Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Lone NR utvidelse 2014 ** Referanse: Brandrud T. E Naturverdier for lokalitet Lone NR utvidelse 2014, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014 Kommune: Drangedal Inventør: TEB Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 70% mellomboreal 15% sørboreal 15% Areal: 1081 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Tilbudsområdet (Utvidelse av Lone NR - fase 3) består av to nokså forskjellige delområder; Bergstølkollen-Martskollen (liside i NV) og Tempelen (fjellskogsomr. i N). Bergstølkollen-Maritskollen består av en noe rikere liside ned mot Tørdal. Delområdet er stedvis preget av en svakt rikere, åpen furuskog, med enkelte gamle, grove, krokete furuer og mye einer, inkludert søyleeiner, stedvis også en del osp. Vegetasjonen er dominert av bærlyngtype, men ofte en overgang mot lågurtfuruskog med innslag av lågurter. Området har mye elgbeite nå, og har tidligere sannsynligvis vært en ganske åpen beiteskog. Søkk, bekkedaler og enkelte platåer har en del grovvokst gran-ospeskog med en del dødved, inkludert grove læger av gran og osp. Her er også en del yngre skog, også yngre lauvsuksesjoner. Mot toppen av Maritskollen er det fattigere, med rein lyngfuruskog og blåbærgranskog. Tempelen er et fjellskogsområde nord for Ruesheia, med topper over tregrensa (Tempelen 771, Jamnvåga 808). Området domineres av fattig fjellgranskog, dels av glissen, småvokst blåbærgranskog, og dels av mer produktiv og stedvis mer grovvokst blåbær-småbregne(-lågurt) type. Sistnevnte opptrer omkring utløpsbekk fra Tempeltjørn og rundt Tempelmyr, og har noe dødved, inkludert grovere læger i ulike nedbrytningsstadier. I Bergstølkollen-Maritskollen er det noe verdier knyttet til åpen bærlyng-lågurtfuruskogstype som er spesiell for gabbro-området i Tørdal, samt til eldre osp og ospelæger. Dog er imidlertid disse liene ikke så rike som liene sønnenfor i (forslag til) Lone NR, og mangler bl.a. innslag av rike edellauvskogstyper, og de er også mer hogstpåvirket (jfr. f.eks. utvidelsesforslag 2012 (Storfjell)). Isolert sett kommer derfor dette liside-området langt ned på lista over rikere gabbro-områder i Tørdal, når det gjelder biomangfold-verdier, og vipper mellom én og to stjerner. Tempelen utgjør et lite påvirket fjellgranskogsområde. I utgangspunktet er slik fjellgranskog vanlig i gabbro-området og også andre steder i de nordre delene av Drangedal, og er godt dekket regionalt-nasjonalt i vernesammenheng. Den gamle, høyproduktive granskogen trekker noe opp. Som isolert objekt vipper også denne mellom én og to stjerner. Begge de to delområdene representerer utvidelse av det store Lone NR mot nord-nordvest, og dette trekker opp verneverdien. Det nedre området (Bergstølkollen-Maritskollen) vil styrke verneområdet som en lang, sammenhengende korridor i de rike dalsidene på vestsiden av Tørdal (fra Kleiva/Kåsa til sør for Lone), og det høyereliggende området utgjør et viktig sammenbindingsledd mellom Lone NR og verneområdene i NØ. Samlet sett vurderes således de to Lone NR utvidelsesområdene 2014 å kvalifisere til **, regional verdi, og vurderes som viktige suppleringsarealer for dette store og varierte reservat-området. Feltarbeid Det er utført en snau dags feltarbeid i hvert av delområdene. I det nedre del-området ble feltarbeidet konsentrert til den nordre delen (under Bergstølkollen), der det tidligere er utfigurert flere MiS-figurer/nøkkelbiotoper. Den søndre delen (under Maritskollen) er mer stikkprøvemessig undersøkt. Det øvre delområdet (Tempelen) er gjennomgått i alle deler. Det er foretatt registreringer av jordboende sopp, samt noe registrering ev vedboende sopp (særlig i gammelskogen ved Tempelmyr), men ellers er biomangfold-registreringer lite vektlagt. Tidspunkt og værets betydning Registeringene ble gjort i oppholdsvær. Tidspunktet var egnet for vurdering av skogtyper/vegetasjon, samt annet biomangfold, herunder tidlig soppsesong. Utvelgelse og undersøkelsesområde Delområdene er tilbudt innenfor ordningen med Frivillig vern. Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt MiS-registreringer her, og flere nøkkelbiotoper er utfigurert under Bergstølkollen. Beliggenhet De to tilbudsområdene ligger på vestsiden av Tørdal, i den nordre delen av Drangedal.

2 Naturgrunnlag Topografi Det nedre tilbudsområdet ligger i bratte, vestvendte lier under Bergstølkollen-Maritskollen, mens det andre ligger i toppområdet Tempelen-Jamnvåga, og har mer preg av avrundete åser-(fjell)vidde.. Geologi Tilbudsområdene ligger innenfor gabbro-feltet (amfibolitt-metagabbro) i Tørdal. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 70% mellomboreal 15% sørboreal 15%. De nedre delene av Bergstølkollen-Maritskollen (250 m-ca.350/400 m oh) tilhører den boreonemorale sonen, og områdene opp til ca 450/500 m oh til den mellomborale. Klima Det nedre området er bratt og vestvendt, og har således et gunstig lokalklima. Økologisk variasjon Variasjonen i topografi er moderat, variasjon i skogtyper er under middels. Vegetasjon og treslagsfordeling Delområde Tempelen: Dette delområdet består av lite påvirket, høyereliggende granskog, delvis glissen og småvokst fjellnær skog (rundt Tempeltjern), og delvis mer grovvokst og produktiv langs utløpsbekken og omkring Tempelmyr. Tempelen: dette er en grunnlendt rygg som rager 771 m oh. Det er nakne knauser helt øverst, men ellers tilløp til gran- og bjørkekratt (en viss tilgroing). Her er blåbær-røsslyngvegetasjon, men også noe rikerere med innslag av liljekonvall. Brattskråningen vest for Tempelen har flere små bergknauser, og tilløp til litt lågurtmark med liljekonvall, teiebær og bergrørkvein. Her er blanding av yngre gran og bjørk, men også enkelte gamle gulrotgraner og læger. Grovvokst granskog omkring Tempelmyr og langs utløpsbekk fra Tempeltjern: Særlig langs nordsiden av bekken er det en del grovvokst, produktiv granskog. Her er veksling mellom blåbærgranskog og frisk småbregnegranskog, samt småflekker med tilløp til lågurtgranskog. Noe bjørkeinnslag. En del fattig sumpskog forekommer bl.a. i sig ned mot myra, med tilløp til bakkemyrer. Jamnvåga: Helt i øst omkring toppunktet på Jamnvåga (808 m oh) er det skrinne partier over tregrensa, med tiltagende krattvegetasjon av gran, furu og bjørk nedover. Delområde Bergstølkollen-Maritskollen: Dette delområdet er preget av halvrike (til fattige), grunnlendte, bratte lier, med vekslende gran, osp og furuskog. Særlig den nordre delen (Bergstølkollen SV) er dominert av en spesiell, åpen type furuskog; en overgangstype mellom bærlyng/røsslyngskog og lågurtskog. Her er stedvis lågurter som liljekonvall, teiebær, hengeaks, bergrørkvein, og ofte mye einstape. Denne typen er svært åpen i dag trolig pga. et sterkt elgbeite, men tidligere har dette trolig vært beiteskog. En del tildels kortvokste, grove furuer forekommer, samt en del einer, inkludert søyleeinere. Det er spredt også med osp, bjørk og grov rogn, inkludert noen større, yngre ospesuksesjoner. Noen daldrag/bekkedrag og enkelte tverrgående hyller med steinete mark og blokkmark er preget av tildels grovvokst gran- og ospeskog. Her er stedvis relativt mye læger, tildels grove og tildels mye nedbrutt, både av gran (mest) og av osp. Mest ospelæger er funnet på tverrgående hylle/søkk sør for bekk. Disse grovvokste gran-ospeforekomstene med læger-konsentrasjoner er utfigurert som MiS-biotoper. Ved bekkedrag i overkant av tilbudsområdet helt i N (v/ gammelt veispor), er det en større, frisk lågurt-småbregne-ospesuksesjon som med fordel kunne ha vært inkludert i tilbudsområdet. Den øvre delen av Maritskollen er helt preget av fattig blåbærgranskog-lyngfuruskog. Skogstruktur og påvirkning Delområde Tempelen: I den øvre lia V for Tempelen-Tempeltjørn er det preg av tidligere hogst, selvom dette ligger fjellnært. det står imidlertid igjen enkelte gamle gulrotgraner og enkelte grove læger forekommer. Den mer grovvokste gammelskogen omkring utløpsbekk fra Tempeltjern og omkring Tempelmyr er derimot lite påvirket av hogst. Her er gamle graner og grove læger, hvorav enkelt er mye nedbrutt. Enkelte stubberer observert, men mye av den grove, gamle skogen må ha blitt spart ved siste plukkhogst. Noe innslag av gammel bjørk. Også Ø-NØ for tempelen er det et parti med grovvokst gammelskog med noe læger. På Ø-sida av Tempelmyr og omkring Tempeltjørn er skogen mer normal småvokst fjellskog og nesten uten læger. Delområde Bergstølkollen-Maritskollen: Her er mye preg av åpen beiteskog som tidligere ble plukkhogd, men enkelte gamle, krokete, kortvokste furuer står igjen. Gran-ospedominert skog i daldrag-bekkedrag og på platåer er neppe veldig gammel, men har allikevel en del dødved, og stedvis også en del mye nedbrutt, herunder grove gran- og ospelæger. Stedvis er også inkludert noe yngre skog, med yngre lauvsuksesjoner.

3 Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Lone NR utvidelse 2014 Artsmangfold Bergstølkollen-Maritskollen: Den åpne, beiteskogspregete furuskogen med overganger bærlyng-lågurttype har et visst potensiale for kravfulle, jordboende sopparter (den rødlistede rosenfotkremle Russula roseipes funnet her ). Grovere læger av gran og osp bør kunne huse sjeldnere, vedboende sopparter. Karplantevegetasjonen er ikke spesielt artsrik, kun med forekomst av ordinære lyngskog-lågurtarter. Forekomst av søyleeiner kan nevnes. Tempelen: Den relativt produktive og noe rikere, gamle fjellgranskogen omkring Tempelmyr vurderes å ha et mangfold av vedboende sopper som tilsvarer andre, rikere fjellskogsområder innenfor Lone NR. Granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) og klengekjuke (Sceletocutis brevispora) ble funnet her , og lokaliteten har et potensiale for flere sjeldnere/ rødlistede arter. Tabell: Artsfunn i Lone NR utvidelse Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopp Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 1 1 Russula roseipes rosenfotkremle NT 1 1 Skeletocutis brevispora klengekjuke VU 1 1 Avgrensing og arrondering Bergstølkollen-Maritskollen: Her er avgrensningen (slik foreslått i tilbudet) suboptimal mot vest, for å unngå yngre produksjonsskog i de nedre liene. Her kan det være aktuelt med jevnere grenser, men vi har i utgangspunktet fulgt tilbudsforslaget. i NØ har vi også fulgt tilbudsforslaget, men her bør vurderes en utvidelse for å fange opp rike (men yngre) lauvsuksesjoner mot Bergstøl (dette vil også gi en jevnere og mer naturlig grense). Tempelen: Dette delområdet er velavgrenset, mot kraftigere hogstpåvirkede lier mot vest og nordvest. Hvis man ser helhetlig på det store Lone NR (med utvidelsestilbud fra 2012), bør man imidlertid også vurdere sammenbindingsarealer med eldre/gammel skog nord-nordøst for Tempelen, for sammenknytning med tilbudsområdet Kleivstølmyrane-)Røglefjell (se forøvrig Hesten-Røglefjell). Andre inngrep Delområde Tempelen: Ingen inngrep observert. Delområde Bergstølkollen-Maritskollen: Her forekommer enkelte, gamle driftsveier i helt nedre del. Vurdering og verdisetting Delområde Tempelen: I dette høyereliggende området er påvirkningsgraden liten, med gammel fjellskog. I amfiet rundt Tempelmyr er det stedvis grovvokst, mer produktiv gammel granskog med en del dødved. I utgangspunktet er slik fjellgranskog vanlig i gabbro-området og også andre steder i de nordre delene av Drangedal, og er godt dekket regionalt-nasjonalt i vernesammenheng. Den gamle, høyproduktive granskogen trekker noe opp. Som isolert objekt vipper denne mellom én og to stjerner. Delområde Bergstølkollen-Maritskollen: Dette området har preg av noe rikere gabbro-lier, og minner således om tilsvarende lier lengre sør innenfor Lone NR. Men de foreslåtte liene mangler bl.a. innslagene av edellauvskog som forekommer lengre sør, er ikke så rike, og hogstpåvirkningen er også noe større. Forekomst av grovvokste gran-ospeforekomster med mye dødved trekker opp, og den spesielle, åpne, sterkt elgbeitede, noe rikere furuskogen med spredte, gamle furuer og søyleeiner trekker også opp. Likevel vil vi isolert sett vurdere dette som et grensetilfelle mellom én og to stjerner, og vil i utgangspunktet falle langt ned på lista over rike liområder i gabbro-feltet i Tørdal. Begge de to delområdene representerer utvidelse av det store Lone NR mot nord-nordvest, og dette trekker opp verneverdien. Det nedre området (Bergstølkollen-Maritskollen) vil styrke verenområdet som en lang, sammenhengende korridor i de rike dalsidene på vestsiden av Tørdal (fra Kleiva/Kåsa til sør for Lone), og det høyereliggende området utgjør et viktig sammenbindingsledd mellom Lone NR og verneområdene i NØ. Samlet sett vurderes således de to Lone utvidelsesområdene 2014 å kvalifisere til **, regional verdi, og vurderes som viktige suppleringsarealer for dette store reservat-området.

4 Kjerneområde Samlet vurdering Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lone NR utvidelse Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** * ** * ** ** ** * * * ** ** Samlet verdi

5 Lone NR utvidelse 2014 (Drangedal, Telemark). Areal 1.081daa, verdi ** Lauvstad Bergstøl- Bergstøl Tempelen 771 Skardstøl kollen Jamn- Breidstein Ormefjell Maritskollen Tempeltjørn våga Rues- Steintjørn Ruesbekken heia Rosland Kåsa Bratterud Rue Haugstøl Sæterreset mN R38 Gjerdkåsa Steinskota Kleivrud Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2014 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2014) verneområder WGS84, sonebelte Bikkjetjørnfjellet Bikkjetjørn mE mE

6 Bilder fra området Lone NR utvidelse 2014 Oversikt over delområde Bergstølkollen-Maritskollen. Delområde Tempelen ligger i toppområdet helt i bakgrunnen. Foto: Tor Erik Brandrud Bergstølkollen. Åpen, sterkt elgbeitet bærlyng-lågurt furuskog med søyleeiner. Foto: Tor Erik Brandrud Bergstølkollen. Åpen, sterkt elgbeitet bærlyng-lågurtfuruskog (stedvis typisk for gabbro-liene i Tørdal). Foto: Tor Erik Brandrud Bergstølkollen. Forsenkning med gran-ospeskog med en del læger. Foto: Tor Erik Brandrud