Klif & Ptil Seminar «Risikoreduksjon og helhetlig HMS i petroleumsvirksomheten «Risikoreduksjon og forventning om helhetlig HMS-tenkning i planleggingen av Edvard Grieg Stavanger, 27.02.2013 Espen Skilhagen Senior HSE & Technical Safety Engineer
Innhold Kort introduksjon av Lundin Norway AS Kort introduksjon av Utsira High området og Edvard Grieg feltet Risikoreduksjon i Edvard Grieg Prosjektet BAT og ALARP eksempler Eksempel på helhetlig HMS vurdering: Fokus: «Helhetlig tenkning og vurdering av forskjellige HMS-hensyn opp mot hverandre i et utbyggingsprosjekt» Eksempel: Vurdering av NOx reduksjon opp mot krav om robuste nødkraftsystem
Lundin Norway AS Lundin Petroleum etablert i 2001 Lundin Norway AS etablert i 2004 Har per i dag 62 lisenser Ca. 170 ansatte, og skal øke med ca. 100 i løpet av 2013 Planlagt 10 letebrønner i 2013 Lundin Norway AS fokuserer aktiviteten på noen utvalgte kjerneområder på norsk sokkel Kilde: Lundin Capital Markets Day Feb. 2013 (p32)
En fantastisk selskapsutvikling på kun få år En eventyrlig utvikling på kun få år Organisk vekst med stor økning i antall lisenser, produksjon, reserver og ansatte Høy leteaktivitet og har per i dag 2 pågående utbyggingsprosjekter som operatør Potensiell produksjonsutvikling Ca. 25 brønner på 5 år med 8 forskjellige borerigger Vellykket organisk vekst Kilde: Lundin Capital Markets Day Feb. 2013 (p40) 2 nye rigger for Lundin Kilde: Lundin Capital Markets Day Feb. 2013 (p34)
Tre pågående utbyggingsprosjekter Brynhild (Lundin 90%, operatør) PUD Godkjent Subsea felt, knyttet opp til Haewene Brim FPSO, på Pierce feltet i UK Første olje Q4 2013 Platåproduksjon: 12.000 fat/d Bøyla (Lundin 15%) PUD Godkjent Subsea felt knyttet opp til Alvheim FPSO Opereres av Marathon Oil Norge AS Første olje Q4 2014 Platåproduksjon: 19.000 fat/d Edvard Grieg (Lundin 50%, operatør) PUD Godkjent Produksjonsplatform, på stålunderstell Første olje Q4 2015 Platåproduksjon: 90.000 fat/d Kilde: Lundin Capital Markets Day Feb. 2013 (p42)
Alvheim området Lundin er partner i Alvheim området Lundins største oljeprodusent per i dag 19 produserende brønner Olje av høy kvalitet Flere potensielle tie-in felt i området. Kilde: Lundin Capital Markets Day Feb. 2013 (p22)
Utsirahøyden Utsirahøyden er et av hovedkjerneområdene til Lundin og med stort utviklingspotensiale Flere pågående utbyggingsprosjekter i området Edvard Grieg Ivar Aasen Johan Sverdrup Utsira High kraft fra land prosjektet Oil and gas eksport infrastrukturprosjekter Kilde: Lundin Capital Markets Day Feb. 2013 (p47)
Edvard Grieg lisens PL338 PL338: Lundin 50% operator OMV 20% Wintershall 15% 1) Statoil 15% 1) (1) Pågående myndighetsgodgjenning Design produksjonskapasitet: 126.000 fat olje om dagen 4 millioner standard kubikkmeter gass Kapasitet basert på parallell produksjon av Edvard Grieg og Ivar Aasen Edvard Grieg utbyggingen inkluderer «Luno» og «Tellus» reservoar området Flere potensielle funn og prospekter internt i lisensen med muligheter for tilknytning til Edvard Grieg Jorvik, EG SØ, Apollo, Luno Syd, Luno Syd Ext. Kilde: Lundin Capital Markets Day Feb. 2013 (p47/52)
Edvard Grieg PdQ plattform
Edvard Grieg Prosjektet Produksjonsoppstart 4.kv 2015 Boring med Rowan Jack-up rig 11 produsenter, 4 vanninjektorer Platform PdQ Produksjon, (boring), Boligkvarter Jacket konstruksjon har startet hos Kværner Verdal Topside bygges av Kværner Stord (+Aker Solutions) Marin installasjon av Saipem Bygget for samordnet utvikling med Ivar Aasen Oljeeksport til Grane Oil Pipeline, Gasseksport til SAGE
Platform sideview + Prosess PFD
Edvard Grieg prepared for power from shore 2 identical GE LM2500+G4 Gas Turbines DLE (Dry Low Emissions) DF (Dual Fuel) Power Output 30 35 MW each Equipped with Waste Heat Recovery Units (WHRU, 2x100%) Ivar Aasen Johan Sverdrup Edvard Grieg prepared for power from shore: 1 two-way HV transformer (60 MW) Import of AC kraft from land via offshore HVDC system and Utsira High Power Hub Also routing power to Ivar Aasen platform & future installation via EG 110kV Switchgear System Dagny Edvard Grieg «Utsira High Power Hub Project» Run as a separate project Power connection at Kårstø Possibility for power from shore from 2018 Kilde: Utsira High Power Hub Project
Risikoreduksjon og helhetlig HMS-tekning Risikoreduksjon og forventning om helhetlig HMStenkning i planleggingen av Edvard Grieg Eksempler på generelle risikoreduksjonstiltak Eksempel på vurdering av ulike HMS krav opp mot hverandre
Innledning - Krav til risikoreduksjon Rammeforskriften 11 Prinsipper for risikoreduksjon Skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-,miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis og samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og framtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås. [..] Akseptgrense Uakseptabel risiko ALARP* området *ALARP: As Low As Reasonable Practicable
Generelt om risikoreduksjon Edvard Grieg prosjektet Prosjektet følger BAT* vurderinger etter IPPC** prinsipper, prinsipper som er implementert i norske lover og retningslinjer. *BAT: Best Available Techniques **IPPC: Integrated Pollution Prevention and Control, Council Directive 96/61/EC BAT vurderinger for Edvard Grieg er dokumentert og beskrevet i en eget BAT rapport. (IPPC sjekkliste følges og fylles ut for de ulike BAT områdene) Prosjektet har også implementert en ALARP metodikk, der risikoreduserende forslag som identifiseres, beskrives i et skjema, og hvor den risikoreduserende effekten og kostnaden for å implementere blir dokumentert. Plassering i ALARP matrisen (se bildet til høyre) vil avgjøre hvorvidt tiltak blir «implementert», «normalt implementert», «nye vurderinger kreves» eller at tiltaket «ikke implementeres». ALARP forslag dokumenteres i egen rapport
Eksempler på risikoreduksjon i prosjektutvikling Under følger noen (ganske vanlige) eksempler på risikoreduksjon fra Edvard Grieg for å gi et bilde av typiske vurderinger i et utbyggingsprosjekt. ALARP tiltak Implementering av rømningstunnel. «Veldig positiv» risikoreduserende effekt & «høy kost» gir «normalt implementer», og ble valgt implementert tidlig i design Sentral rømningsvei fra prosessmodulen. Kost vurdert «lav», og «positiv» risikoreduserende effekt; ble derfor valgt implementert tidlig i design Implementere 3 Dual Agent Hose Reels (DAHR) på helidekk i stedet for 2 som NORSOK S-001 krever. Eksempel på et lite og enkelt risikoreduserende tiltak hvor man ved å gå litt utover regelverkskravet, reduserer risikoen ytterligere. Ferskvannstanker endret fra tanker i rammestrukturen til frittstående tanker for å enkle personelltilkomst og arbeidsbelastning. Vil også redusere risiko for «lommer» av stillestående vann, etc. P.g.a. høydeforskjell mellom plattform modulene, ble en transportvei implementert på sydsiden for å forenkle materialhåndtering og redusere behovet for løfteoperasjoner. Reduserer risiko for fallende laster, og personell mindre involvert i løfteoperasjoner. Subsea isoleringsventil på gasseksport rørledning. Redusere gassvolum ved en lekkasje. Lav sannsynlighet for lekkasje, men konsekvensen kan reduseres betraktelig med ventil.
Eksempler på risikoreduksjon i prosjektutvikling BAT tiltak på Edvard Grieg for å redusere miljøutslipp Høytrykks fakkel system er lukket, med en «fast opening valve (FOV)» som isolerer fakkelsystem fra fakkeltupp i normal operasjon. Mindre lekkasjer og utslipp i systemet blir med dette rutet tilbake til 3. trinns separator i stedet for til fakkel. (FOV åpner på PSHH i høytrykksfakkeldunk). Maksimert antall kilder rutet til høytrykksfakkel. Drensvann behandling. Skal kunne renses til ca 15 ppm (max 30ppm), og hvis spesifikasjonen ikke nås, rutes vannet tilbake til «hazardous open drain tank». Lav-NOx og Dual Fuel turbiner, med Waste Heat Recovery Unit. Optimal dimensjonering av gasseksport kompresjon. (1 enhet for Edvard Grieg alene, 1 enhet for Edvard Grieg og Ivar Aasen sammen) Variable Speed Drives (VSD er); vanninjeksjonspumper, kompressor / re-kompressor, oljeeksportpumper. Monitorering og kontrollsystemer: Styring av prosessen under operasjon for optimal energioptimalisering.
Vurdering av ulike HMS hensyn i feltutvikling I de påfølgende sidene kommer et eksempel på hvordan ulike HMS hensyn og HMS krav må vurderes opp mot hverandre. Eksempelet er ikke unikt, men er likevel valgt da det gir et godt bilde av hvordan ulike risikoreduserende krav innen ulike HMS områder (miljø og sikkerhet), kan være utfordrende å tilfredsstille samtidig. Dette eksempelet er valgt for å vise et konkret eksempel fra Edvard Grieg, og hvor følgende seminartema blir illustrert: Helhetlig tenkning og vurdering av forskjellige HMShensyn opp mot hverandre i et utbyggingsprosjekt
Redusere utslipp til luft NOx reduksjon Krav til NOx reduksjon, reguleres bl.a. gjennom IMO, som har krav til maskineri på flytende og faste installasjoner. IMO sine utslippskrav, er beskrevet i MARPOL krav. Disse kravene gjelder for landene som har akseptert konvensjonen MARPOL 73/78 Annex VI «Regulations for the prevention for Air pollution from ships», (+fixed and floating drilling rigs and other platforms.) Regulation 13 til Annex VI gjelder utslipp av NOx fra diesel motorer. (kravene gjelder ikke for nødgenerator, men basert på BAT prinsippene så ønsker man også å redusere NOx utstlipp fra alle typer diesel motorer.) Mer om Regulation 13 følger på neste side
Regulation 13 til MARPOL Annex VI, NOx reduction NOx reduksjon følger en 3-trinns modell for NOx nivåer: Tier I: Tier II Tier III Diesel motorer installert på skip/installasjoner bygget etter 1.januar 2000 Diesel motorer installert på skip/installasjoner bygget etter 1.januar 2011 For diesel motorer installert på skip/installasjoner bygget etter 1.januar 2016 Edvard Grieg bygges før 2016, men pga prinsipper om risikoreduksjon, ønskes NOx utslipp å reduseres så mye som det praktisk lar seg gjøre. KILDE: DNV paper, regarding MARPOL Annex IV
Alternative tiltak for å redusere NOx utslipp Eksosgass resirkulering Dette er en av basismetodene for å redusere NOx, og det gjøres ved å sirkulere noe av eksosgassen tilbake til luftinntaket. Ulempe: leverandøren mener at den ikke lar lett kombinere med eksoskjøler på eksosuttaket, noe som kreves for å ha så lav eksostemperatur at det ikke er en fare for å antenne en gasslekkasje. KILDE: MTU, 2 papers regarding NOx emission reduction Selektiv katalytisk reduksjon (SCR) En kjemisk reaksjon hvor NOx blir konvertert til H2O og N2. Denne kan også settes i kombinasjon med eksosgass resirkulasjon. Ulempe: Tar stor plass, og ikke å betrakte som «proven technology». Dette er to løsninger som kan la seg implementere, men kompleksiteten og stadiet i teknologiutviklingen må avveies mot kravet til sikkerhetssytemer. (se neste side)
Sikkerhetskrav: «Robust og enkelt nødkraftsystem» Innretningsforskriften 38 Nødkraft og nødbelysning Innretninger skal ha et pålitelig, robust og enkelt nødkraftsystem som sikrer tilstrekkelig krafttilførsel til utstyr og systemer som skal fungere dersom hovedkraften faller ut. [..] Prosjektet må derfor balansere HMS krav om redusert NOx utslipp mot kravene til et robust og enkelt nødkraftsystem
Helhetlig HMS vurdering for valg av nødgenerator Implementere lav-nox (Tier III) teknologi for nødgenerator? Argumenter for implementering BAT krav og selskapsmål om å redusere NOx så mye som mulig MARPOL krav om Tier III nivå på NOx fra 2016. Kommentar til konsekvensutredning om at det må velges lav-nox-dieselmotorer (essensiell generator, nødutstyr, brannvannspumper) der det er tilgjengelig teknologi. Argumenter imot implementering Innretninger skal ha et pålitelig, robust og enkelt nødkraftsystem som sikrer tilstrekkelig krafttilførsel Leverandøren av nødgenerator kan ikke levere eksos resirkulasjon sammen med nødvending eksoskjøling SCR er et forholdsvis stort system, som vil trenge mye plass, og føre til et mer kompleks nødgenerator løsning. SCR er også ikke å betrakte som «proven» teknologi, og må vurderes nøye før implementering MARPOL kravet gjelder egentlig ikke for nødgenerator MARPOL kravet om Tier-III gjelder egentlig først for motorer etter 2016 Basert på punktene over ble det bestemt at nødgenerator som tilfredsstiller Tier-II er den beste løsningen for Edvard Grieg.