MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 15/12 ORIENTERING 16/12 17/12 18/12 19/12 20/12 21/12 DELEGERTE SAKER LANDSBYPRISEN - MEDLEM TIL KOMITÉ REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV KOMMUNALE TJENESTER - KRISTERIER FOR VALG AV SAMARBEIDSOMRÅDET REVIDERING AV RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. UTARBEIDING AV NY PLAN SØKNAD OM MIDLER TIL FORELDRETILTAK (saken ettersendes) SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPLANDSKE SPESIALTRE AS. 22/12 Unntatt offentlig ofl 13 SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTVIKLING TSH INTERIØRDESIGN 23/12 Unntatt offentlig ofl 13 Ofl SØKNAD OM STARTLÅN TIL KJØP AV BOLIG ANITA HELEN SÆTEREN NORDRE LAND KOMMUNE, den 8. februar Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 1444/12 Arkivsaksnr.: 12/293 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: JSN Utskrift til: ORIENTERING Administrasjonens innstilling: 1. Ekte landsbyliv prosjektsøknad NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. februar 2012 Jarle Snekkestad rådmann

3 Lnr.: 1698/12 Arkivsaksnr.: 12/340 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 12/ DS 3/12 SIF//MSH U63 &18 Synnfjelløypene Søknad innvilget SYNNFJELLAVVOEN PÅSKEN SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 12/ DS 4/12 SIF//MSH U63 &18 Skiaker krets v/ Tore Røbergshagen Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ENKELT ANLEDNING - SKIAKER KRETS / DS 5/12 ORG//JON U63 &18 Coop Innlandet SA Søknad innvilget SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL COOP MEGA DOKKA NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. februar 2012 Jarle Snekkestad Rådmann Liv Furuseth

4 Lnr.: 1773/12 Arkivsaksnr.: 08/2791 Arkivnøkkel.: 076 Saksbehandler: IBO Utskrift til: LANDSBYPRISEN - MEDLEM TIL KOMITE' Sammendrag: Landsbyprisen skal deles ut for andre gang 17. mai I henhold til statuttene for prisen skal formannskapet velge en representant til komiteen som utpeker prismottakeren. Rådmannen ber derfor om at formannskapet velger en representant til komiteen som utpeker prismottaker til Landsbyprisen. Vedlegg: Statuttene Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i sak 29/09 navn og statutter for Landsbyprisen, med utgangspunkt i tiltak Begeistringspris som er et av de prioriterte tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan. Prisen skal deles ut for andre gang 17. mai Prisen er annonsert i kulturkalenderen for mars og april og på kommunens hjemmeside. I tillegg har vi fått redaksjonell omtale i Oppland Arbeiderblad og Radio Randsfjord. Vurdering: I henhold til statuttene for prisen er det en komité som skal velge prismottaker. Denne komiteen skal bestå av to representanter fra Nordre Land kommune, en representant fra Landsbyen Næringshage AS, en representant fra Landsbylauget BA og forrige prismottaker. En av representantene fra Nordre Land kommune skal utpekes av formannskapet. Rådmannen ber derfor om at formannskapet velger en representant til komiteen som utpeker prismottaker til Landsbyprisen.

5 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Formannskapet velger: - til å delta i komiteen som skal velge kandidat til Landsbyprisen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 8. februar 2012 Jarle Snekkestad rådmann Ingrid Bondlid

6

7 Lnr.: 1170/12 Arkivsaksnr.: 12/267 Arkivnøkkel.: 026 Saksbehandler: JSN Utskrift til: REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV KOMMUNALE TJENESTER - KRISTERIER FOR VALG AV SAMARBEIDSOMRÅDET Sammendrag: Vedlegg: Trykt vedlegg: Utrykt vedlegg: Regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester - kriterier for valg av samarbeidsområder - notat til rådmannsgruppa for Gjøvikregionen, datert Regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester - notat til rådmannsgruppa for Gjøvikregionen, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med forankring i Strategisk plan for Gjøvikregionen har Gjøvikregionen i løpet av de siste årene etablert ulike former for interkommunalt samarbeid, delvis som rene anskaffelsesprosjekt, med også ved etablering felles fagenheter, formalisert som interkommunale samarbeid iht. kommuneloven. Det er nå i gang prosesser med formål å etablere mer interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon blant kommunene i Gjøvikregionen. Rådmennene har i gang et arbeid for å lage et forslag til en pakke for nye samarbeidsområder som skal forelegges ordførerne og seinere de respektive formannskap 1 kv I denne forbindelse er det behov for å utvikle noen omforente kriterier som skal legges til grunn for valg av samarbeidsområder og premisser for organisering/etablering av nye interkommunale samarbeid. I det vedlagte notatet er det drøftet noen slike problemstillinger og sider ved regionalt samarbeid som det er viktig at alle kommunene har et avklart og omforent forhold til. Sentrale prinsipper til avklaring

8 I tillegg til de tema som er drøftet i notatet er det behov for å avklare en del viktige prinsipp som grunnlag for et utvidet samarbeid: Funksjoner og stillinger skal fordeles på alle kommuner I vurderingen av lokalisering av et konkret samarbeid er det viktig å sikre en balansert fordeling av arbeidsplasser, kompetanse og funksjoner mellom de deltagende kommunene. For å ivareta dette prinsippet kan det være nødvendig å vurdere flere samarbeidsområder som en pakke, alternativt må en slik fordeling sikres over en rimelig tidsperiode. I noen tilfelle kan et slikt overordnet prinsipp for lokalisering stå i motstrid til andre momenter som kan være av betydning for lokaliseringsvalget. I slike tilfelle tyder erfaringer fra andre slike samarbeid at det kan være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe ulempene ved lokaliseringen. Samarbeidet kan omhandle to eller flere kommuner Ulike behov/gevinstmuligheter hos regionkommunene eller forhold knyttet til selve tjenesten/oppgaven, kan tilsi at det ikke er aktuelt at alle regionkommunene deltar i et konkret samarbeid. Det er ikke til hinder for at to eller flere av kommunene etablerer et slikt samarbeid, dersom de finner det hensiktsmessig. I hht omforent arbeidsmetodikk med bruk av PLP i slike prosjekter, vil som hovedregel alle kommuner kunne delta i forstudiefasen uten å forplikte seg, mens det vil ligge en større grad av forpliktelse i forprosjektfasen, I noen tilfelle vil det også innebære at man binder seg til masten. Grad av forpliktelse/binding må derfor avklares spesifikt ved oppstart av forprosjektfasen, eller tilsvarende fase i forberedelsesarbeidet. Dette er spesielt viktig i prosjekter hvor denne fasen omhandler anbudsprosesser og/eller annen kontraktsbinding. Enkle styringssystem Med utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets veileder om vertskommunemodellen i kommuneloven, er det i vedlagte notat skissert hvilke lovfestede modeller som kan benyttes ved formalisering av interkommunale samarbeid. I tillegg kan det være noe rent avtalebasert samarbeid, hovedsakelig i tilknytning til kjøp og salg av tjenester, men som også kan omfatte en del permanente nettverk og prosjekter. Etablering av mange slike formaliserte interkommunale samarbeid, til dels med ulikt antall deltagere, kan fort medføre utfordringer knyttet til styringsmodellen(e). I en utredning fra NIVI-analyse er det vist til en risiko for at det kan oppstå styringsproblemer, demokratisk ubalanse og svak effektivitet. Én måte å minske denne risikoen på og legge til rette for enkle styringssystem, er å begrense antall modeller for organisering/styring og anvende samme styringsmodell/-prinsipper for de ulike samarbeidsenhetene. Erfaringer fra allerede etablerte samarbeid tilsier at det er avgjørende at den enkelte kommunes representant i de aktuelle styringsfora har de nødvendige fullmakter og kan forplikte kommunen i forhold til den myndighet og de oppgaver som er gitt styringsorganet. I praksis vil det kunne bli en form for gjennomgående representasjon i slike styringsfora, da det er et begrenset antall personer på det aktuelle organisasjons-/ledernivået, i vår region gjerne kommunalsjefsnivå - i mange andre kommunesamarbeid rådmannen personlig som

9 er kommunens representant i det styrende organet. Dette kan innebære noen utfordringer, men en slik form for gjennomgående representasjon vil også kunne legge bedre til rette for en helhetlig styring av samarbeidsporteføljen. Et premiss om enkle styringssystem, tilsier videre at man bør unngå å etablere samarbeid på områder som etter kommuneloven krever felles folkevalgt nemnd. Effektiviseringsgevinster må fordeles både til framtidig investeringer/aktiviteter og føres tilbake til de respektive kommuner Et viktig formål med interkommunalt samarbeid i Gjøvikregionen er å hente ut stordriftsfordeler og dermed økonomiske gevinster, enten i form av direkte gevinster/sparte ressurser eller lavere alternativkostnad. Ved direkte besparelser vil det med andre ord frigis økonomiske og/eller andre ressurser som kan settes inn på andre prioriterte områder regionalt eller lokalt. Parallelt kan det være behov for finansiering av investerings-/driftstiltak som er nødvendig for å nå evt andre målsettinger som er satt for det aktuelle samarbeidet, enten disse er av kvalitativ og/eller kvantitativ art. I slike tilfelle kan det å beholde hele eller deler av en slik direkte gevinst i virksomheten, gjøre det mulig å realisere/løse andre prioriterte delprosjekter/oppgaver. Det bør derfor tidlig i prosessen avklares hvordan en eventuell direkte gevinst i et prosjekt skal disponeres. Kostnadsfordeling i driftsfasen Det er i forbindelse med økonomi-, IKT- og innkjøpssamarbeidet etablert en fordelingsnøkkel for kostnadsfordeling, hvor prinsippene er gjennomgående. Hovedprinsippet er at 50 % av felleskostnadene fordeles likt, mens de resterende 50 % fordeles etter innbyggertall. Hvor stor del av felleskostnadene som fordeles likt kan variere noe etter en konkret vurdering avhengig av tjenestens art. Utgifter som kan knyttes direkte til en eller flere av kommunene, belastes de angjeldende kommunene direkte. Det vil også være tilfelle hvor tjenesten er av en slik art at kostnadene fordeles likt, mens andre tjenester belastes etter direkte forbruk. Regionnettet er et eksempel på at kostnadene fordeles likt, mens kostnader knyttet til transaksjonsvolum kan være eksempel på en tjeneste som belastes etter forbruk. Selv om hovedprinsippene for kostnadsfordeling er omforent og godt forankret, viser eksemplene over at kostnadsfordeling må vurderes konkret i hvert enkelt prosjekt og fortrinnsvis avklares i forbindelse med overgangen fra forstudie til forprosjekt, men som absolutt krav må den avklares som en del av forprosjektet. I tillegg til selve fordelingsnøkkelen vil det være behov for å ha noen omforente prinsipper for hvordan enkelte basic kostnadselementer skal beregnes/fastsettes. Dette gjelder for eksempel kostnader til lokaler med nødvendig infrastruktur og servicetjenester med mer i forbindelse med samlokalisering i eksisterende kommunal bygningsmasse/lokaler i vertskommunen.

10 Kostnadsfordeling utrednings- og etableringskostnader Det må også tas stilling til hvordan kostnader som påløper i utrednings- og etableringsfasen skal fordeles. Disse kostnadene har også vært fordelt i hht prinsippene nevnt over, men også i denne fasen vil det være nødvendig å gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt prosjekt basert på de kostnadselementene som er relevante i denne fasen. Vurdering: Rådmennene i Gjøvikregionen har, med bakgrunn i et ønske fra Regionrådet, samt med bakgrunn i at flere samarbeidsområder er aktualisert (bl.a. samarbeid om skatt og innfordring), utredet hvilke kriterier som skal ligge til grunn for et utvidet interkommunalt samarbeid. I neste omgang vil rådmennene ha som ambisjon å legge fram en vurdering av hvilke konkrete samarbeidsområder som bør utredes videre. Rådmannen viser til saksfremstillingen og innstillingen, og mener de foreslåtte prinsipper og kriterier vil fungere godt som grunnlag for prioritering av konkrete samarbeidsområder. Rådmannen vil spesielt peke på behovet for å ha forpliktende vedtak i alle kommuner når det gjelder prinsippet om at funksjoner og stillinger skal fordeles på alle kommuner. I det regionale samarbeidet til nå, har flere "felles funksjoner" blitt lagt til Gjøvik. Prinsippet om at det skal sikres en balansert fordeling av arbeidsplasser, kompetanse og funksjoner mellom de deltakende kommunene, er derfor grunnleggende. Det er ikke sikkert at en slik fordeling fullt ut kan sikres gjennom tidlig å vedta en "helhetlig pakke" der alle samarbeidsområder er listet opp og fordelt en gang for alle, men at man over tid sikrer en slik fordeling og balanse. Utgangspunktet må da være at stordriftsfordeler lar seg kombinere med denne typen fordelingspolitikk, eller at andre kompenserende tiltak kan oppveie, slik at balansen mellom kommunene oppleves som rimelig. Prinsippet om at alle som hovedregel deltar i en forstudiefase er viktig, for å avklare potensiale og nytte for både enkeltkommune og region. Enda viktigere er det at kommunene, enten dette er alle fem eller færre, slutter seg til prinsippet om at deltakelse i en forprosjektfase forplikter. Gevinstrealisering er et utfordrende område. I noen tilfeller kan det tenkes at man inngår et regionalt samarbeid for å styrke et område eller en tjeneste, ikke først og fremst for å drive rimeligere. Men, i de aller fleste tilfeller legger man til grunn forventingen om stordriftsfordeler, både økonomisk og faglig. Det er viktig at de økonomiske gevinstene man har satt som mål å oppnå, dels tilbakeføres til den enkelte kommune og dels kan benyttes til å videreutvikle samarbeidet og/eller tjenesten. I saken er det redegjort for den vanlige fordelingsnøkkelen kommunene i mellom, når det gjelder både prosjekt- og driftsfinansiering. Den betyr at halvparten av felleskostnadene (prosjektegenandelen eller netto driftskostnaden) fordeles likt mellom kommunene, mens halvparten fordeles etter folketall. Denne nøkkelen gjør at Nordre og Søndre Land relativt sett betaler litt mer enn Gjøvik sammenlignet med en nøkkel der alt fordeles etter folketall, mens det for Vestre og Østre Toten kommer ut på ett. I sin innstilling legger ikke rådmannen

11 opp til at det skal vedtas en ny basis fordelingsnøkkel, men det er viktig at denne diskusjonen spilles inn i Regionrådet. Rådmannen vil videre understreke at ut over dette må kostnadsfordelingen vurderes i hvert enkelt prosjekt. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Nøkkelkriteriene for å identifisere og vurdere aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal knyttes opp til begrepene stordriftsfordeler, kvalitetsgevinster og/eller å sikre kompetanse/rekruttering. 2. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen bør som hovedregel tilfredsstille kriteriet liten politisk interesse, slik det er definert i vedlagte notat. 3. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal som hovedregel ikke omfatte områder som krever felles folkevalgt nemnd etter KL 28c. 4. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen som skal inngå i en helhet med tanke på å oppnå en balansert fordeling av arbeidsplasser, bør primært tilhøre kategorien transaksjonsbaserte tjenester. For andre områder kan det være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe evt ulemper knyttet til lokalisering. 5. I aktuelle samarbeidsprosjekter inviteres alle kommunene til å delta. Dersom en eller flere kommuner ikke ønsker å delta, eller trekker seg i prosessen etter nærmere avtalt prosedyre, kan to eller flere av de øvrige kommunene likevel velge å etablere samarbeidet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. januar 2012 Jarle Snekkestad rådmann

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32 Lnr.: 1691/12 Arkivsaksnr.: 12/337 Arkivnøkkel.: 140 F60 Saksbehandler: TMI Utskrift til: REVIDERING AV RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. UTARBEIDING AV NY PLAN Sammendrag: Revidering av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Utarbeiding av ny plan. Rusmiddelpolitisk plan for Nordre Land er i perioden innarbeidet i kommunedelplan for Omsorg, Helse og Rehabilitering. Det er behov både ut fra et forebyggende perspektiv og ut fra at det trengs en gjennomgang av retningslinjene for salgs og skjenkebevilgninger og utarbeide en ny rus politisk handlingsplan. Vedlegg: Rusmiddelplan for Nordre Land 2007 Kommunedelplan for Omsorg, Helse og Rehabilitering. For planperioden Retningslinjer for bevilgning til salgs og skjenkesteder. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Nordre Land kommune har i perioden ikke en selvstendig rusmiddelplan, rusmiddelplanen har vært innarbeidet i kommunedelplan for helse, omsorg og rehabilitering. I 2007 ble det utarbeidet en rusmidleplan for Nordre Land kommune. Juni 2012 er det ny bevilgningsperiode for salgs og skjenkesteder derfor bør det utarbeides nye konkrete retningslinjer for salgs og skjenkesteder. Nordre Land har i innværende periode retningslinjer, men det er behov for å ha en gjennomgang av disse(se vedlegg). Rusmiddelsituasjonen i Nordre Land endrer seg kontinuerlig. Dette taler for at det bør utarbeides en ny rusmiddelplan for Nordre Land kommune. For at Nordre Land skal få tilskudds midler til SLT- koordinator så krever tilskudds giver at det er en oppdatert rus politisk handlingsplan i kommunen. Ruspolitisk handlingsplan har vært vurdert i hovedutvalg Levekår, utvalget stiller som referansegruppe for ny ruspolitisk handlingsplan. Levekår ønsker også en vurdering av kriminaliteten i Nordre Land, derfor er det fremmet forslag om å kalle planen for rus- og kriminalpolitisk handlingsplan.

33 En kort beskrivelse av prosess og framdrift. Prosjektansvarlig: kommunalsjef Geir S Loeng Prosjektleder: SLT- koordinator Tore Mikkelstuen Styringsgruppe: Politirådet. Arbeidsgruppe: Etableres på oppstartmøte. Ledes av SLT koordinator. Referansegruppe: Hovedutvalg Levekår. Oppstartmøte innen uke (Dato kommer senere). Planutkast sendes ut på høring etter behandling i Hovedutvalg Levekår Møter og seminarer med innspill og tilbakemeldinger til planprosessen; rusforum for Toten og Land , Barn og Unge i Fokus(BUF) og Politiråd Under prosessen med utarbeidelsen av ny rus- og kriminalpolitisk handlingsplan vil planen tas opp i skoleteam på ungdomsskolene, i samarbeidsmøter med Dokka videregående skole, samarbeidsmøter med Omsorg og rehabilitering og Familie og Helse, ungdomsrådet vil bli informert og tatt med på råd(slt koordinator møter fast i ungdomsrådet) samt at Landslauget vil bli en viktig samarbeidspart og innspills part i prosessen. Parken fritidsklubb vil også bli en arena for innspill fra ungdommen. Planen legges fram for kommunestyret Rus- og kriminalitetspolitisk handlingsplan vedtas november/desember Vurdering: Rådmannen slutter seg til hovedutvalgets vurderinger og anbefaler at formannskapet vedtar oppstart av ny ruspolitisk handlingsplan, og at denne også bør inkludere kriminalperspektivet og kalles rus- og kriminalpolitisk handlingsplan. I planprosessen er det viktig å få en god start. Med en god start vil innebære for oss å holde et oppstartmøte der hvor alle berørte/involverte parter deltar. På dette møte utnevnes det gruppa som skal utarbeide planen, referansegruppen til planen blir hovedutvalg Levekår. Oppstartmøte avholdes innen uke 12 i Ansvarlig for organisering og prosessen blir SLT- koordinator som rapporterer til prosjektansvarlig, kommunalsjef Loeng. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: Gi klarsignal til SLT koordinator til å avholde oppstartmøte som utnevner gruppe som utarbeider ny rus- og kriminalpolitisk handlingsplan. SLT- koordinator organiserer planprosessen med prosjektleder kommunalsjef Loeng som ansvarlig for planen, første steg blir å gjennomføre et oppstartmøte. NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. februar 2012

34 Jarle Snekkestad Rådmann Tore Mikkelstuen SLT-koordinator

35 Lnr.: 334/12 Arkivsaksnr.: 11/3388 Arkivnøkkel.: 223 U Saksbehandler: STR Utskrift til: Økonomienheten og søker. SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPLANDSKE SPESIALTRE AS. Sammendrag: Opplandskap Spesialtre AS ble opprettet i 2011, og har som forretningsidé å drive markedsføring, salg og distribusjon av høykvalitet treprodukter, andre naturrelaterte produkter, håndverkstjenester og kompetansetiltak til nåværende og nye kunder primært på Østlandet. De søker om kr ,- i støtte fra Nordre Land kommune. Rådmannen har vurdert søknaden ut i fra vurderingskriteriene vedtatt i kommunestyresak 90/11, og anbefaler formannskapet å innvilge søknaden med kr ,-. Vedlegg: Søknad fra Opplandskap Spesialtre AS, mottatt 23. desember Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Opplandskap Spesialtre AS ble opprettet i 2011 med forretningsadresse på Dokka, og har som forretningsidé å drive markedsføring, salg og distribusjon av høykvalitet treprodukter, andre naturrelaterte produkter, håndverkstjenester og kompetansetiltak til nåværende og nye kunder primært på Østlandet. Selskapet har 10 eiere, hvorav 4 er fra Nordre Land, 4 fra Søndre Land, 1 fra Etnedal og 1 fra Jevnaker. Eierne representerer både bedrifter, håndverkere og skogeiere. Søker opplyser at etableringen kan medføre følgende effekter: Økt lokal verdiskaping for skog og tresektor gjennom å ta bedre vare på tømmer med spesiell kvalitet Mulige nye arbeidsplasser som følge av mer fokus på spesielle trekvaliteter Økt kvalitet på restaureringstiltak gjennom bruk av kvalitetsmaterialer og en samlet kompetanse Det er sendt søknad om midler til de fire kommunene som er representert med bedrifter og håndverkere: Nordre Land kommune kr ,- Søndre Land kommune kr ,-

36 Etnedal kommune kr ,- Jevnaker kommune kr ,- Søker opplyser at behovet for gode og riktige materialer til tradisjonshåndverk, herunder verneverdige og fredede bygg, er stort og sterkt økende. En betydelig utfordring med restaureringsarbeidet er at det pr. i dag er vanskelig å skaffe materialer av riktig kvalitet. Mange av de lokale utøvende håndverkere bruker derfor mye tid på å være tredetektiver, for å lete etter kvalitetsmaterialer. Videre opplyser søker at det er viktig å utarbeide en norm for kvalitetsvirke, som blir satt i system ute hos skogsforvaltere, skogentreprenører, sagbruk og håndverkere. En slik norm vil føre til at ressursene blir utnyttet på en bedre måte og bidrar til letter tilgang for bruk i verneverdige bygg. Det generelle markedet vil også enklere kunne oppdage at disse trematerialene finnes. Det er også behov for metoder for ressursregistrering av de ønskede tømmerkvalitetene i stående skog og systemer som ivaretar disse helt fra verdikjeden starter i skogen til ferdige materialer brukt innen tradisjonshåndverk. Søker opplyser at det er flere aktuelle problemstillinger knyttet til verdikjede fra skog til utvikling og produksjon av kvalitetshåndverk, og det er nødvendig med FoU-innsats for å få svar på en del slike spørsmål. Opplandskap Spesialtre AS har oppsummert disse fortrinnene i denne sammenheng: Ett sted for alle produkter og tjenester, inkluderer alle i verdikjeden (skogbrukere, sagbruk og håndverkere) Produkter basert på tradisjon (også i ny utforming) Spesialtre alle lengder og dimensjoner Råvarer fra regionene av riktig kvalitet i forhold til bruk og varighet Kompetanse valg av riktig virke, materialer og håndtering/sortering og håndverk Høgskoleutdannede tradisjonshåndverkere innen bygningsvern Lang erfaring innen tradisjonshåndverk Det er satt opp følgende budsjett: Delmål med tiltak Sum Administrativt utstyr, reise og møter ,- Salgsleder, 20 % stilling ,- Samarbeid med fylkeskonservator, FoU-samarbeid med Treprogrammet og ,- Innovasjon Norge, samarbeid med andre ressurser/fagmiljøer utsøkt kvalitet på varer og tjenester Nettverksjobbing, samarbeidspartnere, intensjonsavtaler, videreføre ,- kvalitetsskog i tradisjonshåndverk, etablere kursportefølje og samarbeide med andre trenettverk Markedsstrategi og materiell som hjemmeside, logo, brosjyremateriell ,- Pilotprosjekter for innsalg, referanseprosjekter Totalt ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan:

37 Finansieringskilde Sum Egenfinansiering ,- Omsøkes ,- Totalt ,- Egenfinansieringen er tenkt brukt til lønn for salgsleder, samarbeid med fylkeskonservator, FOU-samarbeid med Treprogrammet og Innovasjon Norge og samarbeid med andre ressurser/fagmiljøer. Vurdering: Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. I planen er landbruk og utmark ett av hovedsatsingsområdene, og rådmannen mener søknaden faller inn under tiltak Lokal foredling og omsetning av landsbruksprodukter, hvor det i beskrivelsen av tiltaket står at det skal jobbes for å videreutvikle foredling av råvarer og opprette nettverk for produsenter. En støtte til Opplandske Spesialtre vil kunne gi økt lokal verdigskaping for skog og tresektoren gjennom å ta bedre vare på tømmer med spesiell kvalitet. Ved tildeling av støtte fra kommunens næringsfond, skal det vurderes om støtten kan virke konkurransvridende. Rådmannen vurderer søknaden i hovedsak slik at når det gjelder skogbrukere, sagbruk og håndverkere har kommunen et godt og varier tilbud. Bransjene har et betydelig marked der det rår det som kalles fri konkurranse. I et slik konkurransemarked bør kommunen etter rådmannens oppfatning i hovedsak ikke bruke offentlig stønadsmidler. Unntaket som rådmannen mener bør gjelde, er i de tilfeller hvor det tilbys produkter eller tjenester som ikke de andre aktørene i markedet tilbyr. I forhold til søknaden fra Opplandske Spesialtre AS, mener rådmannen at de ved å opprette ett sted for alle produkter og tjenester for hele verdikjede, samt fokus på kvalitetsvirke, vil tilby tjenester og produkter som ikke tilbys i markedet i dag. Videre må søknaden vurderes mot vedtektenes 4 hvor det heter: Samlet finansiering av fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det godkjente kapitalbehovet for prosjektet. Rådmannen har gjort en gjennomgang av investeringsbehovet og legger frem følgende forslag til godkjent kapitalbehov: Delmål med tiltak Sum Administrativt utstyr, reise og møter ,- Nettverksjobbing, samarbeidspartnere, intensjonsavtaler, videreføre ,- kvalitetsskog i tradisjonshåndverk, etablere kursportefølje og samarbeide med andre trenettverk Markedsstrategi og materiell som hjemmeside, logo, brosjyremateriell ,- Pilotprosjekter for innsalg, referanseprosjekter Totalt ,- Saksbehandler har kontaktet de andre kommunene det også er sendt søknad til. Saksbehandler for Jevnaker kommune, Ringerike Etablerersenter, opplyser at søknaden ikke faller inn under kriteriene for støtte fra deres næringsfond. En støtte fra deres næringsfond

38 krever at det skal skapes arbeidsplasser i Jevnaker kommune, noe denne etableringen ikke vil gjøre. Etnedal kommune skal behandle saken den 16. februar 2012, og saksbehandler opplyser at det er foreslått å støtte etableringen med omsøkt beløp, kr ,-. Søndre Land kommune regner med å behandle saken den 22. februar 2012, men har ikke gjort noen vurderinger administrativt ennå i forhold innstilling. Rådmannen mener det er naturlig å forutsette at de øvrige kommuner bidrar, men ser at det vil være vanskelig å kreve at alle bidrar, samt at de bidrar med omsøkt beløp. Det er allerede avklart at Jevnaker kommune med stor sannsynlighet ikke vil innstille på å innvilge søknaden. Likevel er det rimelig å vente at Søndre Land kommune, med like mange eierbedrifter, bidrar. Det er søkt om kr ,- fra Nordre Land kommune, som tilsvarer litt i underkant av 40 % av det godkjente kapitalbehovet. I tillegg bør en eventuelle støtte vurderes i forhold til andre innvilgede søknader. Rådmannen anbefaler formannskapet å innvilge søknaden med kr ,-. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, bevilger kr ,- til Opplandske Spesialtre AS, som kan brukes i henhold til godkjent kapitalbehov i vurderingen. 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra kommunens næringsfond, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-. 3. En forutsetning for tilskuddet er at Søndre Land og Etnedal kommuner bidrar med støtte til etableringer. NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. februar Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

39