Hva er miljøprogrammering?



Like dokumenter
Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte

Miljøriktig materialvalg Fagseminar

målfastsettelse hambra/grønn Byggallianse

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

Verktøy for miljøprogrammering

GRINDATUNET Byggetrinn MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar TF 201 Totalentreprise

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Storøya grendesenter

Hvordan fastsette et optimalt nivå for energi- og miljø i rehab-prosjekter?

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli as.no Moe Polyplan AS as.

Miljøhensyn og fuktsikting siste 10 år

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

STorefjell mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Vedlegg nr 9 Miljøoppfølgingsprogram for Idrettsveien 11

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Oppfølging av kvalitetskriterier i Norwegian Wood. rådgiver Katharina Th. Bramslev hambra

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

Miljøoppfølgingsprogram for Kirkeveien 1. Dato:

Sorteringsanlegg ROAF. Miljøoppfølgingsplan (MOP) Vedlegg 6

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3

Engangskonkurranse for installasjon av vannbåren varme. Tilbyderkonferanse Roar Grønhaug

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Dokumentasjon av inneklima

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den:

Hvordan velge miljøriktige

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

LCC ANALYSER EN VERDISKAPINGSBASERT BESLUTNINGSMODELL

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Trondheim kommunes Energisparepris tildeles

Energikonsept Strindveien 4

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Erfaringer med ISO Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Nye Kringsjå studentby miljøtiltak med svarte tall!

ECOPRODUCT. Nytt brukervennlig produktvalgsverktøy v Katharina Th. Bramslev NAL NABU. ECOproduct

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) i bygge- og anleggsprosjekter

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Nytt universitetssykehus St. Olavs Hospital BYGG & MILJØ. Direktør Bjørn Remen Bjørn Remen

Bygningsfysisk prosjektering

Bytt plass Skap vekst

Miljøplan for ISI Avfallsanlegg - Utvidelse av administrasjonsbygget og nytt vektbygg

Flexit boligventilasjon

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.

LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND ERFARINGER MED BRUK AV LCC GJENNOM PROSJEKTET LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND 2013/02/08

Teknologi. Av og for mennesker. Sensitivity: Internal

Miljøoppfølgingsprogram for Pilestredet Park

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

BYGGEPROGRAM. Rådhuset Utbedring varmeanlegg

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Tekniske installasjoner i Passivhus.

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

Beregning av CO 2 -utslipp fra bygg på Fornebu

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 0.7 FOR PROSJEKT CAMPUS ÅS SAMLOKALISERING, ENTREPRISE K207 GRUNNARBEIDER

LCC ANALYSER FRA GULVBELEGG TIL KVU - ERFARINGER MED LCC NORGE RUNDT

UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

MAI 2015 / APRIL 2016 SYKEHUSET I STAVANGER MILJØPROGRAM

Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

BREEAM. Mer enn bare energi! Et bredt miljøoppfølgingssystem og mer enn bare energi! Una Myklebust Halvorsen Asplan Viak, energi og miljø

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Riktig med en gang ved hjelp av BREEAM-NOR

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Passivhus Storhilderen

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Energibesparelse i bygninger med optimalt inneklima

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE v/ Mats Eriksson

Anleggsvirksomhet og miljøoppfølgingsprogram. Status,innhold og samspill kommuner og Fylkesmannen.

Miljøsertifisering av SiV Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Transkript:

Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev

Premisser for miljøprogrammet Prosjektets spesielle karakter lokalisering funksjon utforming Byggherrens evt. miljøpolitikk Politisk agenda

Miljøstyringsprosessen 1. Kartlegging og vurdering av miljøforhold 2. Prioritering av innsatsområder 3. Utarbeide miljøoppfølgingsplan (MOP) 4. Velge løsninger og materialer gjennom prosjekteringsprosessen 5. Utarbeide kravspesifikasjoner i anbudsmaterialet

Viktige miljøaspekter Stasjonær r energibruk Helse- og miljøskadelige stoffer Ressursbruk (materialvalg og avfall) Innemiljø Arbeidsmiljø under byggeperioden Natur, vannmiljø og friområder Trafikk og gatebruk Støy y og vibrasjoner Forurenset grunn Gode uterom

Eksempel på miljømål for Posthuskvartalet, Linstow Netto energibehov ihht forslåtte fremtidige myndighetskrav: 130 kwh/m2 boligblokk 160 kwh/m2 kontorbygg Materialer fra sårbare bestander skal unngås Legge til rette for en bilpool-ordning ordning for beboerne for å redusere behovet for parkeringsplasser.

Mål for Stasjonær energibruk, miljøplan for Vestbanen Energibruken i bygningene skal være på maksimalt 65 % av gjennomsnittstall for energibruken i norske bygg med tilsvarende funksjoner. Gjennomsnittstallene skal hentes fra byggoperatørenes statistikk 2001 over energibruken til bygg i Norge. Minst 50 % av total energibruk skal være energifleksibel og dekkes av vannbåren varme.

Eksempel på miljømål for Pilestredet Park Vann: : Forbruk av tappevann i felt regulert for boliger skal designes for maksimum 150 l/person og døgn. Det skal være mulighet for måling av tappevannsforbruk i den enkelte boligenhet Materialer: : Det skal være minst 25 vektprosent resirkulerte materialer i Avfallshåndtering: : Minst 90 vektprosent gjenanvendelse av rivemasser Emisjoner: : Ingen bruk av PVC på områder hvor det finnes teknisk gode alternativer Inneklima: : Oppholdsrom i boligeneheter skal prosjekteres med dagslysfaktor på min 2,0%. Arbeidsplasser i næringsarealer skal prosjekteres med dagslysfaktor på min. 3,0% Utomhusanlegg: : Forbedre lokalklimatiske forhold i henhold til klimaanalyse Fra Miljøoppfølgingsprogram for Pilestredet Park.. Det er stilt 36 detaljerte mål fordelt på 15 miljøtemaer.

Mål ihht Svanemerking av småhus Overordnet krav: Boligene skal tilfredsstille Svanemerking av småhus (trådte i kraft 16.03.05) Krav ihht: energibruk (effekttap) energibesparende utstyr (hvitevarer, vannbesp.. armaturer) ventilasjon (friskluftmengde) materialvalg (bl.a. dokumentasjon, miljømerkede produkter) byggeprosess (avfallshåndt( avfallshåndt., fuktsikring, KS) FDV-system

TIPS for fastsettelse av miljømål! Tenk nøye igjennom hvilke hovedutfordringer som gjelder akkurat ditt prosjekt Våg å prioritere (3-4 4 innsatsområder anbefales) Sett konkrete, realistiske etterprøvbare mål Sett funksjonsbaserte mål og ikke bind opp tekniske løsninger

Miljøprogrammet/ miljøoppfølgingsprogram (MOP) angir overordnede miljømål for prosjektet - hva begrunner målene - hvorfor spesifiserer tiltak - hvordan angir når de kritiske fasene for ulike tiltak kommer - når fordeler ansvar - hvem definerer dokumentasjonskrav ikke lovpålagt, men settes ofte som premiss i KU

Miljøoppfølgingsplan (MOP) angir overordnede miljømål for prosjektet - hva begrunner målene - hvorfor spesifiserer tiltak - hvordan angir når de kritiske fasene for ulike tiltak kommer - når fordeler ansvar - hvem definerer dokumentasjonskrav Ikke lovpålagt, men settes ofte som premiss i KU

Fra MOP på Posthuskvartalet Delmål Totalt årlig netto energibehov pr. brutto gulvareal maks 130 kwh/m2 Tiltak Prosjekterende Ventilasjon og oppvarming skal behovsprøves.. Utførende Anvendte produkter og installasjoner skal ha forståelig og lettfattelig dokumentasjon... Dokumentasjon Energirammeberegninger Bruksmanualer til eiere/leietakere Bruksmanualer til drift av eiendommen

Miljømål Miljøkrav Virkemidler Ansvarlig Status 1. Lavt Energibruk 1.1 Mindre totalforbruk enn 120 kwh/m2... Energibesparende design Unngå energitap i innganssoner... Arkitekt/ bygg Sanitær Vannbesparende armatur VVS Ventilasjon Behovsstyrt ventilasjon i større rom og kontorer VVS/ elektro

Verktøy for miljøprogrammering: Miljøriktig prosjektering, GRIP-veileder ABC-planner (abcplanner.dk) Byøkologisk planleggingsverktøy (miljøprogram.no no)

Hvordan sikre oppfølging i praksis? Teamet må motiveres og alle må gjøres kjent med prosjektets mål Arkitekt og prosjekterende må legge fram konsekvenser ved alternativer til byggherren årskostnader, risiko, renhold og vedlikehold Vektingssystem? Rutiner for oppfølging må tilpasses aktørenes egne systemer

Noen dilemmaer på Ciens Bevare vegetasjon på tomten Varmepumpe? Glassarealer Luftmengder Valg av gulvbelegg Kompromisser hele veien

Prosessen avgjørende Likestilte mål gjør prioriteringer vanskelige Viktig å kjenne hverandres mål og suksesskriterier Viktig å ha respekt for hverandres mål og suksesskriterier Kompromissløsninger nødvendige MEN det viktige er å gjøre bevisste valg