----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NINA Rapport 354 Klokken** Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007 Kommune: Åsnes Inventør: SRE Kartblad: 2016 II Dato feltreg.: 20.09.07 H.o.h.: 331-493moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 534 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Klokken omfatter en klokkeformet topp i skogslandskapet øst for Glomma, ca 9 km øst for Flisa i Åsnes kommune. Det avgrensede området har først og fremst naturverdier knyttet til små rester av gammel naturskog og rike skrenter med sørboreal blandingsskog. Lokaliteten har stor variasjon i påvirkningsgrad, fra ren kulturskog til gammel naturskog. Trolig er også store deler av åspartiet påvirket av tidligere tiders beite. Artsmangfoldet av krevende gammelskogsarter er derfor betydelig utarmet på det meste av arealet. Kjerneområdene skiller seg ut i positiv forstand med innslag av fuktighetskrevende signalarter av lav og mose, samt flere krevende råtevedsopper på både gran og furu. Mest interessant her er et funn av sjokoladekjuke (EN) på en godt nedbrutt granlåg. Området dekker enkelte mangler ved dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003). Av generelle mangler dekker området kriteriene lavereliggende skog (sørboreal sone) og rike skogtyper på deler av arealet. Av regionale mangler dekker skrentene i området først og fremst mangelen rike lågurtskoger og til en viss grad boreal løvskog, begge i sørboreal sone. Området scorer lavt til middels på de fleste verdikriteriene, men er totalt sett vurdert til klar regional verneverdi (**). Det er da særlig lagt vekt på at områdets areal med yngre kulturskog har stort potensial for å utvikle et rikt biologisk mangfold på sikt. Det bør også påpekes at sørøstlige deler av Hedmark er en region med store arealer produktiv skog og relativt få barskogsreservater. Et reservat på Klokken må derfor betraktes som et viktig supplement i så måte. Lite areal og tidligere hard kulturpåvirkning på store deler av arealet er riktignok klare negative trekk. Feltarbeid Området ble befart på en lang feltdag 20.9.2007 av Sigve Reiso. Alle himmelretninger lisidene og toppområdet ble befart. Mest tid ble brukt på arealer med gammelskog. Årstiden var egnet for kartlegging av sopp, lav og mose. Men sent på sesongen for flere karplanter. Det bør også påpekes at området har et visst potensial for krevende jordboende sopp, men høsten 2007 var et svært magert år for denne artsgruppen, så svært få arter ble fanget opp under feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Deler av tre eiendommer på toppområdet av åspartiet Klokken er tilbudt til vern av respektive grunneiere. Den sørligste delen av tilbudet på vestsiden av Åsen, samt nedre deler av lisiden i nord-nordvest er dominert av ungskog og ferske hogstinngrep. Disse arealene er vurdert som uinteressante i vernesammenheng og forsøkt utelatt i størst mulig grad. Tidligere undersøkelser Even Høgholen registrerte vedboende sopp på Klokken på midten av 70-tallet. Hans soppfunn er belagt på botanisk museum (Botanisk Museum 2007b). Etter dette har Anders Often registrert karplanter i området i forbindelse med hans regionale sørbergundersøkelser (Often 1997). Often karakteriserer de vestvendte skrentene av Klokken som et lokalt viktig sørberg med uvanlig frodig vegetasjon og flere varmekjære arter. Beliggenhet Klokken omfatter en klokkeformet topp i skogslandskapet øst for Glomma, ca 9 km øst for Flisa i Åsnes kommune. Naturgrunnlag Topografi Det undersøkte området omfatter en markert klokkeformet ås som er skogkledd på hele arealet. Søndre halvdel har relativt slake lisider, som blir gradvis brattere mot nordøst. Her finnes bratte stup og urer med vanskelig tilgjengelig areal, noe som skiller Klokken fra de omkringliggende mer avrundede åspartier. Noe berghyller og grov blokkmark finnes også stedvis på vestsiden. Toppområdet er relativt flatt med små myrer og fuktsøkk, mindre koller og grunne daler. Geologi Berggrunnen er dominert av gabbro og amfibolitt, med noe innslag av granitt i nord. (NGU 2007). Løsmassedekket er generellt tynt med en del fjell i dagen. Noe skredjord og morene kan forekomme nederst i liene. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 30% (ca 160daa) sørboreal 70% (ca 370daa). ------------------------------------------------------------------------------------- 109 ----------------------------------------------------------------------------------
NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Toppområdet av Klokken kan best plasseres i mellomboreal vegetasjonssone, med overganger til sørboreal sone i varme lisider, begge i overgangssekson (Moen 1998). Økologisk variasjon Til tross for lite areal der kun toppområdet av en ås er avgrenset, vurderes den økologiske variasjonen som middels. Dette begrunnes i lokalitetens klokkeformede topografi med en rekke eksposisjoner som fører til en relativt stor variasjon i temperatur og fuktighetsforhold. Variasjonen er stor også langs rikhetsgradienten fra det mer fattige toppområdet til de rike skrentene på vest og nordsiden. De bratte skrentene er også naturlig løvrike miljøer med betydelig variasjon treslagssammensetning. Vegetasjon og treslagsfordeling Rik lågurtgranskog med et betydelig innslag blandet løvskog (osp, bjørk, selje, rogn og noe gråor) dominerer de bratte vest- og nordvendte lisidene av Klokken (sørboreal blandingsskog). På knausene i nordøst inngår også fragmenter av grunnlendt lågurtfuruskog. Flere krevende arter som blåveis, vårerteknapp, krattfiol, nattfiol, skogsalat og trollbær finnes i disse bratte lisidene. På frisker areal i små søkk inngår små areal høgstaudeskog med turt og tyrihjelm. På eksponerte brattheng øverst i lisiden finnes fragmenter av rik bergflate og rasmarksvegetasjon med bl.a. kantkonvall og smørbukk. Flekkvis finnes åpne og grasdominerte, trolig tidligere beitepåvirkede, rene løvbestand av osp og bjørk. På toppområdet og i de mer slake sør- og sørøstvendte lisidene avtar løvinnslaget og fattigere småbregne- og blåbærgranskog overtar dominansen. I mindre søkk og på flate areal inngår også små areal fattig sumpskog. Skogstruktur og påvirkning Lokaliteten har stor variasjon i hogstpåvirkning, fra ren kulturskog til gammel naturskog. Trolig er også store deler av åspartiet påvirket av tidligere tiders beite. Bestand med ensjiktet og ensaldret tett kulturskog av gran i hogstklasse III og IV, i mosaikk med ungskog av boreale løvtrær dominerer de mest produktive lisidene i vestlia. Deler av en stor fersk hogstflate inngår helt nederst i lia. Mot nord øker løvinnslaget og stedvis finnes rene løvsuksesjoner med dominans av osp og bjørk. Dimensjonene på løvskogen er generelt liten og få trær er over 20 cm i diameter. Spredt i små bestand finnes noe grov osp og bjørk på rundt 40 cm. Trolig er disse skrentene naturlig løvrike blandingsskoger av typen sørboreal blandingsskog som vil opprettholde et sterkt mosaikk preg også i naturskogstilstand. Tette granbestand er trolig et resultat av hogst med påfølgende planting og åpne rene løvbestand gjengroing av tidligere åpne beiteareal. Innenfor kjerneområde 1 er granskogen tydelig eldre og har stått urørt i flere omganger med hogstinngrep. Dette skyldes trolig områdets grove blokkmark som har gjort tømmeret vanskelig tilgjengelig. Her finnes fuktig moserik blåbærgranskog med grovvokste trær på godt over 100 år, samt noe liggende død ved. Eldre barskog finnes også i de mer solvarme skrentene innenfor kjerneområde 2. Her inngår tett barblandingsskog på produktiv lågurtmark. Skogen er stedvis i sammenbruddsfase, og det ligger mye død ved på bakken. Ferske nedbrytningsstadier dominerer, men spredt med gamle læger av både furu og gran gir en svak kontinuitet. Toppområdet og de slake lisidene mot sørøst er mindre produktive. Her dominerer stedvis fleraldret og svakt flersjiktet middelaldrende granskog. Dominerende aldersklasser ligger på rundt 80 år. Gamle trær og død ved er stort sett fraværende. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klokken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Klokken V Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Areal: 23daa Hoh: moh Bratt vestvendt eldre granskog i grov blokkur med fuktig lokalklima. Vegetasjonen domineres av moserik blåbær og småbregneskog, med overganger mot rikere lågurtskog. Skogen er stedvis grov og moderat sjiktet, med partier av mer ensjiktet karakter. Død ved finnes kun spredt. Gammelgranlav finnes på et titalls granstammer og gubbeskjegg er stedvis tallrik i trekroner. Mer spesielt er forekomst av randkvistlav på flere granstammer og enkelte bjørk. Dette indikerer svært jevn og høy luftfuktighet, gunstig for flere krevende arter. Randkvistlav finnes også på berg sammen med bl.a. krusfellmose. Eldre barskog med fuktig lokalklima og flere signalarter gir området verdi lokalt viktig (C). 2 Klokken NØ Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: A Areal: 37daa Hoh: moh Bratt lysåpen skrent med eldre barblandingsskog. Noe borealt løv finnes spredt. Dominerende vegetasjonstype er grunnlent stedvis rik lågurtskog. Mot sør går det over i mer ren granskog på noe friskere lågurtmark. Skogen er delvis i sammenbruddsfase med mye fersk død ved liggende på bakken. Spesielt gjelder dette de lysåpne berga i nord. Spredt med eldre læger av både gran og furu gir en svak kontinuitet. Flere signalarter og rødlistearter ble registrert på både gran og furu. Mest interessant er funn av den regionalt sjeldne sjokoladekjuke (EN). De dødvedrike solvarme skrentene har også et godt potensial for flere krevende insektsarter. Rike vekselfuktige sig har også potensial for krevende markboende sopp. Dødvedrik høyproduktiv skog med kontinuitet i død ved av denne type er meget sjeldent i regionen. Funn av en sterkt truet art underbygger verdien som svært viktig (A). ------------------------------------------------------------------------------------ 110 ---------------------------------------------------------------------------------
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NINA Rapport 354 Artsmangfold Artsmangfoldet av krevende gammelskogsarter er betydelig utarmet på det meste av arealet, grunnet sterk grad av tidligere hogstpåvirkning. Spredt med Lobarion på bergvegger og løvtrær, samt noe gubbeskjegg og sprikeskjegg på gran i skyggefulle granbestand er stort sett det som ble påvist utenfor kjerneområdene. Kjerneområdene skiller seg ut i positiv forstand med noe bedre utviklet artsmangfold. I kjerneområdet på vestsiden inngår et parti grov blokkmark med skyggefull fuktig eldre granskog. Her er den fuktighetskrevende gammelgranlav vanlig på granstammer. Spesielt er også en del randkvistlav på bjørk og granstammer, noe som indikerer stabile fuktighetsforhold. Randkvistlav og krusfellmose på steinblokker, samt rikelig med gubbeskjegg (NT) i trekronene understreker dette. I den dødvedrike skrenten i kjerneområde nordøst for toppen ble flere krevende råtevedsopper påvist på både gran og furu. Mest interessant her er et funn av sjokoladekjuke på en godt nedbrutt granlåg. Arten er utelukkende knyttet til rike lavlandslokaliteter med mye død ved og er i Sør-Hedmark kun funnet et par ganger tidligere. De dødvedrike solvarme skrentene har også et godt potensial for flere krevende insektsarter. På arealet utenfor de avgrensede kjerneområdene er det de vest- og nordvendte skrentenes rike jordsmonn som har størst verdi for biologisk mangfold. Her finnes en artsrik karplanteflora med gode populasjoner av flere nærings- og varmekrevende arter. Funn av de noe krevende piggsoppene skjellstorpigg og duftbrunpigg, indikerer et visst potensial også for krevende markboende sopp. Dette elementet var riktignok vanskelig å få inntrykk av siden høsten 2007 var en svært dårlig sopphøst nesten helt uten sopp på bakken. Even Høgholen har tidligere besøkt Klokken og belagt flere sjeldne og rødlistede arter (Botanisk Museum 2007b). Han påviste bla.a furuplett (NT) og Skelotocutis lenis (NT) på furulæger og den sårbare barksoppen Fibricum lapponicum (VU) på gran. Det er ikke nøyaktig angitt hvor på Klokken disse funnene er gjort, men beskrivelsene (død ved av gran og furu) kan tyde på at det dreier seg om skrentene i kjerneområde 2. Tabell: Artsfunn i Klokken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose 1 1 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 0 0 1 0 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 0 0 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 1 Skorpelav Lecanactis abietina Gammelgranlav 10 1 10 Sopp markboende Hydnellum suaveolens Duftbrunpigg 1 1 Sarcodon imbricatus Skjellstorpigg 1 2 1 Sopp vedboende Chaetoderma luna Furuplett NT 1 1 Fibricium lapponicum VU 1 1 Junghuhnia collabens Sjokoladekjuke EN 1 2 1 Leptoporus mollis Kjøttkjuke 2 1 1 2 1 Odonticium romellii Taigapiggskinn NT 1 2 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 1 2 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 1 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 2 1 Phlebiella christiansenii Skeletocutis lenis NT Veluticeps abietina Praktbarksopp 1 2 1 Avgrensing og arrondering Det avgrensede området er lite i areal og omfatter de minst påvirkede arealene av Klokkens toppområde. Områdets grenser er stort sett trukket mot ungskogsareal og hogstflater uinteressante i vernesammenheng, noe som gir en middels god arrondering med tanke på å fange opp hele åspartiets landskapsform fra toppen til omkringliggende dalbunner. To mindre kjerneområder er avgrenset. Vurdering og verdisetting Det avgrensede området har først og fremst naturverdier knyttet til små rester av gammel naturskog og rike skrenter med sørboreal blandingsskog. Kombinasjonen av rikhet og lite påvirket skog er svært sjeldent forekommende i det ellers hardt hogstpåvirkede landskapet i Solør-regionen. De lite påvirkede kjernene fremstår som verdifulle refugier for flere krevende ------------------------------------------------------------------------------------- 111 ----------------------------------------------------------------------------------
NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- og regionalt sjeldne gammelskogsarter, og er i så måte viktige i bevaringssammenheng. De mer trivielle kulturskogsarealene innenfor avgrensingen har også visse kvaliteter, særlig knyttet til skrenter med rik flora. Disse arealene er høyproduktive, ustabile og nokså varierte og vil på relativt kort sikt kunne utvikle viktige nøkkelementer for biologisk mangfold. På den måten vil de kunne forme viktige forsterkningsareal til de allerede eksisterende gammelskogskjernene innenfor avgrensingen. Området dekker enkelte mangler ved dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003). Av generelle mangler dekker området kriteriene lavereliggende skog (sørboreal sone) og rike skogtyper på deler av arealet. Av regionale mangler dekker skrentene i området først og fremst mangelen rike lågurtskoger og til en viss grad boreal løvskog, begge i sørboreal sone. Området scorer lavt til middels på de fleste verdikriteriene, men er totalt sett vurdert til klar regional verneverdi (**). Det er da særlig lagt vekt på at områdets areal med yngre kulturskog har stort potensial for å utvikle et rikt biologisk mangfold på sikt. Det bør også påpekes at sørøstlige deler av Hedmark er en region med store arealer produktiv skog og relativt få barskogsreservater. Et reservat på Klokken må derfor betraktes som et viktig supplement i så måte. Lite areal og tidligere hard kulturpåvirkning på store deler av arealet er riktignok klare negative trekk. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Klokken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær 1 Klokken V ** * 0 ** * * * ** * - * 2 Klokken NØ *** *** ** ** * * * ** *** - *** Totalt for Klokken * * * * * ** ** *** ** * ** ** Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Referanser Botanisk Museum 2007. Norsk SoppDatabase, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2007a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ Often, A. 1997. Botanisk undersøkelse av sørberg i Østerdalene, Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 10/1997: 1-68. ------------------------------------------------------------------------------------ 112 ---------------------------------------------------------------------------------
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NINA Rapport 354 6722000mN Klokken (Åsnes, Hedmark). Areal 534daa, verdi ** rkesætra Klokktjernet 498 1 2 Klokken Løksjøåa Klokken Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2007 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2007) Eksisterende verneområder ± Målestokk 1:12 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert 01.02.2008 345000mE 46 347000mE 23 ------------------------------------------------------------------------------------- 113 ----------------------------------------------------------------------------------
NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bilder fra området Klokken Noe sjiktet blåbærgranskog fra toppområdet. Foto: Sigve Reiso Eldre skog i fuktig lokalmiljø mellom store steinblokker fra kjerneområde 1. Foto: Sigve Reiso Dødvedrik lågurtskrent med mye død ved fra kjerneområde 2 med bl.a. funn av sjokoladekjuke (EN). Foto: Sigve Reiso Løvrik blandingsskog på klokkens vestside. Foto: Sigve Reiso ------------------------------------------------------------------------------------ 114 ---------------------------------------------------------------------------------