PRESSEPAKKE IVAR AASEN DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

Transkript

1 PAGE : 1 of 13 PRESSEPAKKE IVAR AASEN DET NORSKE OLJESELSKAP ASA Innhold 1. INNLEDNING Formålet med dokumentet Det norske oljeselskap HMS OM IVAR AASEN-FELTET Bakgrunn Lokalisering Fakta Ivar Aasen-feltet Tidsplan Ivar Aasen KONTRAKTER OG HOVEDLEVERANDØRER ORGANISASJON OG BEMANNING Operasjonssenter Beredskapsorganisasjon Bemanning Organisasjon på land UTBYGGING OG INSTALLASJON Totalutbygging i to faser Installasjonen Brønndesign Design produksjonsrør... 13

2 PAGE : 2 of INNLEDNING 1.1. Formålet med dokumentet Dette dokumentet inneholder informasjon om plan for utbygging og drift for Ivar Aasen-prosjektet. Alt innhold i pressepakken kan brukes fritt av redaksjonene Det norske oljeselskap Det norske oljeselskap ASA (DETNOR) er et offensivt selskap med betydelig leteaktivitet på norsk sokkel. Det norske har hovedkontor i Trondheim, og kontorer i Oslo og Harstad. Det norske er notert på Oslo Børs med ticker "DETNOR". Les mer om Det norske på Det norske oljeselskap er operatør for utbygging og drift av Ivar Aasen feltet HMS Det norskes virksomhet skal drives slik at vi unngår skade på personell og miljø. Vi skal unngå arbeidsrelatert sykdom, sikre anleggenes tekniske integritet og unngå pålegg fra norske myndigheter. Selskapet skal oppnå disse målene gjennom å integrere hensynet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) i alle selskapets aktiviteter, og ved å være en god arbeidsgiver og oppdragsgiver. HMS-hensyn og reduksjon av risiko for storulykke skal overordnes andre forretningsforhold. I all aktivitet både på land og til havs skal forhold knyttet til helse og sikkerhet prioriteres. Selskapets utgangspunkt er at alle uønskede hendelser kan unngås. Å fremme sunne holdninger og utvikle en god HMS-kultur er viktig for å nå våre mål. 2. OM IVAR AASEN-FELTET 2.1. Bakgrunn Ivar Aasen-feltet ble funnet i 2008, da Det norske oljeselskap boret brønnen 2 16/1-9 på det daværende Draupneprospektet. Hanz og West Cable, som også inngår i utbyggingen, ble funnet av Esso i henholdsvis 1997 og I desember 2012 leverte Det Norske plan for utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet til Olje- og energidepartementet. Planen ble godkjent av Stortinget 21. mai Utbyggingen av Ivar Aasen-feltet blir den største et norsk selskap utenom Statoil gjør på svært lang tid. Totale investeringer er anslått til 24,7 milliarder kroner (2012). Første olje skal etter planen produseres i fjerde kvartal Felt: En eller flere petroleumsforekomster samlet som omfattes av en godkjent plan for utbygging og drift (PUD) eller er innvilget fritak fra PUD. Operatør: Den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten 2 Brønn: Hull som bores for å finne eller avgrense en petroleumsforekomst og/eller for å produsere petroleum eller vann til injeksjonsformål, injisere gass, vann eller annet medium, eller kartlegge eller overvåke brønnparametere. En brønn kan bestå av en eller flere brønnbaner og ha ett eller flere endepunkt.

3 PAGE : 3 of Lokalisering Ivar Aasen-utbyggingen omfatter utvinning av ressurser i tre funn: Ivar Aasen (PL 001B) Hanz (PL 028B) West Cable (PL 001B og PL 242) Funnene ligger i blokkene 16/1 og 25/10 mellom Sørlige Vikinggraben og Utsirahøyden, i den nordlige del av Nordsjøen, rundt 180 km vest for Stavanger. Beliggenheten til Ivar Aasen, Hanz og West Cable

4 PAGE : 4 of Fakta Ivar Aasen-feltet Funnår 2008 Status Plan for utbygging og drift (PUD). 21. mai 2013 Produksjonsstart Fjerde kvartal 2016 Utvinningstillatelse Ivar Aasen (PL 001B), Hanz (PL 028B), og West Cable (PL 001B og PL 242) Tildelt 15. desember 1999 / 4. juni 1999 Lisensperioden utløper Desember 2011 / 4. juni 2035 Rettighetshaverne i PL 001B, PL 028B og PL242 Statoil Petroleum AS 50% Det norske oljeselskap ASA 35% Bayerngas Norge AS 15 % Hva inngår i Ivar Aasen? Tre uavhengige funn Tre ulike reservoaregenskaper Tre ulike dreneringsstrategier Tre ulike formasjoner (Hugin, Sleipner og Skagerrak) Ivar Aasen-plattformen Ivar Aasen-feltet er den første store utbyggingen for Det norske som operatør, og produksjonen på Ivar Aasen vil være et viktig tilskudd til selskapets utvikling. De utvinnbare reservene for Ivar Aasen-prosjektet er beregnet til 115,1 millioner fat olje og 33, 3 milliarder fat gass. Det norskes andel av produksjonen på Ivar Aasen er fat per dag fra fjerde kvartal 2016, og fat per dag på toppnivå i Den økonomiske levetiden til Ivar Aasen-feltet er beregnet til rundt 20 år, alt etter oljepris og produksjonsutvikling.

5 PAGE : 5 of Tidsplan Ivar Aasen Når Hvor Hva 1. halvår 2013 Stortinget London Godkjenner utbyggingen Detaljtegner understell og plattformdekk 2. halvår 2013 Sardinia Starter bygging av stålunderstell 1. halvår 2014 Singapore Starter bygging av plattformdekk 2. halvår 2014 Stord Starter bygging av boligkvarter 1. halvår 2015 Aasenfeltet Stålunderstellet plasseres på feltet 2. halvår 2015 Aasenfeltet Aasenfeltet Mærsk begynner boring av produksjonsbrønner Installasjon av rørledninger 1. halvår 2016 Singapore Aasenfeltet Aasenfeltet Plattformdekket forlater verftet og seiler til Nordsjøen Installering av plattformdekk Installering av boligkvarter 2. halvår 2016 Trondheim Aasenfeltet Operasjonssenter klargjøres Produksjonsstart

6 PAGE : 6 of KONTRAKTER OG HOVEDLEVERANDØRER Kontraktene for arbeidet med utbyggingen av Ivar Aasen Ivar Aasen er et av de største oljefunnene på norsk sokkel de siste årene. Kontraktene for arbeidet med utbyggingen av feltet er spredt over hele verden, fra Stord til Singapore. Hoveddekk - SMOE Ltd. i Singapore SMOE Ltd. i Singapore skal bygge hoveddekk med prosessmodul. Byggingen på verftet starter fjerde kvartal 2013, og hoveddekket skal være ferdig for transport til Norge Q Engineering gjøres av Wood Group Mustang Ltd. i London som er en underleverandør til SMOE. Ferdigstillelse i Boligkvarter - Apply Leirvik Apply Leirvik på Stord bygger boligkvarteret til Ivar Aasen. Boligkvarteret på sju etasjer, med et samlet areal på kvadratmeter, plasseres på hoveddekk. Det har 70 enkle lugarer, rekreasjonsområder, skifterom, kontrollrom, helikopterdekk samt alle andre nødvendige fasiliteter. Boligkvarteret bygges i aluminium. Stålunderstell - Saipem Ltd. Saipem Ltd. bygger stålunderstellet til Ivar Aasen-plattformen på Intermare Fabrication Yard i Arbatax på Sardinia, Italia. Understellet er 138 meter høyt og skal installeres på 112 meters vanndyp. Den totale vekten med pæler er tonn. Engineering av stålunderstellet gjøres av Saipems engineering-avdeling i Kingston-upon-Thames vest for London. Byggestart for stålunderstellet er november Transport til Norge forventes i Q

7 PAGE : 7 of 13 Transport og installasjon - Saipem Ltd. Saipem Ltd. er også leverandør av transport og installasjon for understells- og dekksmodulene. Transport og installasjon av hoveddekket, stålunderstellet og boligkvarteret vil bli gjennomført ved hjelp av kranfartøyet Saipem S7000. Produksjon og installasjon av rørledninger Emas Amc Emas Amc, med hovedkontor i Oslo, skal konstruere og installere rørledninger på Ivar Aasen-feltet. Emas Amc skal stå for prosjektledelse, detaljert engineering, anskaffelse, konstruksjon og installasjon av tre 10 km lange stive rør via tromler. Leveransen inkluderer spoler, rørledning og slutning (PLET), samt havbunnsintervensjon. Halsvik spolebase i Gulen kommune skal benyttes som base for ulike tjenester og fabrikasjon av oppsveisede rørlengder. Ny base er planlagt operativ fra 31.desember Rørledningene blir lagt på havbunnen sommeren Kraftkabel ABB AB Ivar Aasen-plattformen vil få strøm fra Edvard Grieg plattformen, som i fremtiden vil få kraft fra land. ABB AB i Karlskrona i Sverige skal produsere den 10 km lange kraftkabelen mellom Ivar Aasen og Edvard Grieg. Kabelen vil bli installert på havbunnen av EMAS AMC våren Brønnhoder og juletrær FMC Technologies Brønnhoder og juletrær 3 leveres av FMC Technologies. Avtalen omfatter prosjektering, fabrikasjon og ferdigstillelse av til sammen 14 brønnhoder og juletrær, med opsjon på ytterligere sju systemer. Utstyret produseres og ferdigstilles dels i Sens i Frankrike og dels i Dunfirmline i Skottland, og vil bli levert i flere omganger. Første levering er i fjerde kvartal Borerigg Maersk Drilling Maersk Drilling står for produksjonsboringen på Ivar Aasen, og det benyttes en oppjekkbar rigg for boreoperasjonene. Boreriggen av typen CJ-70 XLE bygges ved Keppel FELS-verftet i Singapore og blir levert første kvartal Den har kapasitet til å bore på inntil 150 meters havdyp i norske farvann. Den generelle utformingen av boreriggen har tatt høyde for norske arbeidsmiljøkrav og tilfredsstiller de strengeste sikkerhetskrav. Riggen har et boretårn som glir inn over Ivar Aasen-plattformen slik at boringen foregår gjennom plattformen. Riggen kan brukes til leteboring før, under og etter boring på Ivar Aasen, og kan fremleies til andre lisenser. Kontroll- og kommunikasjonssystem Siemens Siemens er leverandør av selve sentralnervesystemet til plattformen. Arbeidet med et komplett integrert elektro-, kontroll og kommunikasjonssystem vil bli utført fra Siemens egne lokasjoner, blant annet i Trondheim og Oslo. Totalt vil om lag 100 personer fra Siemens bli involvert i prosjektet. I tillegg vil ingeniører fra selskapet delta i et såkalt integrert team under ledelse og i samarbeid med Det norske. 3 Rør og ventiler som er montert på brønnhodet

8 PAGE : 8 of ORGANISASJON OG BEMANNING 4.1 Operasjonssenter Utbyggingen av Ivar Aasen representerer store verdier for det norske samfunnet og for eierne. Hele utbyggingen vil kreve flere tusen årsverk, fra underleverandører over hele verden. På topp under utbyggingen vil 260 personer, både Det norskes egne ansatte og innleide, arbeide med Ivar Aasenfeltet. For en stor del i Trondheim, men også i London, Singapore, Arbatax, Stord og Oslo. Moderne teknologi skal bidra til mest mulig effektivt drift av feltet. Organisasjonen ombord på plattformen vil være nært integrert med organisasjonen på land via moderne kommunikasjonsløsninger. Gjennom fibernettverk legges det til rette for effektiv utveksling av og tilgang til data uavhengig av lokasjon. Illustrasjon operasjonssenter i Trondheim 4.2 Beredskapsorganisasjon Det norske oljeselskap har beredskapsplaner som beskriver ansvar og myndighet, samt hvilke rutiner, rapporterings- og kommunikasjonslinjer som gjelder ved en hendelse. Hensikten med planene er at Det Norske skal håndtere nød-, og ulykkessituasjoner på en sikker og effektiv måte for å forhindre og begrense skade på liv, helse, miljø og verdier.

9 PAGE : 9 of Bemanning Personellet på plattformen vil ha ansvaret for drift av all aktivitet offshore. Kjernebemanningen vil bestå av egne ansatte med ansvar for å utføre daglige driftsaktiviteter, kritiske vedlikeholdsaktiviteter og beredskapsoppgaver Forpleiningsoppgaver vil bli ivaretatt av innleid personell Ikke-kritisk vedlikehold vil bli planlagt og utført av egne team Det er etablert en egen vedlikeholds- og modifikasjonskontrakt Det planlegges en kjernebemanning på rundt 23 personer ved oppstart, som vil bli redusert ved stabil drift. Figur 1

10 PAGE : 10 of Organisasjon på land Organisasjonen på land ledes av feltsjef som er ansvarlig for å ivareta en sikker, effektiv og pålitelig drift av Ivar Aasen-feltet. Se Figur 2. Gruppen for reservoar- og produksjonsstyring (Petek) er ansvarlig for optimal drenering av feltet Gruppen for boring og brønn planlegger og følger opp alt som har med boring og vedlikehold av brønnen å gjøre. Driftsstøttegruppen ledes av operasjonsleder og er ansvarlig for daglig driftsteknisk støtte til plattformen For å oppnå optimal drift og avlaste personellet ombord på plattformen, legges det vekt på at oppgaver som kan gjøres på land, skal gjøres på land Figur 2

11 PAGE : 11 of UTBYGGING OG INSTALLASJON 5.1 Totalutbygging i to faser Utbyggingen av de tre funnene samordnes i en felles, faset utbygging. Ivar Aasen og West Cable utvikles i fase én, og Hanz i fase to. Feltene bygges ut med en bemannet plattform plassert over Ivar Aasen-reservoaret. Hanz bygges ut med en undervannsinstallasjon knyttet opp mot Ivar Aasenplattformen. NØKKELDATA Produksjonsstart for Ivar Aasen: 4. kvartal 2016 Produksjonsstart for Hanz: 2019 Plattform med ett-trinns prosessanlegg på Ivar Aasen Havbunnsanlegg på Hanz West Cable bores fra Ivar Aasen-plattformen 15 brønner, åtte produsenter og syv vanninjektorer Mulig med kraft fra land i Installasjonen Hanz, Ivar Aasen-plattformen og Grieg-plattformen Ivar Aasen-plattformen plasseres over Ivar Aasen-funnet. Plattformen blir en bunnfast installasjon. Plattformen får et boligkvarter med 70 lugarer. Maksimum bemanning: 70 personer.

12 PAGE : 12 of 13 Femten brønner Ivar Aasen-feltet er planlagt bygd ut med i alt 15 brønner. Åtte av disse er produksjonsbrønner 4, sju er vanninjeksjonsbrønner 5. Brønnene bores ved hjelp av en innleid, oppjekkbar boreplattform. Boring starter i 2015 etter at stålunderstell er installert, med en pause for installasjon av plattformdekk sommeren Minimum tre brønner er planlagt forboret etter at plattformunderstellet er installert, og før det integrerte plattformdekket løftes på plass. Knyttes til Edvard Grieg-innretningen Produksjonsbrønnene på Ivar Aasen og West Cable skal bores fra plattformen, mens de to brønnene på Hanz er knyttet til plattformen med en 14 kilometer lang rørledning. Ivar Aasen-plattformen har en ettrinns prosess for separasjon av olje, gass og vann. Aasen-feltet er en samordnet utbygging med Edvard Grieg-feltet som ligger ti kilometer lenger sørøst, og eksportløsningene er samordnet med dette feltet. Gassen er planlagt eksportert via britisk sokkel. Oljen fra de to feltene skal eksporteres i en ny rørledning fra Edvard Grieg-feltet til Grane oljerørledning og videre til Stureterminalen. Aasen-plattformen vil få strøm fra Grieg-plattformen. I samarbeid med andre lisensgrupper blir det utredet tekniske løsninger og kostnader for en mulig fremtidig felles kraftløsning med strøm fra land til feltene Ivar Aasen, Edvard Grieg, Gina Krog og Johan Sverdrup. NØKKELDATA Totale reserver: 143 millioner fat Ivar Aasen: 114 mill. fat West Cable: 12 mill. fat Hanz 19 mill. fat Totalt antall brønner: 15 Ivar Aasen: 6 produksjon, 6 injeksjon West Cable: 1 produksjon Hanz: 1 produksjon og 1 injeksjon Kapasitet på plattformen Hanz og Ivar Aasen standard kubikkmeter Total væskeproduksjon standard kubikkmeter Vanninjeksjon standard kubikkmeter Vannproduksjon standard kubikkmeter Sjøvann for injeksjon standard kubikkmeter Gassproduksjon 3 millioner standard kubikkmeter 4 Petroleumsbrønn som i motsetning til lete- og avgrensningsbrønner er boret spesifikt for å drenere et petroleumsreservoar mest mulig effektivt 5 Brønn der f.eks. vann pumpes ned under trykk for å presse oljen og/eller gassen inn i produksjonsbrønnene

13 PAGE : 13 of Brønndesign Brønnene vil bli konstruert i henhold til innretningsforskriften 6 (kap VIII), aktivitetsforskriften 7 (kap XV) og NORSOK D Fire foringsrørstrenger Diameter fra 7 til 30 tommer Hver streng med lengder fra m Designet for å tåle opp til 345 bar trykk og 110 grader Celsius Boringen kan sammenlignes med å bore hos tannlegen på cellenivå i nøyaktighet Brønndesign 5.4 Design produksjonsrør Designet for å frakte olje fra reservoaret til plattformdekk i 25 år Måler trykk og temperatur i sanntid flere kilometer nede i bakken Mulighet for fiberoptikk for overvåking av brønnstrøm og brønnintegritet Design produksjonsrør 6 Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten 7 Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten 8 Brønnintegritet i bore- og brønnoperasjoner