Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015
Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande ut å vere forskarar. Nokre av tinga vi lurte på fann vi ut at vi kunne finne svara på ved eit enkelt googlesøk. Så til slutt sto vi igjen med to alternativ som vi stemde over, og dermed vart det avgjort at vi skulle forske på kvifor folk vèl å busetje seg i kommuna vår. Ansvarlig veileder: Hege Alstad Steinsvik Antall deltagere (elever): 12 Innlevert dato: 30.04.2015 Deltagere: Sebastian Vidar A., Kaspar Scott B., Håvard E., Tord N., Jenny N., Ine Sofie L., Saviin R., Ida V., Lea P., Adrian K., Pijus M., Helena P. 2
Dette lurer jeg på Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Hvorfor er det slik Vår hypotese er at folk vil bosetje seg i Herøy kommune fordi her er veldig flott natur, gode jobbar og trygt å vekse opp for barn. Legg en plan Planen vår er å lage spørjeskjema til to ulike målgrupper, og eit intervju til ei dame som jobbar med bulyst. Ut å hente opplysninger Dama vi skal intervjue kjem til oss på skulen, og vi skal rundt til ulike bedrifter med spørjeskjema. Dette har jeg funnet ut Intervju med Bulystdama Resultat av spørjeundersøkinga til dei som flytta tilbake Resultat av spørjeundersøkinga til arbeidsinnvandrarane Konklusjon Fortell til andre Planen vår er å fortelje om forskningsprosjektet vårt til foreldra i klassa og til rektorane i kommuna. 3
Dette lurer jeg på Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Vi vil freiste å forske på kvifor folk i kommuna vår vèl å busetje seg akkurat her. Herøy kommune har i dei seinare åra hatt relativt stabil eller svak vekst i folketalet. Kommunen hadde pr. 01.01.2015 eit folketal på 8934. Og vi veit at målet for kommuna er at folketalet i 2020 skal kome opp i 10 000 innbyggjarar. Og med ein vekst på rundt 1% per år, vert det vanskeleg å nå det målet. Så vi har planer om å lage spørjeskjema til to ulike målgrupper, om kva dei synes er bra med å bu i vår kommune. I tillegg vil vi lage eit intervju med ein person som jobbar med eit Bulystprosjekt. Fosnavåg i Herøy 4
Hvorfor er det slik Vår hypotese er at folk vil bosetje seg i Herøy kommune fordi her er veldig flott natur, gode jobbar og trygt å vekse opp for barn. I vår hypotese har vi tatt med ulike årsaker til kvifor vi trur folk vil busetje seg i vår kommune, og det er fordi det sjelden er berre ein grunn til at folk vèl å busetje seg ein plass. Vi har ein teori om at det er ein kombinasjon av fleire ting som spelar inn når folk skal velgje kvar dei skal busetje seg. Ting vi trur er med på å avgjere kvifor folk vil busetje seg i vår kommune er: Veldig fin natur Gode oppvekstvilkår for barn Eit attraktivt næringsliv Rikt kulturliv Familierelasjonar I og med vi har ulike målgrupper, kan det vere vi får ulike svar frå dei ulike målgruppene. Den eine målgruppa er:" Folk som er født og oppvokst i kommuna vår, flytta til andre stader for å studere og jobba for så å kome tilbake til kommuna etter nokre år". Den andre målgruppa er: "Arbeidsinnvandrarar, som har komt til Noreg og Herøy kommune for å jobbe, då det ikkje var jobbar å få i heimlandet deira". Dette er to målgrupper med ulikt utgangsspunkt og tilknytning til Herøy kommune, og vi trur kanskje at vi vil få ulike svar frå dei to ulike målgruppene. 5
Flott natur, her frå Runde fyr Fuglefjellet på Runde 6
Legg en plan for undersøkelsen Planen vår er å lage spørjeskjema til to ulike målgrupper, og eit intervju til ei dame som jobbar med bulyst. Elevane bestemmer seg for at dersom dei skal få svar på problemstillinga dei har laga, må dei spørje folk som bur i kommuna. Dei undersøkjer og tenkjer kva grupper av befolkninga dei skal spørje. Vi har folk i klassa som har komt til Noreg fordi foreldra trengte jobb, og finn ut at vi har ei ganske stor gruppe arbeidsinnvandrarar i kommuna vår. I tillegg er det fleire av foreldra til elevane og fleire lærarar på skulen, som er fødde i kommuna, har budd vekk nokre år og komt tilbake til Herøy. Dette er to grupper elevane vil undersøkje nærmare. I og med dei vil snakke med mange menneske, finn dei ut at den beste metoda er å bruke spørjeskjema. I tillegg fortel læraren at det i kommuna vår er ein person som jobbar med noko som heiter Bulyst, og vi lurer på om det kan vere relevant for problemstillinga vår. Så elevane bestemmer seg for å lage eit intervju med denne dama. Elevane deler seg i tre grupper, der to av gruppene lager ulike spørjeskjema til dei to målgruppene våre, medan den siste gruppa lager eit intervju med Bulystdama. 7
Ei av gruppene jobbar med spørjeskjema 8
Ut for å hente opplysninger Dama vi skal intervjue kjem til oss på skulen, og vi skal rundt til ulike bedrifter med spørjeskjema. Før elevane skal ut og hente opplysningar, er det ein del forarbeid som må gjerast. Elevane lærer om kva som er eit godt intervju, kva spørsmål det er lurt å bruke og kva som er viktig å hugse på i ein intervjusituasjon. I tillegg lærer elevane om ulike typer spørjeskjema, fordeler og ulemper med spørjeundersøkingar og korleis ein skal utforme enkle, konkrete og tydelege spørsmål. I og med at den eine målgruppa vår er arbeidsinnvandrarar og ikkje alle kan språket like godt, er det ekstra viktig at spørsmåla er enkle og korte. Elevane som skal gjere intervju, skriv ein høfleg mail der dei forklarer om forskningsprosjektet vårt og spør om ho er interessert i å stille på eit intervju. Dei får raskt svar og gjer avtale om at dama skal kome til skulen vår. Dama kjem til intervjuet, og elevane har planlagt kven som skal spørje, kven som skal notere og kven som skal filme intervjuet. Dei har gjort ein avtale med dama om at dei kan filme intervjuet med ipad, til internt bruk. Då vert det lettare å notere ned det som vert sagt på intervjuet i ettertid. I tillegg vèl elevane å ha med læraren på intervjuet, som sekretær. Når det gjeld spørjeundersøkingane våre, er det læraren som tek kontakt og spør om vi kan kome rundt med spørjeskjema til ulike bedrifter som passer målgruppene vi har bestemt oss for. Det som er arbeidsbesparande for oss, er at det fins ei stor bedrift med mange arbeidsinnvandrarar ikkje så langt frå skulen vår. Vi gjer avtale med den bedrifta og den gruppa som har jobba mot denne målgruppa dreg dit for å levere ut spørjeskjema. Elevane har med seg mange spørjeskjema, og dei har laga til eitt på engelsk, slik at dei kan forklare dersom nokon ikkje forstår nokre av spørsmåla. I tillegg snakkar ein av elevane det språket som mange av dei som jobber i bedrifter snakkar. Så elevane er klare til å hjelpe dersom det oppstår problemer. Til alt hell, jobbar mora til ein av elevane våre i bedrifta og ho er veldig behjelpelig med å levere ut og oversetje spørjeskjema til dei ansatte. Det viser seg nemleg at nokre av dei ansatte ikkje er så villige til å bruke litt av matpausa si til å svare på eit spørjeskjema, 9
men der ordna denne mora ut for oss. Ho spurte dei spørsmåla på morsmålet deira og kryssa av i full fart. For å nå den siste målgruppa vår, "Folk som er født og oppvokst i Herøy og har budd vekk nokre år, for så å kome tilbake", må vi levere skjema til ulike firma. Læraren tek kontakt med nokre rederi, og alle er positive og klare til å ta imot oss. Så vi sèt av ein dag, der vi går rundt til ulike rederi og leverer ut spørjeskjema og venter til vi får dei med oss igjen før vi går. Dette valet tek vi fordi vi er redde for at dersom vi sender ut mail med spørjeskjema, kjem vi ikkje til å få svar frå så mange innan fristen. Alle tek vel imot oss, og det vankar spørsmål og karameller på fleire av plassane vi oppsøkjer. Gruppa som jobba med målgruppa "Arbeidsinnvandrarar" på bedriftsbesøk 10
Dette har jeg funnet ut Intervju med Bulystdama Etter intervjuet med Camilla Storøy Hermansen, sèt elevane seg ned og skriv ned alle svara ved hjelp av intervjuet dei hadde filma. Utifrå det laga dei ein powerpointpresentasjon. Bulyst viser seg å vere eit tidsavgrensa prosjekt over 3 år, der jobben hennar er å integrere og inkludere arbeidsinnvandrarar i kommuna. Reint praktisk kan det vere hjelpe dei å finne plassar å bu, ha kurs der dei lærer t.d korleis ein er mamma og pappa i Noreg, vere med ungar på fritidsaktivitetar, vise dei korleis dei kan finne fine fjellturar, gå på kafè med dei osv. Eit av spørsmåla vi stilte henne var kva vi som sambygdingar og medelevar kan gjere for å hjelpe nyinnflyttarar til å verte inkluderte i samfunnet vårt og på skulen. Vi fekk mange gode tips, og merka at vi allereie gjer mykje rett på skulen vår. Vi får vite at hovudmålet til Buslystprosjektet i vår kommune er å vere best i landet på å inkludere arbeidsinnvandrarar, og å få dei til å bli verande i kommuna vår. Resultat av spørjeundersøkinga til dei som flytta tilbake Vi spurte 21 kvinner og 20 menn, og dei fleste hadde budd vekk 2-5 år. Dei viktigaste årsakene til at dei valgte å kome tilbake, er at her er gode jobbmogelegheiter og at dei har familierelasjonar. Dette gjaldt både kvinner og menn. Berre 2 av 41 angra på at dei hadde flytta tilbake og omtrent alle såg for seg at dei kom til å bu her resten av livet. 11
Familierelasjonar er ein viktig årsak til at folk flyttar heim Resultat av spørjeundersøkinga til arbeidsinnvandrarane Vi spurte 29 kvinner og 10 menn, og dei fleste hadde budd i Herøy i 5 år eller meir. Den viktigaste årsaka til at dei valgte å kome til Herøy var ikkje uventa at her var det jobb å få. Noko som er veldig gledeleg er at alle svarte at dei trives godt eller svært godt i kommuna vår, ingen trives dårleg. På spørsmål om kva dei synes er det beste med å bu i Herøy svarte dei fleste at her er gode jobbmogelegheiter og fin natur. Det var også ein del kvinner som svarte at her er gode oppvekstvilkår for barn. Til slutt spurte vi kvar dei trudde dei budde om 5 år, og då svarte over 80% at dei trudde at dei kom til å bu i Herøy. Konklusjon Dersom vi ser tilbake på hypotesa vår om at det er fleire faktorar som spelar inn på kvar folk vèl å busetje seg stemmer dette. Vi ser også at faktorar som jobbmogelegheiter, fin natur og familierelasjonar er dei viktigaste faktorane for at folk vil busetje seg akkurat i vår kommune. Dermed konkluderer vi med at hypotesa vår stemmer ganske godt. 12
Vi synes det er veldig gledeleg at resultata vi fann i spørjeskjema til arbeidsinnvandrarane viser at dei trives godt i Herøy og at dei ser føre seg at dei har ei framtid i kommuna vår. Når vi ser på intervjuet vi laga med dama som jobba med bulyst, var nettopp måla deira at dei ville vere best i landet på integrering av arbeidsinnvandrarar og at dei ville at dei som kom hit skulle bli verande i kommuna vår. Det gleder vi oss til å fortelje til intervjuobjektet vårt. 13
Fortell til andre Planen vår er å fortelje om forskningsprosjektet vårt til foreldra i klassa og til rektorane i kommuna. Då klassa snakka om korleis vi kunne fortelje til andre om forskningsprosjektet vårt, vart vi einige om at vi skal invitere foreldra i klassa til ein sosial kveld. I tillegg har rektor spurt om klassa kan tenke seg å presentere forskningsprosjektet vårt på ei rektorsamling som skal vere på skulen vår 12.mai. Då skal skuleleiaren og alle rektorane i kommuna sjå og høyre på oss. Foreldresamlinga skal vi ha onsdag 6.mai. Der kjem elevane til å presentere prosjektet ved hjelp av powerpointpresentasjon av intervjuet. I tillegg skal dei andre gruppene vise og fortelje kva vi fann ut då vi evaluerte resultata frå spørjeundersøkingane. Vi har samla all data i exceldokument, der vi la inn resultata i tabellar og laga diagram. Dette vil vi vise fram. Når rektorane kjem, vil vi i tillegg vise kva kompetansemål vi har jobba med når vi har jobba med forskningsprosjektet. 14
Vedlegg Vedlegg på Internett Intervju med Camilla Storøy Hermansen http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2333_20150430134424.pptx Resultat av spørjeskjema til tilbakeflytta folk http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2333_20150430134838.pptx Resultat spørjeskjema til arbeidsinnvandrarar http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2333_20150430135544.pptx 15