det en vekst i antall arbeidsplasser i næringen i Norge på 32 prosent. Tilsvarende vekst var det på svensk side i perioden 2000 2010. Til sammenligning var det i samme periode en vekst i totalt antall arbeidsplasser Norge og Sverige på henholdsvis 23 og 8 prosent. Det har vært spesielt god vekst i begge land i perioden 2003 2008. I 2009 falt aktiviteten og dermed sysselsettingen i kjølvannet av finanskrisen. De to siste årene har aktiviteten igjen tatt seg noe opp. Det må her nevnes at næringsstatistikken ble lagt om i begge land i 2002 og 2008 (derfor 2008 ny i figuren), som gjør at tallene ikke er helt sammenlignbare for hele tidsserien, men uansett så avtegnes det et bilde av en næring med en bedre veksttakt en den totale sysselsettingen i begge sine respektive land. 12

Figur 1: Sysselsatte i bygg og anleggsbransjen i Norge og Sverige, 2000-2011. 320 000 300 000 280 000 260 000 Norge Sverige 300647 240 000 220 000 200 000 228 596 234 869 180 000 196 678 160 000 140 000 148 561 148 866 120 000 100 000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2008 ny 2009 2010 2011 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB. Bransjemessige trekk Går vi ned på bransjenivå vil vi se at det er en litt ulik sammensetning av aktiviteten innen bygg og anleggsnæringen i Norge og Sverige. I Norge utgjør nybyggaktiviteten (oppføring av bygninger) en tydelig større andel av den totale bygg og anleggsaktiviteten enn i Sverige. Anleggsvirksomhet utgjør en litt større andel i Norge, mens det er motsatt bilde innen VVS, el. installasjon etc. Innen ferdiggjøring av bygninger er andelen tydelig større i Sverige. Den virksomheten omfatter stukkatørarbeid, gulvlegging, tapetsering, montering av dører/ vinduer/kjøkken garderober etc. Det finnes ikke offentlig statistikk som viser hvor store andeler av virksomhetene som er rettet mot nybygg og ROT markedet, men bransjefordelingen kan tyde på at nybyggmarkedet utgjør en større del av den totale byggeaktiviteten i Norge enn i Sverige. 13

Figur 2: Bransjefordelt andel sysselsatte innen bygg og anlegg nasjonalt og i prosjektområdet. Sverige 2010, Norge 2011. Andel av sysselsatte etter arbeidssted innen bygg og anlegg. Sverige Andel av sysselsatte etter arbeidssted innen bygg og anlegg. Norge Sverige Dalarnas län Värmlands län Uppsala län Stockholms län 10 17 27 9 10 26 9 15 27 12 12 25 12 15 29 10 11 23 12 18 27 11 6 26 10 20 27 7 8 29 439 Andra specialiserade bygg och anläggningsentreprenörer 433 Firmor för slutbehandling av byggnader 432 Elinstallationsfirmor, VVS firmor och andra bygginstallationsfirmor 431 Rivningsfirmor; firmor för mark och grundarbeten 42 Anleggsvirksomhet 41 Oppføring av bygninger Norge Oppland Hedmark Oslo Akershus 2 10 9 10 11 10 9 8 7 10 11 6 11 10 12 8 8 15 16 19 26 34 22 35 25 32 30 31 27 35 439 Andra specialiserade bygg och anläggningsentreprenör er 433 Firmor för slutbehandling av byggnader 432 Elinstallationsfirmor, VVS firmor och andra bygginstallationsfirmor 431 Rivningsfirmor; firmor för mark och grundarbeten 42 Anleggsvirksomhet 41 Oppføring av bygninger 0 5 10 15 20 25 30 35 Prosentandel 0 10 20 30 40 Prosentandel Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB. Kjønns og alderssammensetning i næringen Bygg og anleggsnæringen har vært og er fremdeles meget mannsdominert. Andel kvinner sysselsatt i næringen har på hele 2000 tallet holdt seg stabil på rundt 8 prosent i begge land. Ser vi på kvinneandelen som velger å utdanne seg innen bygg og anleggsteknikk, så viser den et enda skjevere kjønnsbilde i Norge, mens andelen i Sverige har tatt seg opp de senere årene og samsvarer i større grad med sysselsettingsstatistikken. Likevel er det fremdeles slik at kvinnene i begge land i stor grad er å finne innen administrative yrker. De norske og svenske yrkesstatistikkene for 2010 viser dette med tydelighet. Kvinner utgjør kun 2 prosent av de som er registrert med yrket bygg og anleggsarbeidere i både Norge og Sverige (Kilde: SCB og SSB). Alderssammensetningen innen bygg og anleggsnæringen er forholdsvis sammenfallende i Norge og Sverige. Det er en litt større andel av de helt yngste i Norge og en litt større andel av de helt eldste i Sverige. Om 10 år vil ca. 15 prosent av de som i dag er ansatte i næringen i Norge og ca. 20 prosent i Sverige bli pensjonister. Utfordringen blir dermed å sørge for god ettervekst i næringen. 14

Figur 3: Alderssammensetning innen bygg- og anleggsnæringen, nasjonalt. 55 74 år 17% 21% 25 54 år 65% 66% 20 24 år 11% 11% Aldersfordeling bygg og anlegg Sverige 15 19 år 3% 5% Aldersfordeling byggog anlegg Norge 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% 55% 60% 65% 70% Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB. Skiller vi aldersstrukturen ned på et grovt bransjenivå vil vi se at det på norsk side kan bli spesielt store utfordringer innen anleggsvirksomheten om 10 15 år med en relativt høy andel av de som i dag er i arbeid som går av med pensjon. På svensk side har vi ikke hatt tilgang til samme type statistikk. Tabell 1: Aldersstruktur bransjenivå, Norge. 41 Oppføring av bygninger 2011 Sysselsatte personer etter bosted 42 Anleggsvirksomhet 43 Spes. bygge og anleggsvirksomhet Totalt 15 19 år 6 % 3 % 6 % 5 % 20 24 år 11 % 6 % 12 % 11 % 25 39 år 34 % 24 % 34 % 33 % 40 54 år 33 % 41 % 32 % 33 % 55 66 år 14 % 25 % 14 % 15 % 67 74 år 2 % 1 % 2 % 2 % N 66 468 20 911 109 299 196 678 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. 1.2 Arbeidsplassutvikling i prosjektområdet I hvor stor grad har så den nasjonale veksten i antall arbeidsplasser innen bygg og anleggsbransjen kommet fylkene i vårt prosjektområde til gode? Ser vi først på svensk side, så viser sysselsettingsstatistikken at det i 2010 var 10 153 sysselsatte i Dalarna innen byggog anleggsnæringen. Det tilsier en vekst siden 2000 på 18 prosent og en vekst de siste 7 15

årene på 23 prosent. Dalarna fikk kun en utflating i vekstkurven i 2009 og ble dermed i klart mindre grad enn de øvrige fylkene i prosjektområdet «rammet» av ettervirkningene av finanskrisen. Selv om det har vært god vekst på 2000 tallet i både Dalarna og Värmland sett under ett, ligger utviklingen i begge fylker godt under utviklingen i Stockholm og Uppsala, som hadde i overkant av 30 prosent vekst fra 2003 2010. Veksten i de to sistnevnte fylker er også sterkere enn for landet totalt. Figur 4: Utvikling i antall sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen etter arbeidssted i det svenske prosjektområdet og nasjonalt, indeksert 2003 = 100. 145 140 135 130 125 120 115 01 Stockholms län 03 Uppsala län 17 Värmlands län 20 Dalarnas län Sverige 110 105 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB. På norsk side ser vi mye av det samme utviklingsforløpet innen bygg og anlegg som på svensk side. God vekst etter 2003 med unntak av et fall i 2009. Akershus skiller seg ut med en vekstkurve godt over landet totalt. I Hedmark har det vært en vekst på ca. 25 prosent siden 2003. Veksten er litt svakere enn i Oslo, men sterkere enn i nabofylket Oppland. 16

Figur 5: Utvikling i antall sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen etter arbeidssted i det norske prosjektområdet og nasjonalt, indeksert 2003 = 100. 155 150 145 140 135 130 125 120 115 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland Norge 110 105 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB. Tabell 6 og 7 viser utviklingen siden 2008 i både antall arbeidsplasser og antall som arbeider innen bygg og anleggsnæringen for fylkene i Norge og Sverige. Å gå tilbake til 2008 er interessant av to årsaker. For det første er statikken fra 2008 helt sammenlignbar med ferskeste statistikk fordi næringsinndelingen i SSB og SCB ble lagt litt om det året. For det andre får vi fanget opp i hvor stor grad næringen i de enkelte fylker har klart å ta seg opp igjen etter finanskrisen. I Norge økte antall arbeidsplasser innen bygg og anlegg i perioden 2008 2011 med 5 520, dvs. 3 prosent vekst. Det er spesielt god vekst i denne perioden på Sør og Sør Vestlandet. For Hedmarks del gikk antall arbeidsplasser i bygg og anlegg ned med 181, dvs. et fall på 2 prosent. I nabofylket Oppland holdt nivået seg stabilt. Antall bygg og anleggsansatte bosatt i Hedmark gikk også ned med 2 prosent i samme periode, mens fallet var på 1 prosent i Oppland. Differansen mellom antall arbeidsplasser og antall bosatt kan gi et bilde av egendekningsgraden og dels pendling, noe vi vil komme nærmere tilbake til i et senere kapittel. I Sverige var det en vekst på 2 prosent i antall sysselsatte i bygg og anleggsnæringen. På fylkesnivå er det kun Blekinge og Västernorrland som hadde fall i antall arbeidsplasser og antall bosatte som jobber innenfor næringen. Dalarna hadde en økning i antall arbeidsplasser på 6 prosent og 5 prosent vekst i antall bosatte innen næringen. 17

Tabell 2: Antall sysselsatte etter arbeids- og bosted 2008-2011, Norge. Antall sysselsatte etter arbeidssted 2008 2011 Vekst 2008 2011 % vis vekst 01 Østfold 10966 10867 99 1% 02 Akershus 15582 16587 1005 6 % 03 Oslo 25167 25566 399 2 % 04 Hedmark 7306 7125 181 2% 05 Oppland 7891 7915 24 0 % 06 Buskerud 11031 11733 702 6 % 07 Vestfold 8724 8581 143 2% 08 Telemark 6970 6872 98 1% 09 Aust Agder 3962 4227 265 7 % 10 Vest Agder 8093 8524 431 5 % 11 Rogaland 17163 18897 1734 10 % 12 Hordaland 19545 19830 285 1 % 14 Sogn og Fjordane 4090 4258 168 4 % 15 Møre og Romsdal 9261 9662 401 4 % 16 Sør Trøndelag 12427 12546 119 1 % 17 Nord Trøndelag 4643 4968 325 7 % 18 Nordland 9375 9757 382 4 % 19 Troms Romsa 5892 5792 100 2% 20 Finnmark Finnmárku 2867 2811 56 2% 21 Svalbard 182 157 25 14% 22 Jan Mayen 0 0 0 0 23 Kontinentalsokkelen 21 3 18 86% Norge 191158 196678 5520 3 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB Antall sysselsatte etter bosted 2008 2011 Vekst 2008 2011 % vis vekst 01 Østfold 11807 11826 19 0 % 02 Akershus 19113 20354 1241 6 % 03 Oslo 14490 14879 389 3 % 04 Hedmark 8122 7990 132 2% 05 Oppland 9085 9036 49 1% 06 Buskerud 11938 12175 237 2 % 07 Vestfold 9301 9336 35 0 % 08 Telemark 7715 7566 149 2% 09 Aust Agder 4786 5093 307 6 % 10 Vest Agder 7707 8204 497 6 % 11 Rogaland 17246 18648 1402 8 % 12 Hordaland 19062 19665 603 3 % 14 Sogn og Fjordane 4617 4700 83 2 % 15 Møre og Romsdal 9522 9992 470 5 % 16 Sør Trøndelag 12450 12582 132 1 % 17 Nord Trøndelag 5539 5820 281 5 % 18 Nordland 9387 9799 412 4 % 19 Troms Romsa 6253 6085 168 3% 20 Finnmark Finnmárku 3018 2928 90 3% 21 Svalbard 0 0 0 0 22 Jan Mayen 0 0 0 0 23 Kontinentalsokkelen 0 0 0 0 Norge 191158 196678 5520 3 % Tabell 3: Antall sysselsatte etter arbeids- og bosted 2008-2011, Sverige. Antall sysselsatte etter arbeidssted 2008 2010 Vekst 2008 2010 % vis vekst 01 Stockholms län 63177 65335 2158 3 % 03 Uppsala län 10751 11135 384 4 % 04 Södermanlands län 8448 8578 130 2 % 05 Östergötlands län 12321 12870 549 4 % 06 Jönköpings län 9363 9590 227 2 % 07 Kronobergs län 5476 5467 9 0 % 08 Kalmar län 6915 7107 192 3 % 09 Gotlands län 2158 2253 95 4 % 10 Blekinge län 4281 4225 56 1 % 12 Skåne län 37906 38010 104 0 % 13 Hallands län 9552 9980 428 4 % 14 Västra Götalands län 48635 49717 1082 2 % 17 Värmlands län 8047 8087 40 0 % 18 Örebro län 8636 8791 155 2 % 19 Västmanlands län 7744 7837 93 1 % 20 Dalarnas län 9597 10153 556 6 % 21 Gävleborgs län 9706 9929 223 2 % 22 Västernorrlands län 8805 8392 413 5 % 23 Jämtlands län 4179 4275 96 2 % 24 Västerbottens län 8123 8587 464 6 % 25 Norrbottens län 9817 10329 512 5 % Sverige 293637 300647 7010 2 % Antall sysselsatte etter bosted 2008 2010 Vekst 2008 2010 % vis vekst 01 Stockholms län 58310 60920 2610 4 % 03 Uppsala län 12543 12845 302 2 % 04 Södermanlands län 9661 9675 14 0 % 05 Östergötlands län 12454 12936 482 4 % 06 Jönköpings län 9173 9386 213 2 % 07 Kronobergs län 5250 5256 6 0 % 08 Kalmar län 7014 7262 248 4 % 09 Gotlands län 2253 2322 69 3 % 10 Blekinge län 4432 4394 38 1% 12 Skåne län 37954 38160 206 1 % 13 Hallands län 10782 11043 261 2 % 14 Västra Götalands län 47454 48478 1024 2 % 17 Värmlands län 8204 8333 129 2 % 18 Örebro län 8742 8972 230 3 % 19 Västmanlands län 8213 8231 18 0 % 20 Dalarnas län 9966 10442 476 5 % 21 Gävleborgs län 9974 10097 123 1 % 22 Västernorrlands län 8662 8312 350 4% 23 Jämtlands län 4504 4539 35 1 % 24 Västerbottens län 8175 8700 525 6 % 25 Norrbottens län 9931 10353 422 4 % Sverige 293651 300656 7005 2 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SCB. 18