Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes
Fire artikler publisert i internasjonale journaler 1. Oftedal, B, Karlsen, B, & Bru, E. (2010). Life values and selfregulation behaviours among adults with type 2 diabetes. Journal of Clinical Nursing, 19(17-18), 2548-2556. 2. Oftedal, B, Karlsen, B, & Bru, E. (2010). Perceived support from healthcare practitioners among adults with type 2 diabetes. Journal of Advanced Nursing, 66(7), 1500-1509. 3. Oftedal, B, Bru, E, & Karlsen, B. (2011). Social support as a motivator of self-management among adults with type 2 diabetes. Journal of Nursing and Healthcare of Chronic Illness, 3, 12-22. 4. Oftedal, B, Bru, E, & Karlsen, B. (2011). Motivation for diet and exercise management among adults with type 2 diabetes. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 25(4), 735-744.
Bakgrunn for studien Det er antatt at støtte er en viktig faktor for å stimulere motivasjon for adekvat diabetesregulering (Daly et al. 2009) Få studier har undersøkt hvordan personer med type 2 diabetes oppfatter støtte fra helsepersonell, famille og venner I norsk sammenheng er denne studien unik
Studiens teoretiske rammeverk Inspirert av elementer fra Eccles forventning-verdi modell (2002)
Begrepet støtte Defineres som: «the extent to which an individual feels connected to other people in meaningful ways (Prkachin & Prkachin, 1998, p. 383) Støtte kan være: Formell (helsepersonell) Uformell (familie, venner og kollegaer) Støtte kan være: konstruktiv ikke-konstruktiv
Design Deskriptivt design: 1. Kvalitativ studie ved bruk av fokusgrupper 2. Tverrsnittstudie ved bruk av spørreskjema
Kvalitativ metode Artikler Data Deltakere Antall Antall Data innsamlings- rekruttert fra deltakere fokusgrupper analyse metode metode I,II Fokusgruppe Lærings- og 19 personer 3 grupper Kvalitativ intervju. mestringssenter (12 menn og (5-7 deltaker i innholdsanalyse Tema i Allmennpraksis 7 kvinner) hver gruppe) NVivo 7 intervjuguiden: Lokal Støtte fra diabetesforening helsepersonell
Kvantitativ metode Artikler Data innsamlingsmetode Deltakere Respons Data analyse rekruttert fra metode III,IV Spørreskjema: Allmennpraksis n= 425 (62%) Kvantitative Avhengige variabler: (n=189) Menn: (54%) analyser Fysisk aktivitet og kosthold (5items) Diabetesforbundet Kvinner: (46%) SPSS 15.0 (n=500) Uavhengige variabler: Mestringsforventning (11 items) Sosial støtte fra: Helsepersonell (18 items) Familie (14 items) Venner (4 items)
Mål: Tverrsnittstudien Å undersøke hvordan voksne med type 2 diabetes oppfatter støtten fra helsepersonell, familie og venner
Resultat: Andel som rapporterte støtte fra helsepersonell 60% 50% Konstruktiv støtte fra helserpersonell Ikke-konstruktive støtte fra helsepersonell 51 40% 30% 32 29 26 24 20% 10% 0% 2 6 16 Helt uenig Litt enig Verken enig eller uenig 9 Litt enig 4 Helt enig
Forts. resultat: Andel som rapporterte støtte fra familie og venner Konstruktiv støtte familie Ikke-konstruktiv støtte familie Støtte venner 70% 62 60% 50% 40% 44 40 40 30% 20% 10% 0% 22 26 28 14 9 9 2 2 1 1 Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Veldig ofte
Forts. Mål: Tverrsnittstudien Å undersøke sammenhengen mellom støtte fra helsepersonell, familie og venner og fysisk aktivitet og sunt kosthold Undersøke i hvilken grad mestringsforventning medierer sammenhengen mellom støtte og fysisk aktivitet og sunt kosthold
Forts. Resultat Sammenheng mellom opplevd støtte og rapportert fysisk aktivitet og sunt kosthold Sunt kosthold Fysisk aktivitet Sykdomsvarighet <6 år > 6 år < 6 år >6 år R 2 9.3% 3.9% 5.9% 7.1% Mestrings forventning Sunt kosthold Opplevd støtte Fysisk aktivitet
Mål: Kvalitativ studie Å beskrive hvordan voksne med type 2 diabetes oppfatter ulike former for støtte fra helsepersonell Hvordan ulike former for støtte kan influere på motivasjon for diabetesregulering
Funn: Identifiserte 5 ulike former for støtte fra helsepersonell som kan influere på motivasjon for selvregulering
1. Empatisk tilnærming «Jeg får veldig god oppfølging. Jeg merker de er interessert i meg, og de er veldig observante og omtenksomme» «At de kan lytte til din problemstilling i stedet for at de har en A4 mal - for sånn behandler vi diabetes, sånn reagerer vi. Det er greit nok at de gjerne har en oppskrift, men jeg synes kanskje at noen kunne vært flinkere til å lytte til hvordan hverdagen er for den det gjelder»
2. Å bli involvert i diskusjonen «Jeg går til medisineren hver tredje måned og synes den partneren jeg har der er helt glimrende. Det føler jeg er nok til at jeg kan foreta de korreksjoner som er nødvendige i dagliglivet. Jeg har en god diskusjonspartner i det personellet som er der» «Jeg har hatt perioder hvor jeg følte at jeg matte slåss mot min egen lege, hvor jeg ikke fikk forståelse og aksept for mine synspunkter og min bekymring for økende blodsukker. Da gav jeg opp en periode og lot være å oppsøke legen»
3. Korrekt og individualiserte råd «Jeg må jo si at jeg er godt fornøyd med fastlegen og den informasjonen jeg får der» «Det blir så mye fra legekontoret at det går i mot deg i forhold til det skulle motivere meg så jeg sier til meg selv at uff, nei jeg må komme meg vekk fra dette her. Jeg klarer ikke diabetesen. Jeg spiser det jeg vil og så gjør jeg det jeg vil»
4. Praktisk råd og informasjon «Hun viste meg bøker i forhold til kostholdet og sa at det er jo ikke så veldig store forandringer som trenges, men ta litt på tallerkenen - litt mindre poteter, så mye mer grønnsaker, mindre kjøtt og ikke den feite sausen for eksempel» «Det er det jeg savner med diabetes at du får litt mer greie på hva du kan og hva du ikke kan gjøre. Du blir på en måte litt mer motivert
5. Kontinuerlig oppfølging «Jeg følte meg ganske tom etter det tre dagers kurset som var på lærings og mestringssenteret. Jeg hadde jo lært noe, men det var helt opp til meg selv. Det samme er når jeg snakker med fastlegen, så forteller han litt om at jeg må gjøre endringer og hvor langt er du kommet i endringene dine. Gå hjem og endre kostholdet og gjør så godt du kan. Ja vel, jeg gjør så godt jeg kan, men jeg er muttens alene om å gjøre disse tingene. Det er opp til meg alt» «Lærings- og mestringssenteret burde hatt et oppfriskningskurs med ny informasjon. Det skjer jo nye ting hele veien. Vi kunne kanskje fått litt mer tips om kostholdet eller hvordan lettere komme seg ut å trimme»
Oppsummert Mange rapporterte støtte fra helsepersonell Få rapporterte støtte fra familie og venner Svak sammenheng mellom opplevd støtte og rapportert fysisk aktivitet og sunt kosthold Identifisert behov for mer praktisk og kontinuerlig støtte
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN