Side 1. Møteinnkalling til Formannskapet. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling til Formannskapet Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen Forfall meldes på telefon eller Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Siv Dagny Aasvik ordfører Kari Ingvaldsen formannskapssekretær Side 1

2 Saksliste: Saksnr Innhold Side Orientering om barnehageøkonomi, regelverk for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager mm PS 148/2015 Godkjenning av innkalling 3 PS 149/2015 Godkjenning av sakskart 3 PS 150/2015 Godkjenning av protokoll fra møte og PS 151/2015 Referatsaker 4 PS 152/2015 Godkjenning av reguleringsendring SM38 Handelsbygg eiendom AS, jf. sak 133/ PS 153/2015 Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet - 1.gangsbehandling, utlegging til offentlig ettersyn 12 PS 154/2015 Reguleringsplan MB50, boligområde ved Torodden på Melbu - endelig behandling. 55 PS 155/2015 Klage på vedtak i sak nr DT-356/ PS 156/2015 PS 157/2015 Innføring av tvungen renovasjon på strekningen Hanøy- Myrland-Holdøy 145 Retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune 147 PS 158/2015 Utøvelse av opsjon - Børøya Eiendom AS 153 PS 159/2015 Utbedring driftsbygning -Teknisk drift VVA, Børøya 157 PS 160/2015 Søknad om utvidelse av tomt i Børøya Industriområde - Storholmen Eiendom AS 160 PS 161/2015 GBnr 65/855 - Tomannsboliger i Tegerbærveien 167 PS 162/2015 Hadsel flerbrukshall - søknad om garanti 186 PS 163/2015 Rullering og prioritering av spillermidler for PS 164/2015 Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager PS 165/2015 Gjennomgang og frigjøring av bundne fond 218 PS 166/2015 Døgnåpen Hadsel kommune 224 PS 167/2015 Revidering av godtgjørelsesreglement for kommunale folkevalgte 227 PS 168/2015 Styringsdokument Budsjett PS 169/2015 Kulturprisen 2015 Unntatt off. i hht Off.lovens 26 Side 2

3 PS 148/2015 Godkjenning av innkalling PS 149/2015 Godkjenning av sakskart PS 150/2015 Godkjenning av protokoll fra møte og Side 3

4 PS 151/2015 Referatsaker RS 52/2015 Søknad om økonomisk støtte - Jusshjelpa i Nord-Norge RS 53/2015 UDI oppfordrer kommuner til å drive asylmottak RS 54/2015 Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling Stokmarknes og omegn seniorlag RS 55/2015 Avslag på søknad om skjenkebevilling - enkelt anledning UL Trollfjord RS 56/2015 Innvilget søknad om skjenkebevilling - enkelt anledning MS Nordlys RS 57/2015 Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling Loge 77 Nyken Side 4

5 Vedr. godkjenning av reguleringsendring SM38 Handelsbygg eiendom AS, jf. sak 133/2015 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for utvikling /2015 Formannskapet /2015 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2014/2439 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komité for utvikling innstiller ovenfor formannskapet: Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret å godkjenne endring i reguleringsplan SM38 for gbnr 62/78 og del av 62/28 for tilrettelegging for erverv på Søndre, Stokmarknes. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven av Side 5

6 Vedlegg i saken:! Vedlegg 1: Uttalelse fra tiltakshaver, Handelsbygg AS! Vedlegg 2: Uttalelse fra Stokmarknes handelsstandsforening Sakens bakgrunn Det vises til sak 133/2015 av Formannskapet fattet følgende vedtak (sitat): Formannskapet deler rådmannens skepsis til å etablere en dagligvarehandel på Myran, på grunn av at dette kan svekke dagligvarehandelen i sentrum. På denne bakgrunn bes saken utsatt, og rådmannen bes utrede konsekvensene ved at en eventuell etablering av dagligvarehandel på Myran. Spesielt utredes hva dette har og si for utviklingen av Stokmarknes sentrum. Fakta i saken Det vises til sak 133/2015, samt innkomne uttalelser i saken (se vedlegg). Vurderinger: Da eksisterende reguleringsplan ble vedtatt av kommunestyret ble den samtidig juridisk bindende, og tiltakshaver hadde da en reguleringsplan firmaet kunne foreta sine næringsinvesteringer i forhold til. Dette ble gjort og Europris ble bygget som den første av de næringsbygg som ønskes oppført. Tiltakshaver har alltid vært åpen på at de ønsker seg en dagligvarebutikk nord for Europris mot fylkesveien, noe det er vist til i tidligere saksfremstillinger. Skulle kommunen ha stoppet en fremtidig dagligvare på Myran burde det vært gjort ved behandling av reguleringsplanen den slik at Handelsbygg AS kunne unngå å gjøre sine investeringer. I saksfremlegget til nevnte kommunestyremøte er saksfremlegget ikke vurdert i forhold til konsekvensutredningsforskriften 1 3, jf. vedlegg 3 siste ledd hva angår vesentlige virkninger for samfunn. Helt konkret ble det ikke vurdert hva handelsetableringen hadde å si for Stokmarknes sentrum. Rådmannen vil hevde at vi burde ha visst at det er en sammenheng mellom handelsetableringer utenfor sentrum og handel inne i sentrum, og at førstnevnte kunne gi negativt utslag på sentrumsutviklingen. Forholdet er beskrevet i forskrift om etablering av kjøpesentre, en rekke rapporter som er allment tilgjengelige, via media og ikke minst vår lokale erfaring fra OPUS-saken 2 på Børøya på slutten av 80-tallet der drivere i sentrum ble aktivt oppfordret til å flytte ut av sentrum til det nye kjøpesenteret. Videre innsigelse fra Nordland fylkeskommune der riktignok det bare var kjøpesenterforskriften som ble det springende punkt, men bakteppet for forskriften ligger i at man skal styrke eksisterende sentrum. Således kan det hevdes at saken i sin tid ikke var forsvarlig utredet ved at beslutningsgrunnlaget i forhold til samfunnsmessige konsekvenser var noe mangelfullt. Rådmannens skepsis har sin bakgrunn i handelsanalysen 3 for Stokmarknes utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll AS. Denne kom etter at reguleringsplanen ble vedtatt. I kapittel 4 anbefalinger fremgår følgende råd (sitat): Eventuelle handelsetableringer utenfor sentrum kan svekke sentrum. Det bør legges vekt på dette hvis det blir aktuelt å etablere mer handel på Myran, der Europris er etablert i dag. Området ligger nesten 2 km fra torget målt langs veg, og vil aldri kunne spille noen rolle som del av et sentrum Hadsel bygdebok, bind II s Rambøll AS: Handelsanalyse Stokmarknes, utarbeidet Side 6

7 Etablering av handelskonsentrasjoner/ handelssentra utenfor landets byer har lenge vært en velkjent utfordring ved at disse svekker handelen i bykjerner. Dette er da også hovedgrunnen til at den statlige kjøpesenterforskriften fra 2008 i sin tid kom 4. En viktig hensikt med bestemmelsen er å styrke by- og tettsteds-sentrene. Fylkeskommunene har, i flg. nevnte forskrift anledning til å fastsette regionale bestemmelser, noe som er gjort i fylkesplanens kapittel 7 5. Det er bare i byer og tettsteder med et handelsomland utover egen kommune at kjøpesentre over kvadratmeter kan tillates, og Stokmarknes er ikke definert som slikt. Selv om etableringen rundt Europris er tilpasset- og i tråd med den regionale kjøpesenterforskriften, kan forretningsutviklingen på Myran likevel påvirke Stokmarknes sentrum noe som også fremgår av Rambølls rapport. I TØIs rapport «Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?», i kapittel 6, Anbefalinger fremgår følgende (sitat): Utbygging av eksterne handelsarealer må begrenses. Konkurranse fra handel lokalisert utenfor sentrum svekker mulighetene for å styrke sentrums attraktivitet, og fremstår som en av de største utfordringene for byer som søker å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service. Dette er tydelig i casestudien, og det forsterkes av svarene i spørreundersøkelsene. Eksternt lokaliserte handleområder er viktige konkurrenter til sentrum, både når det gjelder kunder og leietakere. Flere steder gir slike utbygginger overetablering av arealer og reduserte leiepriser som bidrar til å svekke sentrumsaktørenes økonomi. Gårdeierne er avhengig av god lønnsomhet og høye nok leieinntekter, fordi det er dyrere å drive eiendoms-utvikling og utleie i sentrumsgårder enn i kjøpesentre. En sterk, klar og enkel anbefaling til byer som ønsker å styrke sentrums attraktivitet som etablerings-arena for handel og service er dermed å stoppe eller begrense ny etablering av handelsarealer utenfor sentrum. Når rådmannen utrykker sin skepsis med bakgrunn i forannevnte, så er det fordi det er viktig å signalisere til kommunestyret at tiltaket kan få negative konsekvenser for sentrumshandelen. Dette burde selvfølgelig vært uttrykt første gangen planen ble behandlet i Dette ble ikke gjort, og planforslaget ble vedtatt. Rådmannen er forpliktet til å følge opp kommunestyrets vedtak inntil kommunestyret evt. vedtar noe annet. Derfor ble det innstilt positivt i sak 133/2015, og det samme blir gjort nå. Rådmannen vil videre peke på at vi har et trangt sentrum som gjør det vanskelig å etablere/ drive tidsriktige og moderne dagligvarebutikker, noe som kan medføre at en utvikling utenfor sentrum kan tvinge seg frem etter hvert. I handelsanalysen til Rambøll fremgår at mye av handelen forgår i eldre bygninger og lokaler, som ikke nødvendigvis er optimale verken for kundenes krav eller forretningsdriften. Bykuben kjøpesenter (der Spar holder til) oppleves av Rambøll som trangt og ustrukturert. I dag er varelevering og parkering de antatt største utfordringer for dagligvarehandelen i sentrum. Vi vet at Rema 1000 i sin tid lette etter nye lokaliteter 6, og vi vet at Spar/Bykuben tidvis sliter med parkeringsarealer, noe som har medført at de kom med innspill til sentrumsplanen på parkeringsarealer i Markedsgata. Her er altså tegn som kan tyde på at situasjonen for dagligvaredriften i sentrum ikke er optimal. Skal dagligvaredriften i sentrum kunne møte fremtiden må her gjøres tiltak i sentrum, som f.eks. nytt handelsbygg/ oppgradering av eksisterende osv. Dersom kommunestyret sier nei til etablering av dagligvarehandel vil dette bryte mot tidligere vedtak, og vi kan risikere rettslige etterspill og krav om økonomisk kompensasjon ved at utbygger allerede har investert millioner. Å foreslå at utbygger 4 Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, FOR Side 7

8 utnytter dagligvaretomta til noe annet vil sannsynligvis være med å ødelegge for den kalkulerte synergien utbygger har lagt opp i handelskonfigurasjonen på Myran, ved at inntektene og utgiftene blir annerledes. I verste fall er det tenkelig at Europris med årene kan komme til å slite, selv om det første driftsåret har gitt et overskudd over budsjettert. På den andre siden vil et nei kunne verne om dagligvarehandelen i sentrum enn så lenge. Dersom kommunestyret sier ja til reguleringsendringen vil handelskonfigurasjonen på Myran kunne fortsette, og vi kan få utfordringer i sentrum ved at det er kun de som viser seg som konkurransedyktige som overlever. Ut fra fysiske forhold er det Spar som er mest utsatt ved at parkeringsarealet er sterkt begrenset, og vareleveringen vanskelig. Økonomiske konsekvenser Avhengig av hva kommunestyret bestemmer. Et nei til dagligvare på Myran kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser for kommunen, et ja kan medføre at dagligvarehandelen i sentrum taper. Konklusjon Rådmannens innstilling er den samme som tidligere. Side 8

9 Vedlegg 1 Uttalelse pr. epost fra Handelsbygg AS v/ Tore Arntzen: Vi viser til behandlingen av reguleringsplan SM38 i Formannskapet i Hadsel Kommune 6. november Vi registrerer at det er en skepsis til å etablere dagligvarehandel på Myran, da dette kan svekke dagligvarehandelen i Sentrum. Saken ble utsatt og Rådmannen bes utrede konsekvensene ved en eventuell etablering av dagligvarehandel på Myran. I den forbindelse har Handelsbygg som forslagsstiller fått anledning til å opplyse saken. Jeg vil i det nedenstående fremme noen synspunkter som følger: UTVIKLING AV DAGLIGVAREHANDEL I STOKMARKNES 10 ÅR FREM I TID Som det fremgår av ovenstående tabell (utdrag fra Handelsanalsanalysen for Stokmarknes) bør Stokmarknes ha et klart mål om å øke handelsomsetningen per innbygger. Til tross for mye turister og gjennomgangstrafikk sommerhalvåret, er dekningsgraden på dagligvare 95 % og utsalgsvarer 56 %. Det er alltid en sammenheng mellom dekningsgraden for dagligvare og utsalgsvarer. Klarer Stokmarknes å øke dekningsgraden på dagligvare, vi dekningsgraden på utsalgsvarer også øke. Dette er uavhengig av om nye butikker ligger i Stokmarknes sentrum eller utenfor sentrum. Handelsbygg mener Hadsel Kommune burde ha fokus på en strategi for hvordan øke den samlede handelsomsetningen per innbygger i Stokmarknes, fremfor å fokusere på hvilke varer som kan omsettes hvor. Ved fremtidige nyetablering eller relokalisering av dagligvarebutikk(er) i Stokmarknes, så vil dagligvarekjedene kreve m2 lokale, gode varemottak og 50 til 70 parkeringsplasser på samme plan som butikken. Dette vil kreve tomter på m2. Det kan være krevende å finne/etablere en slik tomt i Stokmarknes sentrum. Dagligvarekjedene konkurrerer ikke bare på pris og vareutvalg, men også på beste beliggenhet, store funksjonelle lokaler, enkel adkomst for varelevering, kunder og god parkering. Handelsbygg tror at en eller flere av dagens dagligvarekonsepter i Stokmarknes vil komme til å ønske seg nye lokaler i løpet av 10 år. Det er også sannsynlig at nye dagligvarekjeder kan ønske etablering i Stokmarknes. Handelsbygg tror at Stokmarknes vil se 2 3 nye dagligvareåpninger i løpet av de neste 10 år (relokaliseringer eller nyetableringer). I lys av det handelspotensialet Stokmarknes har, må det viktigste være AT disse etableringene kommer, og ikke HVOR de kommer? Hadsel Kommune bør etter vår mening tilstrebe å tilrettelegge for relokalisering og eventuell nyetablering av butikker der kjedene ønsker det, uavhengig av om dette er i sentrum eller utenfor sentrum. Relokalisering og nyetablering av store kjedebutikker har mange positive sider for lokalsamfunnet. Ved gjennomføring av slike prosjekter investeres ofte flere ti talls millioner i tomtekjøp, grunnarbeid og bygg. Lokale og regionale leverandører tilkommer betydelige kontrakter og leveranser, slik at prosjektene får positive lokale «ringvirkninger». Nye lange leiekontrakter på år sikrer mange arbeidsplasser i en like lang periode. Det aller viktigste er at kundene som er innbyggerne i Hadsel Kommune og turister/tilreisende tilkommer et vesentlig bedre butikktilbud innenfor dagligvare. Dette vil øke og styrke handelen lokalt og redusere handelslekkasjen til blant annet Sortland. NÆRINGS- OG EIENDOMSUTVIKLING KREVER FORUTSIGBARHET Kommunestyrets vedtak i reguleringsplanen SM38, vedtatt , regulerer tomta som er benevnt F1 i plankartet til dagligvarehandel. Handelsbygg har som en følge av dette vedtaket investert millionbeløp i tomt, regulering, prosjektering og grunnarbeider, for å kunne tilby et godt dagligvareprosjekt på Myran. Endring i reguleringsplan SM38 som nå er under behandling gjelder kun den nordligste delen av tomten, hvor vi ber om at boligformålet blir erstattet med næringsformål. Dagligvarereguleringen på den nordligste delen av tomten ligger uendret i h h t vedtaket datert Når Europris signerte leieavtalen med Handelsbygg i 2014, var forutsetningen at Handelsbygg skulle arbeide for en fremtidig dagligvareetablering på naboeiendommen. Europris aksepterte Side 9

10 sågar en beliggenhet i 2. rekke, slik at tomten nærmest veien kunne brukes til dagligvare. Europris og dagligvare konkurrerer på noen varer/varegrupper, men synergieffekten av en god samlokalisering er felles kunder og mer trafikk i begge butikkene. Samlokalisering styrker kundegrunnlaget, og begge butikkene oppnår høyere omsetning, enn om de hadde ligget alene. Slik bygges robuste handelspunkt som tåler svingninger i markedene og tiltagende konkurranse fra omkringliggende handelspunkt og netthandel. Nærings- og spesielt eiendomsutvikling er ofte lange løp med tidkrevende prosesser. Det er viktig at rammevilkårene for næringsutvikling er faste og forutsigbare over lengre tid. Dette vil tiltrekke ytterligere nærings- og handelsetablering til Hadsel Kommune. Med bakgrunn i ovennevnte håper vi på en snarlig og positiv behandling av planforslaget SM38. Med vennlig hilsen Tore J. Arntzen Daglig leder Side 10

11 Vedlegg 2 Uttalelse pr. epost fra Stokmarknes handelsstandsforening Våre medlemsbedrifter som har sendt inn og som vi har snakket med er skeptisk og begrunner dette med bl.a.: Medlem 1: Stokmarknes sentrum har de siste årene mistet mange butikker. Skal man greie å stanse denne negative utviklingen, må man fra et politisk ståsted være villig til å konsentrere nye handelsetableringer i sentrum. Dagligvarehandel trekker kundene til sentrum. Mister vi noen av dagligvarebutikkene våre i sentrum, kan dette få store negative konsekvenser for de øvrige butikkene i sentrum, og for interessen for å etablere nye butikker der. Man kan si det så sterkt at hvis ny dagligvarehandel tillates etablert utenfor sentrum, kan det bli en skjebnesvanger avgjørelse for fremtiden til Stokmarknes sentrum som handelsgate. Medlem 2 sier: Hei. Enig med denne. (jfr. medlem 1) Medlem 3 sier: Hei, jeg støtter.helt og fullt i dette. (jfr. medlem 1) Medlem 4 sier: Ser ingen problem med at det etableres en ny dagligvarebutikk Medlem 5 sier: Jeg håper inderlig at kommunens innstilling til saken blir at det ikke tilrådes/godkjennes etablering av matbutikk. En eventuell etablering vil helt klart gå ut over aktiviteten i Stokmarknes sentrum. Hvis en skal opprettholde et attraktivt sentrum må en bestrebe seg på å beholde dagens butikker, og i tillegg legge til rette for nyetableringer slik at totaltilbudet blir best mulig. En forutsetning for å kunne lykkes med dette er at det også må etableres parkeringsplasser. Så ut ifra svarene som er kommet inn er skepsisen stor. Hilsen Styret i Stokmarknes HF Edgar Vestgård Leder Side 11

12 Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet - 1.gangsbehandling, utlegging til offentlig ettersyn Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for utvikling /2015 Formannskapet /2015 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2014/1809 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komité for utvikling innstiller ovenfor formannskapet: Formannskapet vedtar å legge forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet ut til offentlig ettersyn og høring i 6 uker med hjemmel i plan- og bygningsloven Side 12

13 Sakens bakgrunn Formannskapet vedtok i sak 161/2014 planprogram for revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet etter forutgående kunngjøring om oppstart av planarbeid den , og påfølgende merknadsbehandling. Planforslaget legges med dette frem for politisk behandling og vedtak om offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven Fakta i saken Hensikten med kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune er å ha et plangrunnlag for arbeidet med økt trafikksikkerhet i kommunen, samt gjennomføre trafikksikkerhetsarbeidet ut fra et prioritert handlingsprogram. Planen er ikke lovpålagt, men er nødvendig å ha for å kunne søke om midler til trafikksikkerhetstiltak.! I kommuneplanens samfunnsdel er lagt retningslinjer for kommunens trafikksikkerhetsarbeid (sitat): o Vi skal sikre en infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak o Vi skal legge til rette for kollektive transporttilbud, samt muligheter for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål! I den kommunale planstrategien er her vedtatt at kommunedelplan for trafikksikkerhet planen skulle revideres i 2014.! I planprogrammet har formannskapet vedtatt følgende mål og fokusområder for planen: o o Mål: All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte. Fokusområder: Hadsel kommune skal godkjennes som en «Trafikksikker kommune»: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. Gjennomgang av kommunens mål og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet i forhold til overordnede føringer, kommuneplanen og lokalt kunnskapsgrunnlag. Oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. ulykkesstatistikker Oppdatere dagens situasjon i forhold til ønsker og behov for videreutvikling av trafikksikkerhetsarbeidet. Karlegging av fremkommelighet for alle med hensyn til Universell utforming og utarbeide evt. tiltaksliste Opprette en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i utforming av planen Det vises for øvrig til vedlagte planforslag. Side 13

14 Vurderinger 1. Planforslaget i forhold til politikernes bestilling gjennom planprogrammet: Jf. planprogrammet:! Trafikksikker kommune: Planforslaget er tilpasset i størst mulig grad til kriteriene som stilles for å kunne kalle seg en trafikksikker kommune! Gjennomgang av mål og strategier: Mål og strategier er gjennomgått og revidert i planforslaget.! Oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget er betydelig oppdatert men mangler oppgraderte data for Melbu.! Oppdatere dagens situasjon i forhold til ønsker og behov: Oppdatert kunnskapsgrunnlag har medført at en klarere kan se behovene i forhold til dagens situasjon.! Karlegging av fremkommelighet for alle med hensyn til Universell utforming: Et betydelig kunnskapsgrunnlag er framskaffet i forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringsplan for Stokmarknes. Ellers er kunnskapsgrunnlaget noenlunde det samme.! Opprette en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i utforming av planen: Tiltaket er ikke gjennomført av kapasitetsmessige årsaker. I store trekk samsvarer planforslaget med politikernes bestilling gjennom planprogrammet. 2. Andre vurderinger: Biltrafikken i Hadsel vil øke i årene fremover og det forventes at antall innbyggere også øker, når man legger til grunn middels nasjonal befolkningsvekst. Den statlige 0-visjonen, en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade utfordres derfor ytterligere. Derfor er det viktig at Hadsel er på offensiven for å sikre innbyggerne på en så god måte som mulig mot trafikkskader, noe denne planen bærer preg av. I tillegg må man ha med folkehelseperspektivet i planverket, jf. planstrategien: Gode veiløsninger for de myke trafikantene har ikke bare med trafikksikkerhet å gjøre, men også folkehelse. Det er viktig å ha gode gang og sykkelveier som inspirerer til økt fysisk aktivitet. Kommunedelplan for trafikksikkerhet har derfor klare bindinger til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Likeledes vil planen ha bindinger til den kommende kommunedelplan for veier og gatelys som skal utarbeides, jf. planstrategien. 3. Plandisposisjon: Forslaget består av to deler: Den første delen er beskrivende (kapittel 2-5). Den består av nødvendig grunnlagsdata for den utførende delen. Her finner man rammeverk, utviklingstrekk og evaluering av forrige plan. Den andre delen er av utførende karaktér (kapittel 7-9). Den består av politiske føringer, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet, og et handlingsprogram som rulleres hvert år. 4. Politisk handlingsrom: Rådmannen vil spesielt vise til kapittel 7 der politiske føringer er nedfelt, og oppfordre det politiske nivået til debatt rundt innholdet slik at man kan evt. justere teksten for å komme frem til ønsket politisk kurs for trafikksikkerhetsarbeidet. Rådmannen har i sitt forslag lagt vekt på barn og unge, sentrumsområder og boligområder, samt flere gående og syklende. Side 14

15 I kapittel 9.3 Prioriterte tiltak vil prioriteringene måtte følge føringene i kapittel 7. Politikerne har her en mulighet til å påvirke rekkefølgen på tiltakene. Økonomiske konsekvenser Det vises til planforslaget. Konklusjon I store trekk samsvarer planleveransen med politikernes bestilling gjennom planprogrammet, og rådmannen vil derfor tilrå det politiske nivå å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn og høring. Side 15

16

17 1 SAMMENDRAG 5 2 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN Lover, statlig rammeverk og føringer Vegloven Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3 m.m Plan og bygningsloven Opplæringsloven, jf. forskriftenes Kunnskapsløftet læreplaner Rammeplan for barnehagene Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal sykkel- og gå-strategi Trafikksikker kommune Fylkeskommunalt rammeverk og føringer Fylkesplan for Nordland Regional transportplan Handlingsplan folkehelsearbeid Handlingsprogram for aktiv transport Handlingsplan for trafikksikkerhet Beskrivelse av trafikksikkerhetsmidlene Sametingets planveileder Kommunalt rammeverk og føringer Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunal planstrategi Kommunedelplan for trafikksikkerhet Formålet med kommunedelplan for trafikksikkerhet Hovedmål Planens funksjon 12 3 UTVIKLINGSTREKK Generelle utviklingstrekk Antall omkommet i trafikken og trafikksikkerhetsarbeid Årsaker til trafikkulykker Hvilke trafikkgrupper blir rammet av trafikkulykker Hvilke aldersgrupper er mest utsatt Utviklingstrekk i kommunen Antall omkommet og skadede i trafikken Ulykkesbelastede veistrekninger i Hadsel Ulykkesbelastede kryss i Hadsel Registeringer av årsdøgntrafikk (ÅDT) Barnetråkkregistreringer Barnetråkkregistreringer Trafikkartlegging i Stokmarknes 19 4 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Kort beskrivelse av utviklingen i kommunen i perioden 20 Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 17

18 4.2 Hva er gjennomført/ikke gjennomført ut fra de politiske vedtak som er gjort Fysiske tiltak, kategori 1 kommunen Fysiske tiltak, kategori 2 kommunen/fylkeskommunen/staten Holdningsskapende tiltak opplæring i barnehager Holdningsskapende tiltak opplæring i skoler Skoleskyss Beskrivelse av hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsredskap Mål Delmål og satsningsområder Forhold til andre deler av kommunens planverk 25 5 VURDERING AV FREMTIDIGE BEHOV Behov for fysiske tiltak Øke trafikksikkerheten i kryss Øke trafikksikkerheten på veistrekninger Behov for holdningsskapende tiltak Trafikksikkerhetsarbeidet i skoler og barnehager Redusere foreldrekjøringen til/fra skolene Trafikksikkerhetsarbeidet i lag og foreninger Behov for øvrige tiltak Barnetråkkregistrering Melbu Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet Lokalt trafikksikkerhetsutvalg Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen Forankring av delplanen i overordnet plan 28 6 PLANPROSESSEN Medvirkning Metoder for medvirkning Hva er gjort? 28 7 KOMMUNENS POLITIKK INNENFOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Hovedmål Delmål ORGANISERING OG ANSVARSFORDELING Kommunestyret og formannskapet/ planutvalget Rådmannen Teknisk sektor Sektor oppvekst Sektor helse- og omsorg Barnas representant i plansaker Lensmannskontoret i Hadsel Andre 30 9 HANDLINGSPROGRAM FOR AKTIVITETER OG ANLEGG OG PLANLAGT GJENNOMFØRING 31 Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 18

19 9.1 Utgangspunkt for handlingsprogrammet Finansiering av tiltak Prioriterte tiltak Fysiske tiltak kommunen Fysiske tiltak kommunen/fylkeskommunen/staten Holdningsskapende tiltak opplæring i barnehager Holdningsskapende tiltak opplæring i skoler Skoleskyss Øvrige tiltak 37 DEFINISJONER 38 KILDER 39 Navn på plan/tiltak: Kommunedelplan for trafikksikkerhet Tiltakshaver: Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Tlf.nr.: Epost: postmottak@hadsel.kommune.no Kommune: 1866 Hadsel kommune Styringsgruppe: Formannskapet Oppstartskonferanse: Vedtak i kommunens planstrategi av Planprogram vedtatt , samtidig som eksisterende plan ble prolongert frem til ny plan er vedtatt. Start kommunal saksbehandling: Juni 2014 Vedtaksdato: Planutvalget: Planprogram, sak PS 161/2014 av Markedsgata i Stokmarknes sentrum Foto: Hans Chr. Haakonsen Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 19

20 1 Sammendrag Kommunedelplanen for trafikksikkerhet er en videreføring, og oppgradering av forrige plan vedtatt i Videreføringen går i all hovedsak at vi tar med oss videre prosjekter og tiltak fra tidligere plan. Oppgraderingen går ut på at vi denne gangen ønsker å tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker kommune» 1 som Trygg trafikk har satt. Dette er et ambisiøst mål, og medfører at trafikksikkerhetsarbeidet oppgraderes i betydelig grad. Biltrafikken i Hadsel vil øke i årene fremover og det forventes at antall innbyggere også øker, når man legger til grunn middels nasjonal befolkningsvekst. Den statlige 0-visjonen, en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade utfordres derfor ytterligere. Derfor er det viktig at Hadsel er på offensiven for å sikre innbyggerne på en så god måte som mulig mot trafikkskader, noe denne planen bærer preg av. I tillegg må man ha med folkehelseperspektivet i planverket, jf. planstrategien: Gode veiløsninger for de myke trafikantene har ikke bare med trafikksikkerhet å gjøre, men også folkehelse. Det er viktig å ha gode gang og sykkelveier som inspirerer til økt fysisk aktivitet. Kommunedelplan for trafikksikkerhet har derfor klare bindinger til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Likeledes vil planen ha bindinger til den kommende kommunedelplan for veier og gatelys som skal utarbeides, jf. planstrategien. 2 Innledning og bakgrunn for planen Hadsel kommunes kommunedelplan for trafikksikkerhet ble revidert, og vedtatt Planperioden var for , og handlingsprogrammet har siden vært rullert hvert år. Den vedtar planutvalget/formannskapet å revidere trafikksikkerhetsplanen 3. For å søke om trafikksikkerhetsmidler må kommunen ha en egen kommunedelplan for området. Planen er således ikke lovpålagt, men nødvendig for å få tildelt nevnte midler. Kommunedelplanen skal være tematisk med status som kommunedelplan uten hjemmel til arealdisponering. Der det er nødvendig vil en i planen gi tilrådinger om arealdisponeringer til kommuneplanens arealdel. Denne kommunedelplan består av to deler: 1. Den første delen er beskrivende (kapittel 2-5). Den består av nødvendig grunnlagsdata for den utførende delen. Her finner man rammeverk, utviklingstrekk og evaluering av forrige plan. 2. Den andre delen er av utførende karaktér (kapittel 7-9). Den består av politiske føringer, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet, og et handlingsprogram som rulleres hvert år. 2.1 Lover, statlig rammeverk og føringer Kommunen har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som lokal vegmyndighet og gjennom sitt ansvar for arealplanlegging. Trafikksikkerhet inngår også i kommunens ansvar som skole- og barnehageeier, som transportør, transportkjører og som arbeidsgiver. Kommunens ansvar når det gjelder trafikksikkerhetsarbeid er hjemlet i følgende lover og stortingsmeldinger: Vegloven 20 Kommunen bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring og vedlikehold og drift av det kommunale vegnettet Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven) 4 Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal Planprogram, sak PS 161/2014 av Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 20

21 fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3 m.m. Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det Plan og bygningsloven 3-3 Fremtidens trafikksystem og trafikksikkerhet er nært knyttet til den overordnede arealplanlegging: trafikksikkerhet i vegsystem, gang- og sykkelavstander til viktige aktiviteter, attraktiv kollektivbetjening etc Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som den finner nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal også sikre at kommunen har tilgang til nødvendig kompetanse Opplæringsloven, jf. forskriftenes 8 Det at kommunen har ansvar for elevene før de kommer inn på skolens område, kommer tydelig fram i forskrift til opplæringsloven 8 om ulykkesforsikring av elevene. Her står det at kommunen har ansvaret for å forsikre elevene, og at denne forsikringen også skal omfatte skolevegen Når og hva forsikringen skal gjelde Forsikringen skal gi eleven dekning for ulykkesskade som har hendt: på opplæringsstedet i opplæringstida på veg mellom hjem og opplæringssted under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er ledd i opplæringen, og på veg mellom hjem og arbeidsplass under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende som skolen er ansvarlig for under Operasjon dagsverk og andre lignende elevaktiviteter, og mellom hjem og det stedet der aktiviteten skjer Kunnskapsløftet læreplaner I Kunnskapsløftet 4 er det fastsatt læringsmål i forhold til trafikkopplæring i grunnskolen. På barnetrinnet finner vi læringsmålene i tilknytning til læreplan for kroppsøving, mens læringsmålene knyttes til naturfag på ungdomstrinnet. De læringsmålene som viser eksplisitt til trafikk, er formulert slik: årstrinn i kroppsøving: Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister årstrinn i kroppsøving: Praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. 4 Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 21

22 årstrinn i naturfag: Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. På ungdomstrinnet er det imidlertid flere læringsmål i naturfag som har særlig relevans for trafikkopplæringen, som for eksempel fart og akselerasjon, lys, syn og farger samt bruk av rusmidler osv Rammeplan for barnehagene Trafikksikkerhet og trafikkopplæring i barnehagen kan nedfelles i barnehagenes rammeplan for innhold og oppgaver 5 : Kapittel 3 Fagområder: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Videre i kapittel 3.6 Nærmiljø og samfunn: Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet» Nasjonal transportplan I NTP for perioden ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som ambisjon at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen Føringene i NTP er fulgt opp gjennom Nasjonal tiltaksplan på veg for perioden Det er en nasjonal målsetting at all vekst i persontrafikk skal tas av kollektiv, gange og sykling. For å nå en slik målsetting er det viktig å tilrettelegge for gående og syklende og tiltak for trafikksikkerhet må følges opp mot disse trafikantene. Utbedring av kryss, sikring av krysningspunkter for gående og syklende og sykkelveginspeksjoner vil få særlig oppmerksomhet. I tillegg vil tiltak for økt overholdelse av fartsgrense, økt bilbeltebruk og redusert omfang av rus-påvirket kjøring være tre viktige satsinger i planperioden. Ett av hovedmålene i NTP er at løsningene skal utformes slik at flest mulig kan bruke transportsystemet på en likestilt måte. Det kan dreie seg om bussholdeplasser, gangfelt, krysningspunkt og veier Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg I 2018 skal det være maksimalt 680 personer drepte og hardt skadde på norske veier. Dette er målet for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg som ble lagt fram 18. mars Foreløpige tall for 2013 viser at 187 mennesker mistet livet i trafikken, mot rekordlave 145 drepte i Planen inneholder 122 målrettede tiltak som skal bidra til at antall drepte og hardt skadde på norske veger reduseres med minst 20 prosent innen Denne målsetningen er et delmål mot regjeringens mål fastsatt i Nasjonal transportplan : I 2024 skal det være maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Dette målet innebærer nesten en halvering sammenlignet med dagens situasjon Nasjonal sykkel- og gå-strategi Sykkelstrategien 8 har som hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser i I tillegg er det satt opp følgende delmål: Fremme sykkel som transportform, sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles. Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Gåstrategien 9 har to hovedmålsettinger: Flere skal gå mer og det skal være attraktivt å gå for alle Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 22

23 2.2 Trafikksikker kommune Kommunene har flere roller og oppgaver som innebærer at en direkte eller indirekte har mange muligheter til å bedre trafikksikkerhetsarbeidet for sine innbyggere. Kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet omfatter: Skole/barnehageeier arbeidsgiver transportkjøper ansvarlig for alle beboernes helse, miljø og sikkerhet vei-eier Trygg Trafikk har utarbeidet et sett av kriterier for kommunen og de ulike etater og hva som må til for å bli en trafikksikker kommune 10. Kriteriene er utarbeidet med utgangspunkt i de lover og regler som gjelder. Disse er som følger (sitat): Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/ trafikantrettede- og fysisk tiltak. Kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. Videre har Trygg Trafikk utarbeidet en mal for hvordan kommunen kan utarbeide en trafikksikkerhetsplan. I dette ligger det som en forutsetning at trafikksikkerhetsarbeidet forankres i kommunens ledelse (rådmann og ordfører). Dette er en godkjenningsordning som sikrer kvalitet i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det foreslått at Trygg Trafikk, i samarbeid med fylkeskommunene, skal arbeide for at kommunene skal ha et mer tverrsektorielt og systembasert trafikksikkerhetsarbeid. Det er en ambisjon at det ved utløpet av planperioden skal være minst tre kommuner i hvert fylke som skal godkjennes som trafikksikre kommuner. Trafikksikker kommune vil inngå som en viktig del av nullvisjonssatsingen i kommunene i Nordland. Hadsel kommune har vedtatt at vi ønsker å bli en trafikksikker kommune, jf. planprogrammet vedtatt Fylkeskommunalt rammeverk og føringer Fylkesplan for Nordland I fylkesplanen 11, under mål nr. 2 «Nordland skal ha attraktive og funksjonelle lokalsamfunn og regioner» fremgår følgende (sitat): Et godt kollektivtilbud og god trafikksikkerhet er viktig for å gjøre det trygt, effektivt og forutsigbart å ferdes i fylket. Barn og ungdom må herunder sikres en trygg skoleveg som muliggjør gåing og sykling til og fra skole. Som følge av dette er følgende strategi vedtatt (sitat): Legge til rette for gående og syklende og gode kollektivløsninger Ved etablering av handelsområder utenfor sentrum er det utformet en regional planbestemmelse som bl.a. stiller krav til at følgende dokumentasjon fremskaffes (sitat): Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. I fylkeskommunens arealpolitiske retningslinjer fremgår bl.a. følgende (sitat): Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 23

24 Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets karakter. Det skal legges til rette for gående og syklende gjennom et trafikksikkert og sammenhengende gang- og sykkelveinett Regional transportplan Transportplanen er pr. 19/ under revisjon og rullering 12. Hovedmålet for trafikksikkerhetsarbeidet i Nordland er at tallet på drepte og livsvarig skadde skal reduseres uten hensyn til veksten i trafikken. Samtidig skal arbeidet med å redusere antall trafikkulykker fortsette. Målet i handlingsplanen for trafikk-sikkerhet er at den ulykkesreduksjonen som vi har hatt de siste årene som et minimum skal videreføres. I kapittel 7, Målsettinger og strategier, jf. underkapittel 7.1 Visjon, mål og strategier står følgende (sitat): Mål 1: Gjøre det tryggere å ferdes på veien. o Redusere tallet på drepte og livsvarig skadde i trafikken i Nordland uten hensyn til veksten i trafikken. o Utbedre vegnettet og tilhørende infrastruktur i fylket slik at det fremstår tidsmessig, effektivt og sikkert. o Samordne statlige og regionale transportinfrastrukturprosjekter for å oppnå effektive transportkorridorer. I kapittel 8, Handlingsprogram, jf. underkapittel 8.4 Handlingsprogram for aktiv transport står følgende (sitat): Prioriteringer av nye anlegg for gående og syklende. Utfordre og stimulere alle byer og tettsteder i fylket til å gjennomføre plan for sammenhengende hovednett for sykkel. Trafikksikring av eksisterende vegnett i påvente av nødvendige anlegg for gående og syklende. Trafikksikring av skoleveger som særlig prioritert område og vurdere innføring av bilfrie soner i en viss radius rundt skolene. Vurdere ulike restriksjoner i bruk av privatbil for å gjøre aktiv transport og kollektivtransport mer attraktivt. Opptrapping i ressursbruk med formål aktiv transport. Koordinert planlegging og handling i samarbeid med statlige og kommunale vegmyndigheter Handlingsplan folkehelsearbeid Planen 13 har et eget resultatområde hvor følgende fremgår (sitat): «Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og i nærmiljø» Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å påvirke til bedre helse, økt aktivitet samt forebygge ulykker. Det presiseres også i loven at dette arbeidet skal være tverrsektorielt Handlingsprogram for aktiv transport Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m. Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 24

25 2.2.4 Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordland fylkeskommune har et ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) som utpekes av fylkesrådet, og består av representanter i fylkestinget. Trafikksikkerhetsutvalget arbeider med utgangspunkt i handlingsplanen Beskrivelse av trafikksikkerhetsmidlene Nordland fylkeskommune har ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket 15. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU). Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler 16 : Kommuner i Nordland kan søke om midler, primært fysiske tiltak der barn ferdes. Midlene kan anvendes langs kommunale- eller fylkeskommunale veger, men kan også i spesielle tilfeller nyttes langs riksveger. Det kan også søkes om tilskudd til utarbeidelse av reguleringsplan og/eller byggeplan. Når godkjente planer foreligger, kan det så søkes om tilskudd til bygging/gjennomføring. Vilkårene for å få tilskudd er at Kommunen må ha gyldig trafikksikkerhetsplan for tildelingsåret. Hvis prosjektet avviker fra prioriteringene i planen, må det begrunnes i søknaden. Søknaden bør også vise til kommunens oppfølging av holdningsskapende tiltak. Ved bygging av gang/sykkelveg langs riksveg eller fylkesveg skal det i tillegg til byggeplan vedlegges godkjent reguleringsplan. Denne tilskuddsordningen forventes å kunne disponere 14 millioner kroner årlig. Det kan gis tilskudd på inntil 80 % av tiltakets kostnad, maks 3 mill.kr per prosjekt. De resterende 20 % må dekkes av kommunen/søkeren. Søknadsfristen er 1.juli. Midler til holdningsskapende tiltak: Kommuner, lag, foreninger, skoler, skolenes foreldreutvalg eller enkeltpersoner kan søke om midler til holdningsskapende tiltak som kampanjer, temadager, informasjonsmøter, sykkelprøver eller lignende. Midlene kan ikke bruke til fysiske tiltak. Støttenivået er inntil 100 prosent. Prosjektmidler til trafikksikkerhetsarbeid: Hensikten med ordningen er å stimulere til økt engasjement for trafikksikkerhet i kommunene, gjennom prosjektrelatert arbeid. Kommunale etater i Nordland, eventuelt i samarbeid med lokale lag og foreninger kan søke om midler. Følgende tiltak kan støttes: Ikke-fysiske prosjekter som på en god måte fremmer utviklingen av det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. Midlene kan kun brukes på prosjekter innenfor det som er definert som nasjonale og fylkeskommunale satsingsområder (ikke-fysiske tiltak). Støtte kan gis til prosjekter som har en tidsramme på inntil 8 mnd. Prosjekter tuftet på tverretatlig samarbeid vil bli prioritert. Det gis ikke støtte til finansiering av fysiske tiltak, til kjøp av utstyr og programvare eller til oppgaver som tilhører ordinær drift. Følgende prosjekttyper vil bli prioritert: Integrering av trafikkopplæring i grunnskolen Sykkelopplæring på mellomtrinnet Trafikksikkerhet integrert i internkontroll-forskriften i barnehagen og skolen Utarbeidelse av reisepolicy i kommunen (trafikksikkerhetspolicy for tjenestereiser) Utarbeidelse av transportpolicy i kommunen (kjøp av transporttjenester) Aktive skolebarn, kartlegging av barns skolevei samt tiltak for å stimulere til økt fysisk aktivitet Tverretatlig involvering i trafikksikkerhetsarbeidet Trygge lokalsamfunn som arbeidsmetode i kommunen Personlig verneutstyr (hjelm, bilbelte, refleks) Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 25